REs

Slike elektronstormer som genereres av slike eksplosjoner har tidligere rammet områder på jorden, f.eks. Canada som en gang fikk slått ut store deler av strøm og telenettet. Det tok flere uker å få reparert alt. Vi er nå på toppen av en periode med ekstra stor solflekkaktivitet og vi skal ikke se bort fra at vi kan få se mer til slike fenomener som dette i nermeste fremtid. Dette må vel være en liten gullgruve for turismen der nord. Folk reiser jo halve jorda rundt for å se Eurora Borealis.

Cornix: Dette er et av punktene hvor du tar feil. Store rovdyr i dyreparker, også parker hvor de etter våre begreper har relativt store områder å bevege seg på, viser tydelige tegn på stress når det er besøk i dyreparkene. Dette selv etter mange års opphold. Noen steder er det også registrert at gaupe, som er født og oppvokst i dyreparken, har vist tydelige tegn på jaktinstinkt i forbindelse med at små barn har bevegt seg nær gjærdene. Det ble også tidligere i denne tråden nevnt et russisk forsøk på å domestisere rev, og det har vist seg at noen rever, ikke alle, kan bli domestisert i løpet av ca. 20 generasjoner. Dette gjelder kun dyr med spesielle egenskaper som tas ut av hiet og trenes fra de er bitte små og opp til formeringsdyktig alder. Jeg tror ikke at denne egenskapen vil være et fortrinn i naturen. Det vil kanskje i noen tilfeller gjøre tilgangen på mat noe lettere siden menneskefrykten hos disse kanskje etter hvert vil være noe mindre og tilvenningsevnen litt bedre enn hos andre, men da må vi også huske på hvordan mennesket reagerer på slik adferd. Dette vil nok redusere overlevelsesmuligheten ganske betraktelig. Jeg er ikke redd rovdyra våre og er overbevist om at det er plass til alle. Det refereres stadig vekk til Canada og Alaska, men kanskje noen har hørt om Romania. Dette landet har ikke bare barnehjem som kan ta nattesøvnen fra de tøffeste av oss, men de har langt flere bønder enn oss og enda flere rovdyr. Både ulv, bjørn, gaupe og de fleste andre som spiser husdyr og i følge noen også folk. Hvordan klarer de seg? Hvis rovdyra var så jævlige som mange her i Norge hevder, så skulle både husdyra og bøndene i Romania vert oppspist for lenge siden. Men det er de faktisk ikke. De har levd side om side med disse dyra i generasjoner og rovdyra er like ville og husdyre nesten like mange. Hva er det de gjør som ikke vi gjør da? Jo, de passer på dyra sine. Både med folk og hunder. Dette vil ikke den norske bonden gjøre for da tjener han ikke like mye penger som en industri- eller oljeabeider og da er det tydeligvis helt greit å henge en bjelle på sauen og slippe den inn i "bjørneland". Bilen i Norge dreper gjennomsnittlig mer enn et menneske pr. dag, og hvor mange elg biltrafikk og jernbane klarer i året vet jeg ikke, men jeg er overbevist om at det er langt flere enn ulv og bjørn klarer å sette til livs. Hvert år dør flere mennesker av vepsestikk, men folk er reddere for huggormen som kanskje klarer et menneske pr. 10 eller 20 år. På Jæren er vadefuglbestandene i de seneste årene blitt så redusert at flere arter er, eller er i ferd med å havne på rødlista. Vadefuglene er avhengige av våtmarksområder, men på Jæren er disse enten dyrket opp eller bygget ned. Resultatet er selvfølgelig gitt, men det nekter bonden å innse og nå er det i minst to Jærkommuner innført skuddpremie på kråke. Kråkebestanden er også kraftig redusert de siste årene, men kråke har så lav "bambifaktor" at ingen gidder å bry seg. Derfor får kråka skylda. Svarthalespoven er rødlista og de som får reir på eiendommen sin må sette av 30 mål rundt reiret for å beskytte fuglen. Nå har noen bønder startet en aksjonsgruppe for å motarbeide dette. For noen år siden var svanebestanden på Jæren så stor at noen forelo å åpne for forsøksjakt på svane. Noen bønder hadde så store avlingsskader på grunn av denne store fuglen at de mente at nok var nok. Disse personene var heldige som ikke ble skutt eller spikret opp på kirkedøren. "Tenk å skyte en slik fin hvif fugl!". Hva er så poenget mitt med dette? Jo, det er pengene som rår og mot pengemakta må både naturvernere, politikkere og sunn fornuft gi tapt. Derfor er det umulig å feste lit til det som kommer frem enten det nå kommer fra bønder, jegere eller i noen tilfeller også godt betalte forskere i den norske rovdyrdebatten. Og for ikke å glemme politikkerne. Når kunne vi sist stole på dem? Dere som er for rovdyr, meld dere inn i "Foreningen våre rovdyr" så bidrar dere i alle fall litt mer enn bare med kjeften.

