REs

Hvis du tar kontakt med tilsynet / hyttevakta på Nilsebu så vil sikkert han kunne gi deg gode tips om fiske i dette området. Nilsebuvatnet og elva innover Storådalen bak Nilsebu er et bra område. Stavanger Turistforening har sikkert navn og telefonnummer. Det skal også være bra fiske i Sirdalsområdet, rundt Øyuvsbu og inne i Grytdalen (Grydalen) inn under Kjerringfossen. Dyngjanevatnet og Salomosvatnet kan også være bra hvis det er bra med vann. Jeg har fått en del fin fisk like under Dyngjanefossen. Ellers er det veldig bra å fiske på fjellet øst for Haughom. Gå fra Øksendalen og østover mot Sandvatn. Ørret på 0,5 kg og større. Dette området er privat, så det kan kanskje være lurt å spørre om lov. Jeg tror ikke du trenger fiskekort, det trengte ikke jeg for et par år siden, men kanskje ting har endret seg. Ellers er Pøylåna, nord i Skredevatn nord i Blåsjøbasenget, en kjempeplass. Like ved der T-merket løype krysser elva kan du oppleve å få fin og bitevillig bekkerøye, så mye du ønsker. Det går anleggsvei helt inn til nordenden av Skredevatn. Mulig denne veien er stengt, men du kan jo ta med en sykkel. Og hvis du går lei her så kan du gå nord til Krossvatn. Her har jeg fått en del fin ørret i vannet vest for turistforeningens hytte. Eller hvis du bare vil ut en kveldstur så kan du prøve i Edlandsvatnet ved Ålgård. Det beste fisket her er nok langs Rv. 45 eller Rv. 286. Kjører du litt lenger på E39 så er bekken fra Klugsvatnet og opp mot Nordåsvannet ganske bra på høsten. Bruk en helt sort flue, en Sulu eller Sulu silver uten den røde dusken. Fra Stavanger er veien kort inn til Lutsivassdraget. Her er det bare å fiske så mye du vil. Kronen gård leier ut kanoer hvis du vil utpå. Fin teltplass på Breiholmen og i Fattlia inne i Storavatnet. Men hvis du bor i Stavanger så kan du bare dra ut til Store Stokkavann. Her kan du få ørret opp mot kiloen hvis du er VELDIG heldig. På vestsida, nord for golfbanen, har jeg sett garnfanget fisk på rundt kiloet. Du får fiskekort på Intersport nede i Østervåg. Sesongkort koster 400,- Her går det også sjøørret opp fra Hafrsfjord. Ellers har du jo Stavanger og Rogaland jeger og fiskerforening. Der er det sikkert også mange gode tips å hente. http://www.srjf.no/f...and/innland.pdf

Hva med Oggevann. Kanskje litt langt fra Oslo, men kanskje et greit alternativ hvis du vil kjøre et stykke. Ypperlig sted for tur med små barn. http://ut.no/artikkel/1.7203380 http://www.adrenaline.no/padle/2005/padleguide/ogge.htm http://www.ogge.no/oggegjesteheim/

For en del år tilbake så var det helt vanlig at bøndene rundt vannet drev et utstrakt garnfiske, og spesielt etter røya på høsten. Nå er dette nesten helt slutt og nå er vannet stort sett overlatt til "tusenbrødrene". Dvs. at den røya som er her blir flere og flere og mindre og mindre. Vannet består av flere vann som er knyttet sammen med smale sund og passasjer og er ganske stort. Jeg og min sønn var der fra lørdag til søndag og padlet kano. Ingen problem å bruke en hel helg uten å være innom samme stedet to ganger. Det er også god næringstilgang, eller gjødsling av vannet gjennom avrenning og tilsig fra landbruket, noe som både gir et rikt liv men også stor algeoppblomstring om sommeren. Det er ikke lett å få stanset dette. Det virker ikke som om noen bryr seg om å drive kultivering av fiskebestandene så lenge vannet er farbart med båt og friområdene rundt vannet blir brukt til friluftsaktiviteter. Noen snakker om at det er tatt stor fisk i vannet, men ingen vet hvem som fikk den. Det er over 30 år siden at jeg har hørt om bekreftet storfisk. I helgen fikk jeg en ørret og en røye på sluk. Etter dagens målestokk var de ganske store. Med hode og hale passet de akkurat i en normal stekepanne. Altså ca. 24 - 26 cm. Andre og langt mindre vann som jeg fisker i, og som er underlagt fornuftig kultivering, kan uten problemer fremvise fisk på mellom 500 og 700 gr., men her blir det faktisk brukt kastenot for å tyne ut fisken når det blir for mye småfisk.

