REs

Problemet med syntetisk er at hvis / når du ikke beveger deg lenger, og derfor ikke produserer overskuddsvarme, så blir syntetiske klær, også bomull, til et kjøleskap. De suger varmen ut av kroppen for å gjøre det de er laget for å gjøre, nemlig å transportere fuktighet. All transport krever energi og denne kan i dette tilfellet kun hentes fra kroppen. Det eneste som kan motvirke dette er at yttertøyet er så tett at du får "våtdraktseffekt", som i en dykkerdrakt. (Ikke tørrdrakt.) Når disse syntetiske "superundertøyene" kom på markedet skulle det visst være noe av det beste som fantes, men nå tror jeg du skal lete lenge etter en selger som påstår det samme. Gjennomgangsmelodien er nå at skal du løpe løypa rundt og stupe inn i dusjen etterpå så er super bra, men skal du være ute en dag eller tre, med vekslende vær og aktivitet, så er det ull som blir anbefalt. Et lite selvopplevd eksempel. For en del år siden var jeg med og lette etter en rypejeger som var forsvunnet i heiene nordøst for Blåsjø. I utgangspunktet var været bra så jeg hadde på med en vanlig T skjorte, en tynn syntetisk genser med "fleecepels" på innsiden og en skalljakke. Kjempefin bekledning helt til været slo om og det ble vind og sludd. Jeg holdt varmen i motbakkene, men med en gang vi stoppet var det som om jeg gikk inn i et fryserom med bar overkropp. Etter en stund var vi gjennomvåte alle mann uansett hva slags klær vi hadde og løsningen min ble en islandsgenser i 100% ull inderst mot kroppen, en bomull flanellskjorte utenpå denne og skalljakken ytterst. Sev om jeg gikk og var gjennomvåt i flere timer ble jeg ikke kald.

For at Goretexen skal kunne puste må den være så varm at ikke fuktigheten fra kroppen kondenserer når den treffer innsiden, og så må lufta på utsiden være så lite fuktig at den kan ta opp den fuktigheten som kommer ut. Når det regner her hos oss på denne årstida så har du ingen av disse tingene. Lufta har en fuktighet som nermer seg 100% og utsiden av Goretexen er konatant "dassblaut". På grunn av vinden så har du i tillegg en effektiv temperatur langt under det gradestokken viser. Resultatet blir da at du pakker deg inn og snører igjen det beste du kan, og da forblir mesteparten av utsvettet fuktighet innenfor eller i klærne. Ulltrøya er da det beste. Kanskje litt varm i motbakkene, og de er det mange av, men så holder den deg varm på flaten og når du tar deg en rast. Utforbakker er det så få av her at de regner vi ikke med. P.s. Et lite tips til de som vil holde varmen også etter at de er kommet hjem, eller på hytta, teltet eller for den del hvor som helst hvor det måtte passe. http://h-a.no/Kultur/Matdrikke/tabid/102/Default.aspx?ModuleId=139701&articleView=true http://www.skogkurs.no/artikkel.asp?Data_ID_Article=3592&Data_ID_Channel=5 http://www.h-a.no/?ModuleId=141871&articleView=true&tabId=202

På grunn av de siste dagers ulykker og stadig økende skredfare så har tv og media i det siste hatt mye fokus på snøskred og på ulike sikkerhetsinnretninger som man kan skaffe seg. Et lite tips fra et tidligere medlem av Røde Kors Hjelpekorps og skredgruppa i Rogaland: Like viktig som mye fint og dyrt sikringsutstyr er uten tvil kunskap. Kunskap om snø, skred og hvordan ungå skred. Kunskap trenger ikke batterier og går skjelden ut på dato. Personlig tror jeg at når presse og media informerer så er det faktisk mange der ute som ikke forstår hva som blirsakt. F.eks. Hvor bratt er en skråning på 30 grader? "Er den bakken der borte så bratt" Hva menes med glidelag, hva er en snøprofil, hva er et flakskred, hva er en leside, hva er en skavl, hva er vindbåren snø, hva er nedbør og hva er sikker ferdsel? Det finnes både kurs og literatur og kanskje dette er et sted å begynne. http://www.redningsnett.no/Litteratur/Skred

