REs

Nå vet vi vel ikke noe om seriøsiteten i denne forskningen eller hvem disse folkene er som har funnet ut dette, men veldig interessant lesning like vel.

Det skulle ikke være noe problem med å sette et T-sys under boksen hvis det er minusgrader. Det skal en del varme til før en slik boks eksploderer. Før den eventuelt eksploderer så vil bunnen bule ut med et lite smell. Da blir volumet ganske mye større og det går enda en stund før boksen eksploderer. Er ikke sikker på om et T-lys gir nok varme til å sprenge en boks hvor gassen brenner på primusen. Boksen selv produserer en del kulde etter hvert som trykket synker og hvis det i tillegg er minusgrader i luften så tviler jeg på at et lite T-lys er nok til at det blir farlig. Så lenge du kan ta på boksen uten at den kjennes for varm så er det ingen fare. Jeg har vert i situasjoner på sommeren hvor det har vert så kaldt, på grunn av høyden, at jeg har fått problemer med gassen. Da satte jeg boksen på brenneren til trykket var passe og så satte jeg kjelen tilbake. du må sitte og bytte mellom kjele og boks hvis dette skal virke. Varmen holder ikke lenge, for etter hvert som trykket i boksen synker så blir jo boksen kald på grunn av trykkfallet. Men det finnes jo gassbrennere hvor gassrøret går over brenneren og varmer opp gassen før den brennes. F.eks. denne: http://komplettfriti...assbrenner-gb74 Da kan du bare holde boksen opp ned og tømme gassen ut. Noen av oss her på forumet har sikkert vert igjennom sikkerhetskursene, med jevnlige repetisjonskurs, som må til for å få jobbe på en plattform i Nordsjøen, og i disse kursene inngår, i tillegg til førstehjelp, pugging av sikkerhetsregler og helikoptervelt i vann, en god del brannsikkerhet med praktiske øvelser. Brann i gass og brennbare væsker er faktisk ikke så skremmende som det ser ut på amerikanske action filmer og det er ikke så lett å få til en eksplosjon som det kan se ut. Skulle du f.eks. få lekkasje på en slange fra en gassboks så er det bare en fordel om gassen tar fyr. Da får du en tynn fin flamme som du faktisk har ganske god kontroll på, i motsetning til hvis gassen får spre seg ukontrollert i teltet eller snøhula. Da kan den eksplodere når blandingen med luft blir riktig og resultatet er en katastrofe. En flamme som brenner vil aldri krype inn i beholderen, ikke en gang om du setter en fyrstikk ned i åpningen på en full bensinkanne. En tom bensintank eller kanne er mye farligere.

Hva med disse? http://www.mollerens.no/Forsidesaker/Havregrot1/ Jeg har brukt den vanlige havregrøten i porsjonsposer. Den kan du bare røre ut i varmt vann. Den selges på Rema 1000 og koster ca. 5 -6 kroner pr. pakke. Kanskje mer enn å kjøpe en pose havregryn til 10 kroner og koke grøt fra bunnen av, men i løpet av et år så blir det nok ikke de helt store pengene selv om man velger små poser.

Honning kan i mange tilfeller erstatte sukker. Selv om honningen inneholder over 70% sukker så er det ikke rafinert strøsukker og honning er nok mye sunnere hvis det skulle ha noen betydning. Ikke varm honningen for mye. Den blir lett brendt og den tåler også lite varme før man begynner å ødelegge godstoffene som er i den. Du kan blande diverse korn, nøtter og tørket frukt sammen med honning og litt sukker i en langpanne og sette den inn i stekeovnen. Så rører du litt rundt av og til og når sukkeret smelter så er den ferdig. Med bare honning kan den bli litt klissete. Hvis du baker brød og bruker honning i stedet for sukker eller sirup så forlenger du holdbarheten på brødet en god del i forhold til vanlig kjøpebrød. Jeg har alltid honning med på tur, men pakk den godt så du ikke får honning rundt i hele ryggsekken. Hvis du er glad i søtsaker så kan du lage honningdrops eller "brendte mandler" med honning. De smaker veldig godt enten du er hjemme eller på tur. Kan legge inn oppskrift på honningdrops siden, men her er litt annet snadder som kan være godt å stikke i munnen når du er på tur. http://www.honningcentralen.no/default.asp?V_ITEM_ID=1255 http://www.honningcentralen.no/default.asp?V_ITEM_ID=917 http://oppskrift.klikk.no/brente-mandler/4209/