Vi tinte snø, men det rant vann på motsatt side av veien, rett ved parkeringsplassen. Jeg var ikke helt borte i skaret , men det så ut som at det lå snø over lysebekken. Det var noen store vindgroper inne ved fjellet så hvis du planlegger å grave snøhule så er det flere fine steder som egner seg godt til det.

Jeg har overnattet under en vanlig Helsport tarp satt opp som vist i mitt første innlegg i denne tråden. Du trenger ikke mer plass enn at du er helt dekket av duk. Duken hindrer at dugg og lett regn gjør soveposen våt. Du kan oppnå samme effekt hvis du ligger under et stort grantre med vide tette greiner. På store grantrær som står litt for seg selv blir ofte de nederste greinene hengende litt nedover og under der kan du ligge ganske tørt hvis det ikke regner for mye.

Er nettopp kommet hjem fra en liten tur med noen speidere i 10 - 12 års alderen. Turen gikk til området rett vest for Valevatn i Sirdal kommune, nermere bestemt Lortabu, for de som måtte være lokalkjente. Formålet var kun at disse ungene skulle få oppleve å sove i telt og lage mat ute i snøen. Kom opp fredag kveld etter at det var blitt mørkt og traff bare to personer som skulle gå til Sandvatn. Vi gikk bare et lite stykke inn fra veien og det ble satt opp to lavvoer og to Fjellreven tunelltelt. (Fjellreven scout tror jeg de heter.) Om Fjellrevens telt er det bare en ting å si. "Ubrukelige som vintertelt". Det var tykk skare så vanlige plugger satt bra. teltet stod da opp på snøen med ca. 10cm klaring fra duken og ned rundt nesten hele teltet. De som lå i disse teltene tenkte selvfølgelig ikke på å legge snøblokker rundt og når det begynte å blåse i løpet av natten kunne de like gjerne ha ligget uten telt. Selv liker jeg ikke å sove for tett når jeg er på tur, så jeg fant et passe stort vindhull ved en stor stein og la meg under stjernene. Med vindstille, 7 kalde, måneskinn og skyfri stjerneklar himmel var det en flott opplevelse. Våknet neste morgen til en lett bris og skiftende skydekke, frokost på primusen og en sol som var i ferd med å stå opp. Kan man ha det bedre? Det eneste negative var at barna måtte hjem igjen i dag. Ellers hadde det vert ganske fristende å ta en dag eller to til innover i fjellet. Men det kommer vel flere anledninger. Konklusjonen må vel bli at årets første natt ute ikke kunne ha vert finere. P.s. I samme anledning kan jeg jo nevne, for de lokalkjente, at ørreten vaket i Limavatnet og Bergsvatnet. (Langs Rv. 45.)

