REs

Det er tydelig at det har vert mye furuskog på vestlandet. Når myrene på Jæren ble dyrket opp kom det frem tusenvis av digre gamle trerøtter. Røtter som er over 1000 år gamle. I Ryfylke ble det i lange tider tatt ut mye tømmer. Her ble det blant annet produsert masteemner til seilskuter. Det sies at Stavanger er bygget på sildefiske, men hvorfor heter da ikke byen "Sildanger"? Svaret er enkelt. "Stav" er det gammelnorske ordet for tømmer. Derfor "stavkirke". "Anger" er det gammelnorske ordet for fjord, og da blir jo navnet "Tømmerfjord", eller Stavanger som det var naturlig å si den gangen byen fikk sitt navn. Helt siden vikingetid har dette området levert tømmer til båtbygging. Til og med Osebergskipet skal ha fått noen av sine materialer herfra. I dag er det bare til dels små forekomster av skog i dette området. Både på grunn av uttak av tømmer til hus- og skipsbygging, men også i jernalderen ble det brent mye skog i forbindelse med jernproduksjon på Jæren. Det som er igjen av vår gamle urskog her ligger innerst i Røssdalen og er fredet. Det eneste man har lov til å gjøre her er å følge stien og gå gjennom. Men her er det ikke mye furu. Bjørka dominerer skogen her som de fleste andre stedene hvor "Vår herre" får drive skogbruk. Røssdalen har fått navnet sitt fra "hrøss" som er gammelnorsk for hest, og nederste delen av dalen er et kulturlandskap sterkt preget av at mann, hest og andre husdyr har drevet her i generasjoner. Dette landskapet er det også av en eller annen grunn blitt veldig viktig å bevare. Hvem vet, en dag blir det kanskje viktig å bevare dette landskapet også. http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Norge-raserer-verneverdig-skog-6838797.html

Dette spørsmålet er og har vert en gjenganger her på forumet. Søk litt rundt så finner du mange gode innlegg. Scott har selvfølgelig sikkert mange gode modeller, men jeg har kjøpt en Scott sykkel en gang og det var en stor skuffelse. Grunnen til dette er nok at betjeningen på XXL ikke har de kunnskapene de burde ha for å selge sykler. Det er også ofte litt lite teknisk info å hente både på nettsidene og i butikkene til XXL. De to syklene du nevner er sikkert ganske like. Prisforskjellen ligger som oftest i giret og noe i bremsene. Mekaniske eller hydrauliske skivebremser. Hva med en Merida? http://www.merida.no...450-161360.html Jeg har syklet i nesten 10 år på en BROS Sonic. En fantastisk sykkel, men skulle jeg kjøpt ny hybrid så hadde det blitt uten dempegaffel og heller lagt de pengene inn i giret. Jeg prioriterer fart foran komfort, og dempingen tar for mye effekt og koster og veier for mye. På min hybrid har jeg i løpet av denne tiden skiftet alle roterende deler minst en gang og sykkelen er fremdeles like god som da jeg kjøpte den. Nå har jeg kjøpt meg en Vipera Syclocross så hybriden kommer nok bare til å bli brukt om vinteren med piggdekk. Sjekk utvekslingen på hybriden. Mange hybrider er giret som en MTB sykkel og det synes jeg blir for lavt til landeveisbruk. Ingen vits å sykle rundt med en masse lave gir som du nesten aldri bruker. Hvis hybriden blir giret noe høyere så har du likevel nok i massevis til en tur eller to i terrenget. Forskjellen ligger ofte i kassetten bak. De fleste hybrider kommer vel med skivebremser, men V-bremser funker også bra. Ulempen med V-bremser er at de spiser opp felgen etter en stund hvis du ikke er nøye med renholdet. Men bremseklosser til V-bremser koster nesten ingen ting og du skifter dem på 5 minutter. Klossene til skivebremsene koster kanskje "hundre ganger" mer, men de varer ganske lenge og så slipper du å skifte hjul etter noen år. De fleste merker selger "økonomimodeller" hvor det ofte er spart inn på det som koster. Gir, dempegaffel og bremser. Det er alltid en grunn til at noe er billig, og på sykler har det lett for å gå utover kvaliteten. Gå til en seriøs sykkelforhandler og spør om råd. ikke gå til disse store som selger billige sykler sammen med joggesko, fiskestenger, golfkøller og matvarer. Du betaler litt ekstra, men får ofte både bedre service og bedre kvalitet. De kan også plukke ut riktig størrelse til deg, justere sete og styre riktig før du forlater butikken og så har de ofte et tilbud om gratis service innen en viss tid etter kjøpet. Det tror jeg ikke du kan regne med å få på XXL. Oppgitt rammestørrelse og hva som passer til din kropp, arm og beinlengde kan variere noe fra merke til merke avhengig av hvordan rammen er konstruert. http://www.fjellforu...4-hybridsykkel/ http://www.fjellforu...y-sykkel-hjelp/ http://www.fjellforu...y-hybridsykkel/

