REs

Nå er vel ikke nødvendigvis denne underkjeven så gigantisk som det kan se ut. Den tannavstøpningen den sammenlignes med er jo bare av tennene uten kjevebein og da blir vi litt lurt av størrelsen. Se bort fra kjevebeinet så er ikke forskjellen så veldig stor. Mål lengden på de fem bakerste jekslene. Den er nesten lik, bredden fra hjørnrtann til hjørnetann varierer bare med ca. en tann og bakerst er forskjellen ca. en halv jeksel. Er dette så unormalt? Men angående fotavtrykket. Hvis det står i granitt så er granitt en bergart som i hovedsak består av kvarts feltspat og glimmer. Den har hardhet 6 og er en såkaldt dypbergart. Hos en dypbergart har magmaet størknet nede i dypet (jordens indre) under høy temperatur og stort trykk og avkjøling har skjedd langsomt over lang tid. Jeg tror ikke det var så vanlig at giganter vasst rundt i magma, selv ikke for så lenge siden. (Hvis det ikke var en aninasjonsfilm laget av Disney da,) Hvis avtrykket skulle ha vert avsatt i jørme, sand eller leire som så er blitt omdannet til stein så måtte det stått i en sedimentær bergart. ( Ref. fotavtrykk fra dinosaurene.) Mulighetene for dette ville nok være størst i en eller annen skifertype. Man finner ikke verken fosiler eller andre spor etter liv eller organisk materiale i granitt. Ut fra filmbiten om vises så kan man sikkert ikke se helt bort fra at det har vert et hull her med en litt rar form som kanskje har lignet litt på et fotavtrykk og så har noen hjulpet til med et eller annet verktøy for å få dette ekstra godt frem. Det er jo tydelige spor av at stykker av berget har blitt sprengt ut og det ligger også rester av dette på bakken under hullet. Det er utrolif hva naturen klarer å skape når den bare tar tiden til hjelp. Reiser du med båt ut lysefjorden så kan du et sted langs nordsiden se en tydelig siluett av en av amerikas presidenter. (Husker ikke hvilken, men det er en av de første.) Og et sted i Forsand kommune er det et bilde av en hest på fjellveggen. (Jeg har ikke sett den, men den skal visst være på dette bildet.)

På dette forumet er det vel som å banne i kjerka, men jeg har hørt om noe som heter "teppeposer". Finnes disse enda? De var ofte både kalde og rommelige. Kanskje en sånn pose kunne passe?

Takk for tips. Her var det jo ganske mange kjekke løsninger både for ryggsekken og andre typer bagasje. P.S. Kona fortalte nettopp om noen som hadde vert i Engeland før jul og handlet klær og julepresanger. Husker ikke hvor de landet i Norge, men de tok toget fra flyplassen og inn mot Oslo. Koffertene ble satt inn i bagasjehyllene ved inngangsdøra på toget ved start fra flyplassen, men da de skulle gå av toget var koffertene borte. Klær og gaver for over 15 000 kroner var forsvunnet. Det hadde kanskje vert nok med en enkel sykkellås gjennom håntakene på 2 eller tre kofferter så hadde ikke tyven klart å ta dem med. (Tar man i en koffert så følger det med to ekstra.) På et togstopp er det ofte ikke tid til å begynne å fikle med en lås man ikee har nøkkel til.

Etter en diskusjon om ferie med ryggsekk, "backpacking", og faren for å bli frastjålet ryggsekken, var det noen som nevnte et låsbart nett som kunne tres over sekken og låses fast til f.eks. en lyktestolpe, et bussskur eller lignende. Et søk på nettet ga meg dette bilde, og det var også det eneste jeg fant. Er det andre sem kjenner til noe som dette.

Fant noe om dette i en soveposeannonse. http://www.amfibi.no/display.aspx?menuid=10113&prodid=10765

Hva med å passe på at hun er fornøyd før dere skal sove? Ellers finnes det jo soveposer med omvendt glidelås som kan hektes sammen til en dobbel sovepose. Dette er ikke så veldig bra når det er kaldt, for det kan ofte være vanskelig å få til en god tetting i toppen når posene er koblet sammen. Jeg har erfaring med en pose som heter Ajungilak Iglo og Iglo tvinn. Vet ikke om denne selges lenger, men det funket bra i ungdommen. Da jeg var med i Røde Kors Hjelpekorps var det veldig populært at jentene kjøpte Ajungilak Iglo og guttene kjøpte Iglo Twinn. Iglo var lys blå og Twinn var mørke blå. Men som sakt så blir det ofte litt trekk i åpningen.

