REs

Giftkjeksen er lett å kjenne igjen på stilken. Stilken hos hundekjeksen er grønn og har ofte langsgående striper / furer, mens Giftkjeksen har rødlilla prikker og flekker på en glatt stilk. http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/coni_mac.htm http://www.markblomster.com/Markblomster/Flora/H/Hundekjeks.html Jeg tror nok også at det er Ryllik du har fotografert. Den største forskjellen mellom Ryllik og Hundekjeks er nok blomsten. Rylliken har større blomster som ofte sitter tett sammen i toppen av planten, mens Hundekjeksen har små blomster som sitter i små og mellomstore klaser. Bladene er også ganske forskjellige. Bladene på Hundekjeksen er mye kraftigere enn Rylliken. http://no.wikipedia.org/wiki/Ryllik http://nn.wikipedia.org/wiki/Hundekjeks Karve er også en skjermplante som ligner på hundekjeks. Karvefrø kan du høste om høsten, men vær sikker på at du tar frø fra riktig plante. Giftige planter i denne familien skal man ikke spøke med. De kan i verste fall ta livet av deg. Og så har vi Kvann. Fjellkvann har vert en kulturplante som også har vert eksportert til Europa helt tilbake til vikingtiden. Den må ikke forveksles med Strandkvann som er giftig og kan gi store blemmer og sår bare ved berøring.

Jeg kjøpte en Bergans sekken jakke til min sønn for et par år siden og det har vert en fantastisk god jakke. Denne modellen begynner vel å bli utsolgt rundt forbi så det burde kanskje være mulig å få en god pris http://ez.mx-sport.no/medlemmer/nord_troendelag/bjoern_stakset_sport/produkter/jakker/bergans_sekken_jakke Jeg ser at Komplett Fritid selger ut damemodellen til en tusenlapp så kanskje det også er noen andre som har gode tilbud.

Kamuflasje eller ikke, farger eller ikke. Det som er poenget med kamuflasje er å gå så mye som mulig i ett med terrenget. Det dyrene reagerer på er bevegelse og silhuett. Bryter man silhuetten så er det vanligvis ikke så nøye med fargen og hvis man ikke beveger seg så er det liten mulighet for at dyret reagerer. En bevegelse som alarmerer dyrene er når noe eller noen reiser seg opp. Dyr eller mennesker som ser ut som om de ligger og hviler eller går og spiser pleier å roe ned andre dyr. Dette har jeg forsøkt. Hvis jeg har kommet uforvarende på et rådyr, som det er ganske mye av her, så pleier de å løfte hodet opp og lytte og snuse ut i luften. Hvis man da bøyer seg forsiktig ned og prøver å ligne på et beitende dyr så hender det ofte at de ikke rømmer, men fortsetter å beite videre.

Jeg bruker en vanlig tykk ringperm med A4 plastlommer. Den typen som har åpning i toppen. To kart i hver lomme og sortert i numerisk rekkefølge. Så er det bare å åpne permen som en bok og ble seg bakover til rett kart dukker opp. Dette fungerer bra for meg, men nå begynner permen å bli ganske full, så jeg må nok snart gjøre klar en til.

Kom over denne. http://www.seeberg.n...category_id=741 http://www.skittfisk... for pilk 12 r�r Litt stor for små sluker og spinnere, men det går kanskje å lage noe tilsvarende selv som passer for mindre utstyr.

Jeg bruker stort sett bare en finnlandshette som bare henger rundt halsen når det ikke er behov for å varme hodet. Det er ofte mer viktig å varme nakken enn hodet og da er jo en buff fin, men når det friskner på så synes jeg at det er enklere med en finnlandshette som bare trekkes opp over hodet. Av og til er jeg en tur ute i Nordsjøen og da er denne hetta god og ha. Det er ikke mye varme i en glassfiberhjelm. http://www.finn.no/finn/torget/tilsalgs/annonse?finnkode=34033089

Er det noen som har kjøpt sko fra USA? Er i første omgang interessert i sko nummer. Det finnes tabeller som viser US sko nummer i forhold til Europeiske nummer, men det hadde vert fint å høre om noen har erfart om US nummer er "store" eller "små" i nummeret i forhold til EU.

