REs

Da tror jeg ikke at jeg stoler på at gassen fra JULA er noe bedre enn andre typer. Kanskje best å holde seg til parafinbrenneren like vel når gradestokken kryper under nullpunktet. Parafinbrenneren har bare svikta meg en gang, men da var det bare å skifte pakninger og så av alt i orden igjen. (Sikkert min egen feil siden jeg ikke hadde vert så nøye med vedlikeholdet på en stund.)

Var innom en sportsbutikk i går og da så jeg at det nå er flere multifuel og gassbrennere som kommer med en slik forvarmingssløyfe på gasstilførselen. Røret som fører brennstoffet frem til dysa går i en bue over brenneren. Dette vil nok føre til at det blir mye enklere å bruke gass i den kalde årstiden. Men for oss som må fortsette å fyre med standardutgaven så ser jeg at JULA selger en blå gassboks som de hevder "gir svært bra resultat selv ved lave temperaturer". CV300 plus 240 gr. butan-/ propanblanding CV470 plus 450 gr. butan-/ propanblanding Er det noen som har prøvd disse? Primus sin "PowerGas" blir kalt firesesongsblanding. Kan det være at dette er samme type bare i forskjellig innpakning?

2013 blir et litt spennende år for meg siden jeg i lengre tid har slitt litt med et ødelagt kne. Nå har dette blitt så ille at det til tider ikke kan rettes ut. Det "smeller og klikker" inne i kneet og den 2. januar skal det "under lupen". Da blir det MR og så håper jeg at jeg kan få noen til å fikse det i en fart. Det kommer nok til å ødelegge en del av skisesongen, men jeg håper at det blir bra til våren kommer og snøen forsvinner. Målet er å klare å holde formen oppe selv om det kanskje vil ta litt tid. Det blir nok ikke lett siden jeg er litt allergisk mot slike treningssentre og helsestudioer. Jeg får satse på sykkelen. Den belaster ikke knærne så mye som gåing og løping.

Vinglass i tre? Da skulle du kanskje hatt et par av disse også. Min erfaring er at vinglass ikke står så bra på ujevnt underlag, og når de har vert fullt opp noen ganger så blir det, av en eller annen merkelig grunn, enda vanskeligere.

Tidligere bodde jeg i et område som var preget av landbruk og da var det ikke noe problem å finne mark, også bra med mark på egen eiendom, men nå har jeg "bygget mitt hus på fjell" og den matjorda jeg har er ikke tykkere enn at plengresset finner fotfeste. Dyrking av egen mark blir da eneste fornuftige muligheten. Hver eneste mark jeg finner, uansett hvor, blir tatt med hjem og matet. Hjemme hos min gamle mor er det fortsatt godt med mark så skulle beholdningen bli liten så er det bare å ta seg en tur.

Når det gjelder turutstyr så er det nok det som er tryggest. Har opplevd flere ganger at selv om ønskelista er nøye spesifisert så kommer kona eller barna til butikken som selvfølgelig ikke har akkurat den tingen eller det merket og så anbefaler selgeren noe annet. Til meg blir det som oftest feil. (Og så blir det byttesjau på nyåret.)

Dette er riktig. mange økser ser veldig fine ut fra siden, men snur du dem og ser rett forfra så ser du med en gang at øksehodet er alt for smalt nederst mot eggen til å kløyve med. Før var det et klart skille mellom øks til å felle med og øks til å kløyve med, men i dag er trenden at alt ser likt ut og mange økser har også alt for kort og for rett skaft. Noen økser blir også kalt husholdningsøks. Disse er ofte et kompromiss mellom en øks til å felle og til å kløyve med. http://www.xn--verkt...x.cfm?id=363044 Skal jeg kjøpe øks så må jeg alltid ta den i hånda og kjenne på den. Er den ok så er det å sjekke formen på hodet. Ikke lett å finne gode turøkser i dag selv om mange er både dyre og fancy utformet.

