REs

Jeg har alltid hevdet at den pusteevnen som mange skallplagg blir påstått å ha bare er en stor bløff. Kanskje det virker i et laboratorium, men ute i naturen gjelder fysikkens lover. Min nye Arcteryx Goretex jakke blir kliss våt på innsiden i løpet av en liten time og jeg har derfor stilt spørsmål til produsenten angående dette. Her er svaret: Sounds like you don't have enough breathability - have you opened the pit zippers while doing your hiking? As Gore-tex is a waterproof/windproof fabric, it doesn't have much breathability. When there's this lack of breathability, there can be a build-up of moisture on the inside of the jacket when an individual is physically exherting themselves. This is why we put those underarm zippers in our jackets. Kind Regards, Arc'teryx Service Team - Aidan Miller ARC'TERYX Equipment Inc. www.arcteryx.com

Lompa: Jeg er helt enig i synspunktene deine. Selv vokste jeg opp på et lite sted hvor det, i forbindelse med en enorm boligutbygging, ble avdekket flere spor etter mennesker som hadde bodd her for mellom 5- og 8000 år siden. Rester av kokegroper og løsfunn vidnet om bosetninger helt tilbake til steinalderen. Et sted ble det blant annet også funnet stolpehull og rester etter et langhus som viste bosetning fra bronsealder og jernalder, og litt lenger sør ligger "Krosshaug" og "Tinghaug" hvor du blant annet finner en av norges rikeste gravfunn fra folkevandringstiden. Stedet hvor jeg bor i dag ligger like ved innseilingen til Stavanger og dette området og øyene utenfor har vert bebodd av mennesker helt tilbake til steinalderen. Det er veldig trist at mange av disse fornminnene blir ødelagt av bolig- og industriutbygging, men folk skal jo ha en plass og bo og kommunene er desperate etter å bosette så mange som mulig innenfor sine egne kommunegrenser. Dette gir jo penger i kommunekassen og til og med noe av landets beste landbruksjord blir ofret på profittens alter. Nå er det som sakt vindmøller det handler om og øst for Jærens flate landskap ligger "Høgjæren" med noen av de siste restene av en kystlynghei og urgamle torvmyrer som en gang strakte seg helt fra vestkysten av Frankriket og opp langs den norske vestkysten. Man skulle jo tro at dette var verneverdig landskap, og det har også de bønder som har forsøkt seg på nydyrking her fått erfare, men likevel står i dag vindmøllene som digre obelisker i horisonten og Høgjærens lyngheier og torvmyrer har tydelig vis ikke så stor verdi lenger. Miljø er jo så veldig inn i tiden så da er vel dette en pris vi blir nødt til å betale.

Ku Kulturlandskap er menneskeskapte landskap som forsvinner når mennesket og dets aktiviteter forsvinner. Den eneste grunnen til å opprettholde gammelt kulturlandskap må vel være den historiske verdien dette landskapet har. Kulturlandskapet har vel ikke verdi for andre enn oss mennesker og våre aktiviteter. Men hva vindmøllene angår så er jeg helt enig i at det er en uting, men om 50 eller 100 år når disse vindmøllene ikke lenger har noen verdi så får vi sannsynligvis samme problemstillingen som vi har i Nordsjøen i dag. Hvem skal betale for å fjerne skrapet som står igjen? Og her skal man ikke se bort fra at også riksantikvaren vil ha et ord med i laget. Det er utrolig hva som blir verneverdig bare det er spesielt nok eller blir gammelt nok.

Det var en del is, men stort sett så gikk det greit å finne alternative veier der det var "holkeføre". Det var litt vind på toppen, men ikke så mye at det betydde noe, og selv om solen er lav så var det solskinn nesten hele veien opp. Det var en del biler på parkeringsplassen da jeg kom, faktik helt fult på den som ligger på Bynut-siden av veien, men jeg så nesten ingen folk.

Nå nevnte jeg havørna og den vet vi ganske mye om. Unge ørner blir drept av vindmøllene mens voksne kjønnsmodne fugler flytter ut av området. Når et havørnområde blir ledig så flytter det raskt inn en ny ørn og når disse områdene ligger i eller i nærheten av en vindmøllepark så viser det seg at det stort sett er unge fugler som flytter inn. Disse er ofte uerfarne og blir da et lett bytte for møllene. Det som også er sikkert er det gamle hekkeplasser i nærheten av slike vindmølleparker ikke blir tatt i bruk igjen etter fraflytting.