Trenger den nødvendigvis være rund som en trakt? Hva med å lage en lang smal "takrenne" på tarpen. Denne kunne være laget av tynt vanntett nylonstoff eller plastpresenning og festet til kanten av tarpen med borrelås eller klyper. Når den ikke var i bruk kunne den bare rulles sammen og pakkes sammen med tarpen eller teltet.

Hvis du skal lage brød ute så kan du lage deigen dagen før. Ha den i en plastpose og legg den på toppen av sekken. Neste dag er deigen hevet og du kan lage små rundstykker som du kan steke i en vanlig gryte over et bål. (Primus funker dårlig.) Dekk bunnen i gryta med sand eller småstein. Min 2 -3cm. legg brødet på toppen av sanden, gjerne på et bakepapir eller noen flate steiner for å unngå at sanden fester seg på brødet. Et stort brød går også bra, men det tar lengre tid å steke. Jeg var på en ukestur en gang og hadde med et slikt ferdig oppskåret "toast" brød. Det myglet faktisk ikke, men etter fem dager var det så surt at bare lukta var nok. En ting jeg har tenkt på, men ikke rukket å prøve ut enda, er å steke brødet hjemme, dele det opp og vakumpakke det før det blir kaldt. Helst så varmt som plasten tåler. Muggsoppsporer fines i milliarder i alle kjøkken, og stort sett alle andre steder også, og det er nesten umulig å unngå dem. Dekk brødet med f.eks. aluminiumsfolie samtidig som du tar det ut av ovnen. Da reduseres faren for muggsoppsporer og varmen vil sannsynligvis holde brødet rimelig sterilt. Eller kanskje det går å vakumpakke brødet og legge det i stekeovnen på 80 - 100 grader en tid etterpå. Da dør vel de aller fleste bakterier, gjær og muggsopp, og brødet vil holde seg i nesten uendelig tid. Dette er jo det samme som gjøres med hermetikk. Her fant jeg en som har testet ut vakumpakking. Gå til http://www.dinmat.no...re ting&x=0&y=0 og skroll ned til blogginnlegg med tittelen "Å, så praktisk".

Hvis du med et par hundre meter mener 5 - 700 meter så er det nok riktig. Jeg har funnet flott på klærne etter turer like under tregrensa som her er på ca. 700 meter. Du kan regne med å finne flott alle steder hvor hjortevilt ferdes. Både rådyr, hjort,og elg. Hvordan det er med rein vet jeg ikke, men her i sør så er vel også reinen i kontakt med bjørkeskogen fra tid til annen. Den spres også av fugler, så selv om det ikke er så mye hjortevilt i området så kan du finne flott. Min erfaring er at den stort sett sitter i høyt gress. Både i skogsområder og på åpne sletter og myrer. Jeg går som regel alltid med gamasjer og heldekkende klær, men av og til hender det likevel at en og anen flott finner veien inn til huden. Jeg har gjort det til en vane å vaske flottbitt med rødsprit etter at eventuelle uønskede individer er fjernet. Det er jo ikke alltid at hele hodet kommer med. Jeg vet ikke om det har noen effekt, men jeg har bare hatt en antibiotika kur på grunn av misstanke om infeksjon. Jeg er turleder i Turistforeningen og er tar derfor en del mennesker med på tur som ikke er så erfarne som de fleste her på forumet og jeg får derfor ofte spørsmål om flott. Mitt råd mot flott er det samme som det gamle latinske uttrykket mot krig: "Si vis pecem para bellum". Et uttrykk som visst nok er like gammelt som Platon. "Hvis du vil ha fred, vær forberedt på krig". Overført til flotten vil vel dette bli at hvis du vil unngå problemer så vær forberedt på at du møter flott hvor som helst og når som helst.

