REs

På en tur innom en T-hytte for et par år siden traff jeg en skolekammerat fra ungdomsskolen. Han fortalte at han hadde ligget som tilsyn på denne hytta, og brukt den som "familiehytte", i neten 20 år. Et greit alternativ til egen hytte, men da må du nok være ganske sosial.

Nå har jeg vert innom på nettet og sjekket ut en del av de skoene som anbefales i denne tråden, og en ting har jeg merket meg. Alle har en ting felles, nemlig tykk polstring øverst i åpningen. På en seks dagers tur for noen år siden gikk jeg, for første gang, med slike sko. Tidligere har jeg bare brukt høye jaktstøvler uten polstring i skaftene. Når jeg snører dem så lar jeg siste hempa være ubrukt. Det gir litt bedre bevegelighet i ankelen. i skrånende terreng lå polstringen i toppen av skoen og trykket på siden av leggen like over ankelen, som "kinesisk tortur" hvis noen vet hva det er. ( Påføring av svakt trykk mot et punkt, igjen og igjen, helt til vevet og nervene bryter sammen.) Resultatet ble at jeg til slutt hadde så store smerter i dette området at jeg valgte å tape hele området på foten med sportstape i et forsøk på å dempe plagene. Det hjalp lite, ikke en gang forsøk på å snøre skoen annerledes hjalp. Da turen var ferdig og tapen ble fjernet fulgte hele huden med og jeg endte opp med et solid åpent gnagsår rundt begge anklene. Det tok et par måneder før dette var noenlunde bra igjen. Er dette et kjent problem eller er det jeg som har gjort noe feil? Samma det, ikke langtur i slike sko mer for min del.

Kanskje lurt å vurdere dette fra sted til sted. Jeg har båret to barn i bæremeis og ofte gikk søndagsturen langs Jærstrendene eller langs turstier på Høgjæren. Kan ikke se behovet for den type sikring her, men jeg kan godt forestille meg steder og situasjoner hvor det kan være på sin plass. Jeg ser ofte folk som sykler med små barn i sykkeltilhenger, uten sele og hjelm. Dette gjør de bare fordi de ikke har velta hengeren. Det har jeg gjort, både med og uten hjelm, og da glemmer du aldri sele og hjelm mer.

Var på fisketur sist helg og en av mine kamerater kommenterte et "problem" som jeg må innrømme alltid har vert der, men som ikke har vert så stort at jeg har forsøkt å gjøre noe med det. Når du åpner flueboksen så står alle fluene fint på rekke og rad, en på hver knagg. Men når du åpner slukboksen så har vel de fleste mer en en sluk i hvert rom, og da henter mann som regel opp et knippe med sluket og spinnere som på et eller annet uforklarlig vis har klart å hekte sammen alle krokene slik at det nesten er umulig å få løs den du skal fiske med. Slitasjen på slukene blir også mye større når de ligger og slenger sammen i et rom i stedet for å ligge en og en. Spørsmålet blir om det finnes noen smarte løsninger på dette problemet. jeg husker da jeg var liten så hadde min far et sluketui som var laget av et eller annet stoff hvor slukene ble stukket ned i en liten lomme. Finnes det noe slikt lenger?

Vær glad du ikke kjører bil i Stavangerområdet. Her gjelder jungelens lov, og i trafikken er det tydelig vis viktigst å komme først, uansett hvor eller hva de skal.

