REs

"250.000,- over et langt liv"? I min verden er ikke det særlig mye penger og sett i forhold til lønnsvekst og inflasjon så er det ikke sikkert at det frister så veldig mye, og hva er så et langt liv? Hvis vi f.eks.regner ca. 50 år så blir dette 5000,- pr år eller 416,- pr måned. (Parkometerpenger.) Jeg sparer mer enn dette på min luft til vann varmepumpe som erstattet en oljefyr som kostet meg ca. 20.000,- pr vinter, og en vannmåler som reduserte de komunale utgiftene med ca. 2000,- pr år. Elbilen min sparer meg for ca. 10.000,- i bensinpengerpr år, men så bruker den for nesten samme beløp i batterier. (Ca. 20.000,- pr. skift av batteri som varer ca. 2.5 år.) Men jeg sparer bompenger, parkeringsutgifter, forsikring, veiavgift og sikkert også litt miljø. Men de nyeste elbilene bruker nok en del mindre på batteri, men så koster de fort fra 100- 150.000,- mer enn min lille røde Buddy. Den er ikke særlig macho, men i Stavanger får den faktisk mer oppmerksomhet fra damene på fortauet en en fin Mercedes eller en Porche som det etter hvert har blitt en god del av her.

En birøkter kan oppgi så mange bikuber han vil og få refundert sukkeravgift for et oppgitt antall kilo sukker uten at det kreves noen som helst dokumentasjon, men en bonde kan ikke bare sende inn krav om et hvilket som helst antall drepte dyr. Hver rovdyrdrept dyr må dokumenteres av veterinær eller annen godkjent kvalifisert person før det utbetales erstatning. Dyr som ikke blir funnet, tjuvslakt, død i skårfeste , myr, elv eller lignende blir ikke erstattet som rovdyrskade.

Når vi snakker om lønsomme solselleanlegg så kan sikkert noen paneler på et hustak, 12 Volts belysning og kanskje litt strøm til en elbil være en grei hobby, men når det snakkes om lønnsom produksjon med solseller så er det litt andre dimensjoner over slike anlegg. Jeg tror ikke slike ting hadde møtt noe mindre motstand her på berget enn vindmølleparker og vannkraftutbygginger. Men strøm er en kostbar vare mange steder og f.eks. så er det etter hvert blitt ganske mange hollandske bønder som tjener mer på å leie ut arealene sine til solselleparker enn ved å produsere husdyr og tulipaner. Utnyttelse av tidevannet ville nok kunne gi mye større uttelling i forhold til solseller her oppe i nord. http://www.tu.no/ene...nne-i-skottland

Jeg ladet mine egne haglepatroner selv for mange år siden. Jeg kjøpte fenghetter, krutt og hagl av en kamerat som hadde holdt på med hjemmelading en god stund. Jeg hadde et lite verktøy til å ta ut brukte fenghetter med og til å sette inn de nye. Så målte jeg opp krutt, for jeg hadde ikke kruttvekt, og satte inn en forladning av filt. Så fylte jeg opp med hagl og la en pappskive på toppen. Så dryppet jeg litt stearinlys på toppen for å forsegle hele sulamitten. Resultatet ble haglepatroner uten kontroll. Noen ble sterke og noen ble svake og spredningsbildet var like forutsigbart som været på vestlandet. Jeg endte opp med å bruke mesteparten av kruttet til å lage saluttpatroner. De virket bra. Dvs. de laget fryktelig mye støy på 17. mai og nyttårsaften.