Den beste tursaga jeg har prøvd er uten tvil GR-17 fra Eagle products. Lett å bære, skarp og det lett buede bladet gjør at den kutter veldig bra. Du kan også kjøpe nytt blad når det gamle er utslitt. http://ljohansen.no/no/produkter/friluft---turutstyr/annet-tilbehor/ars-tursag/ Sagtyper med bøyle, såkalte buesager liker jeg ikke. Buen er bare i veien ute i skogen. En sag med kun bladet kommer stort sett til over alt. Skal du f.eks. kutte ut noen tørre einerbusker så står de som regel sammen med noen som er grønne og da kan det være ganske trangt å få lurt inn en sag mellom stammene. Jeg har også en liten turøks av den typen som er rød bakerst på skaftet. Den er veldig fin til å kløyve veden med. Det er bare et problem og det er at de øksene av denne typen som selges i dag er tyngre enn den som jeg har. dette gjør at balansen blir litt annerledes. De kjennes litt for tunge ut i hodet. De skulle nok hatt et litt lengre skaft. Det er ikke alltid at øksa blir med på tur, men saga er alltid med.

Jeg får vel si at det ble en god jul i år også. Ikke hvit, men perfekt pinnekjøtt på julaften, ungene ble fornøyde med gavene, utrolig nok, og hummerkalas hos svigers på første juledag. Men i dag regner det så jævlig at katten snudde i døra da jeg skulle slippe den ut. Får håpe det løyer så jeg får meg en luftetur i løpet av dagen.

Når man har drevet med friluftsliv en halv menneskealder så er det ikke så mye som mangler, og i år hadde jeg bare to ønsker. Stormlighter og ny tursag. Den gamle sagen hadde jeg brukt så mye til å beskjære trær i hagen med at den var blitt ganske sløv. Jeg leverer alltid ønskeliste med bilder og utfyllende beskrivelse. Kona, som ikke er noe utpreget friluftsmenneske, gikk til Jernia og kjøpte sag uten å se på ønskelista. Jernia selger ikke mye turutstyr, så denne sagen får nok gjøre nytte for seg i hagen. Den veide nesten like mye som turøksa mi. Men stormlighteren fra Primus ser ut til å funke bra. Jeg får nok ta meg en tur og finne en Eagel tursag på egenhånd. Det går nok bra siden det alltid er noen som velger den enkle løsningen med å gi en konvolutt med sedler i stedet for å kave rundt i butikkene før jul. Svigermor kommer alltid med en konvolutt, og i år var den tykk nok til at familien sikkert kan ta seg en sydentur, men vi får se om det ikke kan finnes en eller annen friluftsopplevelse som frister mer. Ja forresten, jeg fikk en vakumpakkemaskin så nå blir det spennende å se om turmaten holder seg bedre vakumpakket enn bare i en plastpose.

Hvis du har hatt syv operasjoner så antar jeg at det ikke er samme personen som har gjort jobben hver gang og da er de en viss mulighet for at en "selvlært skredder" kan gjøre mer skade enn godt. Jeg kjenner et kne som ble operert to ganger på sykehuset i Stavanger uten å bli bra. Så ville skjebnen det slik at dette kneet senere ble operert på Rjukan sykehus og da viste det seg at den menisken som, i følge journalen, skulle ha vert fjernet i Stavanger, fremdeles var der. Etter denne rjukanturen ble kneet bra. Moralen er at kommer man først i klørne på helsevesenet så har man ingen garanti. Hadde folk forholdt seg til helsevesenet på samme måte som vi forholder oss til et bilverksted som gjør en dårlig jobb så hadde kanskje situasjonen vert noe annerledes.

Jeg er ikke sikker på om grevlingen er tett nok. Den er tett på undersida, men oversida tror jeg ikke er diffusjonstett. Da trekker dampen gjennom og kommer ut i soveposen. De som går på ur til nord- eller sydpolen bruker dette prinsippet og det er det samme prinsippet som brukes når man isolerer hus. Isolasjon inne i veggen og en tett plastfilm på den varme siden for å unngå at fuktighet / diffusjon fra innsiden kommer inn i veggen og kondenserer på utsiden av isolasjonen. Da blir isolasjonen våt, faller sammen og mister hele isolasjonsevnen.

En god jul til alle her på forumet enten de nå skal feire hjemme med familien eller ved et lite bål et sted ute i villmarken. Og hvis nissen ikke dukker opp så er det ikke sikkert at det er på grunn av dårlig oppførsel i året som gikk.