Nå er nok terrenget og naturen i mitt og Rejohn sitt område ganske forskjellig fra, og sikkert også mye mer krevende enn en del av Østlandets skogsterreng, og da kreves det nok også litt andre kunnskaper og litt annet utstyr. Her hos oss begynte det på 1970 tallet med at det kom en del Cowboy´s fra USA og skulle lete etter olje. Noen av disse søkte norsk friluftsliv, men hadde ofte liten eller ingen forståelse for at de ikke kunne ta med seg bilen til fjells. Senere har vi hatt en del besøkende fra Tyskland, Danmark og Nederland. Folk som ofte er unge og også i mange tilfeller godt skikket til å gå i fjellet. Den siste gruppen som har begynt å prege både arbeids- og tur miljøet er folk fra øst Europa. Mange av disse er veldig interesserte i friluftsliv, men ikke alltid like godt forberedt. Fordelen med disse, etter min erfaring, er at de gjerne vil lære. Men det finnes en gruppe som jeg skulle ønske kunne begynne å dyrke friluftslivets gleder og det er vår "nye landsmenn" fra den arabiske verden. Hijab eller strikkelue burde ikke bety noe, men disse er det veldig lite av i fjellet. Jeg tok en gang et initiativ til at speideren skulle begynne å markedsføre seg mot denne gruppen. Kanskje hadde det vert bedre om disse ungdommene brukte kniven sin på rype, ørret og kvist i stedet for å bruke den til å stikke hverandre med. En stor del av disse menneskene er muslimer og da blir speiderens fokus på kristendom et hinder for at muslimske foreldre sender sine barn til denne organisasjonen. Dett er det liten eller ingen vilje til å gjøre noe med. Jeg har vert med å drive en humanistisk speidergruppe i noen år. En gruppe som ikke forfekter noe spesielt livssyn og skulle da være åpen for alle, uansett religion. Problemet er bare at vi ble nektet medlemskap i NSF og vi ble 110% utestengt fra alle speideraktiviteter i regi av Norges Speiderforbund, fullstendig boikott, og da er det ikke lett. Den norske friluftskulturen er nok noe spesiell og dette med å kunne bo sammen på T-hyttene og fungere greit sammen,er nok noe en del av disse utlendingene trenger litt tid på å lære seg.

Jeg vokste opp men hytte ved sjøen, like øst for Lindesnes. Min mor kjøpte den like etter at min far døde for så var ferieproblemet løst. Jeg var bare 12 år den gang og hytta ble mitt ferieparadis. Nå er hytta solgt og jeg må innrømme at jeg savner den. Men da denne hytta ble solgt hadde jeg akkurat bygget mitt første hus og penger var ikke det jeg hadde mest av. Nå er jeg så gammel at jeg, i følge statistikken, skulle hatt minst en hytte, men det har aldri vert aktuelt for oss. Man skaffer seg mye gjeld, eller binder opp ganske mye penger som kunne vert brukt på andre ting. F.eks. reiser eller leie av hytte når det var ønskelig. Da barna mine var små leide vi hytter når vi hadde lyst til det, og for prisen av en egen hytte så kan man leie ganske mye luksus, bruke den en periode og ikke ha noe ansvar for drift og vedlikehold når man ikke trenger den. Jeg har også prøvd campingvogn. Fast plass ved sjøen og en tur med vogna bak bilen om sommeren. Det ble med den ene turen. Dette var ikke noe for meg. Nå bruker jeg telt eller T-hytter og hvis jeg skulle trenge en hytteferie så er internettet fullt av utleiehytter over det meste av verden. Kanskje jeg bytter ut huset mitt med et lite hus ved sjøen et sted på Sørlandet når / hvis jeg blir pensjonist. Kjøper man noe med boplikt så blir det nok et solid overskudd ved salg av det huset jeg har i dag.

Jeg sykler til jobben og er veldig glad for at jeg kan sykle langs store Stokkavann. Menn her er det, spesielt på dager med fint vær, både turgåere, joggere, barnevogner, små unger på trehjulssykkel, hunder og grupper av godt voksne menn som kommer løpende som en liten bøffelflokk. Alle ser ut til å hate hverandre, og spesielt har syklistene vert offer for kritikk både i media og presse. http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/rogaland/nord-jaeren/1.7849688 http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/rogaland/nord-jaeren/1.7137248 Nå er det innført nye regler og det har kommet opp nye skilt. De nye reglene retter seg stort sett kun mot syklistene, fotgjengere kan fremdeles oppføre seg de vil. En av de første trafikkreglene jeg lærte da jeg begynte på skolen var at vi går på venstre side av veien og kjører / sykler på høyre side. Hvorfor går da 90% av alle fotgjengere på høyre side? De går da på samme side som syklistene sykler og syklene innhenter dem da bakfra på samme side. Hadde de gått på venstre side så hadde møtende syklister kommet på samme side og fotgjengeren hadde sett sykkelen i god tid. Sykler bakfra hadde kommet på motsatt side og hadde da ikke vert noe stort problem. Veitrafikkloven gjelder faktisk også på gang og sykkelveier.