Nå var det ikke utbygging av nye småkraft jeg tenkte på, men opprusting og igangsetting av eksisterende anlegg som ligger brakk. Dette kan representere store kraftmengder og det har vert stor interresse for dette, men det er umulig å få staten med på en tilskuddsordning som gjør det lønsomt for eierne. Selvfølgelig ser jeg også at anleggene rundt vindparkene er et problem. Se bare på de anleggene som tyskerne bygget i løpet av de fem årene de var her. De står her enda.

Jeg ser bare en fordel med vindmøller eller vindturbiner som det vel heter. Fordelen er at de kan fjernes relativt enkelt. Vindkraft er den absolutt dyreste strømmen som produseres her i landet og så lenge det er frislipp på etablering av vindparker på land så er det ikke mange som gidder å forske på andre ting. F.eks. så kunne gode tidevannsturbiner produsert mye mer, billigere og mer stabil kraft uten at vi behøvde å se dem som stor skjemmende kolosser i naturen. Hvis myndighetene hadde gitt like store tilskudd til opprustning av små private kraftverk, som står rundt forbi til ingen nytte, så kunne vi fått vandkraft tilsvarende et par altakaftverk, men det tjener ikke statkraft så mye penge på så da er det vel ikke så interessant. Vindmøllene er også en stor trussel for blant annet havørn i noen områder. Ytterste delen av rotorbladene på en gjennomsnitts vindmølle roterer med en fart på mellom 200 og 250 km/t og da er det ikke alltid like lett for en fugl å komme seg unna hvis den skulle komme for nære. I områder med vindmøller og havørn så viser det seg at det stort sett bare er unge, ikke kjønnsmodne, havørner som blir drept av vindmøllene. Voksne hekkende fugler forsvinner ut av området, og det kan være en mulighet for at store vindmølleparker derfor vil redusere reproduksjon av disse flotte fuglene. Dette og andre problemer er vel noe vi bare må finne oss i så leneg Ola Borten Moe er olje og energiminister, men vi får trøste oss med at det ikke er så lenge til neste valg.

Det skal visst være en populær fotturrute et sted i Nepal som kalles ''the pink highway''. Ikke fordi den har rosa blomster, men på grunn av alt det rosa toalettpapiret som henger rundt i busker og trær. Bra tips å sette en fyrstikk borti papiret, og så skulle det vel ikke være noe problem å få dekket til herlighetene på en eller annen måte. Jeg har vanskelig for å se for meg områder her i landet hvor det skulle være et problem. "Man går vel utenfor asfalten, gjør man ikke?" Er man flere på tur, og spesielt når det er snø, så bør latrinen være det første som etableres på en leirplass, og ingen gjør fra seg, verken det ene eller det andre, noe annet sted enn i latrinen. Det sies at noe av det første inuittbarna lærer er å ikke spise gul snø.

Det har vert tilfeller av at det ble tappet cola på flasker som det hadde vert tennveske eller lignende på. Hvis man fyller andre stoffer på en brusflaske, f.eks. petroleumsdestilater som bensin, parafin eller tennveske, så vil denne smaken sitte i flaska livet ut. Først sa tapperiene at de skulle skaffe seg utstyr får å oppdage slike ting, men nå tror jeg ikke at flaskene blir brukt mer enn en gang før de går til gjennvinning. Bensin på brusflaske er ikke bra. Det ene er at den kan forveksles med andre ting og drikkes, men en annen ting er at en brusflaske faktisk kan opparbeide seg statisk elektrisitet og så kan man oppleve at når du skal fylle på primusen så kommer det en gnist og så er ''partiet'' i gang. Det er ikke lov å fylle bensin på andre beholdere enn de som er godkjent og merket for bensin.

