REs

Er du nå så sikker på det? Jeg antar at du med "døde avfallsprodukter" mener det som ikke blir fordøyd etter de siste måltidene og som er på vei ut. Disse stoffene har allerede kroppstemperatur og er en del av kroppens totale masse. Jo mer masse du har jo lenger tid tar det å kjøle deg ned. Hvis du kvitter deg med overskuddet av vann og tørrstoff, sånn cirka 0,5 - 1,0 kg, så taper du den varmemengden som disse stoffene inneholder. Fra min tid i Røde Kors Hjelpekorps så husker jeg at et av rådene mot varmetap i en kritisk situasjon var at du ikke skulle kvitte deg med verken urin eller avføring, hvis mulig selvfølgelig. En annen observasjon fra min egen tid som infanterist i forsvaret er at hvis du fryser så øker trangen til å slå lens ganske betraktelig. Kanskje dette kommer av at økt forbrenning, i den hensikt å produsere mer varme, også produserer mer avfallsstoffer.

Med så kort skaft er vel bruksområdet noe begrenset? Jo lengre skaft jo mer kraft i slaget.

Et kjøkkenstål/skjerpestål av stål eller også av porselen fjerner faktisk en del stål fra kniven. Jeg har en kjøkkenkniv som det ble et ganske bra hakk i, men etter et par år med slik skjerping så var hakket borte. Jeg har også et slikt redskap av porselen og det blir helt svart etter kun kort tids bruk. Men en sånn lærreim som barbereren bruker på barberkniven fjerner nok ikke stål.

Ikke slip knivene på noe som det ikke er vann på. Smergelskive eller smergelpapir, båndsliper eller masin med skive vil ødeleggekniven på sekunder. Bruk kun roterende slipestein med vann eller bryne med vann på. Hvis du bruker roterende slipestein så pass på at du ikke har for høy fart. Da kan du få varmgang og da ryker herdingen i stålet. Gammel eller ny type spiller ingen rolle så lenge det er godt med vann på. https://www.tormek.com/uk/en/grinding-jigs/svm-45-knife-jig/ Men det finnes noen enkle innretninger som hjelper oss som ikke har dette som fag. https://www.bazaargadgets.com/no/knife-sharpener-med-kniv-sliping-stones-blade-slipe-verktoy.html Til sliping av øks kan du bruke en fil for å fjerne små hakk og så et bryne til slutt. Det ligger mange gode råd på YouTube. Både for sliping av kniver og økser. Her er et par tips for øks fra YouTube

Og så var det prisen da?

Det er vel ingen birøktere som varmer honningen før den slynges. Da hadde nok tavlene, i hvert fall de som det ikke har vert yngel i, røket filleveien i slynga. Noen birøktere som ikke har roterende sil varmer kanskje honningen før den siles, men jeg vil anta at ca. 30 grader er nok til at den renner greit gjennom silen. Honning tåler å bli varmet opp til ca. 70 grader uten at den forandrer seg nevneverdig. Mye av den utenlandske honningen som selges her i landet blir importert på store 200 liters fat. Så blir den kjørt gjennom et anlegg hvor den blir varmet opp til ca. 70 grader før den presses gjennom en trang dyse og over i pakkeanlegget. Dette gjøres for å fjerne eventuelle sukkerkrystaller som dannes når honningen lagres kaldt. Vanlig norsk honning blir krystallisert før den blir solgt. Dette gjør birøkteren selv når honningen ikke leveres til honningcentralen. Krystalliseringen består i at fersk honning, som er veldig flytende, settes i et kjølig rom og så blir den rørt, for hånd eller med maskin, hjerne et par ganger per dag, helt til den er passe stiv. Hvis ikke dette gjøres så dannes det sukkerkrystaller i honningen og da er det ikke så mange som vil ha den. Til de som liker honning: Ikke kjøp importert honning. Det undergraver birøkternæringen i Norge som driver med veldig små marginer. Det hender også at det kommer ut honning i butikkene med kilopris ca. kr. 30,- eller deromkring. Dette er ofte en lys og hard honning som etter min mening skulle ha blitt brukt til dyrefôr eller til brygging av honningmjød. Denne honningen er ofte fra birøktere som leier ut bier til de store gule rapsåkrene på Østlandet, og denne rapshonningen er noe boss. Kjøp norsk lynghonning, og gjerne rett fra birøkteren. Da vet du hva du får.

Da er kanskje denne litt mer aktuell. Kan anbefales.

