REs

Med fare for å bli refusert igjen, men jeg bare måtte! Med ønske om en god jul til alle her på forumet. Den norske marine og orion fly får ros for godt arbeid med å bekjempe pirater i Adenbukta, eller var det virkelig der de har vert? http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10023164 Her er et amatøropptak smuglet ut fra heltenes hovedkvarter. Ikke småting disse guttene og jentene har vert med på.

Det er bare en ting å si om Mora kniver. De er utrolig billige og utrolig gode. Beklager, det var to ting.

Forskjellen er vel at for noen tusen år siden så var det ikke så lett å få tak i spreybokser så "taggingen" deres ble mer permanent. Og så var det noe med historiekunskapen da. Gamle helleristninger ble jo ikke laget bare fordi noen tilfeldigvis hadde en stein i lommen og følte en viss trang til å skrive navnet sitt et sted. Like lite som at dagens kirker bare blir bygget fordi noen hadde litt ekstra penger. Gamle helleristninger er en del av vår historie og hadde selvfølgelig en helt annen hensikt og funksjon enn dagens tagging. Akurat som en 1920 modell personbil har en helt annen samlerverdi enn en en 2000 modell noen gang vil kunne få. Men hvis "Tyranitar" ikke forstår dette så er det helt greit for meg, bare ikke tag eller mal noe der jeg skal gå. Gjør det gjerne hjemme hos deg selv, men ikke i vår felles natur. Jeg tålererer ikke at hundeeiere legger igjen hundedritt på veien der jeg skal gå. Heller ikke hestedritt for den del. Både hundeeiere og hesteeiere har blitt nødt til å fjerne dette når jeg har tatt gjerningsmannen på fersken. Dette vil også kunne skje hvis jeg ser noen tagge på "MITT FJELL".

Jeg fikk ny ryggsekk for et år siden, en Arcteryx bora 80 L., og selv om den var dyr så har den vist seg å være en kjempegod investering. Jeg er ca. samme høyde som deg og min sekk har medium rygg. Osprey var også inne i bildet den gang. Dette er også veldig gode sekker. Skal du gå i fjellet en uke i strekk, med mat, primus, telt og sovepose, så bør du kjøpe deg en sjikkelig god sekk. En som passer til din rygg. At den passer er ofte viktigere enn størrelsen. Du trenger ikke fylle den helt opp, men jo mer plass du har jo vanskeligere blir det å pakke lett. Gå gjerne litt over de vanlige tursekkene fra Bergans og Norrøna, disse som du får for en tsenlapp og der omkring. Beregn gjerne å bruke minst 2 - 3 K. (Brgans og Norrøna har også sekker i denne klassen.) Du trenger ikke mange justeringsmuligheter på bæresystemet. Det fører bare til at du går og justerer hele tiden i stedet for å nyte turen. Akurat det har jeg erfaring med. Jeg pleier å si at sekken er like personlig som undertøyet. Den skal passe din rygg og ikke være laget for at andre skal låne den og få den til å passe sin rygg. Kjøp sekk i en butikk som tydelig viser at de har peiling. Hvis det første de spør om er hva sekken skal koste og så henter frem en sekk til en tusenlapp eller deromkring, så kan du godt gå et annet sted. Fortell dem om ditt behov og la ekspeditøren anbefale sekk. Prøv den i butikken med vekt i. En seriøs forhandler har sandsekker eller lignende liggende ved sekkestativet. Noen lar deg også låne en sekk, gjerne i flere timer, for å kjenne om den sitter riktig. Gå i mange butikker og vent med å kjøpe til forvirringen blir total. Da bruker du sannsynligvis noe mer penger enn du adde beregnet, men det kommer du helt sikkert ikke til å angre på. http://www.ospreypacks.com/en/group/womens/xenon_series http://www.arcteryx.com/Product.aspx?EN/Mens/Packs/Bora-80#

Kjekt med slik gass som kommer opp fra bunnen av sjøer og vann. Jeg husker den gang da jeg var en guttunge som fant på forskjellige mer eller mindre fornuftige ting, at det kom slike store gassbobler under isen hvor vi gikk på skøyter. En kraftig kniv og en fyrstikk og så stod flammen meterhøyt over isen i mørke vinterkvelder. http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostfold/1.6413700