Jeg er ikke sikker på når dette bildet er tatt. det er i hvert fall ikke i år. Jeg fant det på en minnepinne sammen med en masse andre bilder av både hellere og mennesker på tur. Kanskje er det ikke meg som har tatt det i det hele tatt. Etter fellesturer med venner, kollega fra jobben og turistforeningen så utveksles det en del bilder og jeg er nok ikke så flink som jeg burde til å systematisere disse bildene. Angående Urelega og Sandvasslega så har jeg gått forbi et sted en gang i en dal som jeg mener ble kaldt Urdalen. Hvis jeg ikke husker feil så passet stedet med posisjonen til Urelega. Jeg fant ikke denne dalen på kartet, men her var det lødd opp vegger under noen digre steiner og det så nesten ut som at det hadde vert små hytter. Jeg planlegger en tur inn der i sommer for å se om det kan være et fint sted å ta med ungene på en overnattingstur.

Og da er det liksom helt greit så lenge det er "lovlig fatta vedtak"? Utbyggingen av Altavassdraget skjedde også etter lovlig fatta vedtak, men likevel innrømmet selveste Gro Harlem Brundtland på slutten av sin politiske karriere at denne utbyggingen ikke var nødvendig og ikke skulle ha vert gjort. "Monstermastene" i Hardanger bygges nå i henhold til lovlig fatta vedtak, selv om mange av påstandene og argumentene for disse mastene, presentert av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen, var blank løgn. Man kan ikke vedta hva som er rett og galt eller hva som er sant eller ikke sant. Norges befolkning er heldig vis ikke en stor saueflokk som følger lederen i ett og alt. Det finnes heldig vis fremdeles noen som ikke svelger alt rått som kommer fra "Løvebakken".

Har nettopp ryddet litt på kontoret mitt og i en stor haug med diverse papirer som hadde hopet seg opp på en hylle fant jeg et papir som kanskje også andre kunne ha interesse av. Det var en oversikt over hellere nord for Hunnedalen. Sikkert av størst interesse for de som bor her på sørvest landet, men det er ferietid og folk flytter jo litt på seg i denne tiden. Oversikten kan du finne her: http://www.hobbykjel...al/HellereN.htm Her er et bilde av Mohelleren. Kanskje ikke så lett å se, men i det mørke feltet midt på bildet er det et hull, stort nok til at en mann kan krype inn. I hula på innsiden er det god plass for flere personer å overnatte.

Men det er ikke lett å velge. Var innom "Mods of Norway" og så på en skjorte. Over 1000,- kroner. http://store.moodsof...picnic-check-5/ Spørsmålet ble da selvfølgelig hvor den var laget. Dette nektet ekspeditøren å svare på. (Hadde kanskje vert lurere å si at han ikke visste det.) Skal jeg betale over tusen kroner for en skjorte som "flittige barnehender" i Kina eller India har sydd for en femmer eller er skjorta laget i et land som behandler og lønner sine arbeidere på et anstendig vis og derfor den høye prisen. En tilsvarende skjorte selges av "Dressmann" for 329,- http://dressmann.com...ex.asp?id=83508 Hva er så grunnen til den lave prisen hos Dressmann? Barne eller slavearbeid i østen, eller store innkjøp og gunstige innkjøpsavtaler. Den leveres også med en såkalt "knappegaranti". Faller det ut en knapp så får du ny skjorte. Men hva skjer med den som mangler en knapp? Går den rett i søpla eller havner den her? http://www.miinto.no...p-49692-skjorte Nei det er ikke lett å vite hva man skal kjøpe.