Ser at posen får litt trekk for lite kompresjonstrekk, men da er det bare å kløpe et nytt. http://www.jaktogfri...3500&prodid=612 Det er bare et problem med denne og tilsvarende poser. De tar veldig stor plass i sekken, og prøver du å feste posen på utsiden av sekken så blir det nesten som å prøve å feste en fotball med reimer og tau. Ikke det lettesre med dagens sekker som vanligvis ikke har for mange festemuligheter på utsiden. Jeg pleier å åpne posen og rulle den til en fast lang pølse og pakke den i en søppelsekk eller to. Da blir det lettere å feste den på sekken. http://www.friluftsl...ersoveposer.pdf http://www.dagbladet...tsliv/15735891/

Det var jo det jeg sa. For de som tror på dem så er de like reelle som gudene i de forskjellige religionene. Jeg mener å huske at det var noen gutter som møtte et trehodet troll, eller var det tre troll, et sted på Hedalsskogen. Nå var visst dette før fotoapparatet og mobiltelefonens tid så man fikk klare seg med tegninger av begivenheten. Jeg vet også at det bor en Rise inne i Vikafjell. Han misslikte sterkt at det var planer om tunnel gjennom fjellet. Bråk og spetakkel var det siste han ønsket, men siden de som driver med slike ting ikke tror på troll, så gikk han like godt inn i fjellet, stengte døra bak seg, stappet bjørkeris i ørene, dro fellen over seg og sovnet inne i Vikafjell. Hvor lenge han kommer til å sove er ikke godt å vite. Vi får bare håpe at det blir lenge. http://www.1000ting.net/26531619

Dette kan jo ha vert så mange ting. Skogen er full av rare ting og vesener som stort sett bare finnes i folks fantasi, men for de som tror på dem så er de like reelle som gudene i de forskjellige religionene. Det kan f.eks. ha vert en Yeti, en Bigfoot, en Kentaur, en Leprechaun, et Troll, en Faun, en Guhl eller lignende. En Griff, Hipogriff eller en basilisk ville vel heller kommet gjennom luften, og en Snaredraug eller en vanlig Draug finnes vel bare i havet. Mange påstår å ha sett disse, men de er sjelden blitt fotografert eller dokumentert på annet vis. Men det viktigste er vel at det ikke finnes dokumentasjon på at de har skadet noe menneske. De er nok i virkeligheten ganske harmløse tross at de ikke sjelden har et lite tiltalende utseende.

Bitevilligheten varierer nok litt så sent på høsten. Sev var jeg en tur på fjellet og fisket for tre uker siden og for en uke siden. Utbyttet ble magert. En del plasser har ørreten begynt å gyte, og da blir den grå i buken og ikke alltid like fin å se på, men den smaker ok. Da jeg var liten syklet jeg flere ganger på høsten, ca. en time hver vei, for i fiske i en bekk hvor ørreten gikk opp for å gyte. Det var best resultat med mark. Skulle jeg fiske nå så tror jeg nok at mark ville være å foretrekke. Etter hvert som det blir kaldere blir ørreten mindre og mindre aktiv, og når isen legger seg så står den ofte i ro et sted hvor det strømmer vann forbi, en elveos eller lignende. Da kommer det ofte noe mat drivende forbi og den slipper å bruke energi på å lete etter mat.