Ja, "narren skriver navnet sitt over alt" heter det i et gammelt ordtak, og det er ikke positivt ment. Man kan ikke sammenligne dagens "helleristninger" med de som ble laget for flere tusen år siden. De hadde en helt annen mening og en helt annen funksjon. Det finnes noen mennesker som på død og liv må gjøre seg bemerket hvor de enn er. Blir det stille så lager de bråk, er det rent og ryddig så forurenser de og skittner til på en eller annen måte. Ta en gruppe barn med deg ut i naturen for å lytte til stillheten, så er det helt sikkert at det er en av dem som må lage noen høye lyder. Roping eller meningsløs hyling, og så er det like sikkert at en annen prøver å være bedre og så er sirkuset i gang. Det samme gjelder for tagging. Er det først en som setter "bumerket" sitt på en stein så går det ikke lenge før du må lete etter en ledig plass. Har du vert på "fjelltur" i Danmark? Det har jeg. På toppen av Himmelbjerget står det et tårn og da jeg var der, riktig nok for ganske mange år siden, skulle du lete en stund for å finne et sted hvor det ikke var skriblet et eller annet, enten med blyant, tusj eller en eller annen spiss gjenstand. Helt unødvendig spør du meg. Noen former for tagging, eller street art som det vel kalles, kan jo i noen tilfeller være ganske dekorative, men la byene våre få gleden av dette, ikke fjellet. http://www.allpics4u.com/artwork/edgar-mueller-3d-street-art-mueller.html

Det står visst ingen ting om hva den er laget av. Hvis det er ull så er den sikkert bra, men slike syntetiske "superstoffer" har jeg dårlige erfaringer med. Før anbefalte alle sportsbutikker superundertøy og tilsvarende syntetiske produkter som skulle tranportere bort fuktighet og holde deg varm året rundt. I dag har anbefalingene endret seg ganske mye. Ull er igjen i fokus og syntetfiber anbefales stort sett bare til aktive idrettsfolk og mosjonister som beveger seg raskt fra dør til dør.

Jeg var en gang leder for en gruppe i URK. (Ungdommens røde kors.) Vi skulle på landsleir til et sted som heter Evenstad, og fikk tilsendt en beskrivelse av hva vi måtte ha med. Det ble presisert at det bare var gassbrennere som var godkjent. Sikkert av "sikkerhetsmessige" årsaker ? Jeg sendte en høflig men bestemt beskjed tilbake til arrangøren og opplyste at vi ikke hadde, og heller ikke ønsket å bruke gass, og slik ble det. Vi tok med oss våre Optimus 111. Tre eller fire dager etter ankomst var det en person som skulle skifte en større propanbeholder inne i et koketelt. Noe som burde være barnemat for de fleste, men ikke for denne personen. Han strevde lenge og vel, men til slutt fikk han det til. Så skulle han tenne på kokeapparatet og - PANG ! Gutten fløy baklengs ut åpningen og havnet på sykehus. Vi fyrte våre optimus 111 uten problemer hele turen.

Mange prodeusenter skriver bare "vegetabilsk fett" eller "vegetabilsk olje" i stedet for palmeolje. Jeg vet ikke hvor skadelig denne oljen er, men jeg vet at store områder regnskog blir ofret til fordel for oljepalmer. Før var det papirindustrien i Søramerika som fjernet regnskogen og plantet eukalyptus trær, men nå er det stort sett oljeplantasjene i Indonesia og Malaisia som får gjennomgå. På grunn av dette er vi nå faktisk i ferd med å utrydde orangutangen og mange andre skjeldne dyrearter. Trist, men jeg kjenner ingen orangutanger så hvorfor skulle jeg bry meg? "Du skal ikke tåle så inderlig vell den urett som ikke rammer deg selv." En setning som ble skrevet i en helt annen tid og i en helt annen sammenheng, men den er jo like aktuell i dag og kan like godt brukes i denne sammenhengen. Jeg prøver å være bevisst på både hva jeg kjøper, spiser og hvor varene og maten kommer fra. Økonomisk bøykott har vist seg å være svært effektivt før, så hvorfor ikke nå også hvis det er noe vi ikke liker. At treansfett ikke er særlig sunt vet vi godt, og det er forbudt i Danmark og en rekke andre land, men her i Norge er det visst ikke så farlig. Vi tåler visst det meste så lenge noen kan tjene litt penger på det og hvis staten i tillegg kan ha gode inntekter så får visst det meste passere. Men for all del, ikke prøv å ta med en flaske tollfritt "mirakelvann" for mye inn i landet. Da blir det smikk på fingeren og fy i trynet.