Var en tur i fjellet sist helg og rypebær lyngen var akkurat begynt å bli rød. Denne helgen vil jeg anta at det flere steder lyser rødt. Rejohn: Ja dette er høstfarger. Over tregrensa er vel denne planten det mest fargesprakende høsttegnet som finnes. Ellers var det lite fugl i fjellet. Så noen få ryper, en god del mindre enn forventet, noen heipiplerker og en bekkasin som fløy opp fra samme stedet både fredag og søndag.

Selvfølgelig var mitt innlegg satt grundig på spissen. (Men det er jo ofte når ting blir satt på spissen at de står best.) Jeg har full forståelse for at folk har forskjellige interresser og forskjellige behov, og det må de gjerne ha for meg. Lang eller kort tur, med eller uten diverse hjelpemidler. Det er opplevelsen som teller og hva som oppleves som en perfekt tur er jo svært individuelt. Noen må sykle Trondheim Oslo eller gå birkebeineren på rekordtid for å ha noe å skryte av. Jeg har en fantastisk opplevelse av å sykle langs Jærens flate landskap en sommerdag med vipeskrik og lerkesang, og kan skryte like mye av det etterpå. Jegerjente: Hva betyr det vel om telefonen virker eller ikke hvis den har lengst levetid på batteriet? Det minner meg om han som hadde bygdas største stereoanlegg, men så var det en som fikk større høytalere enn ham. Da solgte han hele anlegget sitt for å få råd til enda større høytalere. Nå hadde han bygdas desidert største høytalere. Uten lyd, men hva gjorde vel det. De var størst. Nå kunne han sitte der og se på høytalerne sine og vite at ingen hadde større høytalere enn ham.

Når gikk jeg sist på tur i områder med mobildekning? Ja det vet jeg ikke for jeg gidder ikke ta med telefonen for å sjekke. Vanligvis forsvinner mobildekningen når jeg ikke lenger kan se bilen. Jo forresten, sykkelturen til og fra jobben. Der er det dekning. GPS? Jeg har vert den lykkelige eier av en GPS i ca. 1,5 år, men jeg har ikke funnet ut hva jeg skal bruke den til. Selvfølgelig vet jeg hvordan den virker, men den forteller meg ikke mer enn det kartet og kompasset forteller meg. Kartet forteller forresten mer enn Gpsen, for kartet på skjermen er jo komplett ubrukelig. Sómer du inn til det er lesbart så viser det ikke mer av landskapet enn det du ser rundt deg og ellers så er det komplett umulig å se noe som helst på den lille skjermen. Jo, den kan fortelle meg posisjonen på stedet der jeg står, men det vet jeg jo, og så kan jeg komme hjem og se hvor jeg har gått, men det vet jeg jo også. Jeg var jo med når jeg gikk der. Ja og så kan jeg planlegge turen hjemme og så kan jeg se på Gpsen om jeg går riktig, men det har jeg jo alltid brukt kartet til tidligere. Er det noen som har et bedre argument for GPS enn tåke og mørke? Og så MP3 spiller? Hva i huleste skal den brukes til? Det må vel bli som å gå på kino med bind foran øynene. Vel vel, kanskje litt vell pessimistisk, men jeg sverger nå til det enkle. Leve i og med naturen uten innblanding av andre moderne elementer som ødelegger opplevelsen. Det er vel derfor man drar på tur, eller er det ikke?