Kanskje du skulle ta deg en tur etter båtsesongen er ferdig å se hvordan det ser ut på noen av de mest populære plassene hvor småbåtfolk ferdes. Engangsgriller, digre brennemerker etter bål på svabergene og all verdens tenkelig og utenkelig søppel over alt. Og hvis du i tillegg tar deg en tur under vann så ser du også hvor det søppelet som ikke ligger igjen på land tar veien. Men selvfølgelig, dette er ikke båtenes feil, men heller de menneskene som sitter oppi.

Min far var speiderleder en gang på 1960 tallet og han var et typisk friluftsmenneske. En av kammeratene til min storebror var rammet av polio og gikk med to krykker. Min far ville gjerne ha gutten med i speideren, men foreldrene hans satte seg imot. Han var jo handicappet og ville bare bli en belastning for de andre speiderne. Godt at slike holdninger blir skjeldnere og skjeldnere i dag, og Monsens program kan helt sikkert være et bidrag i den retningen. En annen kommentar man til stadighet hører når til dels sterkt handicapede personer blir tatt med på vanlige aktiviteter er at de har godt av å være sammen med oss funksjonsfriske, men er det ikke like mye vi som har godt av å være sammen med dem og lære oss å akseptere det som er litt anderledes. Vi tar vår funksjonalitet og helse som en selvfølge, men hvem vet, plutselig en dag så sitter vi der og må ha hjelp til det meste. En smell på sykkelen eller en salto i skibakken kan være nok. Jeg tror at et slikt program kan åpne øynene på ganske mange, selv om det til tider kan se litt vel tøfft ut. Det står jo sikkert et solid team med fagfolk klar, på baksiden av kamera, hvis noe skulle skje.

Fortsett å skrive, man vet aldri.. . . . . . . . . Et annet lite tips kan være å prøveskyte noen av våpnene som du beskriver. Da kan du også beskrive skytterens opplevels med mye større innlevelse enn om du bare er tilskuer.

En same sa en gang i en annen diskusjon: "Stopp all trafikk av fritidsbåter på sørlandskysten så skal vi slutte å kjøre scooter".

Enten man liker det eller ikke, jeg kunne veldig godt tenke meg å være med på en slik tur. Jeg synes det er et flott tiltak av Monsen. (Men så har jeg min bakgrunn fra Røde Kors Hjelpekorps og er vandt til å stille opp for andre uten å forrvente å få noe tilbake.) Tenk på alle de som sitter rundt om i dette landet med handicap, kanskje mye mindre enn de som deltar her, og som ikke kommer seg ut noen steder fordi de mangler både motivasjon, innsatsvilje og litt ekstra hjelp. Eller "et spark bak" som vi kanskje ville sagt det. Kanskje dette kunne gi litt inspirasjon både til den enkelte og til de som er i stand til å hjelpe. Mange av disse er prisgitt den hjelpen og støtten de får fra kommunen og den kan variere sterkt alt etter hvilken kommune de bor i. At noen av deltakerne tok seg helt ut og nesten måtte "bite i gresset" viser bare hva dette betyr for dem. Hvem av oss funksjonsfriske ville gjort det samme? Jeg husker godt hvor lite som skulle til i militæret før store sterke gutter begynte å syte og klage. I flere år kjørte jeg flere mil hver torsdag kveld for å hente en rullestolbruker som gjerne ville være med i ungdommens røde kors. Han fikk ikke nok transportstøtte fra kommunen til at han kunne reise selv og så ble løsningen at jeg gjorde det gratis. Jeg tok ham okså med på hyttetur til Sirdal, kjørte ham gjennom 17. mai toget, Kjørte rullestol inn i skogen og stekte pølser på bål og innviterte ham hjem til meg på grillet kanin etc. etc. ved flere anledninger. Alternativet hadde vert at han hadde tilbrakt denne tiden blandt likesinnede på en institusjon. Dette syntes ikke jeg så ut til å være så veldig hyggelig og er man missfornøyd eller mener at noe er galt, så gjør man noe med det. Hva fikk jeg så igjen for dette? Jo en solid bekreftelse på at det er stor glede i å glede andre.