Det er nok stor fare for at det slippes ut for mye CO2 uansett hvor den kommer fra. Det som har vert hevdet fra noen er at det ikke gjør så mye for mesteparten absorberes av havet etter hvert. Dette er til en viss grad riktig for havet absorberer mye CO2, men dette fører til at havet blir surere noe som hindrer en del krepsdyr i å danne skall. Symptomet på dette ser vi allerede flere steder i verden. Uten skall kan ikke små krepsdyr leve i havet og disse krepsdyrene representerer fundamentet i næringskjeden. Små fisk spiser krepsdyr, stor fisk spiser små fisk og stor mann spiser stor fisk. Det blir som å ødelegge bondens jord fordi det er kjøttet han produserer vi er interesserte i å spise, men alle vet jo at uten jord intet gress, og uten gress, ingen biff. Jeg tar gjerne en "kafé avec" uten kaffe, men ikke en biff med løk uten biff.

Hvis de går etter mennesker og biter så er det nok mest sansynlig klegg. Finnes i flere utgaver og er uhyggelig raske hvis de først har bestemt seg for å bite. Noen kan komme som skutt ut fra busker eller trær og lande på bar hud. Før du rekker å reagere har de allerede stukket de sylskarpe kutteredskapene sine ned i huden din og selv om du smører dem utover med et velrettet slag så risikerer du å få et stort opphovnet merke etter bittet. Andre arter surrer rundt og plager deg en stund før de angriper. De er ofte mest plagsomme tidlig om morgenen, når myggen begynner å gi seg, og verst er det ofte når det blir godt og varmt.

I følge literatur fra min bokhylle, som ikke alltid er av siste dato, så er det tre etter min mening tre alternativer. Hestebrems (Gastróphilus intestinális) Febrems (Hypodérma bovis) Reinbrems (Hypodérma tarandi) Ut fra vedlagte bilder er det vel kanskje hestebrems og febrems som ligner mest. Ut fra ilustrasjonene i en av mine insektsbøker, "Insekter i farger" fra 1963, er det nok hestebremsen som ligner mest. Det virker også rimelig ut fra størrelsen og stripemønsteret. Hestebrems, hann 10 - 15 mm, hunn 15 - 21mm. Klare vinger med noe mørkere skyggeflekker. Febrems, 12 - 15mm. Kraftig håret, likner litt på en humle. http://no.wikipedia.org/wiki/Bremser

Er det nå så sikkert at det er en hestebrems? Den virker litt hårete. Hestebremsen er ikke håret og ligner mer på en klegg. Det første jeg tenkte på var en vanlig drone, eller en hannbie som kanskje noen ville si. Biene er dekket av små hår når de blir født, men disse slites bort etter hvert. En bie har fire vinger, men jeg tror brems og klegg bare har to plus to små "køller". Ellers finnes det noen innsekter / brems som går på reinsdyr, men jeg tror disse også er glatte og hårløse. Men hodet på denne minner mer om en blomsterflue og en av våre største blomsterfluer er Rottehaleflua, men det er nok ikke det heller. Jeg får ta en tur i bokhylla når jeg kommer hjem. Her er et par bilder av en drone. Disse kan også være litt mer stripete avhengig av hvilken birase de tilhører.