Jerven i Norge er på "rødlista" og er karakterisert som en sterkt truet art med lav reproduksjon, og da skulle vel alle være enige om at den burde beskyttes. Den norske jervebestanden representerer mellom 25 og 50% av den europeiske jervebestanden og er beregnet til ca. 400 dyr. I hele Norden er det i dag ca. 1000 dyr. Like vel ble det i Norge våren 2012 felt 73 jerv i en jakt som bare er forbeholdt rene skadedyr. 39 jerv er drept i hiet og av disse er 29 unger. I 2011 var det registrert 58 ynglinger, noe som er i overkant av hva som ble bestemt i rovdyrforliket i 2011. Da ble det bestemt at det skulle tillates 39 ynglinger. Det jaktes med helikopter, og jegerne bedøver jervetisper, setter på dem radiosendere for siden å følge dem inn i hiene. Aldri før er så mange jerv drept ved hjelp av denne typen jakt. Når en saueeier skyter løshunder som river i hjel sau og lam så blir det stort oppslag på dagsrevyen, men uttak av såkalte ville skadedyr, enten det nå er jerv, ulv eller bjørn skjer i all stillhet. (Kanskje lurt at folk flest ikke vet hva som foregår.) I 2011 ble det utbetalt erstatning for 10476 sau og 6262 tamrein som var tatt av jerv. Dette høres kanskje mye ut, men det er faktisk mindre enn et dyr pr. uke for hver av de 400 jervene i Norge. Selv mener jeg at Norge har råd til å opprettholde en såkalt bærekraftig rovdyrbestand. Produksjon av beitedyr som står på jervens matseddel må enten flyttes til områder som er bedre egnet eller så får vi bare innse at det koster å ha rovdyr, eller bønder eller hva vi nå skal kalle det. Kulturlandskapet i kystområdene er i ferd med å gro igjen, og hvis det har verdi å bevare dette så skulle det vel her være en fin anledning til både å drive lønnsom sauedrift samtidig som kulturlandskapet bevares. Kjøttproduksjonen i Norge er i dag preget av større og større enheter på mindre og mindre areal. Kystlyngheiene som en gang strakte seg fra Nederland og langt nordover langs norskekysten er i ferd med å forsvinne på grunn av gjengroing og endrede driftsformer i landbruket. Kanskje også dette landskapet kunne bli bevart med litt endrede driftsformer i disse områdene. (Og så kunne det kanskje bli lønnsomt å produsere honning igjen i disse områdene.) I disse fotballtider: Jeg heier på rovdyrene, men så er jeg ikke småbruker med en liten saueflokk et sted inn mot svenskegrensa heller. Jeg er oppvokst i et av Norges mest produktive jordbruksområder og ser hver dag hva landbruket kan være i stand til å produsere hvis bare forholdene blir lagt til rette. Men jeg ser også at en stadig økende del småbruk og fjellgårder blir lagt ned på grunn av manglende lønnsomhet. Jeg er overbevist om at mange nedlagte småbruk f.eks. i kyststrøka på sør- eller vestlandet ville kunne være mer lønnsomme en en tilsvarende liten plass i et rovdyrområde østpå, både for eieren og for norske myndigheter. Da jeg vokste opp sa man ikke at en bonde luktet fjøs på dansefesten en lørdagskveld, nei det var lukten av penger som hang igjen i skjorta hans..