Nå er det ikke bare samer og muslimer som ønsker og til dels også får særrettigheter i dette landet. En slektning av meg har ved årsskiftet 2011 - 2012, altså i dag, gitt fra seg garden sin til datteren. Etter at gardens areal ble redusert med over 10 mål på grunn av veiutbygging så kunne han ikke lenger leve av den. Han hadde ikke areal nok til å opprettholde den buskapen og den melkekvoten han hadde. Men hadde han derimot bodd f.eks. i Sirdal kommune eller i en annen grissgrent kommune så kunne han levd godt på dette arealet. Tilskuddene og særordningene ville da kompensert for det inntektstapet som han nå ble påført. Men kan datteren leve av garden da? Ja, for hun har lagt om til en helt annen virksomhet. Nå går det i hest. Avl av ridehest, oppstalling og foring av privateide hester og nå har de også søkt om tillatelse til å bygge en ny fin ridehall. Problemet er bare at den må bygges på dyrket mark, noe kommunen setter seg i mot. Denne formen for hestedrift er ikke klassifisert som landbruk, i en komune hvor både fylkesmann og departemang måtte på banen for å hindre nedbygging av noen av kommunens beste jordbruksområder. Hadde de derimot bodd i en av våre utkantkommuner så kunne de bare lagt til en liten del turisme, laget en innhegning med dyr hvor barna kunne leke og kaldt det park, og så kunne de både fått tilskudd til etablering, utbygging og støtte til drift. Så dere ser det er ikke bare samer og muslimer som har særrettigheter i dette landet.

Ja, jeg er kjent med at det i forskermiljøene både er stor kunskap om og tildels også stor enighet om årsakene til de naturlige svingningene, men jeg savner dette i den pågående debatten, både her og i samfunnet ellers. Det prates stort sett bare om den menneskeskapte globale oppvarmingen akurat som om det er den eneste årsaken til at klimaet ikke er stabilt. Når diskusjonen stort sett aldri nevner de naturlige svingninene og effekten av disse så vil vi sansynligvis oppnå at folk flest går rund og tror at situasjonen er slik. Sikkert ikke så dumt hvis hensikten er å få ned forurensningen, men ser vi på hvordan fokeopplysningen har gjort forlk mer og mer i stand til å tenke selv så kan vi oppleve at "mannen i gata" en dag oppdager at han er blitt ført bak lyset, og hvor blir det da av tilliten til myndigheter og autoriteter. Vi husker sikkert alle eventyret om jetergutten som ropte ulv! Ulv! uten at det faktisk fantes noen ulv, og vi husker sikkert også hvordan det gikk da ulven virkelig dukket opp.

At samene var først her i landet er vel kanskje ikke helt sikkert. De første menneskene som vi kjenner til kom til Norge for mellom 8- og 10 000 år siden og etter hva jeg har lært så kom de fra et område ute i nordsjøen som kalles Nordsjølandet. Dette området er i dag dekket av vann. Samene skal vel ha sitt etniske opphav fra områder i øst Asia eller deromkrig og skal visst ha vandret opp langs østkysten av det som i dag er Russland. På grunn av isen som lå over nordområdene så ble vel ikke disse områdene isfrie før en god stund etter at de første menneskene kom til sørnorge. Nordamerikas indianere skal visst også ha kommet nordfra og var visst de første til å vandre inn i Nordamerika, men om det var andre mennesker lenger syd på det amerikanske kontinentet vet jeg ikke. Nordamerikas indianere er definert som urbefolkning og jeg kan ikke se at ikke samene også skal kunne tilfredstille kravene til dette. Som folkegruppe har de jo levd på det europeiske kontinent lenge nok. Hvis de er de urbefolkning så er de vel det uansett hvorden vi i den senere tid har trukket opp våre nasjonale grenser. Men hva da med oss søringer. Vi har jo også vert her siden isen forsvant? Nå har den hvite mann en lang og god tradisjon når det gjelder å trampe over innbyggerne i de områdene de kommer til. Vi drepte Nordamerikas indianere, Søramerikas indianere ble fratatt religion, kultur og til dels også språket, Afrikas befolkning ble gjort til slaver og senere kom misjonærene og innførte ny religion og kultur, og til slutt så ble jo også samene, i likhet med rom folket, forsøkt fratatt både religion, kultur og språk her i landet. Disse overgrepene skjedde jo langt opp på 1960 tallet og senere har vi jo episoder som utbyggingen av Altavassdraget som klart viser hvilken holdning norske myndigheter har hatt. Hvordan det er i dag er ikke så godt å si. Det vet de vel best de som er og lever som samer. De overgrep som norske samer er påført av den norske stat burde vel være en ganske god grunn til at de kunne få noen særretter eller i det minste en erstatning, men om det som skjer i dag, f.eks. med den nye finnmarksloven, er rett vei å gå vet jeg ikke. Å gi dem rettigheter til land og vann trenger vel ike å bety at andre grupper skal utestenges. At samene vil ha sitt eget flagg trenger vel ikke bety så mye mer enn at komuner, militæravdelinger og speidergrupper har sitt eget flagg. Og så har vi jo både kommunestyrer og fylkesting så hvorfor ikke et eget sameting.

