REs

Jeg har ikke erfaring med de trinsene på bildet ditt, men jeg har et par "trinsetruger" som jeg kjøpte i en slik "billigbutikk" for mange år siden. De har en diameter på 17 cm og er bedre enn de vanlige trinsene, men ikke så veldig mye. En viss effekt vil du nok kunne merke. Det hadde vert fint om du slapp å fjerne den originale trinsa på staven før den store trinsa ble satt på. Jeg skiftet nettopp en trinse på mine Swix mountain staver og den gamle måtte jeg kutte i småbiter for å få av. P.S. Jeg synes nok at prisen de tar for disse trinsene var noe i overkant, og så kun postoppkrav. Enda mer utgifter! Det skulle nok ikke være så veldig vanskelig å lage et par slike trinser selv.

Frithjof88 skrev: Nå er det vel slik at det tar lengre tid å kjøle ned en stor masse enn en liten masse. Før du går på do så er massen din litt større enn den er etterpå. Det du kvitter deg med når du går på do er varmt og da får du et varmetap tilsvarende den energien som varmen i etterlatenskapene tilsvarer, me når så denne massen er ute av kroppen så er det jo litt mindre masse å holde varm, så hva som lønner seg er ikke så godt å si. Må kanskje frem med kalkulatoren. Jeg har alltid hørt at hvis du holder på å fryse i hjel så bør du ikke gå på do. Å holde på en liten halvliter som apsolutt vil ut gjør jo også at man blir litt varm., ikke minst i toppen. Men når det er sakt så er jeg helt enig i at det er lurt å gå på do før man legger seg. Må du ut midt på natten så er nok dette mye kaldere enn det varmetapet som ligger i et gult kremmerhus i snøen.

Våre gamle helter, Nansen og Amundsen hadde aldri sjegg når de var ute på sine ekspedisjoner. Jeg har lang fartstid i Røde Kors Hjelpekorps, hovedsaklig vintertjeneste, og det har alltid vert akseptert at sjegg ikke hjelper i kulda, snarere tvert i mot. Barbering dagen før går bra, og ikke asiktsvask om morgenen. Da får huden tid til å reparere eventuelle skader etter barbering og produsere nytt fett som beskytter huden. Jeg har en bart som blir lagt merke til, og resultatet av dette er at hvis været er dårlig så henger det istapper i bart og øyenbryn. Dette gjør det i hvert fall ikke varmere. Men jeg plages langt mindre av munnsår på overlappa etter at jeg fikk bart. (Kanskje fordi det har en viss effekt på kyssing, ikke vet jeg. Kanskje Jegerjenten vet?)

Dette med insulin og blodsukker er litt interessant. Mange drikker f.eks. lettbrus (uten sukker) i et forsøk på å gå ned i vekt. Det som da skjer er at når du får smaken av det kunstige søtstoffet i munnen så tror kroppen at det kommer sukker (karbohydrater), og setter i gang insulinproduksjonen. Når det da ikke kommer sukker så ender du opp med et forhøyet insulininnhold i blodet og da reagerer kroppen med sult. Mange ender da opp med å spise og da forsvinner raskt gevinsten med med å drikke sukkerfri brus. Jeg har en kollega på jobben som er diabetikker. Han begynte med denne lavkarbodietten og gikk raskt ned både i vekt og insulinforbruk. Etter to tre måneder med denne dietten og et stillesittende liv på kontoret, ble han med meg på en tur ut på en plattform i Nordsjøen. Her ble det ikke så mye stillesitting og han endte raskt opp med alt for lavt blodsukker. Dette forsøkte han å rette på med å spise gotteri, og i løpet av kort tid stod blodsukkeret i taket. Så vardet frem med sprøytene og etter en stund så var blodsukkeret for lavt, eller insulinet for høyt, alt etter hvordan man ser det. Slik holdt han på en stund, og fikk en natt hvor han var så dårlig at han nesten ikke trodde han skulle klare å stå opp neste norgen. Moralen må vel være at selv om man ikke er diabetikker så skal man ikke være for rask med store drastiske omlegginger i kost og aktivitetsnivå. Husk "det er helse i hver dråpe og gift i hver liter".