Akillisproblemer kan være så mangt. Det er ikke uvanlig at noen får problemer med senebetennelse i akilles når de kommer i militæret og begynner å gå med høye støvler, men dette er bare en overgang. Begynn litt forsiktig og ta pauser hvis du merker tendenser til størhet eller smerte. I de aller fleste tilfellene så går det over etter hvert. Hvis du ikke kan gå i fjellstøvler så finnes det en del typer "snow jogg" eller vinterjoggesko som sikkert kan funke. http://www.oslosport...erre-24663.aspx http://www.xxl.no/Root/Sko/Sko-herre/Vintersko/Lynx-Vintersko/p/1073983_1_Style http://www.xxl.no/Ro...1069580_1_Style Ellers tror jeg bare du skal ta ut og teste ut noen av de forskjellige forslagene og se om det er noe som funker. Soler med varmeelement er det noen som mener er bra. Min kone har det man kaller "likfingre". Det er sikkert noe av det samme. Hun fryser på fingrene bare gradestokken kommer i kontakt med blåfarven, og fingrene blir helt hvite. http://www.klikk.no/...ticle539863.ece

Jeg har aldri forstått hvorfor noen kryper i soveposen med klærne på. Dette blir ofte bare kaldt neste morgen når du står opp. Klærne er fuktige av svette og det blir generelt dårlig komfort når du står der og hutrer og fryser og prøver å få i deg litt frokost. Og så har du dem som pakker seg inn i en supervarm sovepose og så fyrer de primus i teltet i tillegg. Hva er vitsen med primusen når soveposen isolerer varmen ute? Det viktigste er å komme i ly for vinden. Enten ved å grave eller benytte naturlige formasjoner og vegetasjon. Så må man isolere seg fra bakken med et godt underlag og så er det soveposen. Den bør være så god at man kan ligge i undertøyet. Skal man ligge ute flere døgn så kan det være lurt å bruke en tynn pose innerst, lakenpose eller lignende. Så bruker man en plastsekk / søppelsekk som er lang nok til å fylle hele posen, og så kommer soveposen ytterst. Da får du ikke kondens i soveposen som fryser til is i løpet av dagen. En tynn lakenpose er det mye lettere å tørke. Våte klær kan tørkes i posen over natten. Jeg pleier å legge ullklær under meg og ytterklærne over meg. Jeg var en gang på snøhuletur med en politimann som trodde han hadde funnet den ultimate løsningen. Han hadde tatt med seg en likpose, en slik med glidelås i hele lengden. Denne trakk han utenpå soveposen og trakk opp glidelåsen. Neste morgen var han uthvilt og fornøyd, men neste kveld var soveposen hans stivfrosset. Som vel de fleste forstår så fikk han bare en natt ute.

Poenget med å spjelke et brudd er å stabilisere det for å redusere smerten og for å unngå forverring av skaden når man beveger seg. Man vil ikke kunne gå på et brukket bein uansett, men det blir litt mindre smertefullt å bevege seg. Med større brudd som f.eks. et lårbein så kan man bare glemme denne spjelken. Et lårbeinsbrudd kan i mange tilfeller sammenlignes med å bli skutt i låret. Beinet er av og i mange tilfeller så er en del vev og blodårer kuttet av skarpe beinpiper og splinter. I låret er det en del store årer som helst ikke skal ødelegges. Dett er en så alvorlig skade at man i noen tilfeller stort sett bare tenker på å overleve. Men et mindre alvorlig brudd i arm eller kanskje et leggbeinsbrudd, skinnebeinsbrudd eller ankelbrudd så vil det bety mye å få dette stabilisert. Jeg gikk / hinket i 1,5 timer med brukket leggbein. Det eneste jeg hadde til å stabilisere med var mine høye jaktstøvler, som rakk ca. 1cm over bruddstedet, og ble strammet maksimalt, og så laget jeg meg en primitiv krykke av en furugrein. Men det er ikke lett med nesten 20kg på ryggen og isete holkeføre i januar måned. Nå er det ingen katastrofe å brekke leggbeinet, for dette beinet kan du faktisk fjerne uten å få problemer med å gå eller løpe, men når det er brukket så vil smerten hindrer deg i å gjøre noe som helst som belaster foten. Enhver må selvfølgelig gjøre hva han vil for å sikre seg i en krisesituasjon, og jeg, som har bakgrunn fra Røde Kors Hjelpekorps har nok en tendens til å sikre litt mye. Min bakgrunn kan kanskje også bidra til at jeg føler meg litt sikrere og tøffere enn jeg burde, og kan derfor kanskje ha litt større fare for å komme ut for noe uønsket. Noen trekanttørkle kan være bra å ha med hvis man kjenner til alle bruksområdene, men jeg vil fremdeles påstå at pinner er et dårlig spjelke materiale. Et stykke liggeunderlag, av den typen som ikke blåses opp, sammen med et tau eller noen trekanttørkle kan jo også brukes som spjelk. Jo mer man kan jo lettere er det å improvisere. Men husk på en ting: Hvis du kommer inn på sykehuset med brudd i fot, ankel eller legg, og spesielt hvis bruddet er åpent og blør, så kan du risikere, hvis støvelen sitter litt trangt (jaktstøvler , slalåmstøvler etc), at de ikke forsøker å trekke den av, men klipper / skjærer den i stykker. Jeg mener "støvler er dyre" . . . . . . . . . . . .