Politikk eller ikke politikk. Dette er sikkert som å banne i kirken, men det blir ikke mindre riktig av den grunn. Uansett hvilken politikk som føres her i landet så vil noen ting sannsynligvis fortsette som før. Det er et faktum at isen smelter og klimaet blir varmere. Dette er en prosess som har pågått med varierende hastighet de siste ti tusen årene her i landet. Noen tusen år før dette så lå isen helt sør til Alpene. I noen perioder etter at Norge begynte å bli isfritt så var det faktisk ganske mye varmere enn i dag. For mer enn ti tusen år siden så bodde det mennesker på et tørt sletteland der hvor det i dag står oljeplattformer på ca. 70 meters vanndyp. I noen perioder ble det kaldere og da vokste isbreene igjen for så å begynne å smelte igjen. Mennesker jaktet rein der det i dag fremdeles ligger isbreer. Det er et faktum at da de første vikingene kom til Island så var dette landet dekket av frodig vegetasjon og mange steder var det skog. Grønland bar navnet sitt med rette og var skogkledd i mange områder. I løpet av de siste en millioner år har det vert åtte istider i dette landet og da har isen dekket hele landet i lange perioder for deretter å trekke seg tilbake til nesten ingen ting. Det er disse istidene som har gravet ut alle fjordene våre. Vi vet også at nordpolen, minst en gang, har vert nesten isfri. Det som skjer med isen i dag er nok ikke så unormalt som det kan se ut til, men det skjer kanskje litt fortere, med vår hjelp, enn det ville gjort ellers. De fleste vet sikkert som meg at etter hvert som en ismasse blir mindre så øker nedsmeltinghastigheten, og med mindre is så er det jo naturlig at klimaet i nord blir varmere, og med våre utslipp så økes denne effekten ytterligere. Om vi stopper utslippene våre helt så klarer vi ikke å stoppe issmeltingen, men vi kan kanskje senke farten en smule. Men hva har dette med miljøvernpolitikk å gjøre? Jo mer vi lar oss blinde av populistiske ideer og teorier jo lettere er det for våre politikere å gjøre som de vil med naturen vår. Mens vi går i demonstrasjonstog mot global oppvarming og økte utslipp ute i verden så legger de elvene våre i rør, setter opp vindmøller i havørnområder og bygger boliger og industri på våre våtmarker. Vi er så opptatt av å verne miljøet ute i verden at vi ikke ser at gresset visner rundt beina våre her hjemme. Min mening er at vi må slutte å bry oss om miljøpropagandaen og begynne å se hva som skjer med vår egen natur. Global oppvarming brukes som argument for å bygge ut våre siste elver og vassdrag mens sannheten er at det er inntjeningen til Statkraft og AS Norge som er det viktigste for våre politikere. Mindre kull i Europa gir større eksport av vannkraft og gass for oss. Man bruker penger og energi på å bevare regnskogen i Sør Amerika og Indonesia mens vår egen skog reduseres og kultiveres uten grenser. Vi oppfordres til ikke å kjøpe scampi og diverse asiatiske fiskeslag på grunn av ekstremt forurensende oppdrettsmetoder, mens vårt eget hav tømmes for fisk og norsk oppdrettsnæring får fritt spillerom. Krisemaksimering eller propaganda? Jeg sier som Roald Dahls store vennlige kjempe: "Har jeg rett eller har jeg vrangt"? Jeg skulle endelig håpe at jeg tar feil, men jeg tror dessverre ikke det.

En liten oppfølger. Utrolig hva som lages for å skremme folk eller for å forsøke å dokumentere myter.

Hvis det første ekspeditøren spør om er hvor mye du vil betale så er det ofte feil butikk eller feil ekspeditør. Hvis de spør om hva du skal bruke den til og gjerne litt om hvor mye du går i fjellet så er du noe nermere et godt resultat. En del sekker fra Bergans og tilsvarende produsenter som koster rundt tusenlappen, kan være greie nok til å bære pilsen fra bilen og inn til hytta, eller til en 2 -3 dagers tur, men skal du ut på lengre turer og kanskje bære litt tungt så bør du sikte litt høyere.

Man er som oftest to om å lage et barn og da er det også ganske greit å være to hvis man skal på tur. En bærer ungen og en bærer sekken. Skulle derimot storken ha levert feil og man er alene, så er det sikkert noen som vil være med på tur. Bare sjekk litt rundt. Det er utrolig hva man finner hvis man bare tør å lete.

En enkel metode å tilberede fisk på fjellet er mose. Naturens egen Alu.folie. Finn et myrhull hvor det vokser tykk våt myrmose eller torvnose som visst er det riktige navnet. http://www.sabima.no/Mose-til-konservering Riv opp en god bunt av denne mosen, rens fisken og legg litt smør, en einerkvist eller salt og pepper i buken og pakk den inn i en god tykk moserull. Legg den i bålet, helst når det er god glohaug og etter 15 - 30 minutter har du et nydelig dampkokt fiskemåltid. Småfisk kan du f.eks. flekke som en trekantet klippfisk. Heng den på en delt vedkubbe eller en "sprettert" som om den er korsfestet, og sett den inn mot bålet. Hvis du bruker en trekubbe kan du lage to huller med kniven i trekubben og heng fisken opp ved å stikke to pinner gjennom vert "hjørne" i hode-enden av fisken. Varmen fra bålet steker fisken på få minutter.