Her er det ryggsekktrekket som jeg har. Det fungerer glimrende. http://www.ferrino.it/en/homepage/products/TRAVEL_LINE/accessories_157/two_way_ss12_ Jeg kjøpte det her. http://www.travelshopone.no/

Det er helt sikkert at det hjelper å ha flere soveposer utenpå hverandre, men det blir jo trangere og trangere jo mer du putter inn i posen. Når jeg ligger ute vinterstid så tar jeg av meg så mye klær som mulig når jeg legger meg. Har gjerne bare ullundertøy, lue og gode sokker på. Så har jeg alle klærne i soveposen. Ullgenser og varme fleece plagg legges under og uttertøyet legges over kroppen. Gjerne mellom innerposen og soveposen. Er det veldig kalt så havner også skoene ned i posen. Så tar jeg på meg mer klær i løpet av natta hvis jeg våkner og er kald. Jeg bruker innerpose og yttertrekk på soveposen. Dette hjelper også bra. https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=27783 Hvis du har med deg en vannflaske så kan du fylle denne med varmt vann og legge den på magen eller mellom beina eller et sted hvor du lett tar opp varme. Termos med varm drikke er også bra hvis du blir kald i løpet av natten. Ligg på siden, gjerne litt sammenkrøket når du legger deg. Da blir varmetapet mindre. Varmetapet er ofte størst mot bakken. Et telt er nok bedre enn et bål. Et bål må passes hele natten og gir veldig lite varme når du ligger i sovepose på bakken. Selv om et telt ikke isolerer noe særlig så stopper det vinden og det gjør at varmetapet blir mye mindre. Det varmeste du kan ligge i er snøhule, men det tar det ganske lang tid å lage, og så er faren for at du blir våt, i løpet av gravingen, ganske stor. P.S. En sovepose med komf. +8 høres lite ut for vinterbruk. Jeg har en sovepose med komf. +4 og det er så vidt at den er god nok utendørs på sommeren. Jeg opplevde en gang, i ca. 1300 meters høyde, at det ble ned mot 0 grader i slutten av juli og da måtte jeg til med tykk ullgenser for å holde varmen i posen. Husk at varmetapet er mye større når du sover enn når du er i bevegelse. http://naturtips.no/sovepose.htm

Lavkarbo er jo veldig "inn" i tiden, men uten å bli fanatisk så er det lurt å kutte ut alt med sukker i. Også, som tidligere nevnt i denne tråden, så er poteter og pasta rike på karbohydrater og bør unngås. Brød har også ofte mye karbohydrater. For at dette skal bli litt lettere å forstå så kan vi si det, sterkt forenklet, som at du kan sammenligne kroppen med et bål. Fettet og proteinene er vedkubbene og karbohydratene er papir. Hvis du har mye papir så brenner det veldig godt en liten stund og så er effekten borte. Da blir ofte vedkubbene liggende igjen ubrukte. Det samme skjer i kroppen. Spiser du mye karbohydrater så brenner kroppen disse og lagrer fettet til senere bruk. Hvis du derimot ikke bruker papir så er det kubbene som brener. Det samme gjelder for kroppen. Hvis du ikke spiser karbohydrater så må kroppen brenne opp fettet for å fungere. Da blir det ofte lite igjen til å lagre for senere bruk. Og hvis du spiser mindre kalorier enn kroppen trenger til den aktiviteten du driver, så må kroppen ta av fettreservene for å holde det gående og det er da du går ned i vekt. Dette skjer ofte først når du kjenner at du er trett. Det er da kroppen henter frem reservene. Et tips er å gå på tur og ikke snu for å gå hjem igjen før du er trett. Da forbrenner du opplagret fett på hele hjemturen.