Ved kjøp fra utlandet kan det være lurt å forvisse seg om at varene passer. Jeg kjøpte en gang et par gamasjer fra Amazin,com. Jeg tror de ble kalt "Ventigaiters". De hadde en trekantet luke, øverst på baksiden, som kunne åpnes for å lufte hvis det ble for varmt. Det var greit nok, men med skonummer 42 - 43 og høye fjellstøvler så ble de alt for smale opp over leggen. Jeg valgte den største typen, men likevel var de så stramme at med vanlige lave fjellsko så satt de som et pølseskinn opp over leggen. Nå har kanskje jeg en litt kort og kraftig leggmuskel, men jeg er nok ikke alene om det. http://www.amazon.co...im/B000VGSXES/2

Lagerplass for friluftsutstyr kan nok være et problem for noen og hver. Jeg kjøpte nytt og større hus for noen år siden, men endte opp med mindre lagerplass. Forstå det den som kan. Men jeg har et eget skap til fiskestengene inne i snekkerboden. Ca. 20 stk. Inne i skapet har jeg en rad med små kroker langs veggene. Hver fiskestang får da en liten hyssing, renneløkke, rundt livet og så blir de hengt opp på hver sin lille krok. Da er det god plass midt i skapet til andre ting. Samme teknikk kan du sikkert bruke hvis du har litt ledig veggplass. Ellers går det også greit å henge fiskestenger i taket. En løkke i hver ende av stanga og et par små kroker i taket og så er de ute av veien. En gammel kommode fra Ikea gjør nytten som lagerplass for sneller og diverse annet fiskeutstyr. Ellers så har jeg nylig sett en reklamefilm for kjøkkeninnredning på tv hvor mannen i huset hadde eget ut-trekkbart skap på kjøkken hvor fiskestengene stod akkurat som i butikken. Kanskje en idé for de som skal byge nytt hus eller nytt kjøkken?

En Flatmarksgrop vil selvfølgelig ikke bli kaldere enn lufttemperaturen over snøen. Den beskytter deg mot vinden og det er som oftest det som er formålet med en slik Nødbiuvak. Men hvis du lager en god snøhule så kan du lett bytte ut -10 grader med -2 grader og det kan gjerne være forskjellen mellom kalde eller varme føtter. Angående lufting i en snøhule så vil du som regel få nok luft gjennom snøen hvis den ikke er for hard, men det kan hende at hula glasseres på innsiden. Hvis det er varmegrader en periode så vil snøen tine litt og hvis det fryser på og du får minusgrader inne i hula så kan det lett bli et islag på innsiden. Da kan det være bra med en ventilåpning. men vanligvis er ikke luftmangel noe problem i en snøhule.

Forstår at du jobber med en lasteinnretning for bil, og det gjorde jeg også for en tid tilbake. Det finnes mye fint utstyr for å transportere sykkel på bil, men hva med kano? Et system for å laste opp og sikre en kano på biltaket. En Haslekano er stort sett for uhåndterlig for en person, så et praktisk hjelpemiddel begynte å ta form inne i hodet mitt, men det ble med tanken.

Nå er det tilbud på ull på http://komplettfritid.no/

Jeg bruker ikke strikk. Har aldri forstått hvorfor det apsolutt må være strikk. Når strikken ryker / er oppbrukt så erstatter jeg den med en lang skolisse. Denne trer jeg under skoen, gjennom hullene i gamasjen, tilbake under skoen og så knyttes den på oversiden. Denne holder mye lengre enn strikken og skulle den ryke så har jeg alltide et par ekstra i sekken.

Det kan ikke være riktig at den bare gir 110 lm hvis den lyser 190m. Kan det tenkes at det mangler en null et sted? Jeg har et par sykkellykter som er oppgitt til 1000 lm og 1600 lm. De blender motgående fotgjengere og syklister, men om de lyser 190m vet jeg ikke. 190m er ganske langt. Men solbrillene du kjøpte var interessante.