Nå mente ikke jeg å påstå at det som selges via finn.no er det samme som det du får fra USA. Poenget var bare å vise at det kan være lurt å sjekke litt rundt. Ellers er jeg litt skeptisk til slike stenger. Også vanlige teleskopstenger. Skal du ha en stang som skal ligge og slenge bak i bilen eller noe slikt så er de sikkert gode nok, men det er ikke lett å få til gode egenskaper i en fiskestang som er delt opp i så mange biter. Det er ikke bare bruddstyrken som teller, heller ikke på snøret. Husk at den belastningen som fisken påfører utstyret blir fordelt på snøret og stang. De fleste snøretyper har en viss elastisitet og så har du dynamikken i stanga når den bøyer seg. Jeg har et par lette teleskopstenger, men de er skjeden i bruk.

Nå er det heldigvis veldig skjelden at moskus angriper mennesker, men det forekommer ikke så skjelden at noen dyr kan foreta et skinnangrep for å advare folk som kommer for nære. Jeg kjenner til et tilfelle for mange år siden der en tysk turist overså alle varselssignaler fra en moskusflokk og gikk for nære for å ta bilder. Han gikk ikke hjem på egne bein. Jeg hadde nærkontakt med moskus sommeren 2010, ikke langt fra snøhetta. Det var en flokk på mellom 15 og 20 dyr. Både voksne dyr og kalver. Dyra viste tydelige tegn på stress og det var tydelig at de misslike vårt nærvær. Vi begynte å trekke oss unna, men dyrene valgte også å stikke av. Skkert det beste for alle.

Noen byer her i landet har så gammelt og slitt vannledningsnett at man aldri kan være sikker på hva som kommer ut. For en del år siden bodde jeg i Bergen, og der holdt de på å skifte ut gamle vannledninger som var laget av asbestsement. I dag er vel slike rør karakterisert som livsfarlige. De hadde også veldig stor lekkasje og noen plasser er faktisk kloakkledningene lagt over vannledningene og hvis man da får lekkasje så kan man få ganske mye skummelt inn i drikkevannet. De fleste kommuner som ikke har tilfredstillende vannforsyning stresser nok for å få dette i orden for ellers kan de risikere at kommunens innbyggere nekter å betale for vannet. I sommer var jeg på kanotur på et vann som var helt brunt. Det vokste furuskog over alt langs vannet og dette var nok en del av årsaken til det brune vannet. Brunt vann trenger ikke være forurenset. Det kan bare være humus som farger vannet og det er det vanligvis ikke farlig å drikke. Husk at når vikingene reiste ut med sine langskip så hadde de ofte vann med seg. Dette var oftr myrvann. Myrvann er ofte så surt at bakterier ikke trives i det og dette vannet kan da holde seg i både uker og måneder uten å bli dårlig. Senere når de store oppdagerne dro jorda rundt i sine seilskuter så var ofte vannet et problem. Det råtnet i varmen og ble udrikkelig. Dette skjer ikke med surt myrvann. Så bare drikk vann på fjellet. I år har jeg bare hørt en nyhetsmelding som angikk harepest, og den gikk ut på at det var minimal smittefare. (Til info. så spiller ikke jeg musikk i bilen, jeg sapper heller mellom diverse nyhetskanaler.)

Her er en i Sandnes. http://www.finn.no/f...nnkode=28425397 Han har flere annonser med diverse fiskeutstyr. Jeg tror det er en som har holdt på en stune. Kan være en som bodde nær Sandnes sentrum tidligere, men som har flyttet. . . . . . . . . . . Stemmer. Sjekket litt rundt og fant denne: Tores import. http://fiskesnella.no/ Jeg bor ca. 20 minutter i bil fra der han bor. kanskje jeg stikker innom en gang og ser om han kanskje har noe av interesse. Sikkert lurere å kjøpe her enn fra USA hvis det er de samme tingene han selger.