Skal du fiske røye så er det lurt å være på plass ved hullet akurat når det begynner å lysne om morgenen. Da går ofte røya i stim og hvis du er to fiskere med hull like i nærheten av hverandre så vil ofyte røya holde seg ved hullet så lenge du har en blink i vannet. De fleste bruker vel magot som agn, men jeg bruker heller akkar eller sepia blekksprut. (Kjøper det de har i fiskebutikken. Alt kalles ofte akkar.)Den henger mye bedre på kroken. Skjær biter av akkaren som ligner magott i form og størelse og heng en til tre stykker på kroken. En rød, gul eller grønn våtflue eller nymfe som opphenger over blinken fisker også bra. En kobberfarget blink med rødt og grønt på pleier å fiske bra. (Når røya ser noe rødt som blinker et stykke borte kan det se ut som at noen andre røyer har funnet mat og da vil de andre også ha.) Røya vandrer en del rundt, men skal du fiske etter ørret så står ofte denne i ro nær et område hvor vannet er i bevegelse. I en bakevje nær et bekkeinnløp eller lignende. Den venter heller på maten i stedt for å bruke energi på å lete etter den. En slik blink er ganske bra. http://fiskehistorier.blogspot.com/2008/10/isfiske-etter-rye-og-rret.html

Så lenge eieren er i live og ved sine fulle fem så kan han gjøre med eiendommen sin som han vil. Eventuelle arvinger har ingen ting de skulle ha sakt. Arverett trer først inn hvis han dør fra eiendommen. Det kan jo være noen som har odelsrett, men så lenge eieren selv ikke har barn som gjør krav på å overta eiendommen så er ikke en slik odelsrett mye verd. Min farmors bror hadde en gard. Han var altså min fars onkel. Han ble enkemann og så giftet han seg igjen med min mors tante. De hadde ingen barn noen av dem. Min far døde tidlig og dette førte til at jeg, sammen med en del andre, hadde odelsrett når kona på garden, som den siste, la ned potetgrevet for godt. Min mor hadde da også samme rett som meg etter sin tante. Det var noen som hadde arverett, men de var ikke interesserte i garden og la den ut for salg. (Ca. 900 000,- for ca. 20 år siden.) Jeg kunne da få kjæpe garden til takstpris, men takket nei. Garden var uten brukbare hus og driftsbyggninger og min kone er et utpreget bymenneske. Men det var laksefiske i elva og det er da noe. En annen person i samme situasjon som meg fikk visst en solid lottogevinst og kjøpte garden, byggde et stort bolighus og det var det. Mesteparten av den ligger fremdeles brakk, nord på Jæren, et av landets beste jordbruksområder. Synd!

Jeg har et regntrekk til min sekk, 80L., som kan lukkes rundt sekken med glidelås. Det har også to håndtak slik at hele pakken kan bæres som en bag. Jeg kjøpte den på nettet et sted og jeg kan sjekke opp hva det heter når jeg kommer hjem. (Er ute i Nordsjøen akurat nå.) Her er det et annet alternativ fra Fjellreven. http://www.outnet.no/no-fjallraven/flight-bag-90-l.php?group=prod_prod_grp-s1%2F225

Felles for de fleste kanotraller er at de egner seg dårlig til å frakte kanoen i ulent terreng. Det forsøkte jeg å gjøre noe med for noen år siden, men det kom aldri lenger enn til en 3D modell på PCen og prototype. Målene var at den skulle gjøre det lettere å transportere kanoen i ulent terreng, kunne monteres og demonteres uten verktøy og sammenlagt skulle den ikke være større enn et middels fjelltelt. Noen små justeringer gjenstår, men ellers mener jeg at jeg har lykkes. Men kano er gøy. Min fetter laget en gang en kanotralle til sykkelen som fungerte bra, og her er det noen som driver og seiler med disse slanke farkostene. http://homepages.rya-online.net/ocsguk/ocsg_index.htm Jeg har også på tegnebrettet en konstruksjon for å laste opp og transportere kanoen på biltaket. Noen typer er jo litt for tunge for en person å løfte så høyt. I min søken etter smarte løsninger kom jeg over et firma i Canada som laget en hel rekke smarte ting til kanoen, men akurat nå kan jeg ikke finne denne siden. (Nå sitter jeg på en langt større båt som heter Balder, og hvis noen skulle ha interresse . . . . . ) http://www.exxonmobil.no/Norway-Norwegian/PA/about_what_production_balder.aspx