Det er mange plantearter som ikke hører til her som er plantet ut eller som av andre årsaker har fått fotfeste her de siste 2 - 300 årene. Til å begynne med tok seilskuter med seg matjord som ballast og denne jorda ble brukt til å lage hager rundt husene langs kysten vår. Jorda inneholdt frø fra mer eller mindre eksotiske planter som etter hvert fikk fotfeste her. Så kom trær og prydbusker fra fjerne himmelstrøk og til slutt trær som skulle brukes til tømmer eller som le-planting. På Jæren har det vert plantet mye sitkagran som le-planting, men dette treslaget har visst liten verdi som tømmer. En forsker tok en gang til orde for at alle treslag som ikke hørte hjemme her skulle utryddes. Han mente de var en trussel for våre naturlige treslag. Jeg lurer på hva Larviks befolkning hadde sagt hvis vi skulle fjerne hele bøkeskogen deres?

Hvis snøret er svekket på grunn av alder eller uv-stråling så vil du kunne rive den av med fingrene. Trekk ut et par meter og test den. Noen runder rundt den ene hånda og så trekker / rykker du i sluken. Hvis den ikke ryker rett av så må det være noe annet. Et 0.20 snøre burde vel tåle opp mot 10kg. En annen årsak kan være at snøret hekter seg fast i snella eller i toppen på stanga når du kaster. Ikke uvanlig hos unge nybegynnere. De er mer opptatt av at kastet skal bli langt enn å sjekke om snøret er fritt.

Når du nevner bil: Et av våre populære tyske bilmerker het en gang Autounion. De hadde veldig store problemer med å selge bilene sine i konkurranse med andre populære tyske bilmerker. De var ganske billige i forhold til konkurentene, men det hjalp ikke. Så fant et smart hode ut at en av deres nye modeller skulle få dobbel pris i forhold til hva som var planen, og resultatet lot ikke vente på seg. Salgstallene gikk rett til himmels. Når folk har penger så betyr status ganske mye. Man betaler lett et par tusen for en "utslitt" olabukse, mens f.eks. en sykkelhjelm, et barnesete til bilen eller noen kroner til et veldedig formål skal helst være så billig som mulig. Rett før jul kjøpte jeg ny bil. Jeg har f.eks. kjørt både Volvo, Jaguar og Mercedes tidligere og ville ha enten Volvo eller Mercedes igjen, men denne gangen lot jeg kona velge. Jeg prøvde å være litt diplomatisk og sa at det bare var et bilmerke som ikke kom på tale og det var Daevoo. Daevoo group var det eneste selskapet i verden som solgte våpen til Burma, eller Myanmar som de velger å kalle seg, og det syntes jeg ikke noe om siden deres eneste håp om demokrati var satt i husarest og makthaverne styrte landet med jernhånd og våpen. Vi endte da opp med en praktisk familiebil til ca. halve prisen av en Mercedes. En Hyundai i40 som faktisk ser ut til å være en helt perfekt bil for oss. "Penger spart er penger tjent". Det er også litt rart at mange av oss kan bruke dager og uker med søk på internett, diskusjoner på fjellforum.no og lesing av tester for å kjøpe ne ny ryggsekk eller en fiskestang, mens vi bruker 20 minutter på en visning før vi kjøper et hus til flere millioner. Kanskje vi har det for godt til å se hva det er som virkelig betyr noe her i verden.