Det er nok riktig at strøm kommer til å bli dyrere på sikt. Det er jo med strøm som med alt annet i dette samfunnet. Det er et spørsmål om tilbud og etterspørsel. De som har en vare å selge selger der de får best pris og hvis de skulle få underskudd på kraft å selge så kjøper de der de får tak i den og selger den igjen til de forbrukerne som trenger den og selvfølgelig til markedspris, eller "høystbydende om du vil. Selv om våre vannmagasiner renner over av vann så går jo ikke prisen ned. Strøm er strøm uansett hvor og hvordan den produseres. Når det gjelder Norske myndigheter så har de en lei tendens til å oppfordre til å bruke det som, i følge dem, er mest miljøvenlig. Vi husker jo hvordan de reduserte avgiftene på dieselbiler for en del år siden. Når så mange nok benytter seg av tilbudet så snur de og øker avgiftene igjen. Inntektene til statskassen er jo viktigere enn alt annet og våre politikkere vet jo best hva som er best for oss. De har jo bedre vett enn til og med sentralbanksjefen og en del andre av våre fremste økonomer og eksperter. "Vi er vel heldige som har slike politikkere". Alternativet kunne jo ha vert som i USA. P.s. Et lite tips til de som "svelger alt rått" og stoler blindt på autoritetene, enten det nå er vaksine mot svineinfluensa eller miljøtrusselen om total utslettelse. Ta en titt i denne boken. http://www.humanistforlag.no/index.php?ID=Bok&counter=128 http://skepsis.no/

Kombinasjonen ull + vind- / vandtett må vel være den ultimate kombinasjonen for oss som bor der regnet skjelden eller aldri faller rett ned. Om det er Goretex eller andre materialer trenger vel nødvendigvis ikke bety så mye bare det holder regnet ute. Spørsmålet er vel om du ønsker å bli våt av regnet utenfra eller av svetten innenfra. Jeg går i denne kombinasjonen hele året, og skulle det bli for kaldt så bruker jeg enten en ull helsetrøye under eller en tykkere ullgenser over ulltrøya. Skulle det derimot en skjelden gang bli for varmt så er det bare å ta av skalljakken og brette opp ermene. Jeg er ikke så glad i å få sol på kroppen så de store utsjeielsene med kortbukse og bar overkropp er ikke helt min stil. Men det er det jo ikke så store muligheter for her like vel. Jeg kjøper stort sett alt ull på Sparkjøp. De selger Janus, et gammelt og velprøvd merke til en anstendig pris. Jeg er kanskje litt konservativ, men jeg liker nikkers og knesokker. Har en gammel grønn utslitt nikkers fra Norrøna. Den er så slitt at den neste ikke blir våt. Regndråpene går rett gjennom. Og så har jeg en vadmelsnikkers, men det er ikke det mest ideelle her med vårt klima. Er akurat nå på jakt etter en ny Norrøna nikkers. Ikke lett å få taki, så vi som bruker dette må være en ganske eksklusiv klubb. Har funnet en damemodell på nettet, og har hørt rykter om at den skal være opservert i noen få eksklusive butikker, men det gjenstår å se. På beina er det bare ull som teller. Tynne og tykke ullsokker alt etter temperatur. Jeg bruker tykke ullsokker i fjellsko, skisko, joggesko og sykkelsko. Etter min mening er det ingen ting som kan sammenlignes med det. Når jeg sykkler til jobben i den kalde årstiden så er det ull på kroppen og ull i skoa og når dagen er slutt så vet jeg at det som stinker i garderoben i hvert fall ikke er mine klær. Hvordan var forholdene nord for Dale? Hadde tenkt meg en tur i løpet av uka. (Slapp du gjennom politisperringene?) Skulle faktisk vert en tur i Nordsjøen denne uka, men ble desverre sykemeldt og utstyrt med en boks skumle små piller og beskjed om å ta det med ro. Det var et eller annet nedrst i ryggen som hadde sporet av. Av erfaring vet jeg det som løser problemer ikke er små sterke piller, enten de nå kommer fra apoteket eller fra en fyr med hettegenser nede i sentrum, men en sekk på ryggen og en god tur i fjellet. Medisin for både kropp og sjel. Så da får det nok bli sånn.