Det er kanskje ikke bare syklistene som sliter. For et par dager siden stod det en kommentar på baksiden av RA. (Rogalands avis.) Det var en som brukte hest i stedet for sykkel. Mange turområder og turveier er stengt for hester og i dette innlegget truet en "hesteperson" med å begynne å ri i trafikken. Dette er jo fult lovlig, men selvfølgelig ikke ønskelig. Svaret på denne "trusselen" var ganske enkelt. "Vær så snil, ikke gjør det. Helsevesenet og politiet har nok å henge fingrene i om de ikke også skal måtte ta seg av småjenter som har fallt av hesten og herreløse hester på vill ferd gjennom byen". Selv mener jeg at det er helt ok at småjenter og andre rir langs våre turveier, jeg er ikke redd hester, men jeg liker ikke at de ikke fjerner hestemøkka etter seg. Dette blir åleglatt når det regner og mine sykkeldekk er ikke laget for slike forhåld. Det er kanskje derfor de ikke får ri her. Kanskje gamle damer på tur ikke liker å få hestemøkk på skoene.

Bildet er vel tatt like sør for Olebu, i skråningen mellom store- og litle Øyevann.

Jeg var bare en tur inne på Tomannsbu. Gikk fra Hunnedalen lørdag morgen og tilbake søndag.

Var en tur på fjellet i helgen, og forhåldene var kjempefine. Fjellene hadde et lett "melisdryss" på toppene, myrer og bakker var mettet med vann etter en våt sommer og høst, men været var veldig bra. Jeg var turleder for en gruppe ungdommer, 12 - 14 år, og noen av dem var mer interessert i å studere småting enn å tilbakelegge kilometer. Dette resulterte i at en av dem fanget et rumpetroll i en vannpytt som lå på ca. 800 meter. Det var en del frosk å se, både store og små, men rompetroll så sent på året, kan det være riktig. Ja det var mer enn et rumpetroll, men han fanget bare et. Er det noen som vet om dette er normalt, eller er det kanskje dårlige forhold og lite mat som kan være grunnen til sen utvikling. Tok noen bilder med min mobiltelefon, Sony Experia. Selgeren i butikken mente at med denne telefonen trengte jeg ikke å ta med kamera på tur, men min erfaring er at den i hvert fall ikke takler motlys av noe slag. da blir bildene lett tåkete.

1,2 millioner for rypejakt. Slike priser gir et gufs av den tida da Thorvald Meyer Heiberg kjøpte opp store fjellområder for å bruke disse til jakt og fiske for velstående foretningsfolk. Han satte ut feller og la ut forgiftet åte i et forsøk på å fjerne alt rovvilt slik at bestandene av jaktbart vilt skulle bli størst mulig. Han forsøkte å nekte alle andre å bruke disse områdene, og stakkars den som gikk i fjellet og søkte ly i en av hans hytter. Til og med i en nødsituasjon ville du bli anmeldt om du tok deg inn på en av hans hytter. Dette har faktisk skjedd. Da er det heldig vis andre tider nå da hvem som helst kan få jakte og fiske for mindre penger enn man bruker på en tur på byen en lørdagskveld.

Nå er det ikke bare Tine som har "driti på draget". http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Hurtigruten---na-med-vinger-1800510.html De fleste som ser på tv og leser noe av all den reklamen som dumper ned i postkassen, har sikkert forstått at en del reklamefolk nok ikke kan være blant "de skarpeste knivene i skuffa".

Ordet vin finnes jo i flere sammenhenger. Vinja er kanskje bare en eller annen gramatisk form. Fra Islansk har vi jo Vinur og Grimur. (Grim - grima - grimur.) Vinum (Slektsnavn), Granvin, Bjørgvin og Vinland. Fra Wikipedia: http://en.wikipedia.org/wiki/Vinland The name Vinland has been interpreted in two ways: traditionally as Vínland ("wine-land") and more recently as Vinland (meadow- or pasture-land).