Nå er ikke jeg jurist, og det er vanligvis ikke en politimann heller, men dette kommer vel klart innunder det som kalles selvtekt. Som utgangspunkt etter norsk rett er ikke selvtekt lovlig, rettshåndhevelse skal utøves av offentlige myndigheter, ikke private. Som hvis du er ute og kjører bil og noen bryter fartsgrensen. Da er det politiet som skal ta seg av saken, ikke en "hvem som helst" etter sitt eget forgodtbefindende. Noe annet er det hvis man griper inn for å avverge en ulovlig handling eller man griper inn i en nødvergesituasjon. (F.eks. hvis man forsøker å hindre en beruset mann å kjøre bil.) Hvis hvem som helst skulle begynne å trekke opp og brenne alle garn han eller hun mente var ulovlig satt så ville vi nok fått en temmelig uholdbar situasjon. Noe annet er det med grunneieren eller den som har fiskerett i området. Min brors svigerfar var bonde og drev ørret- og røye-fiske med garn som "attåtnæring". Gammel rettspraksis var at en bonde eide så langt ut i et vann, som lå på eller inn til eiendommen hans, som en hest kunne vade. Han hadde også vanligvis rett til å fiske med garn i samme området. Min brors svigerfar fisket altså langs sin egen eiendom og det var ikke sjelden at han fant fremmede garn. Disse kunne han sikkert tatt med seg hjem, men de ble bare tatt opp og lagt på land. (Kanskje han var en litt unormalt snill bonde?) Nå fisker denne mannen sine røyer på de evige jaktmerker, men jeg fisker fremdeles med garn i dette området. Nå er det barnebarnet hans som eier eiendommen og som fisker her. Ryktene sier at de har begynt å selge fiskekort, men dette har jeg aldri brydd meg om. Jeg kjenner ikke den nye grunneieren, men jeg kjenner den nye grunneierens far og han har fortalt at de kjører samme praksis fremdeles. Ukjente garn blir lagt på land. Men det har ikke skjedd med mine garn? De som fisker her har lært å sette garn av sin bestefar. Han lærte også meg dette og når de ser mine garn så skjønner de at det ikke bare er en "hvem som helst" som har satt dem ut. Derfor får de stå. Den retten til å fiske som jeg fikk av deres bestefar blir faktisk respektert enda, men det er ikke alltid at tilfeldige forbipasserende respekterer denne retten, eller for den del skjønner forskjell på mitt og ditt, så derfor er det greit at garnene ikke viser for godt. Det er faktisk så ille noen steder i dette området at grunneieren ikke kan ha sauer gående på beite. De kommer hjem, hvis de nå i det hele tatt kommer hjem da, med både fiskekroker og hagleladninger i pelsen. Det eneste som får gå i fred er en bøling med skotske høylandskveg, men det kan man vel kanskje forstå. (I hvert fall om man ikke kjenner lynne på disse dyrene.)

Hvis jeg fisker med garn så setter jeg det alltid ut fra land. Garnet festes i en tynn sort eller brun snor som igjen festes i en tom plastflaske eller en trepinne. Lina kan godt være noen ekstra meter som bare ligger løst mellom stein og gress på land. Dette kan lett høres ut som en oppskrift på hvordan man tyvfisker med garn, men det er ikke det som er meningen. Snora er sort og nesten usynlig for å ungå tyveri av garnet. Flaska som snora er fetet til vekker heller ikke så stor oppsikt og skulle garnet drive av så flyter den på overflaten og da er det enklere å finne det igjen. At garnet driver av er vanligvis ikke noe problem uten at det blir satt veldig nær et elveutløp eller innløp. Vanlige ferskvannsgarn står jo på bunnen og derfor burde heller ikke vind være noe problem. Og angående tips om hvor garnet er så kunne det kanskje være en ide å sjekke denne linken. http://skepsis.no/?cat=16