Når det gjelder fiskeutstyr så må du fordele kosten ut på antatt levetid. Jeg har en lettspinnstang med snelle som ble kjøpt i 1977 og er i bruk fremdeles. Ellers har jeg ca. 20 forskjellige fiskestenger. Spørsmålet er: Skal du fiske eller skal du få fisk? Jeg drar på fisketur for å fiske og da teller ofte utstyret mer enn fangsten. Mange spør meg om jeg trenger alt dette fiskeutstyret. En eller to stenger hadde sikkert vert nok. Jeg spør da hvorfor de kjører rundt i en BMW, Volvo eller Mercedes når en Skoda hadde vert god nok. Det er liksom helt greit å bruke et hundretusen eller to ekstra på bil, men en tusenlapp eller to på en fiskestang er liksom galskap. Forstå det den som kan.

Jeg har en Bergans ullstillongs. Den er bare brukbar om sommeren når det blir litt kaldt. Vinterstid er den bare sorgen. Jeg bruker stort sett bare Janus ullundertøy. Det holder kulda ute, er slitesterkt og går du på Sparkjøp så koster det sikkert ikke mer enn halvparten av det sportsbutikkene tar for modellene fra Bergans. http://www.sparkjop.no/Sparkjop/Produkter.aspx?params=fh_location=//catalog01/nb_NO/categories%3C{catalog01_c2366}/categories%3C{catalog01_c2366_c2376}/basebrand%3E{janus}&fh_start_index=0

Pannebånd? Er det for kaldt til bare å bruke hjelm så er en tynn hjelmlue helt perfekt. http://www.sykkelkomponenter.no/products/shimano-hjelmlue-windstopper-one-size Men hvis det er svette som renner ned i øynene som er problemet så kan du bruke nesten hva som helst bare det er tynt og absorberer svetten.

Har ikke merket noen forskjell. Har slitt ut to Dermisax jakker og er nå i gang med en Goretex jakke. Det blir kondens uansett. Eneste forskjellen kan muligens være at med en tettsittende jakke så trekker mer av kondensen inn i underbekledningen. Beste måten å unngå kondens er etter min mening å åpne opp og få god lufting når du beveger deg, men det er ikke så lett slik seletøyet på dagens ryggsekker er laget.

Ser at XXL nettbutikk selger Lundhags Syncro til NOK 2799,- Dette er ikke ille. Svenske XXL tar SEK 3499,- som blir ca. NOK 2990,- Ordinærpris på denne skoen er vel ca. NOK 4000,- Ellers er jo Ranger en fin modell. ranger high koster bare NOK 1799,- på XXL sine sider. på Lundhags.se er prisen SEK 3400,- som er ca. NOK 2900,-

Jeg vet ikke hvor dette kommer fra, men jeg har møtt folk som ikke reagerer på farlige flottbitt fordi de ikke fikk "en rød ring" rundt bittet. Mange er veldig bokstavelige i oppfattelsen av informasjon i stedet for å tenke litt selv. Den røde ringen det snakkes om trenger ikke være, og er svært sjelden, en ring. Det som skjer er at såret ikke gror igjen i løpet av noen få dager, men blir rødt og hissig akkurat som hvis man får en flis i fingeren som gir en liten lokal infeksjon. Husk at litt rødhet og hevelse kan være nok. Ikke vent på en ring som sprer seg utover rundt såret.

Jeg har dårlig erfaring med Salomon sko. Jeg gikk en ukestur og endte nesten opp som invalid. Fikk åpne gnagsår rundt begge leggene langs toppen av skoene. Polstringen rundt åpningen spiste seg inn i leggen like over ankelen. I butikken fikk jeg bare til svar at sko nok ikke var det Salomon satset mest på. Ellers er det ingen gode fjellsko som egner seg til å gå på asfalt eller hard grusvei med. De er alt for harde i sålen. Hvis de er myke nok til å gå på asfalt med så er de lite egnet til fjellturer. Planlegger du lengre srekk med vei så er det nok lurt å ta med et par lette joggesko eller lignende. Ellers er nok Lundhags de beste skoene jeg har hatt, men vær oppmerksom på at de krymper mellom et halvt og et nummer når di får noen år på seg. Men konklusjonen må nok være at ingen har like føtter og de skoene som passer for meg trenger ikke passe for deg. Og så må man se litt på hva slags turer man går på. Over 90% av mine turer går over tregrensa, på stein, berg og litt myr, og da er det greit med en stødig sko. Går du i skogsområdene på østlandet så kan en lettere og mykere sko kanskje være bedre, men der er det kanskje mer myrlent så vanntetthet er kanskje viktigere enn på høyfjellet.