For noen få år siden var jeg hos min søster og feiret nyttår. Hennes eldste sønn er en ivrig rådyrjeger, men på nyttårsaften var det fyrverkeri som ble brukt. Den typen med lang styrepinne. Et stykke nedenfor huset deres renner en liten elv og når snøen ligger hvit og vannene fryser til så samles ender, svaner og gjess i denne elven. Disse fuglene ble naturlig vis litt skremt av fyrverkeriet og plutselig var det en rakett som traff et eller annet på vei opp mot den mørke himmelen. Den kon ned som en skadeskutt kråke, og det gjorde også en stor kanadagås. Den endte nok på middagsbordet en gang ut på nyåret.

Det ligger noen tilsvarende tråder her på forummet fra før. Forsøk å finne noen av dem. Du får sikkert noen gode tipps fra dem også. Her er en. https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=24460

Du er heldig du. Ubrukelig utmark er ikke lett å finne. I min hjemkommune var en gang kommunestyret på befaring i forbindelse med planleggin av ny motorvei. På møtet etterpå sa en representant at han var overrasket over hvor mye "ubrukelig utmark" som fantes der veien var planlagt. Mannen hadde spasert med gummistøvler over litt vassjuk og myret beieland og en del innhegna kulturbeite. Så du skjønner det er ofte forskjell på øynene som ser. Veien ble lagt et annet sted, men ca. 40 år senere kom det en firefelts vei der like vel. I ditt tilfelle så var den jo godt brukenes til revejakt, var den ikke?

Jeg pleier alltid å tape beina med sportstape når jeg skal på tur om sommeren, men da er det som oftest snakk om flere dager med sekk. Denn gangen skulle jeg jo bare gå noen timer på ski. Jeg hadde et litt mindre sår på den andre helen så jeg klarte heldig vis å holde retningen når jeg skulle gå hjem. Litt rart, men jeg syntes faktisk at gnagsåra var verre dagen etter enn da jeg fikk dem. Kanskje jeg skulle sjekke mine nye Alfa Kikut BC sko om det er noe å gjøre med dem. Litt surt hvis jeg skal måtte drive å tape beina bare for en liten skitur.

Sist lørdag fikk jeg endelig snø under skiene. Stedet var Fidjeland i Sirdal kommune. Litt over halve dagen var brukt til å få plassert barna "trykt" i slalåmbakken og til å kjøre kona til "Fjellbutikken" på Ådneram. Nå gjenstod bare en ting, skituren. Selvfølgelig ble jeg alene. Med nye skisko, nysmurte ski, termos og en boks pils i sekken la jeg trøstig i vei innover Jogledalen. Etter en liten halvtime var det slutt på skisporet og fjellet lå forran meg jomfruelig som et julekort. Med lett puddersnø til midt opp på leggen, fire kalde grader og en svak sol på vei ned, la jeg trøstig i vei innover. Jeg kjente snart at de nye skoene ikke helt var tilpasset foten enda, men med slike forhold så fikk det ikke hjelpe. Er man på tur så er man på tur. Nesten fire timer senere, etter en fantastisk tur, siste delen i mørke, satte jeg skiene opp langs hytteveggen og gikk inn for å få meg litt middag og diverse andre ting som hører med på en hyttetur. Jeg har alltid hevdet at gnagsår kjenner man ikke før man kjenner etter, men dette er nok en sannhet med modifikasjoner. At jeg hadde gått med nye sko var det ikke lenger tvil om. Neste dag var været like fint, men med litt mere vind. Værmeldingen fortalte at det ville bli så pass mye vind at det kanskje var lurt å holde seg litt borte fra de høyeste toppene så dagens tur ville nok ikke bli så lang. Men hva så med gnagsåra? Kona virket bekymret. Vi har ikke med verken Compeed eller sportstape. "Ekte mannfolk bruker ikke Compeed". Vi har jo en rull god og solid "gaffatape" fra Biltema. Det får holde. Kort fortalt så ble ikke denne skituren særlig lang, heller litt i korteste laget. Det er kanskje riktig at ekte mannfolk ikke bruker Compeed, og nå tror sikkert noen at jeg vil slå et slag for Biltemas gaffatape, men desverre. Det blir det nok ikke noe av. Denne tapen kan kanskje være god til mange ting, men ikke som gnagsårplaster.