Nå er det heldig vis slik i Norge at vi som forbrukere kan velge hva vi vil kjøpe og da kan vi også ganske enkelt velge hva vi ikke vil kjøpe. F.eks. så kjøper ikke jeg noen produkter fra Coca Cola, Mc Donald, Israel, oppdrettsfisk og kylling bed litt uklart opphav. Så langt jeg kan unngår jeg også Tyrkia. Jeg prioriterer "Fair trade" og "Max havelaar" produkter, og det finnes også en del klesmerker jeg lett styrer unna,, Nå kan det også se ut som om kanskje Appel kan havne på denne listen, men foreløpig re jeg på undersøkelsesstadiet hva Appel angår. Dette kan selvfølgelig ofte føre til at jeg må betale litt mer, men det har vi nordmenn råd til. (Sev de som får lønn fra Nav.) Kanskje hjelper det ikke så mye om jeg boikotter noen produkter, men det gir i hvert fall meg en litt bedre samvittighet, og det er da noe bare det Her i landet har både politikere og de som selger varer, i lang tid, passet på at vi forbrukere ikke skal bry oss om slike ting. De passer på at vi holder fokuset på pris. Hvem er billigst, Rimi eller Rema 1000? Dette fører til at forbrukerne blir blinde for både kvalitet og opphav på de varene de kjøper, og hvem tjener på det? Jo, importørene og forhandlerne. Dette er helt bevist fra de som styrer i varehandelen og de har dyktige lobbyister som sørger for at våre politikere blir med på denne galoppen. Det enkleste er å tenke selv. følge sin egen samvittighet foran trender og populære strømninger. Skaffe seg informasjon og se etter gode alternativer. Så vil kanskje noen hevde at alternativet for "flittige små barnehender" som produserer billige varer i India og andre steder i verden sannsynligvis ville ha vert enda mer fattigdom, sult, prostitusjon, kriminalitet osv. osv. Det er kanskje noe sant i en slik argumentasjon, men det er en halt annen diskusjon. Vi er sluttbrukerne og hovedspørsmålet for meg er hva vi vil betale for at andre skal ha et akseptabelt liv. Så lenge vi er villige til å betale det det koster så vil det alltid være behov for de samme varene og da beholder sannsynligvis "de små flittige barnehendene" jobben sin., eller at disse landene får litt mer inntekter slik at de kan forsøke å få bukt med den fattigdommen som fører til slike arbeidsforhold. Det er mange eksempler på at det hjelper å engasjere seg, selv om det bare er en liten dråpe i et stort hav. Et eksempel er en dansk arkitekten Mette Lange som bor i India om vinteren og i Danmark om sommeren. I India engasjerte hun seg i å bygge flytende skoler som kunne gi undervisning til barn som fulgte sine foreldre som var "sandgravere" og som dro fra sted til sted langs elvene for å få arbeid. Når ikke disse barna kunne komme til skolen så måtte skolen komme til dem. Noen av disse flytende byggene var også sammenleggbare og kunne fraktes over land med enkle midler. Dette prosjektet ble etter hvert så bra at myndighetene i India overtok og videreførte det, (Da kunne sikkert de ta noe av æren også.) Et fint eksempel på at et lite frø kan bli til et stort tre.

Hvis du følger hovedveien langs sørkysten så komer du ganske langt på en dag, men hvis du kjører småveier og svinger innom diverse turistattraksjoner så må du beregne ganske mye mer tid. Med vanlig bil vil du ha klare begrensninger angående hvor du kan kjøre, men med en firehjulstrekker vil du stort sett kunne kjøre over alt. Med en vanlig bil er du bare forsikret når du kjører på god vei, men med en terrenggående bil er friheten mye større. Men da betaler du også veldig mye mer. Det er veldig dyrt å leie bil på Island. Men hvis du kjører langs sørkysten så har du også et litt spennende område som heter Reykjadalur. Fint område for en dagstur. Du kjører til Hveragerdi, kjører nordover gjennom sentrum og inn til en parkeringsplass nederst i dalen. Så går du opp gjennom dalen, langs elva, og kommer til et område som bobler og freser og røyker og hvor du kan bade i bekken i 30 graders vann, koke egg i en boblende kulp eller drikke av en kald fjellbekk i samme området. Du får kart på turistinfoen i Hveragerdi. Hvis du skulle komme deg nord til Myvatn og er glad i god lokal mat så må du stoppe på Vogafjos kafé. Ikke la deg skremme av at det ser ut som en driftsbygning på en bondegår og at du nesten må gå gjennom fjøset for å komme til maten. Gå bare inn og smak på stedets spesialiteter. F.eks. Laks og kjøtt røykt på tørket sauemøkk, gulasjsuppe og hjemmelaget brød. Det er forholdsvis billig å spise på restaurant, men dyrt å gå på gatekjøkken. I dette området vil du kanskje se at de tørker noe som ligner på torv ute på markene, men det er ikke torv, det er sauemøkk som brukes til røyking av fisk og kjøtt. Oppe ved Myvatn var det tidligere noen huler og grotter som du kunne bade i, men etter et vulkanutbrudd, jeg tror det var i 1984, så ble vannet for varmt. Men det er fremdeles slike steder som ikke står i turistbrosjyrene og som du bare finner hvis du er lokalkjent. Hvis du kjører fra Akureyri til Myvatn passerer du et område med et fantastisk ørretfiske. Ta gjerne med deg en fluestang, men ikke gjør som meg å ta med en lettspinnstang. På Island fisker mann med flue, enkelt og greit. Laksefiske er også fantastisk her, men det er dyrt. http://www.lakseelver.no/Tema/island/Laksefiske%20paa%20Island.htm Snakk med islendingene, de er veldig gjestfrie og hyggelige, og ikke la deg skremme av prisene. De har bare glemt et komma.