Hvorfor gis prednisolon til hunden ved huggormbitt? Er ikke dette et betennelsesdempende stoff, og er ikke intravenøst saltvann kun for å forebygge eller som behandling mot sirkulasjonssvikt (sjokk). Da burde vel en dose ringer-acetat være bedre. Huggormgift er ikke giftig på samme måte som giften fra en del andre slanger. Noen slangegifter angriper og ødelegger nervesystemet, mens andre lammer og bryter ned muskulaturen noe som kan føre til stans av hjerte og åndedrett. Huggormgiften forårsaker kun en større eller mindre allergisk reaksjon og til mennesker anbefales da antihistaminer for å dempe denne reaksjonen. Kortisonpreparater kan sikkert også bidra til å redusere kroppens reaksjon på huggormgiften, men jeg ville tro at dette da burde brukes sammen med et eller annet antihistamin. Men jeg er verken lege eller veterinær og stiller derfor dette spørsmålet fordi jeg ikke vet. Det jeg derimot vet er at vepsestikk dreper flere mennesker i Norge hvert år, mens det går flere år mellom hver gang vi hører om at noen dør av huggormbitt. Burde vi ikke da være reddere for veps enn for huggorm?

Det er mye rart man kan finne på internett, og her i norge har vi en tendens til å tro at slike ting bare skjer i Kina eller andre land langt borte. For mange år siden hadde jeg sommerjobb som lastebilsjåfør hos en grossist som handlet med "landmannsvarer". Altså varer fra landbruket. Jeg har også jobbet flere år, mens jeg gikk på skole, på en vanlig norsk bondegård. Som lastebilsjåfør kjørte jeg rundt til produsentene og hentet varer og det innbefattet også kyllinger fra klekkeri til oppdretter og kyllinger fra oppdretter til slakteri. Til dette er det bare å si at hvis alle forbrukere hadde fått se hvordan egg og kyllingkjøtt produseres og hvordan fjærkre slaktes her i landet så hadde salget sannsynligvis gått ned med bort i mot 80%. Det tok ganske lang tid før jeg spiste kylling etter denne sommerjobben. Norsk landbruk generelt har nok forbedret seg kraftig de siste 20 - 30 årene. Norsk dyrehelse og dyrevelferd er nok langt bedre enn mye av det man finner på europeiske oppdrettsanlegg, men produksjon av fjærkre har nok fremdeles en lang vei å gå før vi kan kalle det bra. Men hva skjedde med sanking av ærfugldun? Er det ingen som lager små hus til disse og sanker dun etter at hekkesesongen er over? Dette er vel den mest miljøvennlige dunproduksjonen man kan tenke seg, og så ga det også ærfuglene en mye bedre mulighet til å reprodusere seg.

Da er vi nok ikke så uenige like vel. Mitt innlegg var vinklet i retning av at min nye GPS skulle erstatte kart og kompass. Ikke det at jeg nødvendigvis tror at den kan det, men da GPS ble allemannseie kunne man lett få intrykk av dette. Som et tillegg til kartet og kompasset så er det selvfølgelig en nyttig ting, men alene ville jeg nok være mer betenkt, og som elektronisk kompass fungerer den jo også bra.

