REs

Jeg husker godt en fjellanorakk fra samme periode. Jeg har den sikkert enda et sted, men blir nok ikke brukt mer, både på grunn av slitasje og på grunn av at jeg har kjøpt en ny og bedre utgave for et par år siden. Den nye er en Norrøna Svalbard Arktis annojakke. Vi har hatt en tidligere tråd om anorakker. https://www.fjellforum.no/forums/topic/38257-anorakk-bergans-finse-eller-morgedal/ og da presenterte jeg min gamle Bergans anorakk. Jeg tror ikke denne modellen er tilgjengelig lenger og jeg hadde også foretatt noen modifikasjoner på mitt eksemplar, men jeg kan godt utdype litt hvilke egenskaper jeg vektlegger ved et slikt plagg. Det største problemet med en del av de anorakkene, eller fjellanorakk som de ofte omtales som, er at de må tas av og på over hodet. Dette kan være et problem hvis du skal øke eller redusere underbekledningen i dårlig vær. Det vil alltid være enklere med et plagg som åpnes helt opp i front enn et som må tres over hodet som et pølseskinn. Man har jo ofte både lue, votter og diverse skjerftyper på i slike situasjoner. Så er det lommer. Mange anorakker har lommer som kan være vanskelige å betjene med tykke votter på. Anorakken er et plagg som gjerne brukes i dårlig vær, og da har du ofte også tykke votter eller overtrekksvotter på. Klaffer og lukking av lommene bør være slik at de kan betjenes med votter på og så bør de være så store som mulig med plass til både votter, lue, skjerf og diverse andre praktiske småting som sjokolade, enkeltmannspakke, sol- stormbriller etc. slik at du slipper å åpne sekken hver gang du trenger å ta noe av dette av eller på. Dette gjelder også de glidelåser og innstramminger som måtte være på plagget. Typisk er tilstramming rundt håndledd. En glidelås kan du lett forbedre ved å feste en god løkke av f.eks. skolisse i. Anorakker bør ha gode luftemuligheter og være så lange at de går godt nedenfor baken. De kan også gjerne ha en skrittstropp som kan festes i dårlig vær. Dette hindrer undertrekk og gir bedre isolasjon. En annen ting som var et minus med min gamle anorakk var at den var forholdsvis smal både i bolen og i ermene. Slike plagg bør være romslige og ha god plass til mye ull eller fleece under. Hetta bør være så stor at det er god plass til en god lue under og den bør også ha en strammemekanisme på toppen som regulerer størrelsen alt etter hva du har under. Det bør være mulig å sette på en skinnkant, helst på innsiden av åpningen, men den bør også være så lang fremover at den skjermer ansiktet selv uten skinnkant. Den bør sitte godt på hodet slik at den følger med når du snur på hodet slik at du ikke bare titter rett inn i stoffet på siden av hetta hvis du snur hodet litt fort. Stoffet i anorakken bør også være så tykt at det tåler både slitasje, vind og vær. Jeg har opplevd at noen produsenter av bomullsplagg av denne typen impregnerer stoffet med et stoff som inneholder voks. Dette fører til at stoffet virker tykt og tett når det er nytt, men etter en tur i vaskemaskinen så mister det mye av egenskapene, blir mykt og tynt og må impregneres grundig på ny for å oppnå de samme egenskapene. Her er et eksemplar av Norrøna Svalbard Arktis. Jeg legger på ny ut bilder av min gamle, noe modifiserte fjellkamerat, kun som en kuriositet. Et produkt som har berget meg gjennom mang en storm, men som sagt så er siste innkjøp, Norrøna Svalbard Arktis, nok et produkt med langt bedre egenskaper enn denne.

Det var kanskje de som satt og fyrte bål ved foten av Bjørndalsfjellet.

Jeg kjenner bare til den gamle utgaven av 111 men det høres riktig ut at 111B bare brenner bensin. I mitt hode blir det vanskelig å lage en brenner som klarer både parafin og bensin på samme dyse.

Jeg kjenner ikke dette stoffet fra coleman, er det bensin eller parafin? Parafin klarer du ikke å tenne uten veke, det er derfor man bruker rødsprit til forvarming av brenner uten veke. Bensin har så lavt flammepunkt at de brenner uansett.