CorLeX: I likhet med religion så kan sikkert denne loven diskuteres, tolkes, forstås og / eller utredes i det vide og det brede når man sitter i et fora eller i en rettssal, men i de fleste sammenhenger hvor loven er nevnt så omtales den som et generelt forbud mot å tenne bål ute. Ref. sitat fra Aftenbladet.no – Alle husker den store Melsheibrannen i mai 1970. Så respekter forbudet mot all bruk av ild, sier Ravndal. Brannen det refereres til her var en av landets største skogbranner og den ble startet av et kokeapparat som veltet. Når så det er sagt så er det selvfølgelig lov å bruke hodet. Her på sørvestlandet er det ikke ofte vi har så tørre perioder at det er fare for brann, men hvis nå så skulle skje så er det også forskjell på hva slags ild man tenner, hvor det gjøres og hvem som gjør det. Mange, gjerne folk med relativt liten friluftserfaring, vil kanskje se på en engangsgrill som rimelig sikker, mens andre, f.eks. en brannmann vil oppfatte denne innretningen som en brannbombe. I noen tilfeller kan kanskje noen mene at en godt bygget grue vil være sikker, men uten å tenke på gnistregnet som visse typer brensel kan forårsake. En lov kan ikke ta høyde for, eller lages med tanke på at folk selv skal avgjøre om, hvor eller hvordan den skal anvendes. Her i landet kan man kanskje få inntrykk av at alt som ikke er klart definert lovlig i lovverket er forbudt, men i f.eks. USA oppfattes vel alt som ikke er uttrykkelig definert som ulovlig i lovverket som tillatt. Tenk hvordan det ville blitt i trafikken hvis hver enkelt skulle kunne tolke loven etter sitt eget hode, eller velge å følge den eller ikke når det passet eller ikke passet. "Ja, men noen gjør jo det". Ja, vi bryter vel alle en og annen trafikkregel i ny og ne, uten at det trenger å få så store konsekvenser, men det er stort sett fordi vi bruker hodet og at dette skjer på steder og til tider hvor dette ikke representerer noen stor fare verken for en selv eller andre. Jeg tenner bål ute i forbudstiden. Jeg bruker primus og andre kokegreier uten problemer, men selvfølgelig bruker jeg sunn fornuft. Jeg vet at det kan være ulovlig, men inn til det skulle skje en ulykke så går jeg ut fra at loven ikke vil bli anvendt mot meg siden jeg som oftest ferdes over tregrensa eller i andre områder hvor det ikke er særlig stor fare for å treffe på parkeringsvakter, nyutdannede politifolk eller lignende som har en manisk trang til å utøve makt eller håndheve et lovverk uten å bruke, eller kanskje de ikke har evne eller vilje til å bruke, sunn fornuft.

Det kommer ann på hvor du skal. Island er lite, men ikke så lite at du kan starte hvor som helst og gå hvor som helst. Myvatn er et flott område, men ellers er Landmannalaugar et populært turområde. http://www.nat.is/travelguideeng/hiking_laugavegur.htm

Jeg gikk denne turen for noen år siden og den kan nok ikke sammenlignes med vår 7-nuts tur. Jeg tror jeg brukte nesten 9 timer over de 7 fjell.