Ny topptur, eller rettere sagt en fin søndagstur til den høyeste toppen i Sandnes kommune med sine 671 meter. Ikke spesielt høy og turen er ikke spesielt lang eller tung, men en fin søndagstur på 4 -5 timer, avhengig av hvor sprek du er og hvilen rute du velger. I dag var været kaldt med fint solskinn. Det var tykk is på vannene og de fleste bekkene var frosset til. Det var hull i isen på toppen av den vesle fossen som passeres litt før det siste vannet før oppstigningen til toppen, og her ble det en stopp for å drikke. Vannet var veldig kaldt. Faktisk så kaldt at hver gang jeg tok en slurk vann fra koppen så stod det igjen en ring av is rundt innsiden, akkurat der hvor vannet sist hadde stått. Når vannet var drukket opp så var det flere slike ringer inne i koppen. Dett må vel komme av at vannet var underkjølt, altså kaldere enn 0 grader. På toppen var det tid for litt mat. primusen og svartkjelen kom frem fra sekken. Så var det vann da. Alt vann i området var bunnfrosset så det ble å hakke is til kjelen var full. Så skulle primusen fyres. Gassen var skiftet ut med parafin så dette skulle nok gå bra. Dette var en fin anledning til å få testet min nye Primus stormlighter. Trykket ble pumpet opp og jeg slapp ut litt parafin til opptenning. Lighteren ble hentet frem fra lommen og tent, men da "nebben" med stikkflammen ble stukket ned i brenneren så sluknet den selvfølgelig. Da kom det jo bare flytende gass i den enden hvor flammen var og det likte den ikke. Det ble de gamle gode fyrstikkene som fikk skikk på sakene til slutt. Kan det tenkes at Primus stormlighter fortjener en plass blant "kjekt å ha " tingene? Vi får se, jeg skal gi den et par sjanser til før dommen felles. En tur er ikke perfekt uten et lite uhell og dagens tur var ikke noe unntak. Av en eller annen grunn var parafinflaska til primusen havnet feil vei og etter en liten stund så sluknet selvfølgelig brenneren. Feilen ble oppdaget og stormlighteren fikk en ny sjanse. Denne gangen ble det tenning på toppen av den osende brenneren som nok var blitt litt for kald. Resultatet ble et skikkelig "HV bål" og selvfølgelig satt jeg med ansiktet like over bålet. Det ble et avsvidd øyenbryn og en artige krøller i barten. En bart som ved siste måling var ca. 25cm. (Kanskje på tide å få stusset den litt.) Turen tilbake ble så sen at jærhimmelen i vest var som et fantastisk rødflammet maleri, og når skumringen og stillheten la seg over området var det en fantastisk fin opplevelse å tusle nedover langs vannet, over urer og frosne snøfenner i den skrinne bjørkeskogen. Den eneste lyden som hørtes var frostsprengningen i isen på vannet. Dette gjorde stemningen bare enda bedre. Sommeren er en fin tid, men vinteren har sannelig også sin sjarm hvis vi bare tar oss tid til å oppleve den. Jeg var nest siste bil som dro fra parkeringsplassen.

Det er her du tar feil. Moralen er: Kjøp aldri Coca Cola, og i hvert fall ikke på 1,5L flasker. Jeg er overbevist om at det vil være mulig å finne tykke nok flasker i butikken selv om noen produsenter går over til tynnere flasker. Det er bare å sjekke hos Imsdal, Farris eller noen av de andre norske produsentene.

Nå har jeg bestilt en http://www.amazon.co...multifuel stove og den kom på $ 77,48 inkludert frakt. (ca. 430,- NOK) Siden prisen var så lav så ble den kjøpt som et eksperiment for å se om dette kan være en grei brenner for å brenne gass når gradestokken kryper under nullpunktet. Så er det bare å vente og se, og håpe at den kommer frem før våren og varmen kommer og ødelegger for eksperimentet mitt.

Nei, det var et Helsport telt som ble solgt på en Coop butikk og når jeg sjekket opp navnet så fantes ikke dette i Helsport sitt sortiment. Jeg sjekket med Helsport og de sa at teltet var laget spesielt for Coop, men det så ut til å være helt likt et av de andre teltene til Helsport. Nå husker jeg ikke hvilket telt det var eller hva det hette, men jeg mener det var et tremannstelt.

Man kan kalle det kopi eller hva man vil, men det er et faktum at en fabrikk kan lage et produkt som selges under flere forskjellige navn og merker. F.eks så har COOP kjeden solgt telt fra Helsport som er samme teltet som de selger i sportsforretninger til en langt høyere pris, men med et annet navn. Hos noen produsenter kan du få både eget navn og egen design / farge hvis du bare bestiller mange nok. For eksempel Atomic ski. Men det finnes jo selvfølgelig mye billig kopivare som har en elendig kvalitet og det er ikke alltid så lett å se før man har varen i hånda.