Disse så da ganske praktiske ut. Her er et annet alternativ? Men de fungerer ikke hvis hensikten er å bruke dem i kombinasjon med ski. https://www.familiebutikken.no/stonz-owl-rosa.html Ellers så er det en gammel tråd her, men den omhandler fotposer beregnet på litt større sko. De hvite fotposene som jeg nevner i denne tråden burde være lette å kopiere og tilpasse små barnesko, men de tåler lite vann og fungerer best når det er snø og kalt vær.

111 brenner ikke bensin, kun parafin. Jeg husker en episode med Røde kors Hjelpkorps, jeg tror det var tilbake på 1980 tallet. Vi skulle ha øvelse og flere av disse brennerne ble tatt ut. Det var tomt for parafin så tankene ble fullt opp med lampeolje. Hvilken type lampeolje vet jeg ikke, men det ble bare problemer. Primusen brant i noen få minutter før den begynte å hoste og frese før den sluknet. Dette skjedde med alle som hadde fått av det samme brennstoffet. Det virket som om lampeolja gikk over til damp i stedet for å komme opp i brenneren i dråpeform. Selv har jeg kun fyrt denne brenneren med parafin eller helikopter fuel, Jet A1. Helikopterdrivstoffet brenner renest og best uten tvil.

Jeg har en 111 fra forsvaret. Den er i god stand men brukes nesten aldri. Den blir med i kanoen hvis jeg planlegger overnatting, men som oftest så blir det bål hvis det er mulig når jeg er på kanotur.

Bjørkefinken er ganske lett å kjenne igjen og på dette opptaket er det en eller flere sangere i bakgrunnen. Det var gjøken jeg reagerte på først, men når jeg spilte av episoden på ny så var det lettere å skille ut de forskjellige fuglene.

Dette var spennende, for du mener den som høres like før gjøken galer første gangen? Nå har jeg sjekket det meste av mulige norske fugler uten å finne svar. Jeg tenkte at det kanskje var en vadefugl eller en andefugl, men finner ingen som er lik. Jeg var også innom vaktel, men heller ikke dette virket sannsynlig. Nei her må jeg visst rett og slett melde pass, men jeg mener at jeg har hørt denne lyden før, sannsynligvis på film eller tv.

Ja det har du rett i. Den kjenner jeg heller ikke, hvis det er samme lyden vi mener, så jeg må vel ta en sjekk i arkivet mitt og se / høre om jeg finner den. Du skal ikke se bort fra at dette lydopptaket kan stamme fra et helt annet sted enn der hvor opptakene er gjort og da kan det godt tenkes at det heller ikke er her i Norge. Her må det nok forskes litt.