Nå er det slik at radioaktiviteten i planter og dyr avhenger av hvilke stoffer radioaktiviteten kommer fra. Ofte er det radioaktivt cesium -137 som har en halveringstid på 30 år som måles. Dette stoffet tas opp i kroppen fra planter som blir spist. Noen planter har større evne enn andre til å ta opp disse stoffene og de dyrene som spiser disse plantene får da ekstra stort innhold av radioaktivitet i kroppen. Sopp og lav er planter som kan inneholde store mengder radioaktivt cesium. Rein spiser mye lav og sau spiser mye sopp og disse dyrene får da i seg ekstra mye av dette. For å redusere radioaktiviteten i sauekjøtt kan man gi jod en tid før slakting. Dette er ikke like enkelt å gjøre med rein og dette kjøttet blir da naturlig nok testet ekstra grundig. De grensene som settes for kjøtt som skal selges er ofte bare en brøkdel av det som er anbefalt grense for oss som bare spiser litt sopp og kjøtt noen ganger i året. Fisk spiser lite sopp og lav og jeg tror ikke du trenger å "sutte å bruke refleks" fordi om du spiser noe fisk fra dette området. Radioaktivitet brukes også i forbindelse med undersøkelser og behandling i helsevesenet og da blir du ofte utsatt for langt større stråledoser enn du vil oppleve når du er på tur. Radioaktivt jod brukes til behandling av sykdom i skjoldbruskkjertelen, radioaktive stoffer sprøytes inn i kroppen som kontrastveske ved undersøkelse av skjelettet ved mistanke om kreft og når man tar røntgenbilder så får man mange ganger den strålingen pr. bilde som du ville opplevd om du spiste reinsdyrkjøtt hele året. http://www.ife.no/av...vitetogstraling http://www.nrpa.no/e...312=6473:81936: http://www.miljostat...no/cesium-jord/ På 1960 tallet da USA drev med sine prøvesprengninger av atomvåpen oppe i atmosfæren, så var nedfallet over nordområdene i Norge like stort som fra Tjernobyl, men den gang målte vi slike ting med Geigar mens vi i dag bruker måleenheten Becquerel. Dette kan vel, litt grovt, sammenlignes med å gå fra meter til millimeter og da er det jo naturlig at vi ikke var i stand til å oppdage dette den gang. Det er fornuftig å være litt skeptisk og det er derfor helt på sin plass å stille det spørsmålet som du stiller, men som sagt så tror jeg ikke du behøver å engste deg for strålingsfare fra fisk. Mobiltelefonen din representerer nok en langt større strålefare enn ettervirkningene fra Tjernobyl, selv om mobilstrålingen mer kan sammenlignes med en mikrobølgeovn enn et røntkenapparat.

Siden norske politikere for tiden ser ut til å gjøre hva de kan for å fjerne de stedene som utdanner de som skal forsvare dette landet hvis det skulle bli nødvendig, så er vi glade for at vi fremdeles har Harald Hårfagre. (Så lenge det varer. ) Først fjernet de HTKSØ på Vatne, så slo de sammen IR 8 med IR 7 og nå vil de visst ta fra oss HV også. En tid spøkte det også for Natos hovedkvarter på Jåttå. De få av den norske ungdommen som er i stand til å gjøre en slik jobb, blir sendt ut i øst og vest for å kjempe i kriger og konflikter som stort sett er skapt av "storebror" i vest eller av sinnssyke despoter som sikkert nesten ikke har hørt om Norge en gang. Eks.: Saddam Hussein måtte tas. Vi kunne visst ikke sitte stille å se på et han terroriserte og drepte sivile i sitt eget land, men systematisk utryddelse av sivilbefolkningen i Øst Timor kunne få pågå i over 20 år uten at noen løftet en finger. Og hva med Burma, Burundi, Rwanda osv, osv. Denne listen kunne vert lang, men de har visst ikke olje eller ligger strategisk til for rørledninger som kan transportere olje. . . . . . . Nei det er ikke lett å forstå seg på. På 1930 tallet hadde fredsbevegelsen i Norge ganske stor oppslutning og mange gikk rundt med et brukket gevær på jakkeslaget. Den 9. april 1940 ble vi tatt med buksa nede så det holdt. La oss endelig håpe at det ikke skjer igjen. Holdningene angående forsvaret i dagens samfunn har ganske mye til felles med 1930 tallet. Hvor mange er vi igjen her som kan gjøre det som vi synger i de to siste linjene i det siste verset av nasjonalsangen hver 17. mai? Nei det var ikke primært lua di jeg var interessert i, jeg synes bare det er flott at noen fremdeles velger å ta en slik utdanning. Jeg har forresten en del gode minner fra noen sankthansfester i offisersmessa på Madla også. Selv hadde jeg en lue som var umbragrønn, men da hette kongen Olav. Jeg hadde en fin tid med mye friluft, primus og knappetelt, noe av den helt sør i Pasvik, og det stemmer nok det som stod i sangen vår: "Han glemte aldri lua si." (Og forhåpentlig vis heller ikke for mye av det jeg lærte i denne tiden.)