Hvis vi ser på hvor mye blyhagl som spres utover et rypeterreng i løpet av en sesong så utgjør nok ikke dette noe stort miljøproblem, men i visse vann og vassdrag hvor det drives intensiv jakt på andefugler så kan konsekvensene bli ganske alvårlige. F.eks. i visse områder på Jæren er det så mye blyhagl på bunnen av vannene at f.eks. svaner har krepert av blyforgiftning. Man antar at det i Norge dør ca. 50 svaner pr. år av blyforgiftning. Blyhagl blir tatt for å være småstein og fuglene spiser dem. Et til to hagl kan være nok til å drepe en svane. Blyforgiftede svaner får ofte en karakteristisk form på halsen som avslører dødsårsaken. Men dette gjelder ikke bare svaner, men også de andre fugleartene som spiser blyhagl. Men svanen blir selvfølgelig brukt som eksempel. En kråke har jo ikke like stor "bambieffekt" som en svane. P.s. Noen fortalte meg en gang at man ikke måtte kaste ris på nygifte brudepar siden fuglene kunne spise risen og denne ville svell opp i fuglemagen og drepe fuglene. Spørsmålet blir da: Hva spiser fuglene i Kina, og hvordan kommer risen ned i magen på fuglene? Er det ingen som vet hva fuglene har i stedet for tenner?

Hvis du har faste plasser hvor du pleier å fiske så kan for eksempel et ubrukt tiliters malingsspann være en super røyke. Lit spon eller lignende i bunnen, heng fisken på en pinne som stikkes gjennom to hull øverst i spannet og sett lokket på. Sett spannet på bålet og en to tre så har du varmrøkt fisk. Men det fineste med et slikt spann eller en tom kakeboks eller hva du nå måtte ha, er at du bare kan stikke den ned under noen steiner eller under en einerbusk til neste gang du kommer for å fiske. Ingen gidder å ta med seg et slikt sotet rustent spann, men en Abu røyke forsvinner nok fort hvis du setter den igjen et sted. Ellers liker jeg å koke / trekke stor fisk. Jeg synes det er både enklere og bedre enn steiking. Hvis du ikke har med steikepanne eller gryte, så kan du pakke fisken inn i et tykt lag myrmose og legge den rett i glohaugen. Da blir den dampet i løpet av 10 - 15 minuter. (Et par gamle aviser dyppet i vann kan gjøre samme nytten.) Småfisk pleier jeg å flekke som en klippfisk, så skjærer jeg en kvist som ser ut som en Y og henger fisken på denne med halen ned. Så stikkes kvisten ned i bakken så ner bålet som mulig med kjøttsida på fisken inn mot bålet. Med litt god varme er fisken ferdig på kun kort tid.

Det er forbudt å skyte "på, ved eller over offentlig sted, vei eller plass", og så er det ikke lov å skyte innenfor tett bebygd område, hva nå grensen for det måtte være. Som oftest er det smellet folk reagerer på, men hvis du har et greit forhold til naboene dine så er det jo bare å ta en prat med dem først. Jeg vokste opp i et relativt tett bebygd område, men det falt både trost, skjære og noen katter på vår eiendom uten at det ble noe bråk av den grunn. Men da en kammerat av meg jaktet stær med salongrifle uten å tenke på at det var hus noen hundre meter lengre fremme bak trærne så ble ikke gleden langvarig. En politimann stod ute og malte huset sitt, og for å gjøre en lang historie kort så endte det med at en kule traff husveggen til politimannen og rifla fikk et lengre opphold på politistasjonen. Den kom ikke ut derfra før den ble solgt.