Tinefjellet ligger i Suldal kommune i Rogaland og skulle vel være mulig å finne. Breddegrad: 59.36 Lengdegrad: 6.32 Høyde: 668m Kanskje Tine bare ville ta svare svenskene med samme mynt. http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10060211

Nå er kråka, i likhet med f.eks. skjæra, en opportunist som stort sett beiter på alt som har en smule næring. Dette gjør at den overlever i de fleste områder og miljøer. Her hos oss hvor det er lite snø om vinteren kan vi vinterstid se store kråkeflokker som beiter på dyrket mark. Her går den og leter etter innsekter og andre småkryp. Noen plasser finner den nok også korn etter sommerens kornavling. I Sverige ble det for en del år siden skutt ut store mengder kråke. Dette resulterte blant annet i at angrepene av diverse skadeinnsekter som biller og stankelbein på bøndenes åkre økte i takt med at kråka forsvant. Bøndene svarte da med økt kjemisk krigføring eller sprøyting som de visst kaller det. Problemet ble mindre når kråkebestanden økte igjen. F.eks. stankelbein kan ganske effektivt legge ned store deler av en gress, korn eller grønnsakåker hvis den får herje fritt. Stankelbeinen overvintrer som puppe like under overflaten på jorda og er god mat for kråka om vinteren. Selv om kråka nok spiser en del ting som vi ikke liker så er det ikke bare negativt at den er her. Flere hakkespetter spiser også andre fuglers unger uten at vi hater dem for det. Er jeg en "kråkevenn"? Ja sikkert. Hvis man tar seg tid til å følge litt med på kråkas gjøren og laden så er det nok stor fare for at andre enn meg også kan bli litt fasinert av denne fuglen.

De siste tellingene av kråke på Jæren viser en svak tilbakegang de siste årene, men fra 1960 og 70 tallet så er kråkebestanden drastisk redusert. Det som imidlertid har skjedd er at veldig mange av overnattingsområdene som kråka bruker høst og vinter er blitt overnattingssted for mennesker, altså bygget ut med hus og næringsbygg, og da blir det ekstra stor tetthet av kråke i de så områdene som er igjen. Vinterstid får vi også mye overvintrende kråke fra andre steder. Her er det da både svartkråke og kornkråke. Mange av disse kommer østfra og noen faktisk helt fra Sibir. Disse overvintrer her på Jæren og drar hjem igjen på våren. Et annet fenomen som er veldig tydelig her er svingningene i revebestanden. Hare og andre gnagere blomstrer opp i perioder og da følger reven etter. Så kolapser gnagerbestanden og det er mye rev og lite mat. Reven blir da ganske raskt rammet av reveskabb og i løpet av et par vintre så er revebestanden sterkt redusert. Mange måkearter sliter også og ternene har problemer med å få frem unger på grunn av at de ikke finner mat. Bestanden av tobis, lodde og kolmule er så godt som fjernet fra havet på grunn av oppdrettsnæringa. Dette skulle vert mat for terneungene som nå sulter i hjel i reiret. Den største ulykken for naturen er utvilsomt mennesket, men ingen dyreart lever evig på jorden og etter oss blir det kanskje bedre.

Hvis det var slik at rovfugl og rovdyr, kråke og ravn var årsaken til at det var lite fugl så skulle det vel ha vert ekstra mye av disse siden de hadde mesket seg med egg og kyllinger, men slik er det ikke. Rovviltet svinger i takt med de andre bestandene. I lemmenår så er det både mye rovvilt og mye jaktbart vilt, og i "tørrår" er det lite av alt.