Slik planlegging duger nok ikke for meg. Jeg er nok litt for impulsiv til det. Jeg går for det meste etter prinsippet om at "veien blir til mens du går". Jeg har som regel et mål, men hvor jeg går bestemmer jeg etter hvert. Kristinamartine: Fin lue, den skulle vel ikke høre hjemme på KNM Harald Hårfagre på Madla? I så fall så sykler jeg forbi der, morgen og kveld, nesten hver dag.

Etter å ha overlevd mange og også noen lange turer i fjellet de siste 30 åra uten GPS, var det nettopp en GPS som stod på ønskelista til min fødselsdag for snart to år siden. GPS ble det, en Garmin Dakota 20, og selvfølgelig var jeg glad for det. Ikke akkurat den modellen jeg hadde øverst på lista, men likevel. Samme kveld ble instrumentet åpnet og det viste seg da at den allerede hadde vert med på en båttur fra Tananger til Eigersund. Neste helg ble den byttet i et nytt og ubrukt eksemplar. Det fulgte også med en kartpakke, Norgesserien for garmin GPS, Sørnorge vest, som ble installert og så skulle vel alt være i orden. Men, første gang vidunderet ble teste var heldig vis hjemme i stua. Den fikk kontakt med et utenomjordisk vesen som kalles satelitt og alt så ut til å gå etter planen. Så var det bare å finne veien. F.eks. til butikken. "Men hvem i huleste er det som kan finne veien på et slikt lite kart!?" "Kanskje lurt å forsøke å sóme litt?". Når mann er vandt til å lese kart hvor kartutsnittet i vinduet på kartmappa dekker minimum 10 x 10 kvadratkilometer så ble dette mikroskopiske kartet bare en vits. Koordinater etc. er vel og bra, men jeg vil se terrenget der hvor jeg skal gå. For å planlegge ruta så er det jo greit å se hvordan det ser ut der fremme, og det kan man gjøre ved å se på kartet. Et forslag fra kona var at jeg skulle planlegge turen på mitt gamle kart, legge inn koordinater på GPSen og så ville sikkert den fortelle meg retningen jeg skulle gå og om jeg fulgte riktig kurs. Ok, kanskje ikke så dumt det, men dette har jeg jo i alle år brukt kart og kompass til. "Men hva med tåke eller mørke?" Jo, sikkert bra det, men slike situasjoner har jeg jo komet meg gjennom før også uten problemer. Som sikkert mange nå skjønner så var jeg en smule desillusjonert over dette "vidunderet" som nå lå på bordet foran meg. Er det jeg som har missforstått et eller annet eller er jeg bare for gammel for slike "fantastiske nyvinninger? Er noe galt eller har jeg rett og slett bare fått meg et stykke av "Keiserens nye klær?". Kanskje jeg skulle forsøke å lese bruksanvisningen en gang til? Hvordan det nå er så har jeg faktisk, etter nesten to år, en fin ny GPS som fremdeles ligger ubrukt i esken sin, mens noen av mine M711 kart er modne for utskiftning. Men turer blir det uansett, og selvfølgelig kan jeg jo legge GPSen i sekken når jeg drar, og når så noen begynner å trekke frem og diskutere disse fantastiske dippeduttene så kan jeg jo ta den frem og si: "Jeg har en sånn", rette ryggen, sette opp en litt overlegen mine og si, "Men det er ikke så ofte jeg har hatt bruk for den." Kanskje noen da tror at jeg er en så gjennombarket friluftsmann at jeg har utviklet min egen GPS inne i hodet, eller kanskje de bare rister oppgitt på hodet over denne gammeldagse, bakstreverske raringen som ikke har forstått noe som helst. Hvem vet, vi får nå se. "Men hvor var det nå jeg la denne esken da?"