Ta kontakt med Odda Røde Kors Hjelpekorps. Jeg mener det er de som må bære deg ned igjen hvis det går galt. https://www.facebook.com/OddaRKH/

Sikkert lurt å kutte ut hvitt sukker, men den honningen du bruker i stedet for sukker inneholder mellom 70 og 80% sukker så forskjellen er kanskje ikke så stor. MEN, og det er et stort MEN, honning har ca. 10 % høyere søtningsgrad enn sukker. Det betyr at man kan bruke en mindre mengde honning for å oppnå samme søtsmak enn om man bruker vanlig raffinert sukker. Honning inneholder i hovedsak de to monosakkaridene glukose og fruktose, i tillegg til sukrose, maltose og melizitose. Det høye innholdet av fruktose gjør at man får et jevnere og mer stabilt blodsukkerinnhold ved inntak av honning enn ved inntak av sukker. "Honning er sunt året rundt". https://www.honning.no/naringsinnhold

Svaret er enkelt. De skiene som ikke blir brukt er for mye.

For ca. et halvt år siden trengte jeg et nettbrett til å bruke på jobb, sammen med verktøykassa skulle det dras med rundt på forskjellige steder, og da hadde jeg ikke annet valg enn å spørre "datahjelpen" hjemme. Min private "IT avdeling" som består av min sønn på 23 år som har dette som fag. Han har nesten firkanta øyne, jobber med IT og er både brukerstøtte, teknisk support og mekaniker på datautstyr. Jeg endte opp med en Lenovo TB-X304L. https://www.netonnet.no/art/data-og-nettbrett/nettbrett/9-tommer-skjerm-og-storre/lenovo-tab-4-10ltetb-x304l/248798.11516/ Den har eget simkort så da slipper du å bruke mobiltelefonen for å komme på nett. Den har god kapasitet, både batteri og prosessor,og fungerer helt perfekt bortsett fra at jeg noen ganger kunne tenke meg et eksternt tastatur. Jeg synes at tastaturet på skjermen er litt kronglete å bruke hvis du skal skrive mye, men det er nok felles for de fleste nettbrett. Min sønn er ikke særlig glad i Apple produkter siden han mener at de bevisst lager produkter med høy pris, tilmålt levetid og som ikke kan fikses. En iPhone koster vel i dag mellom 7- og 10 000 kroner, men når vi ser på tv at folk andre steder i verden, som nesten ikke har penger til verken mat og klær, går rund med iPhone, så har nok ikke de betalt denne prisen for dette produktet.

På en helgetur, 2 -3 netter så er nok komfort og isolasjon viktigere enn å holde difusjon, svette og damp, inne i posen. På så kort tid blir nok ikke posen så fuktig at det vil være noe å bry seg med. Hvis du i tillegg bruker trekk utenpå posen, f.eks. Mammut grevling, så flytter du kanskje litt av fuktigheten over fra soveposen til dette trekket. Det finnes jo både sengetøy og lakenposer av flanell. Disse er veldig behagelige å ligge i. Ellers har jeg, på så korte turer, brukt en gammel vanlig tre sesongers sovepose, Ajungilak Iglo, med en vanlig tynn sommersovepose, Helsport Lom, inni. (Helsport lom, mitt dårligste soveposekjøp. Den er så tynn at den holder til å ligge inne med, men da bør helst ikke vinduet være åpent.) Denne kombinasjonen har jeg brukt ute under åpen himmel i temperaturer ned til -10o C, og det fungerer helt fint. Ellers husker jeg fra min barndom at vi hadde ulltepper til bruk i senga om vinteren. Når jeg overnattet hos mine besteforeldre om vinteren, i et hus bygget tidlig på 1900 tallet som kun hadde vedovn i stua, så var det alltid slike tepper i senga, og i tillegg til en dundyne som ble varmet foran en sprakende vedovn før leggetid så kunne ikke en konge legge seg i en bedre seng. Snakk med noen som har levd en stund, kanskje de har noen slike gamle ulltepper liggende som du kan få og sy innerpose av. Disse teppene er nok litt tunge, men sannsynligvis litt tova etter lang tids bruk, og sikkert noe av det beste du kan få tak i. Jeg fant et bilde av et teppe av denne typen og en side på nettet som viser slike tepper. http://langmyra.blogspot.no/2012/02/pledd.html

Hvorfor må innerposen i en vintersovepose være pustende? Etter min mening så bør en god innerpose i vintersoveposen være så difusjonstett som mulig. Altså ikke slippe ut fuktighet. Damp eller fuktighet som slipper ut i fyllet på en vinterpose vil kondensere på utsiden og etter noen netter så har du en fuktig og også gjerne en stivfrosset sovepose. Folk som drar på ekspedisjoner i f.eks. polare strøk bruker en plastsekk eller lignende inne i soveposen for å hindre at selve soveposen blir våt og fryser. Inne i denne plastsekken kan du ha en tynn innerpose som tørker lett mellom hver natt. Dette er det samme prinsippet som brukes når vi bygger hus med isolasjon i veggene. Da må du bruke en difusjonstett film, plast eller lignende, på innsiden, altså på varm side, av isolasjonen for å hindre at difusjon beveger seg gjennom isolasjonen og kondenserer på utsiden. Kondensen vil da trekke inn i isolasjonen og gjøre den våt og da lever verken isolasjonen eller huset lenge.