Hvis du blir kald så kutt ut bomull. Hvis du bruker en ulltrøye under skalljakken så pleier dette å være nok fra tidlig vår til sent på høsten, men har du en bomullskjorte utenpå ulltrøya så virker denne som et kjøleelement når den blir våt. Jeg bruker ulltrøter fra Janus. De får som oftest veldig god karakter i de fleste tester og så får du dem på Sparkjøp. Ca. Halv pris i forhold til slike fancy merkevarer i sportsbutikken. Blir det for lite med en slik ulltrøye så kan du enten ta en ullgenser utenpå eller en ull helsetrøye under. http://www.sparkjop.no/Sparkjop/Produkter.aspx?params=fh_location=//catalog01/nb_NO/categories<{catalog01_c2366}/categories<{catalog01_c2366_c2376}/basebrand>{janus}&fh_start_index=0

nitraM Er ikke Alfa sine sko veldig tunge? Jeg har et par Alfa Hjerkin Pro og de er veldig tunge i forhold til en del andre tilsvarende sko, men de er ganske varme og passer bra når den første snøen kommer. Jeg ville ikke vert så redd for å kjøpe syntetiske sko. Det er mye bra på den fronten. Lærsko former seg kanskje litt mer etter foten enn det du kan forvente av en syntetisk sko. F.eks. så lager Crispi ganske gode sko, men det viktigste er at skoen passer til foten. Folk har forskjellige føtter, (jeg har faktisk en venstre og en høyrefot ). Prøv skoene i butikken og etter at du har kjøpt dem så bruker du dem som "tøfler", dvs. du går med dem inne i et par dager. Da vil du kjenne om de passer bra. Skulle de ikke passe så får du helt sikkert byttet dem hvis de ikke har vert ute. Du trenger ikke kjøpe høye jaktstøvler fordi om du skal bruke dem høst og vinter. Du bruker bare høye gamasjer utenpå så ungår du søle, kvist og snø i skoene og opp etter leggene. Det er ikke alltid like kjekt å sette seg inn i bilen etter turen med en bukse som er svart av søle fra anklene og opp til knærne. La dette sitte på gamasjene. De kan du ta av før du setter deg inn i bilen eller går inn på hytta.

Er mer interessert i et bra kamera. Jeg begynner å bli lei av disse små "instamatic" kameraene som alldri gir perfekte bilder, og så har jeg en mobilteleforn som skulle revolusjonere kameraverden, men dette var jo bare tull. Den tåler ikke motlys av noe slag. Jeg tok mye bilder tidligere, den gang man brukte film i stedet for megapiksler. Har eskevis med slides på loftet. Nå har jeg hørt at Pentax kan bruke den samme optikken på sine nye digitale kamera som på de gamle, og jeg har en ganske solid samling av objektiver, konverter og mellomringer for makro, men: Er det lurt å satse på en Pentax med gjenbruk av gammel (original Pentax) optikk, eller bør jeg gå for noe annet?

Jeg har foreløpig ikke merket noen forskjell på Goretex og Dermisax og selvfølgelig blir det bedre med god lufting. Derfor bruker jeg ikke buksebelte, men seler. Da er det en liten mulighet for å få til en tilnermet "skorsteinseffekt" med varm luft som stiger opp og ut i toppen. Seletøyet på sekken hindrer dette noe, men da kan man jo åpne opp under ermene hvis det ikke blåser for mye, for da blir det fort kaldt på innsiden.