Alternativ.no skriver: -Det anbefales å smøre inn bittstedet med antibiotikaholdig sårsalve. Jeg ferdes mye i "Flottland", eller blandt "hantikk" som den kalles her. I løpet av de 20 siste årene har jeg fått utallige bitt, men bare en gang har jeg blitt behandlet med antibiotika. Dette var på grunn av en svak mistanke om Borrelia smitte, men det kan like gjerne ha vert andre bakterier. Jeg pleier alltid å sjekke både meg selv og barna både når vi er på overnattingstur og etter dagsturer, og skulle det dukke opp en "liten svart luring", så fjerner jeg selvfølgelig denne og vasker såret med rødsprit. Spriten dreper alle bakterier i og rundt såret, men man skal like vel være på vakt for det kan sitte bakterier dypere inne i såret som spriten ikke når. Vi har to katter og i området hvor vi bor er det mye rådyr. Kattene får flottbitt nesten hele året og disse blir som regel ikke oppdaget og fjernet før de har nesten "full tank". Nå har vi bodd her i ca. 6 år og har aldri merket tegn på at kattene har blitt syke av flott. Jeg vet ikke om menneskene er mer utsatt, men jeg er ikke redd flottbitt i det hele tatt. Jeg mener at media har blåst opp denne faren langt over alle støvleskaft. Vi husker vell alle hysteriet rund både fugleinfluensa og svineinfluensa. Folk løper i flokk akkurat som sauen. Alle som har jobbet med eller i nærheten av sauer vet at når en sau begynner å løpe, gjerne uten noen spesiell grunn, så følger alle etter uten å spørre hvorfor, og når den som løp først ser at alle de andre løper, ja så løper den enda mer for da er det sikkert en god grunn til å løpe. "Hestemøkk må smake godt, ti tusen fluer kan umulig ta så feil."

Ut fra det du skriver så antar jeg at du bor i Trøndelag et sted. Et problem kan da være transport til turområdene som er nevnt. Hvis du ikke vil dra på tur alene så antar jeg at du ikke har så lang erfaring med denne formen for ferie og da kan lett en lang transportetappe bli et hinder. Det burde være mange fine muligheter i nærheten av der du bor. Sjekk med den lokale Turistforeningen. De har kart over løyper og hytter. Hvis du ikke vil bruke hyttene så er det bare å ta med et telt og en primus så kan du slå deg ned hvor som helst. En fiskestang kan jo også være bra. Sjekk med den lokale fjellsportgruppa så vil du helt sikkert få mange gode tips og du skal ikke se bort fra at det kan være noen interessante turkammerater der. Disse ungdommene er vanligvis veldig aktive i fjellet.

Det kan godt hende at det funker og gjør jobben fordi om det er billig og blir solgt på Biltema. Det er jo en enkel konstruksjon og det burde ikke være så vanskelig å kopiere Trangia uten at det behøver å koste skjorta. Jeg kjøpte en gang et stormkjøkken på Ikea, Jokmok tror jeg det hette, men det funket ikke. Enten så manglet det en vesentlig del eller så var det bare en elendig konstruksjon, men grytene var ganske gode.

Du hadde nok ikke fått ny sykkel, uansett butikk, for 800,- Og det du lærer av å mekke litt selv vil sansynligvis spare deg for mange penger også i fremtiden.

Jeg så innslaget på tv. surt vær, men det fristet litt like vel. Vært i Stavanger var også elendig, så det ble ikke så mye feiring her heller. Vi tok med oss pliktløpet med tog og litt aktiviteter på den lokale skolen og så ble det mer pølser og is hjemme. Kanskje det blir Preikestolen neste år?

For meg som har barn på en dag som denne så er det vel ikke så mange alternativer for feiring av dagen. Selv om jeg helst ville ha vandret mellom nyutsprungne bjørketrær og hørt på klar og ren sang fra løvsanger, bokfink, gulspurv etc. etc., så blir det nok barnetog med et støyende musikkorps som for de med høyt utviklet musikalitet sikkert fortoner seg mer som en lidelse enn som en musikalsk opplevelse. Men som det ofte sies i en alvorstynget stund: "I dag går våre tanker først og fremst til alle de som . . . . . . . . . . . . .", og akkurat nå tenkte jeg at det hadde vert interessant å høre hvordan dagen feires blant forumets andre medlemmer rundt om i landet. Uansett: Ha en fin dag og Gratulerer med dagen.

Hørte på radioen at veien fra Sirdal til Lysebotn skal åpnes 17. mai. Det pleier å være et godt tegn.