Juksesalt? Salt er salt, eller natriumclorid (NaCl) som er det kjemiske navnet. Det finnes i handelen i to former. havsalt og mineralsalt. Havsalt lages ved fordamping av havvann, mens mineralsalt er salt hvor denne fordampingen skjedde for mange milioner år siden og dette saltet hentes derfor opp fra saltgruver nede i bakken. I utgangspunktet er disse to salttypene det samme, men mineralsalt kan i noen tilfeller inneholde noe mindre Natrium. Seltin er et slikt mineralsalt med ca. 50% mindre Natrium Næringsinnhold per 100 g Natriumklorid 50 g Kaliumklorid 40 g Magnesiumsulfat 10 g Jod 0,0005 g Nå selges det også noe i helsekostbutikker som kalles Himalayasalt, noe som er en stor bløff. Det finnes ikke salt i Himalaya, men saltet er uansett akurat det samme som det mineralsaltet som produseres i Europa og selges i vanlige butikker til under en tiendedel av prisen. Velbekomme. http://skepsis.no/?p=903

Neste helg blir det tur igjen. Fisketur denne gangen. Tipset litt rundt til venner og bekjente og nå ser det ut som det kan bli en grei liten gjeng. I tillegg til meg selv er en av deltagerne ganske glad i å lage mat, og siden vi skal bo på en hytte med relativt gode kokemuligheter så tipper nå jeg at det blir lite Real turmat. Er vi heldige så kan det kanskje til og med bli en brukbar ørretmiddag.

Jeg dristet meg faktisk til å bestille to stk. sykkellykter fra denne annonsen. http://www.finn.no/finn/torget/tilsalgs/annonse?finnkode=36652871 Betalte inn prisen for to lykter + 120 kroner i frakt til oppgitt kontonummer. Og så var det bare å vente og håpe. To dager senere lå pakken på bordet mitt hjemme, og da jeg åpnet den var det satt inn batterier i den ene røde baklykten som lå og blinket i esken som om den ville ønske meg velkommen eller noe slikt. Varene virket helt perfekt. Den eneste forskjellen jeg kunne se var at innpakningen var en vanlig gråbrun eske, mens en tilsvarende lykt med prislapp fra 600 - 1000 kroner sikkert ville hatt en fin, solid og kunstnerisk utsmykket eske. Kjempefornøyd er dommen fra meg, og på toppen av det hele så var frimerkene på esken ustemplet og festet med blank tape. Disse plukket jeg lett av og kan bruke på nytt. Jeg fikk da i prinsippet refundert hele fraktbeløpet på 120 kroner. .

Jeg kjøpte sykkelklær fra Rudy, på en ferietur til Italia for noen år siden. Hvis brillene har samme kvalitet som klærne så er det nok en viss mulighet for at de kan være veldig bra.

Kanskje han har sovet ekstra dårlig denne sommeren? Da får vi bare håpe at han tar det litt rolig i tiden som kommer så unngår vi kanskje slike triste nyheter denne vinteren. http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/Tre-personer-funnet-dode-ved-Taumevatn-1838331.html

Mange leger er veldig glade i å sette kortisonsprøyter når ingen andre ting hjelper. Effekten av dette er veldig omdiskutert. Kroppen produserer kortison selv og når dette i tillegg settes som sprøyter så risikerer du bare at kroppen reduserer sin egen produksjon, og når effekten av sprøyta avtar så havner du på minussida. Kroppen produserer da for lite kortison og kroppens egen evne til å reparere skader og plager blir bare dårligere. Noen mener at f.eks. akupunktur kan øke kroppens evne til å reparere seg selv ved at en del naturlige funksjoner, som er redusert på grunn av stor tilførsel av legemidler, blir stimulert og kommer i gang igjen. Jeg kjenner folk som neten har vert gitt opp av skolemedisinen, og som i sin fortvilelse har søkt slik hjelp med meget godt resultat. men selvfølgelig skal man ikke se bort fra at et av vår tids sterkeste legemiddel, nemlig PLASEBO, kan ha spillt en stor rolle her.