Nå har jeg, som jeg også forstår at du har, mange døgn ute vinterstid med både snøhule, telt og i noen tilfeller under åpen himmel Jeg har også opplevd de fleste værtyper og en dobbel vindbukse har fungert bra for meg. En tynn regnbukse er også bra hvis det er våt snø og du f.eks. skal grave en snøhule. Men jeg kan godt være enig i at en varm overtrekkbukse kan være bra hvis det er kaldt og du setter deg ned for dagen eller for en kortere rast. En tynnere vindbukse er derimot bedre å gå i hvis været er dårlig. da kan en tykk polstret bukse lett bli litt varm. Er det kaldt, ingen vind og blå himmel som jeg hadde på min siste tur sist vinter så er det ingen problemer å kle av seg og skifte det som måtte være nødvendig når kvelden kommer. På denne turen sov jeg en natt i et vindhull ved en stor stein. Det var fantastisk. 7 - 10 kalde, ikke en sky, ikke et vindpust, måneskinn og en fantastisk stjernehimmel. Hvem vil vel ligge i telt eller snøhule under slike forhold?

Jeg kom over dette produktet, og som gammel hjelpekorpsmann så syntes jeg at det var genialt. Prisen var det heller ingen ting å si på. http://www.amfibi.no/display.aspx?menuid=109&prodid=33811 Jeg har selv ligget ute i skogen, alene med brukket bein, og jeg hadde ikke annet en skogens trær å hjelpe meg med. Mange har sikkert lært å spjelke en brukket fot eller arm med to pinner og litt tau eller et skjerf, men tro meg, det funker ikke i praksis. Denne spjelken finnes også i en XL utgave. Den er noe breiere og kanskje litt mer anvendelig på kraftige "fjellvandrerbein". http://www.sammedical.com/index.html

Kalde føtter skyldes som regel dårlig blodsirkulasjon og det er det, for oss amatører, lite å gjøre med. Men et tips kan være å vaske beina i godt varmt vann når turen er slutt for dagen. Det gjorde jeg alltid på øvelse i militæret. Da var det ofte en times vakt utenfor knappeteltet og en time ved primusen inne i teltet. Da smeltet jeg snø i kokekaret og brukte stålhjelmen som vaskefat. Først ble beina vasket og så vasket jeg sokkene. Dette hjalp meg til å holde meg våken på fyringsvakta om natta og så frøs jeg ikke på beina om dagen. De nyvaska våte sokkene ble lagt til tørk på skuldrene under feltjakka og da tørket de i løpet av dagen. Det er nok ikke mange av oss som har vaskefat med i sekken, men da er det bare å være kreativ.Det finnes jo forskjellige pakkposer som er vanntette og så finnes det jo sammenleggbare vaskefat. http://www.amfibi.no/display.aspx?menuid=12303&prodid=17145 Skal du bruke plastposer (fattigmannsmembran) utenpå sokkene så kan det være lurt å tape disse rundt ankelen. Da sklir den ikke ned i skoen når du går. Selv om sokken inne i posen blir våt av svette så blir du ikke kald p.g.a. at så lenge fuktigheten ikke fordamper så forbruker den ikke varme. Det kan være lurt å ha plastposen så nære foten som mulig. En tynn ullsokk, plastpose og en tykk ullsokk utenpå. Dette prinsippet brukes av en del polfarere i soveposen for å unngå at kondens fra kroppen trekker inn i soveposen og fryser til is.