Hvis du går til tilsvarende store / små biler fra "østen", f.eks. Japan og Korea så starter disse på ca. 150 000,- F. eks. Hyunday: i10 - 140 000,- i20 - 170 000,- ix20 - 211 000,- i30 - 221 000,- i30cw - 236 000,- Dette er noen eksempler på småbiler som lett blir et alternativ til Leaf. De er også så rimelige i drift og så bra utstyrt at det vil bli vanskelig for leaf å konkurrere. Men mitsubishi har jo også en som jeg har sett noen av på veien den siste tiden. Noe mindre enn Leaf, men sikkert en grei nok bil til sitt bruk. Men fremdeles tror jeg nok dette er biler for entusiastene mer enn for den jevne familie. Elbiler må vel uansett være positivt for miljøet, men det som bekymrer meg mer er den store satsingen på vindmøller. I dag verdens dyreste strøm og en katastrofe for en del naturområder. Og for ikke å snakke om fuglene. Hvilken betydning det vil ha for fuglebestandene i noen områder er det vel bare fremtiden som kan gi svar på. F.eks. på Jæren. Oppdyrking og nedbygging av våtmark har ført til at både vipa, Jærens nasjonalfugl, og de fleste andre vade- og andefuglebestander er drastisk redusert. Hva som nå vil skje når dette området skal skjendes av disse gigantene kan vi bare drømme om. http://www.elektronett.no/default.asp?menu=2&id=1557 Personlig tror nå jeg at en dag kan jeg sitte her, akurat som jeg gjorde med f.eks. svineinfluensavaksinen, industrifiske langs kysten, oppdrettsnæringa, oppdyrking og drenering langs våre store vassdrag, Altautbyggingen og dyrking og utbygging av våtmark på Jæren, HVA SA JEG? Hvem var det som fikk rett til slutt? Jeg har ofte sakt at når penger og Vår Herre ikke passer sammen så er det pengene som vinner. Det samme gjelder også for naturen. Den eneste fordelen med vindmøllene er at de kan fjernes igjen, det kan nok ikke demningen i Alta.

Jeg har de siste årene kjørt rundt i to gamle bensinbiler. En Volvo V70 og en VW golf. For ca. 5 år siden kjøpte jeg en elbil til bruk i nærmiljøet, en Buddy, og første året reduserte vi bensinutgiftene med over 9000 kroner. Bilen er et lite "yoghurtkrus". En spinkel stålramme med et tynt glassfiberskall utenpå. Liten komfort og høyt innvendig støynivå. På grunn av blybatteriene så veier den faktisk ca. 700 kg. De nye elbilene, eks. Nissan leaf ser litt mer ut som en bil i forhold til min, men jeg tror de er litt for dyre i forhold til et tilsvarende bensinalternativ. 100 000 ekstra for EL i stedet for bensin tror jeg ikke vil øke interessen noe særlig. http://www.nissan.no/#vehicles/electricvehicles/leaf/pictures For at elbil skal være interessant for folk flest så må fordelene og rekkevidden bli mye større enn i dag. Det er nok ganske langt frem til den dagen da elbilen kan bli en familiebil, men en bybil i større byer kan nok være et alternativ. Kjøpte nettopp ny familiebil. På lista stod Volvo V70 Eller Mercedes C klasse, men kona ville ikke ha stor bil og til slutt ga jeg etter, "meldte meg ut" og hun fikk kjøpe bil selv. (Alt for husfreden. ) Det ble denne. http://www.hyundai.no/no/nyheter/nyhetsartikler/Hyundai+i40+%E2%80%93+vinner+av+EuroCarBody+2011.9UFRnQ2N.ips Bilen er helt grei. Hadde plass til familie på 4 med skiutstyr, på hyttetur for et par uker siden, og til sommeren beregner jeg en lengre tur over til Femundområdet, så får vi se hva den duger til.