Interessant å se at noen er glad i Fidjadalen. Mange betegner denne turen som en kjedelig transportetappe i en lang trang dal, men jeg må nok si meg enig med REIHORN. Har du øynene med deg så er det mye fint å se på denne turen. Og så litt om navnet for de som måtte ha interesse av det. Fidjadalen, det finnes jo både Fidjestøl og Fidjeland i Sirdalsområdet og på Island kom jeg over Fidjadalur. Fidjadalur endte ut i Breidadalur og naturen her viste tydelig hva disse navnene kom av. Fidja er noe som er smalt eller både langt og smalt som en lang og smal dal. Det kan jo tenkes at noen får asosiasjoner til andre ord som ligner og som kan ha noenlunde samme form, men det får være deres sak. Jeg tar gjerne en tur både opp og ned Fidjadalen bare været er bra og vannstanden ikke hindrer meg i å krysse over den digre ura i enden av Månavatnet.

Hvis det står bensin på tanken så tror jeg bare du kan fyre opp. 1.5 år er ikke så lenge. Bare sjekk pakningene i koplinger og pumpe. Skinnpakninger i pumpa kan tørke eller mokne og oringer av gummi kan sprekke. Det er verre med f.eks. diesel. Gammel diesel får lett bunnfall og blir dårlig hvis den står lenge. Det finnes visst noen slags bakterier som lever i diesel og som kan ødelegge den. Jeg bruker stort sett bare parafin og den holder lett et år og to, og gjerne mer også, på tanken uten å bli dårlig.

Var en tur sørover Jæren i går og det er ikke tvil om at vindmøllene ruver i landskapet. Nå er det nå en gang slik i dette samfunet at hvis du bare har penger nok så kan du stort sett gjøre hva du vil og hvis du klarer å sette en miljøbetegnelse på prosjektet så er du helt sikker. Bortsett fra at "vindkraft vel er verdens dyreste strøm" så er det bare en positiv ting å si om vindmøller og det er at de er forholdsvis enkle å fjerne. Enten med en kasse dynamitt eller en stor heisekran. Det er ikke bare selve vindmøllene som er problemet, men de trenger jo en solid porsjon infrastruktur også både i forbindelse med bygging og for fremtidig vedlikehold. Nei, nå haster det virkelig å finne et godt alternativ. http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Vindmoller-i-nei-omrader-2917309.html http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/Nei-til-vindmolle-brems-2917752.html http://www.turistforeningen.no/odal/article.php?ar_id=31365&fo_id=4677

Her, like nord for Stavanger står krokus og snøklokker i full blomst og tulipanene er på full fart opp fra vinterdvalen. Kjøttmeisen har funnet vårtonen og værmeldingene for kommende helg bærer ikke særlig preg av vinter. Planlegger ski- og telttur til helgen. Må nok kjøre en time eller to for å finne nok snø.

Jeg kjøpte en gang en bok om isfiske. Ikke så veldig bra skrevet, men masse nyttig informasjon. http://www.fjellogfiske.no/linkesider/bokanmeldelser/anmeldelse.asp?id=367

Jeg har kjøpt Mountain House en gang. Jeg skulle på fisketur og hadde dårlig tid. Jeg tok noen poser av det de hadde i butikken og det var Mountain House. At det ble veldig vått og lite fisk gjorde nok ikke opplevelsen bedre. Saken er den at når jeg var både våt og kald, fant jeg litt ly for regnet i åpningen til en tunnell som var laget i forbindelse med kraftutbygging i området. Primusen ble fyrt opp og varmt vann skulle i posen. 1. Jeg fant ikke noen anvisning av veskenivået slik som det er på Real Turmat posen. 2. Etter de foreskrevne minuttene var deler av maten fremdeles tørr. Maten ble spist på trass. Det var jo det eneste jeg hadde med. Etterpå hadde jeg en tråd med dette temaet her på forumet. du kan jo ta en titt på den. Min mening er i alle fall: ALDRI MER MOUNTAIN HOUSE. Kanskje et litt spinkelt grunnlag til å uttale meg, men etter denne turen velger jeg alltid Real turmat og liker veldig godt de nye suppene som er kommet. Ungarsk gulasj suppe er vel en av favorittene. https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldPid=193198 http://www.klikk.no/helse/dinkropp/friluft/article699784.ece http://www.klikk.no/helse/dinkropp/friluft/article401576.ece