En ekspert er stort sett bare en person som vet alt om litt. Vi andre får nøye oss med å vite litt om alt. Når det så gjelder klimaet og global oppvarming så er det vel ikke tvil om at det blir varmere, men er dettte et menneskeskapt fenomen spesielt for vår tid? Jeg har ikke monopol på sannheten, dog heller ikke besitter jeg nok kunnskap til å finne svar på alle spørsmål, men jeg har to ører, to øyne og en munn og det må vel bety at jeg skal se og høre dobbelt så mye som jeg snakker. Derfor kan jeg både lese, høre og se, og da er det en del punkter som jeg mener vi må ta i betraktning når vi diskuterer klimaspørsmålet. Det hele er som et stort regnestykke, og da blir det feil hvis vi ikke har med alle faktorene. Her er noen punkter: 1. Norges kyst med sine lange vakre fjorder er formet av minst 8 istider som har kommet og gått de siste en million år. 2. For ca. 10 000 år siden måtte menneskene flytte fra "Nordsjølandet", områdene sør i nordsjøen og ned i den engelske kanalen, på grunn av at havet steg. (Mulig i løpet av noen få hundre år.) De vandret da via Danmark og nordover i Norge hvor da isen var i ferd med å trekke seg nordover. (Ute på Ekofiskfeltet står plattformene på ca 70m vanndyp. Her jaktet en gang steinadermannen med pil og bue.) 3. Klimaet i nord er avhengig av varmt vann som kommer nordover med golfstrømmen. Variasjoner i gjenomsnittstemperaturen hos oss avhenger av om golfstrømmen ligger langt vest eller langt øst. Golfstrømmen har heller ikke alltid vert som den er i dag. 4. Økt havtemperatur i de store verdenshavene er årsak til økt uværsaktivitet som "El Nino" og "La Nina". Fenomener som er kjent fra mange hundre år tilbake. 5. Solflekkaktiviteten på vår kjære sol har stor innvirkning på gjennomsnittstemperaturen på jorda. Denne aktiviteten varierer sterkt og det er i dag mulig å se sammenhenger mellom varme og kalde perioder i vår nære historie og stor og liten solflekkaktivitet på sola. 6. I dag smelter breene våre sterkt tilbake og avdekker gamle fangstinnretninger, våpen og utstyr som våre forfedre la igjen. Altså har breene en gang vert så små at våre forfedre har jaktet her. 7. Mamuten forsvant blant annet på grunn av at klimaet ble varmere og mamuttens leveområder ble dekket av skog. 8. Så har vi menneskets innvirkning. Noen "eksperter" mener at vår påvirkning er ca. 5%. Resten er naturlige svingninger. Jeg vet ikke, men de som hevder dette er også eksperter. 9. En ny istid er ventet om ca. 35 000 år så hva betyr det om det går 35 000 eller 40 000 år før den er et faktum? Når så dette er sakt: Det er ingen tvil om at vi mennesker forurenser og ødelegger både klima og natur mer enn det som er bra, men hvis vi skal få gjort noe med dette så må vi være edruelige å se hele bildet under ett. Vi kan ikke gå rundt og tro at klimaet hadde vert uendret hvis vi ikke hadde sluppet ut all avfallsgassen vår i atmosfæren. Uansett menneskelig påvirkning eller ikke. Klimaet har aldri vert stabilt på jorden og det vil det heller ikke komme til å være, uansett hva vi gjør. (Husk at en gang var Sahara dekket av frodige grønne skoger. Ørkenspredningen kan ha vert en av årsakene til at mennesket vandret ut av Afrika og østover mot dagens Yemen og Saudiarabia.) Men vi både bør og kan tenke oss om hvis vi ønsker å være den dominerende arten på jorda en stund til. Ellers blir resultatet lett at vi ender opp som dinosaurene.

Ser ut til at du hadde like dårlig vær som vi hadde da vi var der i 2010. Tykk tåke og yr. Jeg var der også en tur i juli for ca. 20 år siden og da var det neten full vinter på toppen. Det var gravet en lang dyp grøft inn til døra på hytta. Styggebreen lå da mellom femti og hundre meter lenger ned og steinrøysa som nå ligger nedrst i enden av breen var ikke synlig. I 2009 skal det i en periode ha vert målt en nedsmelting av breisen på mellom 5 og 6 cm pr. dag. (Info fra brefører.) Jeg vet ikke om jeg gidder å dra opp dit igjen, i hvert fall ikke før guttene mine er så store at de ikke vil være med. Problemet er at minstemann alltid skal være først på toppen, og det er ikke så kjekt å måtte innse at jeg ikke er så sprek om ham lenger.

Sist sommer var jeg på besøk på hytta til en bekjent, og der hadde de drevet med kultivering av vannene i mange år. Noen vann hadde kilos ørret, mens i andre var det tendenser til at det var småfisk i overflod. Dette løste de med å bruke katenot. Da sopte de over et etort område og trakk fisken på land. Nota dreper ikke fisken så det var mulig å plukke ut den fisken som skulle leve videre i vannet. I røyevann kan man f.eks. bruke not sent på høsten, når det har blitt nesten mørkt. Da går røya inn på grunna og i noen tilfeller også opp i små bekker. Da er det bare å hente opp "tusenbrødrene". For noen år siden var jeg også med på å hente røye med hov. Et bilbatteri, en tusenmeter og en lanskaftet hov. Det ble over 7 kilo røye på under halvtimen.

Disse kanalene som innsektene bruker å puste med kalles trakéer og mens vi mennesker kan få lungebetendelse så kan innsektene få disse trakéene infisert, eller invadert av mid. Såkaldt trakémid. Dette kan i noen tilfeller være et problem for honningbiene siden de lever tett sammen og er mye mer utsatt for spredning / smitte av denne midden. Ellers vet vi at det har levd innsekter på jorden som har vert ganske mye større enn dagens innsekter. Det er funnet fosiler av øyenstikkere med et vingespenn på over en meter, så mulighetene er nok til stede, men det er ikke sikkert at de trenger å bli store for å bli en dominerende art på jorden.