Var innom XXL i går. De har fine impregnerte skinn til kr. 900,- Litt i overkant synes jeg. Får sjekke litt på nettet og se hva jeg kan komme ned i. Sjekket også SKINNLÅVEN sin side. De har flere typer skinn. jeg vet selvfølgelig hvordan man lager både olivenolje, rapsolje, solsikkeolje etc. etc. men hvordan lager man BABYOLJE? SKINNLÅVEN har tydeligvis funnet ut dette. Her er innholdsfortegnelsen på skinnsiden deres: Huder med hår: Kaninskinn Babyskinn Tøffelskinn, saueskinn kortklipt Saueskinn Reinskinn Ku, kalveskinn Geiteskinn Diverse P.S. Jeg har forresten et kuskinn som jeg kunne selge hvis noen skulle ha lyst på det.

Om et par uker skal jeg på en overnattingstur med noen speidere. Erfaringsmessig blir det mye bagasje og disse småguttene er verken flinke til å gå på ski eller til å bære bagasjen sin. Det hender nesten på hver eneste tur at noen kommer med soveposen i handa, en bærepose eller til og med så har vi opplevd at noen har pakket i bag. Siden vi skal telte i snøen så hadde det vert greit å kunne ta med noe ekstra "sikringsbagasje" og da hadde en pulk vert helt supert. Nå er det slik at jeg ikke har en slik pulk og da hadde det vert greit om noen visste om et sted hvor jeg kunne leie / låne en. Vi bor i området rundt Stavanger og kommer nok til å reise opp i området Hunnedalen - Sirdalen. Sist år ble det i området rundt Lortabu. Denne hytta er grei å ha som backup hvis noe skulle skje. Jeg kjører gjerne et stykke for å hente pulk.

For et par år siden kjøpte jeg ny sekk. Etter mye leting og testing stod jeg igjen med to sekker. Osprey argon og Arc'Teryx Bora 80L. Det ble Arc'Teryx Bora på meg. Osprey ble vraket på grunn av at jeg syntes den virket litt baktung, litt for mange reimer her og der, og så var stoffet mellom hovedrommet og rommet nederst festet med reimer i stedet for glidelås. Det var altså ikke tett. Behovene er forskjellige, men ryggen er det viktigste. Prøv sekken med god vekt og helst litt mer enn bare i butikken hvis mulig. Det eneste jeg har å utsette på min sekk er at siden jeg er så tynn så er det ikke så lett å få hoftebeltet til å sitte stramt. Det er litt stivt og har en liten tendens til å gli opp fremme. Har også hørt at andre har opplevd det samme med denne sekken. Ellers er den helt topp. Jeg tilhører den generasjonen som ble opplært til å tro at alt som var norsk var bedre enn det som var utenlandsk, men livet har lært meg at dette nødvendigvis ikke trenger å være riktig. I hvert fall ikke når det gjelder ryggsekker. Her er foresten en grei test. http://www.dagbladet.no/2012/02/16/tema/klikk/helse/20262914/