Har opplevd det samme med en termos. kakao lukter alltid "dritt" hvis den står litt for lenge på en tett beholder. Jeg brukte bare vanlig pulver for oppvaskmaskin. Bland litt sterkt og la stå en dag eller to. Men hvis ikke det hjelper så kan du bruke varmt vann med litt klorin. Dette pleier å fjerne det meste,

Min refernse var til TheEspenK sitt første innlegg hvor han skriver: Derfor lurte jeg på om noen ble skutt i året som gikk. De drapene som er gjengitt i media vet jeg allerede nok om og vel så det. Dette på grunn av at presse og media mener å vite at jeg adde et enormt stort informasjonsbehov og derfor har de sørget for at jeg har fått all den informasjonen som var tilgjengelig og sikkert mere til, og så har de også sørget for å repetere alt mange mange ganger. Bra, for selv hadde jeg ikke anelse om at jeg hadde et slikt stort informasjonsbehov.

Hvis vi skal være helt korrekte så heter det vel "Takk for det gamle" eller takk for året som gikk nå før vi begynner å bruke den nye kalenderen, og så heter det godt nytt år når året er nytt. Men jeg henger meg på med et ønske om ET GODT NYTT ÅR til alle likevel. P.S. Til TheEspenK Med ref til ditt tidligere innlegg om skytevåpen. Ble noen drept med storviltrifle i året som gikk?

Jeg har alltid en lettspinnstang i sekken når jeg er på fjellet, men ellers går det ganske mye på flue. På høsten er det veldig spennende å gå på bekken med en liten fluestang og en streemer. Mye fin ørret å få da. Mark må vel være den sikreste måten å få fisk på. Nytter ikke annet så pleier jeg å safe med mark og dupp.

Bensin ville sikkert vert like bra, men vi mennesker er noen vanedyr og det er nok noe som henger igjen fra den tiden jeg brukte Optimus 111. Og så fikk jeg en 20 liters kanne med helikopterfuel for en tid tilbake og den brukte jeg ganske lenge. Jeg har også prøvd rød parafin. (Avgiftsfri) Styr unna denne. Skumle gasser angriper øyne og slimhinner i nese og munn i løpet av få minutter. Jeg er kanskje litt mer skeptisk til bensin siden den fordamper veldig fort og kan lett gjøre luften i et lite rom, telt eller lignende, eksplosiv. En fordel med bensin kan jo være at hvis du får lekkasje i sekken så kan du tørke klærne ganske lett, men med parafin i klærne så er vel turen slutt.

Også blant klimaforskere? Hvordan kan du snakke for alle klimaforskerne? Det finnes nok like mange klimaforskere som ikke har rent mel i posen som det vi opplevde blandt tobakkforskerne når den debatten gikk som varmest. Alt kan kjøpes for penger. Til og med forskningsrapporter.

Uten at jeg regner meg verken som mørkemann, pietist eller dommedagsprofet så er jeg ikke tilhenger av de helt store utsjeielsene, men litt blir det jo like vel. I år kjøpte jeg faktisk en gave til meg selv. To par nye sykkelbriller og et par sykkelhansker. "Nyttige ting å ha i heimen"

Siden vi her på nordre del av Jæren ikke har så mye vinter å skryte av enda så er det ikke så mange fugler som besøker foringsplassen. Men en stort sett hele året har jeg rødstrupe og munk i buskene rundt hust. Disse er nok ikke her på grunn av solsikkefrøene, men noe finner de nok å spise siden de holder seg her. Meisebollene har jo en del fett som det ser ut til at de liker. Ellers er det en fugl som jeg er veldig glad i og det er svarttrosten. Den forer jeg med epler hele vinteren og som takk for maten så sitter den på taket mitt og synger store deler av våren og sommeren. Eplene setter jeg på en spiker et stykke oppe fra bakken for å ungå at rådyrene spiser dem eller at kattene tar trosten. Ellers har vi de fleste andre artene som er nevnt i tidligere innlegg, og så kommer det ofte både spurvehauk og falk innom hvis det blir mye snø.