Ja, rottene finnes stort sett over alt hvor det er mennesker. Til og med på min sønns soverom, men selv om disse er en fargevariant av arten "Rattus norvegicus" så kan jeg ikke si at jeg opplever dem som noen trussel. De spiser stort sett alt de får og sitter i min sønns jakkelomme når de ikke er i buret sitt. Ganske sosiale dyr faktisk. Angående vepsen så vet jeg ikke hvilken art det er. Det kan godt være at det er en snylteveps som legger egg i edderkoppen. Ellers er jo våre vanligste og mest iøynefallende vepsearter rovinnsekter, selv om det også finnes både snylteveps, graveveps, treveps etc. etc.

Ja det er riktig. Jeg opplevde en gang, da jeg lå i telt i snøen, i februar, at jeg våknet om morgenen og alt var helt stille, men da jeg åpnet glidelåsen på teltet så var faktisk vierkrattet på utsiden av teltet helt fullt av ryper. En flott opplevelse.

Jeg har alltid vert fasinert av innsekter, og er overbevist om at den neste herskende art på jorden, etter mennesket, må bli innsektene, eller i hvert fall en eller annen innsektart. Kakkerlakken burde være en god kandidat i så henseende. Men denne går heller ikke av veien for å ta opp kampen med de store. Fasinerende jeger, eller hva? http://www.detbedste.com/2010/06/rd-hveps-vs-stor-edderkop.html

For en del år siden var jeg medlem av skredredningsgruppa til Rogaland røde kors. Min erfaring er at skal man grave i skred så er det kun stålspader som duger. Aluminium og plast holder bare så lenge snøen er løs, men er det litt sent på året med våt eller hard snø så holder kun solide stålspader. Ellers er sende og mottaksutstyr plus søkestang fint å ha hvis noen blir tatt. Kammeratredning berger flest liv. Tiden fra noen blir skredtatt og til de blir funnet er like avgjørende i snø som i vann. De aller fleste som omkommer i snøskred dør av multitrauma, altså de blir slått eller klemt i hjel i løpet av sekunder. Resten dør ofte av kvelning i løpet av få minutter. Det aller viktigste og mest effektive du bør skaffe deg er faktisk det som koster minst penger, nemlig kunnskap om snø og skred. Hvis du ungår å bli tatt av skred så trenger du ikke alle disse nymotens dippeduttene, men det er med skred som med bilkjøring. Man bruker ikke sikkerhetsutstyr for å krasje, men i tilfellet noe skulle skje. For å få kjøre bil må mann også ha tilstrekkelige kunnskaper om trafikk. I forbindelse med snø og snøskred så burde nødvendige kunskaper vert et obligatorisk krav. Se om du kan få deg et kurs enten hos Turistforeningen eller en Røde Kors forening. Da får du lære å vurdere skredfaren, unngå skred og du får lære riktig bruk av sikkerhets og søkeutstyr. Det er den beste og billigste sikkerheten.

Bra jobba, men jeg var overrasket over hvor dårlige de var til å lage bål. Og så har jo også serien vist at selv om de er fysisk sterke så var nok "friluftskunskapene" så som så. Selv bruk av kart og kompass, som er så enkelt, hadde mange store problemer med.

Jeg så nylig et program på tv angående solflekkaktivitet og solstormer som treffer jora og varmer opp atmosfæren. Denne aktiviteten skal visst være på topp neste år for så å reduseres gradvis år for år. Dette vil da gjøre det enda varmere neste år, men så blir det kaldere igjen. Kanskje Kyoto avtalen skulle hatt med et avsnitt om hvem som hadde ansvaret for å passe på termostaten på sola?

Da jeg var liten laget min mor votter foret med kaninskinn. Disse var veldig myke og varme, men tålte lite fuktighet. Jeg vet ikke om hareskinn kan sammenlignes med kanin, men de er jo i samme slekta. Jeg husker også at det en gang var veldig populært blant damer å kjøpe billig pels i syden. Tror det var en gang på 1980 tallet. Disse pelsene var stort sett laget av kanin og viste seg å være av en utrolig dårlig kvalitet. Bisamrotte derimot gir veldig bra pelsverk, selv om den vel strengt tatt ikke er en rotte.

Ja det var noe rart med tekstingen på dette klippet. Kanskje den er oversatt med Google translate.