Jeg var en snartur innom G-max og da måtte jeg selvfølgelig titte innom og hilse på hylla med primuser. Mine øyne falt på en brenner jeg ikke hadde sett før. Den trenger ikke være så ny fordi om jeg ikke har sett den før, men da jeg kom hjem så ble det en liten sjekkerunde på nettet. Brenneren het Kovea Booster +1 og det viste seg at den var blitt testet av bladet Friluftsliv. http://www.friluftsl...-booster-1.html Den var litt dyr og jeg har jo allerede en grei multifuel brenner og noen gassbrennere, men primus er kjekt så jeg sjekket litt rundt for å se om det kanskje kunne være et bra tilbud et sted. På Amazon.com kom jeg over to brennere som så ganske like ut, bortsett fra beina, men til en sjettedel av prisen. Er det noen som kjenner til disse: Pellor™ TK-800A BRS-8 Outdoor Camping Stove Multifuel Backpacking Cookware Cooking Burner. http://www.amazon.co...e/dp/B005LMNXDS Camping Multi-fuel Stove Split System Liquid or Gas Fuel by Yongkang Weiheng http://www.amazon.co...multifuel stove

Jeg bruker tomme Farris og Imsdalflasker både som vannflasker på tur og som vannflaske på sykkelen. (Jeg kjøper aldri produkter fra Coca Cola så disse flaskene kjenner jeg ikke til.) På sykkelen er de store imsdalflaskene best. De passer akurat i flaskeholderen. En del drikkeflasker som selges fungerer dårlig etter min mening. De er så harde at du må suge ut innholdet og hvis du drikker litt mye så blir det undertrykk i flaska og innholdet kommer ikke ut. Da må du snu flaska, få inn luft og fortsette suginga. Tynne Imsdalflasker kan du bare klemme på og så kommer innholdet sprutende ut. Dette er ekstra bra når du sykler, og puls og pust er rimelig høy. Da er det ikke alltid du har så mye pust igjen at du enkelt klarer å suge i deg vannet fra en hard flaske uten at du blir hengende over styret og gispe etter luft "som en fisk på land".

Jeg er så enig som jeg kan få blitt. Å fyre bål kan enten gjøres effektivt med tennveske og fyrstikker eller med fyrstål og knusk, bommuld eller lignende. Sistnevnte er selvfølgelig mye kjekkere. F.eks. når jeg er ute på små dagsturer så er det mye enklere å ta med en termos med varmt vann, men det er mye koseligere å fyre bål eller primus. Det viktigste med turen er jo opplevelsen. Hvis du skal prøve å lage bål med bare pinner så er det ofte enklere med en tørr vedskie som du lager et spor i og skyver en pinne frem og tilbake enn å bruke en roterende pinne, men det viktigste er at treet er tørt og at det du skal tenne fyr på er sjikkelig tørt og finmalt. Kanskje disse bildene kan gi deg et tips eller to.

Flott at noen er villige til å låne ut slikt utstyr. I tillegg bør du ta med deg en søkestang og en god snøspade til hver. Søkestanga er til stor hjelp ved lokalisering av eventuelle skredtatte etter at de er lokalisert med en sender/mottaker. Den kan f.eks. fortelle deg hvor dypt de ligger. Søk med stanga, og ved treff så lar du den stå og så graver du ned langs stanga til du finner personen. Ikke stikk for hart med stanga, du skal bare finne noe, ikke stikke hull i det. Spaden vet sikkert alle hvordan man bruker.

Tviler på at de vil svekke sin egen beredskap ved å lane ut utstyr, men hvis de har mange og du frister dem med litt penger, et medlemskap / støttemedlemskap så kan det hende de gjør et unntak.

Under ryggsekken og seletøyet blir det alltid fuktig uansett hvilke plagg man har, men min erfaring er at man ikke føler seg så klam på innsiden i et bommuldsplagg som i et nymotens hitech plagg. Selv om jeg nå har to Dermisax jakker, en Goretex og en slik superlett greie fra Bergans så er jeg nå i ferd med å skifte ut min gamle utslitte fjellannorak i bommuld med en ny Norrøna Svalbard Arktis Cotton. Folk får mene hva de vil, og denne diskusjonen har pågått helt siden GoreTexen første gang kom på markedet, uten at det ser ut til at vi klarer å bli enige. Men heldig vis så står hver enkelt fritt til å velge hva han eller hun vil, og det er sikkert en grunn til at bomuldsannorakker fremdeles produseres. Det skal ikke store omsetningssvikten til før et produkt forsvinner ut av markedet. Se bare på nikkersen.