Jeg har to gutter, en på 12 og en på 17 år. Jeg har kjøpt alle syklene våre, bortsett fra en, hos Bike brothers. Siste sykkelen som ble solgt var en Bros Stryker som hadde vert brukt av begge guttene, og var fremdeles i topp stand. Kona kjøpte en Scot sykkel hos XXL for snart fire år siden. Den skulle brukes av eldstemann, men var bare på veien noen få dager før den ble satt inn i garasjen. Jeg prøvde den en tur til jobben og da forstod jeg hvorfor den ikke ble brukt. Ikke noe galt med Scot, men personen som solgte sykkelen hadde tydelig vis ikke peiling på hva han solgte. Nå brukes den av minstemann, men går stort stt bare på veien rundt huset vårt. Tror ikke den har vert mer enn max en kilometer borte. Min egen trofaste sliter er en Bros sonic. Snart 10 år gammel, men i topp stand. Selvfølgelig slites den, men alle deler som sviver rundt er skiftet minst en gang, og slitedeler som bremser og wire skiftes selvfølgelig jevnlig. Med godt vedlikehold varer de fleste sykkler lenge. Alle sykkler ruster i løpet av en sommer hvis de ikke passes på, og får de en vinter ute så ser du tydelig hva du betaler for. En billig barnesykkel kan du kaste etter to til tre år, men legger du litt penger i den så får du halvparten igjen hvis den selges brukt. Jeg tror det lureste er å gå til en seriøs sykkelforhandler og få råd om sykkelvalg. Du betaler kanskje litt mer her enn hos XXL eller Domus, men så risikerer du ikke å ende opp med noe som ikke passer. http://bikebrothers.no/index.php?option=com_virtuemart&Itemid=179

Tur rundt Lutsivassdraget er nok bare fint ca. halve turen. Sørsida fra Furenes og østover til Ims ville kanskje vert ok, men tilbake langs nordsida ville du nok for det meste måtte gå langs veien. Nei da er nok kano tingen. Da kan du starte inne i Kyllesvatnet og padle helt til Ims. (Ikke sett opp telt på "Klubben" som stikker ut i Lutsivannet. Da risikerer du bare å få besøk av en bøling skotsk høylansdkveg.) Inne i Fatlia, ved Nibbå like øst for fatliholmen, er det en fin teltplass. Du kan gå i land på stranda og klatre opp skråningen og så er det bare å sette opp teltet. Ganske populært sted, men du vil som regel være alene hvis ikke været er for bra. Breiholmen er også bra for telting, men den passer kanskje best for småturer med barn etc. Det er ikke så bra fiske med stang i vannene inover, men hvis du lurer ut et garn så er muligheten bedre, men det har ikke jeg sakt noe om. Jeg har to kanoer liggende fast i et naust i dette vassdraget og de blir flittig brukt sommerstid. Hvis du ikke har kano så kan du leie en på natursenteret inne i Alsvik. http://home.no/rebellen/alsvik/ Her er litt info og et kart over lutsivassdraget. https://www.sandnes.kommune.no/Globalmeny/Om-Sandnes/Om-kommunen/Virksomheter/Kultur-og-byutvikling/Bymiljo/Park-og-idrett/Friluftsliv/Friluftsliv-i-Sandnes/Turomrader/Turomrader-og-parkering/Padling-i-Ims-Lutsivassdraget-og-kanoutleie/

Jeg får en mindre. Ser ut som om den ene hjørnetanna mangler.