Hvis det er en buorm så burde det vel ha vert mer tydelige skjellmønster. Jeg holder en knapp å sleve, eller stålorm. Både fargen og den blanke overflaten tyder på dette. Noen stålormer har tydelige striper lang ryggen, mens andre er mer jevne i fargen. Den blir sjelden mer en 45 cm eller en halv meter, men en så stor stålorm virker ganske svær siden det ikke er vanlig å se så store eksemplar. Stålormen er en øgle og det ses lett på den litt spesielle hodeformen og så kan den blinke med øynene. Det gjør ikke slangene. Jeg mener at det finnes en amerikansk slektning til buormen, amerikansk vannsnok, som ikke har de gule nakkeflekkene, men er litt usikker. Norsk buorm er ofte litt flekkete, men kan i noen tilfeller være nesten svart. De lyse nakkeflekkene kan også være mindre markerte på noen eksemplarer, men skjellmønsteret er vanligvis ganske tydelig. Norsk buorm Banded Watersnake

Og jeg som trodde at slike settere bare skulle være til å ha med på familiebildet, på julekortene, sitte bak i stasjonsvogna og være til pynt i hagen utenfor villaen når det er fint vær, men kanskje jeg tar feil?

Det er ikke bare temperaturen i posen som du må ha fokus på, men også temperaturen rundt hodet på ungen. Mange tenker ikke på at en unge som ligger i en pulk puster luft som kan være mange grader kaldere enn den luften foreldrene har rundt hodet, en til to meter høyere oppe. Det har faktisk hendt at små unger har frosset i hjel på grunn av lav temperatur på pusteluften rundt pulken. Det hjelper lite med god pose hvis ungen blir nedkjølt innenfra.

Med denne så reduserer du i hvert fall vekten med ca. 50%, men hvis hjulet hadde stått lenger fremme, kanskje som du sier, i en splitt med bagasje på begge sider, så ville du nok redusert vekta på sjekene enda mer. Men så ville du også få et bagasjeareal som ble oppdelt og smalt på hver side av hjulet. En annen ting er at du da kanskje ville lesse på mer bagasje og da øker jo også høyden på lasset, stabiliteten reduseres og den kraften som må til for å bevege tralla økes. Samme prinsipp er vel brukt på et hjuls sykkeltilhenger. Jeg synes tralla ser veldig bra ut. Det ligger tydeligvis en tanke bak utformingen. Det er ikke bare noe som er sveiset sammen av noe man hadde liggende. Skulle jeg derimot kommentere en ting, eller stille et spørsmål, noe et gammelt konstruktør/ingeniørhjerte nesten er forpliktet til, så måtte det være støttebøylene under. De har perfekt høyde for av og på lating, men er de så lange at de kommer i veien når vogna kjøres i terrenget, eller løftes de høyt nok opp til at de går klar steiner og stubber. Ikke så lett å se når ikke størrelsen på brukeren viser på bildet. Men hvis vogna løftes så høyt at den skråner bakover mot hjulet når den kjøres så blir også vekta på sjekene mindre. Prinsippet med å sette hjulet mer under midten på en hjulbåre er kjent fra de gamle hjulbårene i tre som jeg så vidt husker fra min tidlige barndom, og som var brukt til å kjøre stein med. Prinsippet her var at når du kjørte trillebåren så skulle vekten balansere så mye som mulig midt over hjulet. Jeg konstruerte en gang et kanohjul som skulle være terrenggående og stå midt under kanoen. Målet var å få til en sammenleggbar sak som i sammenlagt tilstand ikke skulle være større enn, og tyngre enn et fjelltelt, og så skulle den kunne monteres og demonteres uten bruk av verkktøy. Dette klarte jeg , men problemet ble høyden og balansen. En kano er lang og smal. P.s. Kanskje du skulle satt på et par sykkelstyrehåndtak?