Vedfyrt lader, Akurat som under krigen da de kjørte bilene på treknott. Jeg har en vifte på vedovnen min, Ecofan, som virker på samme måten. Det er visst et system med forskjellige metaller som er satt sammen på en spesiell måte, og når de blir varmet opp så prosuserer de strøm. Jeg leste om det første gang i Teknisk ukeblad, men husker ikke helt hvordan det var. Sikkert enklere å kjøpe enn å forsøke å lage selv. Vifta virker perfekt, og jeg tror sikkert også at denne vedfyrte laderen virker. Spørsmålet er bare hvor mye strøm den leverer. Vifta trenger veldig lite strøm for å virke

Jeg har slitt ut to par BC ski med Rottefella Telemark binding og sist vinter kjøpte jeg et par Åsnes Vikafjell med NNN BC binding. Disse skiene hadde, som tidligere nevnt, litt mindre innsving enn de jeg hadde hatt før, blant annet et par gamle kjempegode Atomic "Ulrikken Utfor". Det eneste jeg ikke vil anbefale er de støvlene jeg kjøpte, Alfa Kikut. Fikk gnagsår etter veldig kort tid, noe jeg faktisk aldri har opplevet før. Ellers var mitt første møte med NNN BC bindingen veldig positivt. Både sko og binding var mye stødigere enn jeg hadde ventet. Til turbruk og lett telemarkskjøring hadde i hvert fall ikke jeg behov for noe stivere.

Snus litt rundt etter tilbud. I fjor fikk jeg to stk. Shimano beastmaster lettspinnstenger + snelle til halv pris. Ordinærpris stang ca. 1600,- pr. stk og snelle ca. 1300,-

Det mange ikke tenker på når de setter barna i pulken er at de sitter helt nede ved bakken. Jada, gode klær tenker vel alle på, men tenker de på at pusteluften der nede kan være flere grader kaldere enn oppe hos mor og far, og så sitter barnet helt stille menns den som drar produserer mye varme. Barn har faktisk frosset i hjel på grunn av denne effekten. De kjøles ned innenfra. Plasser et termometer på pulken og tenk selv at du skal sitte helt stille i den temperaturen som termometeret viser. Det finnes en brosjyre som heter "Barn i pulk". Jeg tror du får den hos Røde Kors og sikkert også hos de fleste som driver med fjellsikring / redning. http://www.klikk.no/foreldre/helse/article391680.ece http://www.lommelegen.no/artikkel/med-barn-i-pulk http://www.aktivioslo.no/info/bruk-av-pulk/

Hva med å ta et år her? http://www.oytun.fhs.no/ Så har du litt ekstra tid til å tenke.

Er det noen som kan anbefale et sted hvor det kan lønne seg å kjøpe reinsdyrskinn for turbruk vinterstid?

Sitter akurat og ser utover sjøen. Det brenner lystig i ovnen, det er fremdeles noe igjen av snøen som nermest skapte kaos her sist uke, sola skinner og jeg kjenner at jeg blir ganske rastløs av å sitte her i stedet for å være ute. En ypperlig anledning til å dra ut for å se etter sjøøret langs Jærens steinete grunne strender. Men det er morsdag og når man har både en gammel mor og en svigermor så får nok fiskestangen vente. http://fiskehistorier.blogspot.com/2009/02/sjrret-om-vinteren.html

Jeg trengte noe lesestoff mens jeg ventet på et helikopter som kulle fly meg ut til en installasjon i nordsjøen, og valget falt på et engelsk fluefiskemagasin. FlyFishing & FlyTying Faktisk et av de bedre jeg har vert borti. I motsetning til en del andre blader i samme kategori så hadde dette mer lesestoff enn reklame. De har også egen side på nettet. http://www.flyfishing-and-flytying.co.uk/

Vi får vel bare si som en lokal trubadur skrev i en av sine sanger, ungane, på slutten av 1970 tallet: "Når naturen slår te bage vil det alltid gjera vondt, men verst av alt i verden e når mennesket slår mennesket sondt". http://no.wikipedia.org/wiki/Svein_Tang_Wa

Det enkleste er å bruke den ene enden av en tilsvarende brus- ølboks som lokk. Da kan bare lokket settes på og brenneren er slukket.