Jeg har en sønn på 12 og en på 17 år og heller ikke de drikker brus av noe slag. Dette er et valg de har tatt helt selv, men det er sikkert lettere siden vi ikke har slike ting i huset. Folk titter selvfølgelig litt rart på dem i barneselskaper etc. når de ber om vann i stedet for brus. Ok, de har prøvd seg litt på noen typer sportsdrikk / energidrikk, men uten særlig stor suksess. Det hender jo at far drar hjemm en sixpack med pils i ny og ne hvis han finner rette sorten, AAss fatøl på flaske, men ungene har ikke vist interresse for dette enda i hvert fall. Apropos CO2. Hva om Coca Cola begynte å bruke overflødig CO2 i sine flasker. Da hadde vel dette produktet blitt karakterisert som en "klimaversting" og så hadde salget sikkert gått drastisk ned. Så kunne lagrene til fabrikkene rundt om i verden fungert som CO2 lager i stedet for å bruke tomme oljebrønner og porøse bergarter langt nede i jordskorpa. Mye enklere og billigere løsning. Med dagens lagringsplaner for CO2 så kan vi vel tappe ferdig "Farris" fra Utsiraformasjonen om noen år hvis ting går etter planen. De har jo klart å omdefinere vannet i denne formasjonen fra ferskvann til saltvann. Det er derfor de får bruke den som søppelplass. Hvis dette hadde fått være ferskvann som det så ut til i begynnelsen så hadde sikkert dette vert et av verdens største ferskvannsreservoir. http://snl.no/Utsiraformasjonen http://www.aftenbladet.no/energi/olje/Mer-klimagass-skal-dumpes-i-Utsiraformasjonen-2015482.html http://www.geo365.no/pertra/dag13/

Du kan også bruke en tarp, eller presenning som det vel heter på norsk, i stedet for telt. F.eks. som denne.

Til sommerbruk kan du bruke en tynn ull eller bomullshanske med en oppvaskehanske utenpå. Ser sikkert litt rart ut men det funker. Ellers finnes det tynne neoprenhansker laget for dykking og for ikke å glemme sykkelhansker. Det finnes en del tynne sykkelhansker for vinter som ikke holder mål. Disse funker sikkert helt fint til sommerbruk. Og så finnes det også en del fine arbeidshansker som kunne være fine til slikt bruk. De kalles "Montasjehansker" og du får dem både i syntetisk, skinn og gummi. Sjekk med Biltema, Clas Ohlson eller en verktøybutikk. Selv bruker jeg skjelden hansker om sommeren, men skulle det bli nødvendig så har jeg to par tynne ullhansker uten fingre. De er kjempefine når det er litt for kaldt uten og litt for varmt med hansker.