Etter en lang rekke innlegg som enten prøver å argumentere med vitenskaplige fakta eller som ser ut til å ha til hensikt å understreke de enkelte debatanters manglende kunskap eller seriøsitet så er det enda ikke noen her som har forsøkt å forklare tidligere tiders varme og kalde perioder. For de er det mange av, både med perioder med is over store deler av nordområdene og perioder med så godt som ingen is i de samme områdene. Det refereres til data samlet inn over noen hundre år, en tidsperiode som nesten ikke er for sekunder å regne på jordens klokke. Kanskje jeg ikke har fulg med i timen, men jeg savner en fornuftig forklaring på disse periodene. De som forsøker å bruke dette som argument blir enten stemplet som kunskapsløse eller som notoriske skeptikkere og kranglefanter, og så trekker man frem en såkaldt ekspert eller vitenskaplig rapport for å understreke dette. F.eks. så var det nettop et innslag på NRK radio hvor de trakk frem slike ting. Miljøskeptikkere, vaksinasjonsskeptikkere og folk som til dels bruker alle midler for å så tvil om eller motbevise utviklingslæren. Så intervjuer man en klimaforsker, en lege og en vitenskapsmann for å understreke dette. Var det ikke noe med bukken som skulle passe havresekken? Man går ikke inn på Indremisjonens bedehus hvis man vil diskutere religion og da er det vel ikke så lurt å gå til en godt betalt klimaforsker for å forsøke å så tvil om hans egen forskning. At jeg er skeptisk til mye av det som blir hevdet, enten det nå kommer fra vitenskaplig eller politisk hold, er jeg ikke redd for å innrømme. Det har også ofte vist seg at min skepsis har vert berettiget. Et lite eksempel som har vert flittig debattert her på forumet. Det ble bestemt av våre politikkere, på bakgrunn av grundige studier, at det var umulig å legge sjøkabel over Hardangerfjorden, men det er fullt mulig å legge sjøkabel over norskerenna og ut til oljeplattformene. Ved sjøkabel ville det være nødvendig å bygge en mottaksstasjon på land som ville være mye mer skjemmende enn en høyspentmast, samtidig som vi er i stand til å legge hele kraftstasjoner inne i fjellet så vi neten ikke vet at de finnes. Ved strømbrudd så kunne det i verste fall ta opp til flere måneder å reparere skaden, men de siste dagers storm ødela en sjøkabel og da kunne det i verste fall ta to til tre dager å få reparert og strømmen tilbake. Jeg er verken elektrikker eller politikker, men her er det noe som skurrer, og det er ikke første gangen. http://skepsis.no/

Jul er jo en gammel norsk tradisjon. Vikingene i førkristen tid feiret midtvinter og at solen snur helt fra midt i november og et stykke ut i januar. Dette var en tid for etegilder og festing, men julegavene og dagens julefeiring er nok noe som er kommet til oss i moderene tid med stadig økende velstand og mindre og mindre tanke for andre enn oss selv. Jeg tror faktisk at det er flere og flere som velger å melde seg ut av denne "handelsstandens jul" og enten reiser til steder uten julefeiring eller finner seg et stille sted hvor de kan slappe litt av fra alt maset og jaget vi omgir oss med. Hvis vi f.eks. kunne se alle Turistforeningens hytter på julekvelden så ville jeg ikke vert overrasket om det lyste i vinduene til en hel del av dem. Kanskje litt julestemnig fra en av mine favorittartister, selv om denne sangen vel må være et av julens største bedrag. For hvor deilig er jorden egentlig? (Advarsel, denne versjonen har vakt litt harme i visse kretser.) P.s. Jeg fant ikke favoritten blant Børretzens "julesanger" der hann beskriver stresset og maset før jul, men den dukker nok opp en gang.

Jeg er faktisk blitt så gammel at jeg har det meste og det jeg ikke har, det har jeg råd til å kjøpe når og hvis jeg trenger det. Når jeg møter venner eller kollega på jobben så har jeg sluttet å spørre om de fikk mye fint til jul, jeg spør heller om de ga bort mye fint til jul. Jeg synes faktisk at det er kjekkere å gi bort ting som gleder andre enn å sitte og prøve å se gledelig overrasket ut når jeg får ting jeg ikke trenger. Det gleder meg å se gleden og overraskelsen hos f.eks. mine barn når de pakker opp presangene sine, og så synes jeg det er veldig kjekt å få ting som f.eks.minstemann har laget selv. Disse tingene er ofte veldig nøye valgt ut til å passe til de som får dem. (Dette er nok ting vi helst forbinder med besteforeldre, men jeg har nok enda langt igjen før jeg er bestfar.) Den billigste gaven min yngste sønn fikk av meg i år var nok ny fiskestang, men den gledet ham nok nesten like mye som "hovedgaven". (" Nå kan jeg også fiske med flere kroker om gangen".) Det eneste problemet er at jeg har litt vanskelig for å finne gode nok argumenter for ikke å gå ut på fisketur nå i romjulen. De fleste trenger bare å ta en titt ut av vinduet så er saken klar, men minstemann stoppes ikke av været så det kan tenkes at det må bli en tur uansett.