Kanskje jeg skulle prøve dette på tur. Jeg fikk servert couscous hjemme en lørdagskveld etter at en kollega og god venn fra Gaza hadde lovpriset denne retten i stor ordelag. For å si det enkelt, det ble med den ene gangen. Men nå er jeg heller ikke spesielt glad i posestappe og hurtig-ris så det kan jo tenkes at det smaker bedre på tur enn hjemme. Nå har jeg funet ut noen småting om mat: Jasmin- og basmatiris veier faktisk ikke mer enn hurtigris, men smaker mange ganger bedre. Den trenger bare litt mer koking. (Kanskje risotto ris hadde vert bra?) Biff veier like lite, eller mye som pølser, men smaker mye bedre. Kokte og moste poteter hjemmefra til å lage "potetstappe" av veier litt mer enn pose, men smaker mye mye bedre. Du trenger bare en bitte liten melke- eller fløteskvett på en plastflaske så blir den perfekt.

I utgangspunktet ble sikkert jernet kjøpt for å brukes på komfyren, men så hadde det ligget så lenge i kjelleren at komfyren var blitt til en induksjonskomfyr. Det var da primusen tok over. Jeg er litt skeptisk til å bruke primus på mitt nye kjøkken siden jeg fremdeles husker en gang med leid leilighet og strømstans. Da ble primusen satt på komfyren for å lage middag. Det ble så varmt at pyntelisten i plast fremme på kjøkkenvifta begynte å krympe. I dag er huset mitt fullt av all verdens rare alarmer, og det er mer enn en gang at jeg har stekt biff og og blitt akkompagnert av brannalarmen. Denne sensoren står ute på grovkjøkkenet, men unger har jo en lei tendens til ikke å lukke dørene etter seg og da skal det ikke mye til. Denne alarmen går direkte til både vaktsentral og brannvesen, så da blir det lett litt hektisk i stua, på en lørdagskveld, når man både skal berge biffen, stoppe alarmen og ringe for å hindre utrykning. Nei primusen får holde seg ute og så får vi se om vi ikke har et eller annet elektrisk vidunder til å lage ostesmørbrød på kjøkkenet med. Ellers går det veldig godt å bare steke to skiver med ost mellom direkte i stekepanna. Bruk mye smør / margarin og stek på middels varme til osten er smeltet. En fantastisk sprø og god smaksopplevelse.

Jeg leste en gang en historie, jeg tror det var i "Jakt og fiske". En engelsk setter, en god venn og jaktkammerat var kommet til veis ende. Eieren ønsket at hunden skulle ende sine dager der den trivdes best, og ikke på en rustfri stålplate på veterinærens kontor. Her hadde hunden aldri likt seg noe særlig, så det måtte finnes en annen måte. Det ble fjelltur med bøsse og spade. Etter en fin tur, som på grunn av hundens tilstand, ikke ble så lang, fikk hunden los på rype og på et øyeblikk stod den som en slik hund skal gjøre. Alle sanser var rettet mot rypa. Klarsignalet kommer, hunden reiser rypa og skuddet smeller. Hunden endte sine dager i det terrenget hvor den trivdes best og mens den gjorde det den likte aller best. Og hva var vel bedre enn at porten til de evige jaktmarker ble åpnet også her. I gamle dager ble ofte ukjente sjøfolk, som drev i land langs norskekysten, begravet i en sørvendt skråning, uten for kirkegården, i nærheten av en kirke. Hunden fikk en sørvendt bakke på fjellet, verdens vakreste katedral.

I dag morges passerte årets første gåseplog på vei sørover. Sikkert sædgås siden den alltid pleier å være først både på trekk nordover og sørover. Tar jeg ikke mye feil så hekker denne gåsa bare i Finnmark og da har den sikkert vert på vingene noen dager for å nå Jæren. Et sikkert egn på at kong vinter igjen har våknet fra dvalen og er på vei.