Kaif skrev Du nevnte også at du bruker sykkel og ryggsekk til butikken. Jeg har den "leie" uvanen at jeg studerer andre folks handlevogner når jeg står i kassakø på butikken, og det er ikke tvil om at det er en sammenheng mellom hva folk har i korga si og hvordan de ser ut. Tydelig overvektig mor, litt mindre hos far og barn som er godt i gang med å ta igjen begge i overvekt. da er det som regel et par ting som garantert tar stor plass i korga. Sixpack med store Colaflasker (gjerne leight), potetchipsposer, hvitt brød og poser med "lørdagsgodt" uansett ukedag. Det resterende utvalget bærer ofte preg av å være små eller store "karbobomber" eller matvarer på tilbud. Det er tydelig vis et utbredt oppfatning at hvis man har litt for mye vekt så drikker man brus uten sukker, helst et eller annet Colaprodukt. Problemet er bare at mangel på sukker må erstattes av andre søtningsstoffer og disse vil i sin tur bare føre til at folk spiser mer. Munnen kjenner søtsmak, kroppen øker produsjonen av insulin, men ingen sukker kommer og da blir insulininnholdet i blodet for høyt. Kroppen oppfatter dette som lavt blodsukker og svarer med sult. De aller fleste putter da ndre ting i munnen og festen er i gang. Apropos Coca Cola. Sist jeg var ute i Nordsjøen hadde jeg en litt spesiell opplevelse. På disse olje og gass installasjonene står det paller og kjøleskap med drikkevarer over alt. Mye vann på flaske, en eller annen utenlandsk farrisetterligning, munkholm og mengder av produkter fra Coca Cola. Alt er gratis og bare til å forsyne seg av etter behov. Jeg drikker stort sett bare vann, men etter en lang dag med en del klatring her og der så var jeg veldig tørst, og rett utenfor garderoben stod et kjøleskap. I dette stod det kun vanlig Cola og Cola light. Jeg har ikke smakt Colaprodukter av noe slag på over 15 år, men denne gangen var jeg ikke så prinsippfast og tok en original Coca Cola boks. Iskald og fin. Smaken var ok. Litt søt men ellers tok den tørsten, men bare en liten halvtime. Det var da jeg kjenet suget. Jeg begynte å bli tørst igjen og i min jerne var det ikke bilde av en frisk rennende fjellbekk som dukket opp, men bildet av en colaboks. Selv om jeg spiste en god middag og drakk masse vann så kom dette suget stadig tilbake. For å si det enkelt. Kroppen ville ha mer av dette brune søte klisset. Mitt spørsmål blir da: Hva er det de putter i disse boksene og flaskene som gjør at dette skjer. Det er ganske tydelig at folk som putter cola i handlevognen sin skjelden har andre typer brus. Kanskje en sixpack med pils, men skjelden andre brustyper. (Egne opservasjoner.) Nå er jeg veldig skeptisk av natur, men siden Coca Cola forsvarer oppskriften sin med sitt liv, så er det kanskje grunn til å lure. Vi kjenner jo til dette også fra tobakksindustrien. Jeg har ikke kjøpt produkter fra Coca Cola på over 15 år og mener også at andre burde tenke sånn. Når til og med Kirkens Nødhjelp går ut og oppfordrer til boycot av dette merket så kan jeg ikke annet enn å væere skeptisk båte til produktene og måten dette firmaet oppfører seg på både lokalt og globalt. Og så tenk på all den CO2 som slippes ut hver gang noen åpner en Colaflaske.

Jeg har et par Alfa Hjerkin og liker den ikke i det hele tatt. Den er for tung, for mye polstring i skaftene og så er den for smal til min fot. har brukt den et par sesonger og er igjen på jakt etter nye. Mitt tips er: Prøv skoen ordentlig i butikken. Ta på begge skoene og kjenn om den sitter perfekt. Husk at foten ofte hovner litt opp når du går. Hvis du er 110% sikker på at den passer alle steder på foten så kan du kjøpe den. Kvaliteten er bra, men passformen er det ikke bare jeg som sliter med.