Ja ja, så ble det litt tur like vel. Fjordåret har vert sterkt preget av alt for lite tur og en stadig stigende turabstinens. Både på grunn av at legekontorer og sykehus har vert gjenstand for flere besøk enn omliggende naturområder og på grunn av at været stort sett har vert av en særs dårlig kvalitet de dagene der tid og fysisk form har tillatt at turklær og sko blir hentet fram fra skuffer og skap. Siste sykehusbesøk ser ut til å ha hatt en liten positiv effekt, hvis jeg kjenner godt etter, og i går så var også været av en slik kvalitet at det bare måtte benyttes. Slikt vær er sjelden vare her vest, men i går var det faktisk av svært bra kvalitet. Turen ble ikke så lang, men det ble Gramstad og en tur over Mattirudlå og Bjørndalsfjellet, og siden jeg ikke er så veldig flink til å holde meg på "den smale sti", så ble det noen avstikkere bort fra en etter hvert noe slitt tursti. Bakken opp til Mattirudlå med sine 346m, en stigning på ca. 140 meter, er nok den tøffeste på turen med partier hvor det nesten føles som at man kan støtte seg på nesen. Men turen gir også en fin utsikt østover mot Lutsivannet, og med dagens vær, og selv om det noen steder lå is på vannet, så hadde det sikkert også vert fint med en tur i kanoen. Lutsivassdraget strekker seg innover mot Ims gjennom flere vann og smale pasasjer og gir kanobrukere og andre som flyter, en fantastisk mulighet til f.eks. å bruke 2 -3 dager med telt og sovepose bare noen minutters kjøretur fra Sandnes og Stavanger. Men selv med en kondisjon som ligger godt plassert et sted langt nede i kjelleren så nådde jeg toppen av Mattirudla og fikk nyte utsikten over nord Jæren mens jeg fikk igjen pusten og fikk fullt på med litt fludium. Nordover kan du, på en klar dag, nesten se like til Karmøy og vestover er det bare krumningen på jorda som hindrer at du kan se like til England. Jeg fulgte stien over toppene mot Bjørndalsfjellet. Bakken var delvis frosset så det var ganske lett å gå. Jeg gikk opp til toppen langs den vanlige ruta, men på veien opp så ble jeg stående og lure litt på om det var nødvendig å gå tilbake samme vei eller om det fantes en alternativ rute, og det gjorde det. Bjørndalsfjellet med sine 362m gir en fin utsikt i alle retninger. Ned et bratt skar på sørsiden skulle vel ikke være helt umulig, og selv om en del av steinene var islagte så tok jeg sjansen på en bratt nedstigning. Det ser kanskje ikke så bratt ut på bildet, men noen steder var, på grunn av islagte berg og steiner, kanskje litt i det skumleste laget, men det gikk og vel nede var det ganske behagelig å kjenne på følelsen av å komme litt bort fra stien. Jeg vil tro at høydeforskjellen her er på godt over 100m. Selv om jeg hadde med både primus, kaffekjele og diverse rett i koppen produkter så ble det verken mat eller drikke, og etter nok en avstikker rundt Kuheia før jeg var nede ved bilen så kjente jeg at det begynte å bli rimelig tomt for energi. Det ble over tre timer med trasking i terrenget og klokka nærmet seg tre på ettermiddagen. Ikke rart at en liten enkel frokost var brukt opp for lenge siden. Ok, jeg kjører jo forbi IKEA på veien hjem og der selger de pølser i brød til bare kr. 5,- pr. stykk, nesten billigere en å kjøpe pølser i butikken, så det ble et lite stopp her også. (Jeg spurte ikke hva pølsene var laget av, men det var de sikkert.) "Og den som ikke en fridag kan nytta så, han fortjener da heller ingen fridag å få."

I tillegg til gjøken så var det også en del annen fuglesang, noe som er ganske uvanlig på denne årstiden, men det er kanskje lyden av et realt "sagbruk" du sikter til. En av deltagerne snorket slik at til og med katten min, som lå og halvsov på sofaen, reagerte.

Men der var ingen gjøk?

Men disse er ikke modne. De har ikke en gang sluppet hamsen.

Jeg er nok ingen detektiv, men i motsetning til en del andre som jeg har hatt med på tur så bruker jeg både øyne og ører når jeg er ute i naturen og da blir lyden en viktig del av opplevelsen. Jeg kunne aldri gå på tur med musikk i ørene. Det samme gjelder når jeg ser naturprogram på tv og derfor blir jeg ofte irritert når lyden av natur i naturprogram blir erstattet av musikk. De fleste fugleungene er ute av reiret til st. Hans og gjøken galer stort sett for å påkalle oppmerksomhet fra vertsfuglene slik at hunngjøken kan komme til for å legge egg i reirene deres. Den er nok mest aktiv i april og mai måned. Hvis du hører en gjøk i nærheten av der du er så kan du noen ganger høre at hunnen svare med en svak kaklelyd et sted i nærheten.

Det var nok kun for seerne. Sikkert noe NRK har lagt på i et forsøk på å øke inntrykket av villmark. Jeg kommenterte gjøken til min kone, men hun hadde ikke lagt merke til den, så jeg spolte tilbake og da hørte vi den begge to.