Bare en liten hyggelig kommentar angående stormkjøkken fra Biltema. Var innom en av Biltemas butikker og oppdaget en stabel med esker inneholdende et 9 delers stormkjøkken. Det som fanget min oppmerksomhet var bildet på utsiden av esken. Bildet var av et oppmontert stormkjøkken, bare at det var montert opp ned. Bøylene som skal holde gryta var brettet utover og fungerte som bein, men brenneren var montert rette veien, altså oppover. Sikkert helt greit hvis formålet er å få litt varme i teltet, men det blir vel heller smått med varm mat på den måten. Kanskje produsenten skulle sette seg litt inn i hvordan produktet hans fungerer?

Det er jo allerede foreslått heis fra Lysefjorden til Prekestolen, men heldig vis blir nok dette bare med tanken. Men hva med en bob bane fra Kjerag. I glass eller et annet gjennomsiktig materiale. 1000 meter ned og under vannflaten før den ender i en gigantisk loop. Folk ville komme fra hele verden for å oppleve den. Nei, jeg er enig i at det nok tilrettelegges vel mye for turistene rundt om i fjellet. Det er positivt at flest mulig kommer seg ut, men vi trenger ikke flytte for mye av sivilisasjonen med oss. Der menneskene etablerer seg blir det stadig mindre og mindre plass til de andre som lever og vokser i naturen. Tanken er sikkert bra nok, men vi må ikke glemme å tenke på konsekvensene. I min jobb har vi noe som heter et "Couse and effect diagram". Kanskje Turistforeningen kunne trenge et slikt diagram når nye hytter skal bygges eller utvides.

Vi nordmenn skal jo alltid være verdensmestere på alt, og nå er det lavkarbo som er det store. Diverse statlige helseorganisasjoner advarer og hevder at en relativt høy andel av energiinntaket bør bestå av karbohydrater og at høyt fettinntak er skadelig, ja til og med farlig, selv om vi reduserer eller kutter ut karbohydratene.. Da stiller jeg bare et spørsmål. Hva med de menneskene på jorda som har eksistert i generasjoner med slik lavkarbodiett. Enten de nå er inuitter, hestefolk fra Mongolia eller andre eksotiske folkeslag så ser vi at det nok ikke er så farlig med lite karbo og mye fett like vel. Hvis vi skulle følge de rådene som kommer fra ernæringsrådet så skulle nok vi her i Norge levd lengst og hatt best helse i hele verden, men slik er det ikke. Folk både i områdene rundt Middelhavet og i Asia gjør det langt bedre enn oss, men så lever de jo også av en helt annen kost enn oss. Her spiller nok sukkerindustrien en større rolle enn vi vil innrømme.

Selvfølgelig kan den det. Murphys lov gjelder jo over alt. «Hvis noe kan gå galt, så vil det også gjøre det (og fortrinnsvis på det verst tenkelige tidspunkt)». Fregatten Lossen (1684) forliste utenfor Hvesterøy, Hvaler; den 4. desember 1717. Vraket ble funnet av dykkere i 1967 og under utgravningen ble det funnet en tønne smør. Dette smøret hadde da ligget på "havets bunn" siden forliset. Noen var så dristige at de smakte på dette smøret og konklusjonen var at det nok fremdeles var smør, men ikke noe mer enn det. Smøret ble ikke spist, naturlig nok, men noe ligger i dag frysetørket i kjelleren på Norsk Sjøfartsmuseum. (Hvis ikke noen har blitt fristet til å gjøre noe annet med det da.)

Norwegian gas stations today are spesialists on all kind of fast food and other things you do not need for your car, but some of them do sell Gas. They have filling stations for camping containers, or they just take the empty one and give you a full one. Just look for a sign outside saying GAS or PROPAN. To get the small disposeable containers for your primus sove I think it will be safest to try a shop selling sport- or outdoor equipment, but some of the bigger Statoil stations might have what you need. Typical gas station about 1960 Typical gas station about 2010

Det er ikke godt å si hva som laget sjau, men hvis stridsrasjonen var uåpnet og tett så burde den holde mange ganger den to til tre årene over holdbarhetsdatoen. De er jo laget for å tåle en krig. Var det denne typen? Den i midten.