Det er et faktum at bilprisene i Norge er uanstendig høye og at bilparken jevnt over begynner å bli gammel og slitt. Vi kjører nok bilene mye lenger enn vi burde. Elbilen kommer nok for fullt i årene fremover da teknologien nok vil gi den både bedre pris og større rekkevidde. Akseptabel teknologi finnes allerede, det er bare et spørsmål om pris. F.eks. så kan jeg nevne at det sitter en elmotor på hvert av hjulene til Ferrari sine formel 1 biler. I dag har elbilen en del fordeler som har innvirkning på økonomien. Fritak fra engangsavgiften, så lenge det varer, den kan kjøre i kollektivfeltet, utenom køen, den betaler ikke bompenger, går gratis på riksveifergene, gratis parkering på egne p-plasser, ofte med lademuligheter, billig forsikring, kun kr. 405,- i årsavgift og drivstoffkostnader som kan sammenlignes med parkometerpenger. Fordelene er mange hvis en slik bil kan dekke familiens behov. Men i et forsøk på å snu denne diskusjonen over fra bil til miljø så vil jeg slå et slag for sykkelen. Jeg sykkler et sted mellom 5- og 7000 km. i året og det har jeg tenkt å fortsette med. Jeg sykkler til og fra jobben, både i fin natur langs gang og sykkelveier og langs bilveien, forbi kilometerlange bilkøer med adrenalinpumpende sjåfører. Jeg bygget også en elsykkel til min eldste sønn, men etter et par år så fikk han seg en vanlig sykkel og nå står elsykkelen for salg. Sykkelen må vel være en av historiens største oppfinnelser.

Det er ikke bare smeltepunktet på materialet som betyr noe her. For en del år siden hadde jeg kontakt med en person sm drev og jobbet med rakettmotorer. Et problem var at flammeåpningen hadde en tendens til å brenne i stykker på noen motorer. Dette ble faktisk løst ved å bruke en kobberlegering. Kobberet hadde lavere smeltepunkt enn det materialet som brandt i stykker, men det hadde bedre ledningsevne og ved å bygge på noen kjøleribber beholdt materialet formen på grunn av at varmen ble ledet bort fra det varmeste området. Bare et tips i tilfellet man ikke allerede har tenkt i slike baner.

Teori er bra, og et enkelt eksperiment man kan gjøre selv er å stå på en strand og la bølgene skylle over beina. Det som da skjer er at det danner seg en slags forhøyning under føttene på grunn av at sjøen vasker bort sanden rundt og den sanden som er midt under føttene blir igjen. Dette viser at tunge ting blir liggende på toppen og lette ting forsvinner ned i sanden. Derfor ligger f.eks. kanoner i et gammelt skipsvrak på toppen av havbunnen, mens småting og treverk, som ikke er spist av pælemark, forsvinner ned i sanden. Dett er prinsippet i et nøtteskall. Problemet er bare at i en snøskred så er det ikke alltid at disse prinsippene fungerer. Her er det mange andre faktorer som spiller inn. Store snømasser, gjerne store stykker og blokker sammen ned mindre stykker og løssnø, busker og trær og også kanskje stein. Farten kan være stor og tiden kort. Det er alt for mange variabler innvolvert til at man kan stole på at prinsippet fungerer. Majoriteten av de som omkommer i snøskred dør av multitrauma. Altså blir de slått, knekket eller slitt i stykker på en slik måte at de nesten ikke lever til skredet stanser. De som overlever turen ned blir ofte liggende innstøpt i snøen og kan ikke bevege en finger. De klarer heller ikke puste på grunn av at trykket mot brystkasse og mage er for stort. Altså kvelning i løpet av minutter. Den lille prosenten som overlever dette kan overleve en god stund hvis snøen er porøs nok og hvis de ikke fryser ihjel da. I et skred hvor beskaffenhet og fart er slik at folk kan bli slått ihjel betviler jeg sterkt at en skredsekk vil hjelpe serlig mye. Utløses den etter at du er kommet under snøen så vil sikkert muligheten for at den punkterer være ganske stor. Hvor mye erfaringsdata det er fra bruk av dette produktet vet jeg ikke, men jeg vet at fra min mest aktive periode innen skredredning, for over 20 år siden, ble det også gjort forsøk på å lage tilsvarende produkter, men konklusjonen den gangen var at dette ikke ville fungere godt nok til å kunne bli et akseptabelt sikkerhetsprodukt. Skal man ha fakta så kan det kanskje være lurt å styre utenom ABS sine nettsider og reklamefilmer. Sjekk ut denne: Men missforstå meg rett, jeg er ikke motstander av å bruke "sikkerhetsseler", men tro bare ikke at når man har "selen" på så kan man kjøre som man vil. Jeg vet ikke hva slags bakgrunn og erfaring de har som uttaler seg her, men det hadde vert interessant å høre fra proffene innen skredredning og skredforskning hva de mener. Er det kanskje noen som har en link til en som vet og ikke bare tror.