Om du kjøper Arcteryx altra 75 eller Bora 80 går stort sett ut på ett. Bare pass på at du får en sekk som passer deg. Jeg har en Bora 80. Denne sekken leveres med tre rygglengder. En sekk er like personlig som sko og disse sekkene har få justeringsmuligheter. Du tilpasser sekken en gang for alle og så låner du den ikke bort. ​Den prisen som er oppgitt på Bora 80 er et skikkelig røverkjøp., Gå til en butikk og prøv sekken. Finn ut hvilken rygglengde du skal ha, less i 15 - 20 kilo og gå litt rundt i butikken. Er det en trapp i nærheten så tar du deg en tur opp og ned trappen, gjerne litt raskt og kjenn etter hva du synes. Det er bare en negativ ting med min Bora og det er at den ikke har sidelommer. Jeg er den typen som har en del små dippedutter og "kjekt å ha" ting som det kan være greit å legge i sidelommene, men det løser jeg ved å pakke slike ting i plastposer eller små hjemmesydde tøyposer som er tydelig merket. Disse plasseres da i den store lommen i lokket og da finner jeg dem lett når jeg trenger dem. Ja og så synes kanskje noen at den er litt i tyngste laget når den er tom, men for meg betyr ikke dette noe. ​Bora har også løst topplokk som du kan bruke som rumpetaske på småturer. Kanskje ikke så veldig aktuelt, men det er greit å kunne justere lokket etter hvor mye du har i sekken. Mange sier at det er viktig at sekken har mange justeringsmuliheter, men det er jeg ikke enig i. Jeg har slitt ut to Carrymore sekker. Disse kunne justeres i alle retninger og tilpasses alle ryggtyper, men resultatet ble at når jeg begynte å bli trett så ble jeg gående å justere på sekken i et sett uten at det hjalp noe på Comforten.

Tilbake fra nytt isfiskeforsøk. Forsøkte å slipe skjæret og det ble litt bedre, men jeg tok med med meg en fil og det hjalp faktisk å gi det noen drag med fila på oversida av skjæret. Men best gikk det da jeg fikk låne et Mora isbor av en annen fisker og nå vurderer jeg å kjøpe en ny. Spørsmålet blir bare hvilken. Jeg vurderer det slik at jeg nok kommer til å kjøpe den typen som har de billigste skjæra for da kan jeg bare ha et par sett i sekken og skifte hvis den begynner å bli sløv. Kanskje noen har en anbefaling å komme med. Fiskekameraten min er en "innvandrer" fra Danmark. Han tilbød seg å ta skjæret med og slipe det for meg neste gang han reiser hjem. Han er en liten Reodor Felgen som har hus og verksted hjemme i Danmark, er spesialist på vindmøller, den typen mange hater her i Norge, men har funnet ut at det lønner seg bedre å jobbe med olje i Norge og ha huset i Danmark som sommerhus og vindmøller som hobby. Når jeg nevnte at jeg muligens ville kjøpe et nytt isbor var han straks interessert i å overta det gamle. Kanskje han er flinkere enn meg til å slipe.

Kan det være MWOTO stove? http://www.monitor.co.ug/artsculture/Reviews/-/691232/1396944/-/e43x5/-/index.html

Jeg husker denne fra forsvaret. Vi kaldte den for snurpenot. Det eneste den var bra til var å kle opp kjæresten i når jeg var hjemme på perm.