Vestlandet er stort. Hvilke områder anser dere som rimelige med tanke på kjøretid etc. Her er noen linker til informasjon om kanoturer. https://www.nb.no/nbsok/nb/048fd3bf9b5616e75a5a4d5c2a1cc365?lang=no#0 https://www.ut.no/artikkel/1.7203380/ https://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=95516

Poenget med bevegelsen er vel å simulere en syk eller skadet fisk og noe lys når vel et stykke ned i vannet selv om de fleste fargene blir filtrert bort. Så blank overflate som lager et lite blink er nok sikkert en fordel. Et sånn blink kan du jo ofte se når en fisk foretar en rask bevegelse eller unnamanøver. Men noen fisker, spesielt dypvannsfisker, bruker jo lys. Annen fisk tiltrekkes av lyset og blir spist. Kanskje det var en tanke å bruke en liten lysende dings på pilken. Jeg vet at dette finnes, men jeg har aldri forsøkt.

Angående fiskeutstyr fra Biltema så er min erfaring at f.eks. sneller kan være bra, men det vet du ikke før etter en tid og da er kanskje varen ute av sortimentet og reservedeler finnes ikke. Ellers så bruker jeg en del svenskepilk når jeg fisker i saltvann, og den kjøper jeg utelukkende på Biltema. Sildesluker er også helt ok å kjøpe her. En annen ting jeg har lurt på er fargen på sluk. I ferskvann, etter ørret, så vet jeg at det har betydning, men i saltvann så forsvinner fargene når du kommer dypere enn ca. 10 - 15 meter. Rødfargen forsvinner først. På 15 meters dyp så er f.eks. fiskeblod grønt. Hva er da vitsen med å bruke sluk med farge når man fisker på 50 - 90 meters dyp? personlig tror jeg at form og bevegelse betyr mest, men det er min mening. Jeg har også gjort en annen observasjon. Noen sluker som f.eks. wobblere har deler som lager lyd, og da er det kanskje naturlig å spørre om fiskene som denne wobbleren skal etterligne, eller fisk generelt, lager lyd? Ja, fisk lager lyd. For en tid siden var jeg ute på stranden sør på Jæren og så etter krabbe. Av erfaring så viste jeg at det stod en del fin krabbe i sanden utenfor stranden, bare på 2 - 3 meters dyp. Jeg lå derfor og snorklet i overflaten og hver gang jeg så et par klør stikke opp over sandbunnen så var det bare å dykke ned og hente krabben. Mens jeg lå der i vannet så passerte det en stim med Tobis like under meg og da hørtes det ut som om disse fiskene var laget av aluminiumsfolie. En rar raslende lyd. Fiskene dukket opp flere ganger og lyden var den samme hver gang. - Ganske interessant.

De fleste plassene her til lands vil vel et bremsespor fra en sykkel, utenfor stien, gro igjen etter en stund, men ikke alle steder. Hvis du f.eks. skal gå til Ben Nevis i Skottland så er det forbudt å gå utenfor stien. Et hull i den tynne torva som dekker fjellsidene opp mot toppen, som det har tatt tusenvis av år å bygge opp, gror ikke igjen, men utvider seg mer og mer av en eller annen merkelig grunn. Det kalles visst erusjon.

Jeg har denne og har slitt ut flere blad. Den er både lett og god til å sage med. Kjempefornøyd. https://www.hektapatur.no/eagle-gr-17-foldesag?gclid=CjwKCAiAnabTBRA6EiwAemvBdwmFB97F0brgv00lP_Kg9YiTcPATJN2RID2H28sfY_YnwvpKrTJc5hoCTTwQAvD_BwE

En hver er seg selv nærmest. Du vet det er alltid enklere å se andres feil enn sine egne. Selv er jeg en type som har litt problemer med å holde meg på "den smale sti", og går derfor en del utenom stiene. Jeg innbiller meg at jeg da sliter like mye på terrenget som en sau eller en hjort, med det unntaket at jeg ikke spiser av gress og busker.

Denne virker ganske standard i utformingen. Det som etter min mening ofte er et minus er at glidelåsen øverst i front er for kort. På min gamle anorakk fra Bergans går denne glidelåsen helt ned til midten av annorakken og gir da langt bedre luftmuligheter. Den gjør det også mulig å ta annorakken av nedover, altså uten å tre den over hodet, noe som er en fordel hvis man skal justere underbekledningen, f.eks. ta av eller på jumper, ute og da gjerne i dårlig vær. Det er derfor at min siste nyanskaffelse ble en Norrøna Svalbard Artis som har hel glidelås i front. Det er også ganske vanlig at pelskanten på hetta festes på innsiden med borrelås, men hetta bør også være utformet slik at den skjermer godt for ansiktet selv om det ikke monteres pelskant. Dette viser ikke på bildet av denne modellen.