Gikk du med stor sekk og klær som på bildet? I så fall så var du på vei ned fra Bjørndalsfjellet når jeg var på vei opp.

Nå er det en del år siden jeg hadde bruk for hjelm i denne størrelsen, men bare tenk på at hjelmen skal sitte godt ned på hodet og gjerne stikke så langt frem at den også beskytter ansiktet. En liten hjelm på toppen av en tykk vinter-lue gjør like mye nytte som om den lå i esken den ble levert i. Etter å ha syklet to barn til og fra barnehagen i henger fra de begynte og til de skulle begynne på skolen, vil jeg bare presisere hvor viktig det er å bruke hjelm og seler inne i hengeren. Jeg har hatt tre velt av henger, i relativt stor fart, med barn i uten at de har fortrukket en mine, men jeg har også hatt et velt i liten fart hvor min sønn satt løs uten hjelm. Dette gjør du bare en gang. Jeg tør ikke tenke på hva som hadde skjedd hvis farten hadde vert stor. Mange tror tydelig vis at rammeverket i hengeren beskytter barnet, og det gjør det også til viss grad forutsatt at barnet sitter fastspent, men et løst barn i hengeren blir nærmest å sammenligne med et barn i en vaskemaskin. Gå til en seriøs forhandler så får du sikkert gode råd om valg av hjelm.

I siste nummer av jakt og fiske står det en test av 21 åtefots stenger. Kanskje interessant lesning for de som er på jakt etter en slik stang.

Stavanger Turistforenings årvisse 7-nuts tur ble avviklet i dag med strålende vær ispedd litt kald nordavind. http://www.turistfor...php?ac_id=22235 Ca. 14 km og totalt 900 høydemeter ble tilbakelagt på 3 timer inklusiv matpause på Dalsnuten. Tørt og relativt lettgått terreng gjorde turen ekstra hyggelig. Noen steder, spesielt i motbakkene, ble det naturlig nok noe opphopning og tendenser til kø, men når man kjenner terrenget og ikke trenger å følge merket løype så slipper man jo å stå i denne køen. Mine "sykkelbein" hadde nok godt av å få prøvd seg på litt andre ting enn pedaler, og det er ikke fritt for at det var noen muskler som hadde lurt seg unna treningsøktene på sykkelen. Men nå er de vekket til live og forhåpentligvis klare for sommersesongen. Et slikt arrangement som dette er ganske populært og får nok ristet liv i en del sofaslitere. Det ser i hvert fall slik ut. Noen er også av det raske slaget og løper hele turen med startnummer på brystet, men de løper motsatt vei og er nok nesten i mål før andre har rukket å starte. Bergen har sin 7-fjells tur og Sandnes har sin 7-nuts tur og jeg har gått dem begge. Den lokale varianten er nok den jeg har gått flest ganger naturlig nok. Det som kunne vert interessant å vite er om det finnes andre tilsvarende turer andre steder i landet. Kanskje vi da kunne forsøkt å få med oss en eller flere av disse i oppkjøringen til sommersesongen i årene fremover.

Klokke i fjellet? En vanlig Certina ds skulle vel gjøre jobben så det holder, men ønsker man seg noe til å vise frem på hytta eller i teltleiren så er kanskje en Tag Heyer noe å satse på for en real friluftsmann? http://www.tagheuer.com/int-en/formula-1/formula-1-models De tåler det meste bortsett fra en slunken lommebok.

Hva skal du med det? Det finnes vel ikke noe som er tyngre å bære og verre å sove på en de gamle luftmadrassene. http://www.harald-nyborg.se/p8220/luftmadrass-enkel