Rovvilt, kråke og ravn har tatt ut sin del i alle år, helt siden tidenes morgen. Det er et visst middelaldersk preg over ideen om at vi kan drive naturen som vi driver en bondegård. Kanskje utgjør jegeren en relativt liten del når vi f.eks. teller døde ryper i løpet av en sesong, men det er faktisk den eneste faktoren vi har kontroll over. En dårlig sommer, som den vi har hatt dette året mange steder i landet, reduserer overlevelsen av rypekyllinger betraktelig, og hvis det er mye turister i et område så blir effekten av dårlig vær enda større. Når rypa flyr opp så løper kyllingene ut i terrenget og hjemmer seg, og når rypemor lander igjen så roper hun på kyllingene for å samle dem og varme dem. I dårlig vær kan kyllingene bli så kalde at de ikke klarer å komme frem til mor, og da blir de bare liggende til de fryser ihjel. Ja, det er sikkert riktig å skyte måker i fjellet, men hvorfor er det måker her. Måkene er dårlige flyvere og de har en farge som ikke akurat er en fordel i fjellheimen. Måkene etablerer seg i fjellvann på grunn av at det er alt for lite rovfugl til å holde dem borte. Måker er et veldig enkelt bytte for en rovfugl. Nå er også toppskarven i ferd med å etablere seg i vann og vassdrag i fjellet. Hvorfor det? Er det ikke fisk nok i sjøen? http://www.nationen.no/2012/09/07/landlig_livsstil/jakt/smavilt/smaviltjakt/jegere/7639659/ Jeg har sikkert sakt det før, men sier det igjen. På Jæren klager man over tilbakegangen i vipebestanden og innfører skuddpremie på kråka. Sannheten er at alle, både vadefugler, ender og riksefugler er sterkt redusert de siste tiåra. Men er det kråka sin feil? Nei, den er også redusert. Sannheten er at hele Jæren nå enten er dyrket eller bebygd. Vadefugler, ender og riksefugler trenger våtmarksområder både for å hekke og for å finne mat. Når så disse områdene forsvinner så forsvinner også fuglene. Det er ikke mer komplisert enn som så, men å påstå at landbruket selv har skylda vil sansynligvis være som å riste på et vepsebol. Svarthalespove er en av få fugler som reagerer på menneskelig trafikk i hekkeområdet, men når myndighetene vil verne denne protesterer jærbøndene. Det er greit å skyte kråke for å bevare vipa, men ikke å redusere ferdselen for å bevare svarthalespoven. ? ? De fleste hekkende fugler aksepterer trafikk av mennesker i hekkeområdet så lenge trafikken holder seg til faste ruter og stier, men hvis en turgåer tar en avstikker fra stien så går alarmen og hele hekkekolonier kan være på vingene på få sekunder. Det finnes mange myter om vilt, rovvilt og naturforvaltning. NINA, Norsk institut for naturforskning har laget en del rapporter angående bruk og forvaltning av naturen. Kanskje lurt å ta en titt innom her før vi uttaler oss for bastant om jakt og rovdyr. Kanskje en og annen vil få seg en liten overraskelse. http://www.nina.no/ http://www.nina.no/a...rt/2012/851.pdf http://www.nina.no/a...ort/2005/87.pdf

Når er man "sykle til jobben" syklist og når er mann treningssyklist? Jeg sykler, som veldig mange andre, til og fra jobb i trenings- sykkelantrekk og tar ut den treningen jeg kan få i løpet av ca. 16 km hver vei. Vanligvis er det ingen problemer med fotgjengere, men problemet oppstår når man møter fotgjengere som tror de eier veien og oppfører seg deretter. Jeg har blitt presset inn i fortauskanten av bil, jeg er blitt påkjørt bakfra av bil og jeg har opplevd fotgjengere (pensjonister)som demonstrativt går midt i veien på gang og sykkelvei / turvei for å hindre syklister i å passere. Høreapparatet er tydeligvis skrudd av. Unge joggere har ofte ørene fulle av musikk eller så går de med både hodet og bevistheten langt inne i en mobiltelefon og reagerer verken på sykkelklokke eller tåkelur. Det handler kun om normal folkesjikk og å ta litt hensyn til hverandre. Dette burde være enkelt for alle som får gå ut uten følge eller støttekontakt. De får det til i andre land, så hvorfor ikke her?

http://www.slf.no/Trafikk_sikkerhet/Trafikkreglene/1512 http://www.tryggtrafikk.no/filestore/Trafikkregler-for-fotgjengere-og-syklister_2006.pdf http://www.tryggtrafikk.no/Sykkelregler.9UFRLWZN.ips