En naturlig helaften var en oppsummering av alle Ut i naturen programmene som har vert i løpet av året. Jeg pleier å få med meg disse programmene men har i den senere tid registrert en omlegging av redigeringen. De har kanskje tre eller fire forskjellige innslag, men i stedet for å vise hvert innslag for seg så klipper de hvert innslag opp i småbiter og blander disse sammen. Så hopper de fra innslag til innslag og man må da fordøye en "lapskaus " av inntrykk i løpet av sendingen i stedet for å konsentrere seg om et innslag om gangen. Jeg vet ikke hvorfor de gjør dette, men jeg synes dette har forringet kvaliteten på dette programmet betraktelig. De har kanskje kopiert National Geografic og andre utenlandske kanaler som i tillegg putter inn en masse reklame. Triste greier spør du meg. Tror jeg sender en kommentar om dette til NRK så får vi se hva de svarer.

Jeg er litt anti jul og mener at det å feire "handelsstandens jul" blir litt for meningsløst og stressende for meg. De fleste i dette landet har så god økonomi at det nesten er umulig å finne en fornuftig julepresang. Folk kjøper det de trenger hele året og når julen kommer så blir det stort sett å sitte der og "bytte hundrelapper". Flere ganger har jeg foreslått å pakke sekken og reise et eller annet sted hvor de ikke feirer jul. Noe litt eksotisk. Seychellene, Maldivene eller et annet sted fjerntliggende sted på andre siden av jorda. Sikkert ikke dyrere enn å feire jul hjemme. Dette får vanligvis ikke mange stemmer, men i år så foreslo faktisk kona å melde seg ut av julefeiringa og reise til en hytte eller noe lignende et sted med mye snø og lite mennesker. Slik blir det ikke i år, men at kona er kommet litt på gli kan jo åpne store muligheter til neste år.

Nyttårsfeiringen står for døren og når andre kjøper fyrverkeri til å fyre opp i løpet av en lite halvtime på nyttårsnatten så kjøper jeg stormfyrstikker til å fyre med i året som kommer. Disse er vanligvis ganske mye billigere når de selges sammen med fyrverkeri enn når de selges som friluftsutstyr. Nødvendig eller ikke? I hvert fall ganske kjekt å ha. Eksempel på ordinærpris: http://villmarksbutikken.net/Produkter/Friluft/Tilbehoer/Opptenning/Lifesystems-Windproof-Matches

En enkel måte å varmrøyke fisk på er å bruke et ti liters ubrukt malingsspann eller noe tilsvarende. Stikk noen huller i øverste del av spannet og stikk spydene som fisken henger på gjennom. Dryss noe røykespon i bunnen, sett på lokk og sett hele stasen i bålet. Mangelen på oksygen gjør at sponet i bunnen bare forkulles og da blir det mye sur røyk inne i spannet. Vær obs på at det kan bli ganske varmt inne i spannet og du kan få "forpuffing" / kraftig overtyenning på innsiden hvis su tar av lokket mens spannet står på bålet. Pass på at du ikke fyrer for mye, bare så mye at du får god røyk og passe temperatur. Vil du være ekstra proff så kan du lage et hull i lokket og sette inn et steketermometer. Da vet du alltid hvor varmt det er inne i spannet.

Høst og vinter er nok ikke den tiden da det er mest sykkelaktivitet, men noen av oss holder ut uansett. Det er nok ikke alle som er som meg og har en sommer- og en vinersykkel. Det var nok større aktivitet på sykkelforumet før, men det tar seg nok opp en del når våren nermer seg.

Jeg kjøpte to slike lykter for noen måneder siden og de kostet mellom 300 og 400 kroner pr. stykk. I pakken lå det også et rødt baklys. Muligens samme type som denne. http://www.finn.no/finn/torget/tilsalgs/annonse?finnkode=38219968&kwUnica=sykkellykt http://www.finn.no/finn/torget/tilsalgs/annonse?finnkode=38126609&kwUnica=sykkellykt http://www.finn.no/finn/torget/tilsalgs/annonse?finnkode=32185590&kwUnica=sykkellykt