Jeg bruker vanligvis bare en langermet ulltrøye under skalljakken, fra tidlig vår til sen høst, og hvis dette blir litt lite så tar jeg kanskje en ull helsetrøye underst. Når jeg stopper for å spise eller hvile så tar jeg en tykk ull eller fleece genser utenpå ulltrøya og så skalljakken utenpå igjen. Når jeg tar jakken av så rister jeg den litt kraftig og da forsvinner en god del av kondensen, og er det frost så er det bare å legge jakken på snøen eller bakken en lite stund så fryser kondensen til is og kan da lett ristes av. Det verste er hvis jeg går sammen med andre og påkledningen passer greit til tempoet. Så kan man oppleve at man må stoppe og vente på noen og da er man ofte fuktig på innsiden. Skalljakken isolerer så og si ingen ting og da blir det fort litt kaldt fordi man ikke får gått seg tørr eller står så lenge at det er behov for å ta på mer klær. I løpet av nesten 20 år som aktiv Hjelpekorpsmedlem, med hovedvekt på vintertjeneste, så har jeg slitt ut noen bommuldsannorakker. Fuktighet på grunn av kondens var aldri noe problem, men når gradestokken krøp over null grader så ble ofte annorakken gjennomvåt. Spesielt hvis det var nedbør. Jeg har prøvd all verdens rare imprigneringsprodukter uten at det har vert spesielt vellykket. Hvis det er kaldt og du produserer mye svette under en bommuldsannorak så kan du oppleve at det legger seg dugg på utsiden av annorakken. Dette tørker som oftest ganske fort på grunn av at luften ofte er ganke tørr når det er frost. På den turen som du ser på bidet mitt fikk vi mildvær og nedbør siste kvelden og selvfølgelig glemte jeg annorakken på utsiden av soveposen om natten. Neste morgen var det ca. - 5 grader og anorakken var stivfrosset. Ganske vindtett, men ikke særlig behagelig å ha på.

Jeg har slitt ut to dermisax jakker og min siste anskaffelse ble en Arc Teryx Theta SV jakke. En GoreTex jakke som i følge selgeren i butikken var noe av det beste som fantes på markedet. Denne jakken koster over 5000 NOK. og er den dyreste "regnjakken" jeg har hatt. Den er dønn tett. Ved temperaturer ned mot 0 grader så blir den kliss våt av svette på innsiden i løpet av ganske kort tid og hvis jeg stopper for å ta en pause så merker jeg fort hvor klam og kald man kan bli i løpet av ganske kort tid. Jeg bruker bare ull under skalljakken. Jeg har, helt siden disse skalljakkene kom på markedet, hevdet at de fantastiske pusteegenskapene bare er noe de klarer å få til i et laboratorium. Ute i den virkelige verden så gjelder fysikkens lover og de er det ingen som kan gjøre noe med. Damp kondenserer mot en kald flate uansett hva den er laget av. Skal du ha en jakke til vinterbruk med relativt stor fysisk aktivitet så er nor luftemulighetene viktigere enn stoffet den er laget av. Hvis du ikke går for den gode gamle bommuldsanurakken da. http://www.platouspo...22&prodid=20960 Jeg trives absolut best i Dermisax jakkene mine, men i regn og sludd så er nok GoreTex jakken å foretrekke.

Hjelpekorpset, da er vi kanskje gamle kollegare på en måte. Da jeg var aktiv i hjelpekorpset ser jeg helt klart at vi kunne hatt stor nytte av en GPS, men den gangen var dette noe vi bare så vidt hadde hørt om. Jeg har opplevd mange situasjoner, både på øvelse og i reelle situasjoner, hvor en GPS kunne ha spart både tid og energi. De fleste er vel i stand til å ta ut en kartreferanse fra kartet, men på en øvelse vi hadde en gang ble en patrulje kaldt opp på radio for å oppgi hvor de var i terrenget. Det kom inn en kartreferanse som ble markert på et stort oversiktskart. Meldingen tilbake var at de kanskje burde ta av seg luene, noe de var litt uforstående til. Grunnen var at den kartreferansen de hadde oppgitt ikke var et sted langt ute i ville fjellet som planen var, men midt i stedets lille kirke. Litt respekt for de lokale helligdommene kan man jo vise når man går i Røde Kors uniform. Feilen ble etter hvert rettet opp og da var de faktisk ganske mange timers skitur borte fra kirken. Ja sånn kan man ta feil.

Har fått litt ny info som kanskje også andre kan ha interresse av. Det ligger en Hilleberg akto til salgs på eBay. Det oppgis at den er litt falmet av solen. Dette fikk meg til å tenke litt på effekten av UV-stråling og jeg sendte derfor et spørsmål til Hilleberg. Hilleberg bekrefter at et "solbrendt" telt ikke på langt nær kan forventes å ha den samme styrken mot rifter som et nytt telt. Slike skader dekkes heller ikke av noen slags garanti. Ref.: http://hilleberg.se/sv

Var nettopp inne på Hilleberg sine hjemmesider. De har mange kjekke tips til bruk, vedlikehold og reparasjon av telt. Denne siden kan det nok være nyttig å bruke litt tid på. http://hilleberg.se/sv