Det er nok ikke bare i USA at man kan møte på denne karen. På grunn av at UK tidligere hadde en noe slapp lovgivning hva angår å holde store katter som husdyr, så har de hatt ganske mange tilfeller av at slike dyr har rømt. Når så loven ble strammet inn ble også slike dyr i mange tilfeller bare sluppet fri for å klare seg selv. Det er derfor blitt en del rapporter om at store kattedyr er observert flere steder i UK, men det er kun i Essex County at man nå mener at puma har etablert seg og formert seg. Det er ikke bekreftet 100%, men en del vitenskapsfolk mener at det er fullt mulig for dette dyret å etablere seg her, og at de observasjonene som er gjort i det siste kan tyde på at så er tilfelle. http://www.windsorstar.com/news/cougar-watch/index.html http://blogs.windsorstar.com/2012/04/13/26287/ http://blogs.windsorstar.com/2012/04/17/26682/ Kanskje ikke så dumt med en skyter like vel hvis man skulle få besøk i teltet? Eller så kunne man jo prøve å gjøre slik katolikkene gjør.

Hva med denne? http://www.twentyfour.no/Produkter/Jakker/Anojakke/Geilo-Anojakke-Marine-XL-Nordisk-Anojakke-409000-p0000016593.aspx Eller denne? http://www.amfibi.no/display.aspx?menuid=106&prodid=31541 eller kanskje de er litt i overkant av hva du er på jakt etter? Ellers så finnes det jo mange fine lette "windbreakers" på markedet, men de er stort sett laget av syntetiske stoffer.

Hvis øksa er montert originalt med en avlang trekile i toppen så ville jeg tatt øksehodet av skaftet, fjernet den gamle trekilen og satt øksa sammen igjen med en ny og litt større trekile. Litt lim hjelper også med å holde det hele sammen. Som tidligere nevnt vil nok kanskje epoxy kunne bli litt sprø eter hvert. Noen epoxy typer påvirkes av uv-lys og blir hardere og hardere etter som tiden går. Hvis limet da bare sitter rundt skaftet så kan du nok risikere at den vil falle av etter hvert. Hvis du trutner økseskaftet i vann så vil den løsne igjen når den tørker. Tre trekker vann og da utvider det seg, akkurat som en gammel trebåt. Færinger og oselvere må jo legges ut og trutnes hver vår hvis de har ligget i naustet og tørket gjennom vinteren. De lekker som en sil til å begynne med, men så trutner de til og blir tette når de kommer på vannet. (Gamle vikingskip ble regnet for å være sjødyktige hvis tre mann med øsekar kunne holde dem flytende.) Mitt råd er å ta økshodet av øksa. Fjern trekilen, eller hvis det ikke er en slik kile så kan du sage en splitt i toppen av skaftet og lage eller kjøpe en trekile. http://www.biltema.no/no/Bygg/Arbeidsredskaper/Stigetilbehor/Trekile-10-stk-19474/ Tørk skaftet godt, gjerne med litt varme i en varmlufts stekeovn og sett den sammen igjen. Da får du en øks hvor du kan gjøre samme operasjonen om og om igjen hvis det skulle bli nødvendig. Med lim etc. vil reparasjonen i noen tilfeller være endelig, og hvis den da ikke er god nok, hva gjør du da? Da må du kanskje ha nytt skaft. Her er et lite tips hvis du skal skifte skaft. http://www.xn--verkty-fya.no/index.cfm?id=363044

Jeg har forsøkt å lage såkaldte "grytebrød" på tur, og har ofte hatt problemer med stekingen. En gryte blir veldig varm i bunnen og mindre varm lenger oppe. De fleste turgryter er laget av aluminium og dette materialet leder varmen veldig godt og avgir mye varme til omgivelsene. Dette fører til at hvis det blåser litt så blir gryta kald øverst og glovarm i bunnen. Brødet har da en tendens til å bli brendt i bunnen, for lite stekt på toppen og råstekt inni. En løsning jeg har funnet er å legge et lag sand i bunnen på gryta. 1" - 1,5" tykt. Så et lag aluminiumsfolie, noen tynne kvister eller lignende for at ikke brødet skal ligge rett på sanden. Så steker jeg flere små brød, rundstykker, i stedet for et stort. Dette går mye bedre. Bål funker mye bedre enn primus. I går var jeg ute med noen unger og laget muffins på denne måten. Da brukte jeg kattesand i bunnen på gryta. Det ble kjempevellykket.