Egentlig burde jeg sikkert ikke sett på slike programmer for jeg sitter stort sett bare og ergrer meg over hjelpeløse folk uten friluftserfaring, men egentlig burde jeg vel heller gledet meg over at slike programmer sikkert kan bidra til å få en del folk opp av sofaen og ut i naturen. Men som den erfarne friluftsmannen jeg er så har jeg også øye og øre for detaljer i naturen og i dagens program så oppdaget jeg noe som jeg ikke trodde var mulig. Den ene familien var henrykt over å finne modne multer, noe som selvfølgelig er stas for alle som liker slike bær, men etter at de hadde sovet en natt i hengekøye så våknet de til lyden av fuglesang og en gjøk som gol i det fjerne. Her hvor jeg bor så sies det at gjøken slutter å gale når den ser de første høysåtene, men vanligvis galer den ikke etter at den har sluttet å legge egg og det er vel senest i månedskifte mai juni. Månedskifte mai juni er den tiden da multene begynner å blomstre her i sør, en måned senere i nord, og da går det enda en stund før det er modne bær. Hvis dette programmet er innspilt om høsten når multene er modne så ville det være veldig rart om det også var en gjøk som gol, ja faktisk så har de fleste fuglene sluttet å synge på høsten. Man hører kanskje noen pip fra en heipiplerke eller noen varsellyder fra en trost, men stort sett så er det stille i skogen på denne årstiden. Men slike tabber er ikke ukjent i NRK sin historie. Jeg husker for en del år siden at en programleder i NRK radio fortalte om at han en gang skulle lage et intervju med en friluftsmann og dette intervjuet skulle spilles inn ute i naturen. Men været ble for dårlig så de gjorde intervjuet inne i et studio og når det ble sendt på radio så la de bare på noe fuglesang i bakgrunnen, fuglesang som de fant i NRK sitt lydarkiv. Like etter programmet ringte så en opphisset lytter inn og lurte på hvor de hadde tatt opp dette programmet for han hadde hørt fuglesang fra en fugl som ikke hadde vert observert i Norge på over femti år. Ok, det er kanskje ikke så viktig for flertallet av seerne om det er fuglesang eller ikke. Det er i hvert fall bedre enn den forstyrrende musikken de plent skal legge på naturprogrammene som sendes.

Jeg har et par av forsvarets stormbriller i sekken. De ble kjøpt for nesten ingen ting og tåler nesten alt, (men jeg har aldri brukt dem.) https://www.forsvarsbrukt.no/p-672-snbriller-ubrukt.aspx

Hvis du har muligheten så er det kanskje lurt å ta turen innom en butikk og prøve de skoene du planlegger å kjøpe før du bestiller dem. Da kan du spare deg for mye ekstra arbeid med bytte eller retur hvis noe skulle være galt.

Den passer meg bra og jeg er nok mer av den slanke typen. Beina har glidelås i sidene og går godt utenpå sko og gamasjer. Nederst er det en avtakbar elastisk mansjett på innsiden og utsiden kan strammes med en strikk. Nederst er det også en krok som kan hektes i snøringen på skoene.Men det er ingen typisk alpinbukse. Jeg er nok litt konservativ når det gjelder slike klær, jeg går helst i nikkers med høye gamasjer og har vanligvis vert skeptisk til bukser med høyt liv på grunn av dårligere luftemuligheter (skorsteinseffekt), men denne buksa imponerte faktisk. Praktisk siden den kan tas av og på uten at du trenger å ta av skoene og så var den veldig behagelig å gå i. Men du må selv vurdere hva slags bukse du trenger. Det er ikke sikkert at det som passer meg vil passe alle andre.

Jeg har erfaring fra dykking, og der er prinsippet at du spytter i maska, smører svineriet utover og skyller maska i vann. Det blir da liggende en tynn film av spytt over maskeglasset og dette hindrer maska i å dugge. Den samme effekten får du på speilet på badet hvis du tørker over det med klut og såpe. Såpa legger igjen en tynn film på speilet som ødelegger overflatespenningen i duggdråpene slik at de flyter sammen til klart vann. Men jeg fant disse på nettet. Kanskje de kan hjelpe. https://www.klubben.no/andre/th15002/foggel-antidugg-servietter?gclid=EAIaIQobChMIvoSB_oC52AIVw6sYCh2lBwOfEAQYASABEgI3ufD_BwE

Ikke Bergans, men jeg har en Norrøna Lyngen bukse til vinterbruk og den er jeg veldig godt fornøyd med.

Det har du selvfølgelig helt rett i.

Det vil alltid finnes folk som ikke har forstått at man ikke blir rik av høye inntekter, men av lave utgifter.