Selv om dette er et forum for fjellfolk og ikke skoleflinke nerder så er faktisk antallet riktige svar prosentvis høyere enn når oppgaven ble presentert for mine kollega på jobben, folk som både har ingeniør og siv. ing. utdannelse. Ja, det var lørdag og ikke søndag, men til mitt forsvar så kan jeg jo si at det var litt tidlig på morgenen til å være en fridag, og kona fikk ikke frokost på senga. Så til oppgaven. Selvfølgelig blir vannstanden lavere. Uansett om man har en båt eller ikke så må betongklossen fortrenge mer vann når den flyter enn når den ligger på bunnen. Ellers ville den jo ikke flyte. Altså høyest vannstand når den ligger i båten.

Hvis du bruker en søppelsekk av litt tykk plast så burde ikke dette være noe problem. Selv om du skulle få hull på søppelsekken så vil ryggsekken din flyte bra i lang tid. Den består jo allerede av 80 - 90% luft som skal erstattes med vann før den synker. Hvis sekken din veier 25 kg så vil den flyte når volumet overstiger 25 liter, og det er vel vanligvis ikke noe problem med en så tung tursekk. Fordelen med søppelsekk er at den er så lett at du kan ta med flere uten at det får noen betydning for vekta, og gjør du som meg, og pakker med en søppelsekk inne i ryggsekken, så vil du ikke ha problemer med å flyte på sekken din i ganske lang tid. Hvis sekken din er 25kg. og har et volum på mellom 80 og 100 liter (la oss si 100 for enkelthetsskyld), så har du, uten å blåse luft inn i søppelsekken, en oppdrift på 75kg. Til sammenligning så har vel ikke en redningsvest mer enn mellom 5 og 10 kg i oppdrift. Hvis du veier ca. 100kg på land så veier du kun noen få kilo når du kommer i vannet, ofte ikke mer enn at du flyter når du fyller lungene med luft, og hva er da problemet? Gamle arkimedes var ikke så dum like vel. En liten oppgave å tenke på, på en søndags morgen, for de som måtte ha interesse av slike ting: Hvis du har en båt i et svømmebaseng og i båten har du en betongkloss på f.eks. mellom en og to kubikkmeter. Så løfter du betongklossen ut av båten og senker den ned i basenget. Vil da vannet i basenget stige, synke eller være like høyt?

Det finnes flere små filmer på YouTube som viser slike små hjemmelagede brennere. Eks. http://www.youtube.com/watch?v=I2p9bnOGmSk&feature=related Men personlig liker jeg best denne typen.

Hva med disse? En rå pris, men ellers virker det som et greit alternativ til kalde føtter. http://www.bikeshop.no/aspx/produkt/prdinfoVnet.aspx?plid=19963

At ikke søppelsekker kan lukkes slik at de er vanntette er ikke sekken sin feil, men din egen. Slike sekker lar seg lett lukke slik at de ikke tar inn vann. Bruk en kraftig plaststrips ellere en slik nylonreim som du bruker til å feste ting utenpå sekken med. Så lukker du sekken slik at den blir flat i åpningen. Legg reima tvers over enden på sekken ved åpningen og rull den sammen med sekken så langt ned som du klarer. Så lukker du reima til et håndtak og sekken er potte tett. Dette er samme type lukking som brukes på de fleste andre vanntette pakksekker som selges i dag. Jeg bruker ofte en søppelsekk inne i ryggsekken for å være sikker på at ikke bagasjen blir våt. Da vrir jeg bare åpningsenden på sekken sammen til en lang pølse og stikker den ned mellom plastsekken og ryggsekken. Da er den måde luft og vanntett. Skulle sekken falle i vannet så flyter den uten problemer.