Jeg har et par helsetrøyer av ull og hvis jeg har en sånn inderst og en vanlig ulltrøye utenpå så trenger jeg ikke noe mer under skalljakken før jeg eventuelt stopper for å hvile eller spise. Da tar jeg på en ekstra ullgenser eller en fleece genser mens jeg står stille. Det er bare et problem med fleece eller bomuld som mellomlag. Hvis de blir fuktige eller våte så blir det iskaldt selv om du har ull under. Jeg vet ikke hvorfor, men det har jeg selv erfart. Jeg hadde en gang en tykk ullgenser med bomuldstoff på utsiden av bærestykket. (Over skuldrene og litt ned på brystet.) Selgeren mente at det var bra fordi det var med på å stoppe vinden og ville derfor gjøre genseren varmere. Det var det motsatte som skjedde. Bomuldstoffet ble fuktig av svette og da ble det iskaldt. Det endte med at jeg, på en jakttur, hentet frem kniven og sprettet av hele bomuldstoffet. Ellers hadde jeg en gang en tynn uldtrøye inderst, så en bommuldskjorte (flanell) og en islender utenpå der igjen. Ytterst var det en bomuld fjellanorak. Været slo over til slud og etter et par timer var jeg gjennomvåt og iskald. Jeg endte da opp med ulltrøye og islenderen inderst og bomuldskjorta og anurakken utenpå. Da ble jeg varm. Prinsippet er at vann alltid vil forsøke å gå over til damp og til det trenger det varme. Varmen henter det der det er overskudd og det er som oftest fra kroppen. Når du er i bevegelse har du som regel et stort varmeoverskudd, men når du står eller sitter stille så har du ikke det lenger. Vannet vil likevel fortsette å trekke varme ut av kroppen og da fryser du. Det samme gjelder med plagg som transporterer fuktighet. Til denne transporten trengs det energi og denne energien må hentes fra et sted hvor det er overskudd og det er fra kroppen. Når du stopper eller setter deg ned så forsvinner energioverskuddet / varmen, men transporten av fuktighet fortsetter så lenge kroppen er varmere enn omgivelsene, og da blir du kald.

Det gjøres ofte mye for å spre frykt i befolkningen og et dårlig rykte er ikke så lett å bli kvitt.

Hvis han vil bli verdens beste hundekjører har han nok en lang vei å gå. Her driver hundekjørerne og trener og konkurerer for å bli gode, men i Canada kan du faktisk gå på skole og utdanne deg til hundekjører. Det Canadiske hundemiljøet er nok ganske mye større enn her og jeg vil ikke bli overrasket om Monsen reiser "ower there" for å få mer trening og erfaring enn han kan hente her.

Ny programleder for tv-programmet Ingen grenser. Lars konsentrerer seg om andre ting. Trist for programmet, men han har sikkert sine grunner. http://www.kjendis.n...edier/25500705/ http://www.seher.no/...r-ingen-grenser http://www.tv2.no/un...rk-3976383.html

Jeg har ikke studert tilbudene så det kan godt tenkes at det bare er en form for utspekulert markedsføring.

Fikk nettopp oversendt denne linken fra en kollega. Gode kjøp eller dyktig markedsføring? Hvem vet. http://northernplayground.com/nb/node/64

Denne ble primært innkjøpt for å brenne gass når det er kaldt og det fikser den helt fint. Alternativet var å gå til G-max og betale over 1800,-

Så var det klart for primustest nummer to. Reparasjonen var vellykket og beholderen holdt trykket med glans, men første forsøk var ikke noe særlig bedre enn sist. Bare en liten forskjel. Trykket holdt testen ut. Det blåste en liten trekk langs husveggen, men da brenneren var blitt varm var det bare å åpne krana. Det ble et lite sankthansbål i dag også. Men det fulgte med en ekstra dyse og ved nærmere ettersyn å kunne det se ut som om den hadde noe mindre hull. Dysa ble skiftet, men resultatet ble det samme . Konklusjon: Primusen brenner gass rett fra fryseboksen, men ikke parafin og da kan man sikkert også regne med at det ikke er noen vits i å prøve diesel. Nå gjenstår det bare en test med bensin. (Skal bare få tak i en asbestdrakt og et stort CO2 apparat.)

Ekstra vindskjerm på XXL kostet 169,- (I butikken.) Ikke rart at det kan bli uforholdsmessig dyrt å handle småting på nettet når de tar mellom 100 og 120 kroner i frakt plus at noen i tillegg tar et ekstar gebyr for pakking og ekspedisjon. Planlegger ny primustest med parafin i kveld.

Hvis du like vel er i området så kan du jo prøve Storamoset og Litlamoset. De ligger ved krysset 504 0g 505. Det skal være fin fisk i Storamost.

Og så tror jeg nok at både hund og "tobeint ulv" tar mer sau enn det vanlig gråbein gjør.