Beklager å måtte si det, men du har nok rett. Det er nok i stor grad folks behov som styrer valget av bil. De fleste har råd til den bilen som tilfredstiller deres behov. Har du behov for å vise hvor mange penger du har så velger du sikkert bil mer ut fra pris og status enn hvor vidt den passer familiens behov,men har du behov for en grei familiebil så betyr kanskje prisen litt mindre så lenge den dekker familiens daglige behov og i tillegg kan ta deg halve Norge rundt på ferie, og kanskje også et par turer til Legoland. Behovet for helge- og ferieturer dekker nok ikke dagens elbiler. Som en bil nr. 2 kan nok kanskje en elbil være brukbar, men skal man kun ha en liten 4 - 5 seter som skal frakte mor til butikken og ungene på trening, speider etc. så tror jeg nok at mange, ja sikkert de aller fleste, vil se på prisen og da er det nok mange som velger noen av de billigste småbilene fremfor Leaf. Når aspiranten snakker om å sammenligne epler med epler etc. så er det ikke sikkert at dette er så viktig for de som skal ha seg en bil nr. 2, eller "konebil" som det også ofte kalles. Hos oss kjørte alltid mor og barn den beste bilen og så fikk far ta den lille gamle Golfen når han skulle på tur. "Han var jo godt forsikret". Men dette er nok desverre ikke tilfellet hos alle. Mange mødre frakter barn i øst og vest i familiens skranglekasse mens pappas Mercedes eller Volvo står trykt plassert forran huset eller utenfor kontoret. Jeg har kjørt elbil i flere år nå, men så er jeg også oppsatt med tre biler. Elbil, Volvo V70 og Hyundai i40. Elbilkjøpet var nok mer en idealistisk handling enn en økonomisk. (Og så tror jeg faktisk at elbilen drar mer damer enn en dyr fin bensinbil. Selv om en del av damene ser ut til å være av den rasen med fotformsko, lilla skjerf og hjemmemalt sykkel. Det er med en liten elbil som med en hund, alle skal bort å titte og prate litt og det er ikke alltid jeg er overbevist om at alle damene er så veldig bilinteressert. ) Mitt første barn ble alltid kjørt i familiens Mercedes, og da den ble vraket i en kolisjon på Seljor en fin sommerdag, stod vi, en familie på tre, uskadet i veikanten og så på at føreren av den andre bilen, en eldre Peugeot, ble hentet ut av vraket av brannvesen og ambulansepersonell. Etter dette ble det Volvo V70, men heldig vis ingen flere smeller. Siste anskaffelse ble, som tidligere nevnt, en Hyundai i40 og nå får vi bare håpe at vi slipper å kolisjonsteste den.

Frirhjof88 skrev: Personlig synes jeg at jeg alltid blir våt på ryggen når jeg bærer sekk, uansett vær. Kanskje jeg svetter ekstra mye fordi jeg er så liten og alltid skal ha så stor sekk.

Jeg har en arc'teryx bora 80 L. Det eneste som er å si er at siden jeg er en lettvekter og litt smal rundt hoftene så har hoftebeltet en tendens til å vippe litt oppover fremme ved magen. Jeg går i perioder og skyver det ned, men ellers er jeg veldig godt fornøyd med den.