"En øks trenger nødvendigvis ikke være en øks". Økser er som oftest laget for et spesielt formål. Det finnes økser for felleing av trær, kløyving av ved og kløyving av ekstra gjenstridig ved. Vi kjenner også typer som Stridsøks, skarpretterøks, kjøttøks, ("Pappa hva skal du med den digre kjøttøk . . . .?), brannøks, lafteøks, isøks osv, osv. Alle økser er utformet og tilpasset et spesielt formål og de er skjelden egnet til noe annet. Mange turøkser er laget som en slags "hybrid" øks i et forsøk på å dekke flere behov. Dette er skjelden særlig vellykket etter min mening. Et eksempel en noen av Fiskars sine turøkser. De er enten for korte i skaftet, feil vekt på hodet eller slipt som en fell-øks. (Smalt hode fra eggen og bakover.) I de aller fleste tilfellene så brukes en turøks til å hugge ved med. Kapping av tynne stammer eller greiner og da er en kløyveøks absolutt best. Den bør altså ha et hode som ikke er for smalt fra eggen og bakover. Er den for smal så går den bar inn i kubben og setter seg fast. Den bør også ha en vekt på hodet og en lengde på skaftet som passer sammen slik at den får god ballanse. Den skal ikke kjennes for tung eller for lett i hodet når du holder den i skaftet. Det selges noen økser som kalles "husholdningsøks". Ofte et godt eksempel på en øks som er utformet slik jeg ønsker en øks skal være til turbruk, bortsett fra at de ofte er litt for store. Men det finnes turøkser som er utformet etter samme prinsippet som en husholdningsøks. Her er noen eksempler på forskjellige øksetyper og noen turøkser jeg har prøvd. Hva jeg synes om de forskjellige turøksene er angitt med + eller -.

Trådstarter nevner at han ikke har stor erfaring i dette som han her tenker å prøve på, og da har han nok et problem. Som en tommelfingerregel sier man at i Norge, over tregrensa, vil det kreve mer energi å finne nok mat enn det man klarer å finne. Altså går regnestykket i minus. Dette vil igjen føre til at du blir svakere og svakere og energiunderskuddet blir større og større. Den eneste muligheten måtte være hvis du lå ved et fiskevann hvor du var garantert fangst. De som sprengte tungtvannfabriken på Rjukan under andre verdenskrig holdt på å sulte ihjel da de lå på fjellet, men ble berget av at de, etter en tid, klarte å skyte rein. Men dette var jo på vinteren og da er det jo enda verre. Får du mye fisk så kan du pakke den i en plastpose og grave den ned i myra. Da holder den seg noen dager i alle fall. I norsk natur finnes det ganske mye som kan spises, og jeg vil anbefale trådstarter å sette seg grundig inn i dette før han bestemmer seg for hvor og hvordan han skal gjennomføre dette eksperimentet. Spis gjerne: - Frisk tang - Nøtter - Blå eller sorte bær, men ikke røde hvis du ikke er sikker på at de er spiselige. - Dyr som kan fanges med bare nevene, for eksempel gresshopper, larver, snegler, slanger, frosk, nattsvermere og så videre. - Den myke innerbarken på bjerketrær. -Roten på siv som Dunkjevle og Takrør - Mjødurt. Du kan lage te av bladene. Men det er like viktig å vite hva man ikke kan spise. F.eks. egg. En bra næringskilde, men det er i utgangspunktet forbudt å røre eller forstyrre alle reir egg og fugler i hekketiden, men i en nødsituasjon er det litt anderledes. Av planter finnes det også noen tommelfingerregler som det kan være bra å huske på. Ikke spis dette! - Alt som er rødt, med mindre det er en kjærlighet på pinne. Røde ting kan nemlig ofte være giftige. - Sopper. Ikke bare er mange av dem giftige, de som er spiselige byr ikke på så mye næring at det er verdt risikoen. - Fargestrålende sommerfugllarver. - Alt som lukter eller smaker av bitre mandler. - Alt med en bitter eller brennende smak. Det finnes ganske mye literatur som omhandler temaet "Overleve på naturens vilkår" og hva man kan spise i naturen. Her er et par eksempler. http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=119677 http://bokelskere.no/bok/overleve-paa-naturens-vilkaar/77035/ Eller litt om vær og værtegn. http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=120304&rom=MP

Har hørt rykter om at nikkersen er tilbake. Norrøna Svalbard Arktis. Noen som kan bekrefte dette?