Var ute på tur i dag. Faktisk i samme område som trådstarter beskriver i første innlegg. For de som er lokalkjente så startet jeg på Gramstad. Gikk mot Dalsnuten og svingte så nordåver forbi Resasteinen og fulgte høydedraget videre nordåver mot Li. gikk noe øst for merket løype og svingte så vestover og krysset over i nordenden av Dalevatnet. Gikk så over Høgafjell litt syd for toppen og over mot Lifjell. Brekka opp fra Dalevatn til Høgafjell er ganske bratt så da jeg kom over mot Litjødna kjente jeg tydelig at det var på tide med litt mat. Primusen kom frem og det ble en god halvtime i sola. Jeg lurte litt på hvorfor 330 skvadronens rednigshelikopter drev og føy ved utløpet av Gandsfjorden og innover mot stavanger, men det viste seg senere at det faktisk var i anledning begravelsen av Stein-Ivar Gravdal som nylig omkom i en klatreulykke i Kjerag. Men det var ikke dette som var grunnen til mitt innlegg. Jeg var kledd i en vanlig langermet ulltrøye med en bergans Dermisax jakke utenpå. En enkel lang Fjellreven bukse, en tynn Bergans ullstillongs og lange gamasjer. Og så lue på toppen som var litt av og på. Perfekt antrekk for dette været. Laber bris og skiftende skydekke med gløtt av sol. Ca. 4 grader plus. Jeg hadde åpnet "ventilene" under ermene så disse ble lukket og glidelåsen trukket helt opp. Slik satt jeg med min kjære primus som ga meg varm drikke og varme ostesmørbrød. Ref. smørbrødjern som jeg har beskrevet i tekst og bilder på dette forumet en gang før. https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=22264&highlight= Og tenk jeg ble ikke kald selv om jeg var ganske svett etter den siste oppstigningen. Så var det på tide å gå hjemover igjen. Jeg gikk ned til stien og fulgte den tilbake til sørenden / demningen på Dalevatn, fortsatte videre langs østsiden og fulgte løypa opp brekka, "ganske bratt den der gitt", og sørover mot Resasteinen igjen. Da kom regnet. Akurat i tide så yttertøyet ble vått før jeg skulle sette meg i bilen. Var tilbake på parkeringen på Gramstad etter temmelig nøyaktig 5 timer. Kjempefin tur selv om terrenget var veldig vått. Konklusjon: Ulltrøye og skalljakke var midt i blinken for meg. I hvert fall i dag. Jeg hadde selvfølgelig en god genser i sekken, men den ble ikke brukt. P.s. Hvis noen "utenbys" skulle ha interresse av å se hvor dette er så kan de gå inn på Gule sider og søke opp et sted øst for Stavanger som heter Hommersåk. Turområdet jeg har beskrevet strekker seg fra Fjogstadvatnet i sør til Lihalsen i nord og med Gandsfjorden i vest. Området øst for Hommersåk er også et kjempefint turområde for dagsturer eller korte overnattingsturer med barna. Og så like sør for dette området ligger Lutsi vassdraget som strekker seg fra Kyllesvatnet til Ims. Ypperlig for dags- og weekendturer med kano. Ja vi er heldige vi "Sandnesgauga" og "Siddisar" som har dette like utenfor stuedøra.

Jef får et slikt "nyhetsbrev" / reklame fra "Live for the outdoors" og denne gangen var det sko. Siden snøen sansynligvis vil forsvine også i år så er det kanskje noen andre som også er interessert i litt info om dette emnet. Om prisene er lave eller høye vet jeg ikke, jeg har ikke tenkt å handle, men det er alltid kjekt å lese litt om de forskjellige utstyrstypene. http://www.livefortheoutdoors.com/Gear-Reviews/Search-Results/Gear-Reviews/Footwear/_/N-60Z5hZhtZgf

Snø er ikke vann, og en slik innretning virker ikke som en redningsvest. Den kan bare i beste fall, i løssnøskred, hjelpe deg å holde deg i overflaten. I et skrd med tyngre snø, kanskje store blokker, vil den kanskje kunne virke motsatt av hva som var hensikten. Ski og staver kan virke som et anker i et slikt tilfelle og det kan nok også denne sekken gjøre. Det er jo ingen oppdrift i dette utstyret så hvis du havner nede i snømassene så blir du der uansett. Miamaria: