REs

Bortsett fra god mat og gratis drinker så ble det, heldigvis, et par dager med tur. Ikke noe langtur, men jeg fikk da kommet meg ut og brukt opp et par dager. På veien fra hotellet til "byen", som bare var et veikryss med en lang og en kort gate som stort sett bare inneholdt butikker for turister, så kunne vi se et fjell, eller faktisk flere topper som så ut som de kunne være egnet for en liten tur. På hotellet fikk jeg anbefalt å gå opp til Tsambica. Det var et fjell og på toppen var det et tempel. Jeg antudet at jeg kanskje kunne tenke meg å kjøre over på vestsiden og gå opp til den høyeste toppen på øya, men der skulle det visst være så fullt av turistbusser og turister at jeg sikkert ikke ville trives noe særlig. "Gå heller her så slipper du all kjøringen. Fjellene er nesten helt like uansett." Og sånn ble det. Problemet var bare at for å komme dit vi skulle så måtte vi gå på veien. Alle steder hvor disse menneskene, som stort sett lever av turisme, vil at turistene skal besøke, å lager de bilvei, og der de ikke vil at vi skal gå så setter de opp høye gjærer. Ok, jeg og min sønn salet opp og travet av sted til Tsambika. Nesten to timer på asfaltert vei. Vi ble advart, for like før toppen var det en trapp med 300 trappetrinn, men vi ville nok klare denne også siden vi var så spreke at vi ikke ville kjøre opp. Flørlitrappene har 4444 trappetrinn og disse har jeg gått opp til flere ganger så jeg skulle nok klare denne også. Da vi nærmet oss toppen viste det seg at disse trappetrinnene var ca. 15 - 20 cm høye og de fleste steder nesten en meter lange. En fryktelig trist trapp, så vi klatret heller på steinene ved siden av trappen. Det var mye kjekkere, selv om en del andre turister nok syntes at vi tok litt for stor risiko når vi gikk her. Aktiviteten ble både kommentert og fotografert. På toppen var det bare en liten hvitmalt bygning innredet som en liten kirke eller noe i den retningen, så vi ble ikke lenge. Etter et raskt overblikk på området så kom vi til at vi ville gå fjellet og stranden tilbake og sånn ble det. Sikkert livsfarlig i noens øyne, men det brydde vi oss ikke om. Landskapet var vel det vi ville ha kaldt et kulturlandskap, knusktørt med spisse lavaberg, noen tørre lave busker og en del nåletrær. Det beitet noen geiter her og der, men ellers var det ganske øde. Vi trasket opp på den første toppen og det eneste vi så av ville dyr var noen firfisler og en flokk rapphøns som holdt til inne i et kratt med nåletrær. På den første toppen ble det matpause og fra den kunne vi se over på neste topp. På den var det plantet et stort svensk flagg og min sønn mente at det kanskje ikke var så lurt å gå opp der, vi kunne kanskje få problemer med myndighetene siden vi ikke hadde pass med. Vi fant derfor ut at vi like godt kunne sette nesen hjemover og vi bestemte oss for å gå langs stranden for å slippe den trafikkerte asfaltveien. Vi bodde midt på den stranden som ligger lengst vekk på bildet som viser utsikten fra toppen og vi mente at vi nok skulle klare å være hjemme til middag. Det var jo bare en lang utforbakke ned til sjøen og så noen kilometer med strand. Turen hjem gikk ganske mye fortere enn vi hadde beregnet og da ble det tid til et par kalde pils før turklærne ble skiftet ut med passende middagsantrekk . Det ble visst ikke noen logisk rekkefølge på bildene, men det gjør sikkert ingen ting.

Her er en test av noen store sekker. Den er gjort for noen år siden og det kan sikkert ha skjedd ting siden da. http://www.klikk.no/helse/dinkropp/friluft/article430349.ece

Jeg er ingen skiekspert, og utviklingen på denne fronten går ganske fort, men her er noen av de prinsippene jeg bruker for valg av ski. Skal du ha langrennski eller tur / fjellski? Mange kaller alt som ikke er rene "nedoverski" / alpinski for langrennski og hvis du går i en såkalt kjedebutikk eller på Coopen så risikerer du at også ekspeditøren bruker samme betegnelsen. Da kan du aldri vite hva du kommer ut med. Sannsynligvis det vi før kalte for turlangrenn. En rett eller minimalt innsvinget ski med moderat eller lite spenn. Men kommer du inn i en faghandel og spør etter langrennski så får du langrennski. Båtformet med kraftig spenn. De fleste turgåere som ikke holder seg til oppkjørte løyper er vel best tjent med et par nordic- / "backcountry" ski, med ca. 10mm innsving og middels spenn, smørelomme.(Hvis du står på begge skiene på et flatt gulv så bør det gå minst et A4 ark på langs inn mellom skien og gulvet under bindingen. Ta gjerne høyde for om du skal gå med sekk.) Da har du en ski som går ganske bra utenfor løypene under de fleste forhold med litt fast underlag, funger greit i utforkjøringene og de fleste modellene passer i oppkjørte turløyper. Jeg velger alltid ski med stålkanter. Smøring eller smørefritt? Jeg har ingen erfaring med smørefrie ski, men har mange gange vert litt misunnelig på de som går forbi meg på vanskelig føre med "lyd" i skiene. Feller finnes i mange varianter og lengder, men det får være til en annen tråd. En ren fjellski kan ofte bli for bred i oppkjørte løyper men passer stort sett under de fleste forhold utenfor løypene. Tidligere ble det sagt at skiene skulle være så lange at når du stod på gulvet med skiene rett opp så skulle du kunne sette håndleddet på skituppen og bøye hånda over tuppen. I dag anbefales visst noe kortere ski, kroppslengde + 20 - 30 cm. Det er sikkert noen som er mer oppdatert på ski enn meg, så da er det bare å skrike ut.

Var innom XXL i dag og fikk med meg to stk ulltrøyer til kr. 149,- pr. stk. Ordinær pris 349,- http://www.xxl.no/search?q=irissport+merino+sport%3Anewest%3AfacetCategory%3AKl%C3%A6r+dame%3AfacetCategory%3AKl%C3%A6r+herre Jeg bruker slike plagg når jeg sykler på vinteren og da synes jeg det er litt ille å bruke de ulltrøyene som jeg bruker i fjellet. Det blir vask en eller to ganger i uka og da sparer jeg heller de plaggene som koster 4 - 6 hundre kroner stykket.

Det er mye stygt å se i sjøen sa mannen, det var kona som badet. Var det andre enn meg som så programmet til National Geographic i går hvor de påstod at det faktisk finnes havfruer? Det virket ganske overbevisende, men er det virkelig noen som tror på en slik påstand? http://www.youtube.com/watch?v=Eroe21IMXM0

Jeg er ikke sikker på om dette hører inn under turrapporter, kjøp og salg eller ikke på dette forumet i det hele tatt. Men det var en turrappot og jeg fikk linken siden jeg er registrert hos Easybring. Linken og kjenskapet til Easybring kan sikkert være nyttige for de som kjøper og selger ting her på forumet. Og så gikk jo turen til Prekestolen.

Stengene til Biltema pleier stort sett å være ok. Det svake punktet er ofte ringene. De irrer / korroderer lett i kontakt med sjøvann og så kan noen være litt enkle / svake i snellefeste. Haspelsnellene til Biltema derimot bør du holde deg unna hvis du ikke bare skal ha en snelle som skal ligge og slenge i båten eller i bilen en sesong og kastes etterpå.

Nå er det vel tre norner, Urd, Verdande og Skuld, som sitter ved Urds brønn og spinner livstråder. Det er nok Skuld som har krøllet til og klippet av denne fuglens livstråd, og har hun først bestemt så er det lite vi kan gjøre med det. Husk bare på å lage en fin krans til å kaste på havet når du gir den en våt grav. Men forresten, det er vel ikke lov å kaste noe som helt på havet der du er? Og ellers er det vel mest krykkjer, havsuler og en og annen alkefugl utenfor vinduet ditt i disse dager.

Hålandsvannet renner ut i sjøen i vest, i Visteviga. Her er det en kanal med noen gamle betong / steinvegger. Jeg vil anta at dette kan ha vert et kvernhus eller noe slikt for byggefeltet rett sør for dette stedet heter Kvernavik og dette navnet har sikkert sitt opphav i en kvern. I forbindelse med dette utløpet har det helt sikkert en gang vert en luke som kunne åpnes og lukkes. Slike luker ble ofte justert med en vertikal spindel og vannstanden på oversiden av luken var da avhengig av hvordan luken var justert. Vannstanden i Hålandsvannet kan derfor ha variert en del opp gjennom tidene, men så mye som 2 meter er det nok lenge siden det har variert. Dagens nivå på bekken som går ut av vannet tillater ikke en senkning på to meter så da må det nok ha vert to meter høyere en gang, men med to meter høyere vannstand så kunne vi nok ha fisket fra bilvinduet på Kvernavikveien og jeg er ikke sikker på om de steinsatte sidene på bekken er så høye som 2 meter. Hva som er riktig i dag er ikke så godt å si, men på kartet til GodTur.no så er vannet oppgitt til 8 meter. Men så kan vi ikke se bort fra at Stavanger, som er en bykommune, ønsker å gi inntrykk av at alt er litt større i Stavanger enn i Randaberg som bare er en landbrukskommune.

Det er nok kanskje en eller annen fink eller spurv. En ung bjørkefink kanskje?Eller kanskje den er for grå? Snøspurv høres ikke så dumt ut heller. Den trekker jo nå i disse dager. Jeg får sjekke fugleboken når jeg kommer hjem. P.S. Utenfor kontoret ditt? Hvor er dette kontoret?

Og så har vi f.eks. denne. Kanskje ikke så stor, men den kan beveges og det er jo litt spesielt. http://www.youtube.com/watch?v=bBvgmQ_G7FM Det er i grunnen utrolig hvor flinke folk kan være til å lage problemer ut av bagateller.

"I am sorry to tell you, but you are righet." Selvfølgelig mye lurere å lage blandingen selv, men i en tid da tid ofte er mer verd en penger så er jo ferdigprodukter en grei løsning en gang i blant.

Og hvis man får gjort denne jobben grundig nok så slipper man også å få kontakt med det annet kjønn. Utrolig hvor mye faenskap en kan pådra seg etter en kveld / natt med en liten lekkerbisken av det annet kjønn. (Samme kjønn har jeg ingen erfaring med, men kanskje det ikke er så stor forskjell.)

Et lite tips til pinnebrød. Ikke bruk de oppskriftene som du finer på nettet og diverse andre steder som er basert på bakepulver. Kjøp en pakke eller to med ferdig bolledeig og bruk gjær. Denne er enkel og grei å lage til og den smaker tusen ganger bedre for små barnehagebarn.

Jeg hadde faktisk en litt artig opplevelse / oppdagelse på Rhodos sist uke. Vi gikk langs veien og i veikanten lå en ihjelkjørt fugl. Min sønn mente det måtte være en rovfugl, men den hadde ligget så lenge at den var litt vanskelig å identifisere. Nebb og klør så ikke ut som en rovfugl, og siden jeg ikke kunne huske å ha sett en slik fjærdrakt så antok vi at det måtte være en lokal art som ikke fantes i Norge. Vel hjemme ble jeg sittende å se på et program på tv og der, midt i tv ruta dukket den opp, fuglen fra Rhodos. Og hva var det? Natteravn, en fugl som finnes i Norge, men som stort sett bare flyr om natten og som ikke er videre vanlig her hos oss. Utrolig hvordan tilfeldigheter av og til kommer veldig beleilig.

Tran er nok bra. Den inneholder stort sett alt som ellers kan kjøpes som dyre piller og kapsler. Selen, Omega 3 etc.etc. Og når det gjelder vitamin C så har vi jo "Nordens appelsin", kålrot, eller "kålrsabi" som den heter her. (Må ikke forveksles med Kålrabis som er noe man kan få hvis man blir bitt av et kålhode.)

Jeg har ingen mastergrad på ugler, men har vert interessert i fugler hele livet, og når man i tillegg er vokst opp på Jæren, et av våre viktigste trekkområder for fugl, så har man gode muligheter til å dyrke denne hobbyen. Jeg kom kanskje inn i denne diskusjonen litt sent, men det er ingen tvil om at det er en ugle som sitter på taket på Blåfjellenden. Det er ikke alltid lett å skille mellom falk, våk, hauk etc. når man ikke kommer på kloss hold eller kjenner silhuetten til de forskjellige artene når de flyr, men flotte fugler er det uansett. Jeg har en fuglebok som viser de forskjellige silhuettene til disse fuglene, men fant ingen god oversikt på nettet. Men jeg fant et bilde av en dvergfalk, etter min mening kanskje en av de fineste falkene vi har.

Det er helt klart at kulturlandskapet gror igjen siden vi ikke lenger driver landbruk på den måten som de gjorde da dette landskapet ble formet, men hvor viktig er det å bevare dette? Det er menneskeskapt og naturen vil selvfølgelig ta dette tilbake når menneskelig aktivitet forsvinner. At tregrensa kryper stadig høyere til fjells skyldes nok temperaturøkningen, men denne svinger en del så om noen hundre år så har kanskje breene vokst seg store igjen og tregrensa krøpet nedover igjen. Ingen ting er statisk i naturen.

Det er mye vi ikke forstår, selv jeg har av og til vert nødt til å innse dette, men uten at dette skal utvikle seg til en diskusjon om vaksine så bør vi nok ta litt lærdom av de vaksineeksperimentene som f.eks. er utført på ungdomsskoleelever i den senere tid. (Hjernehinnebetennelse og livmorhalskreft.) Og de hysteriske influensavaksineringene som er gjort de 2 - 3 siste årene. Er de bivirkningene vi har sett en pris vi er villige til å betale? Og hva med utvikling av resistens hos diverse bakterier. Vi vinner slag etter slag, men hvem vil til slutt vinne krigen?

Man skal ikke se bort fra at placeboeffekten spiller sterkt inn samme hva man spiser eller drikker, men det er helt sikkert at bortsett fra at honning inneholder ca. 70% sukker, fruktose og druesukker,så inneholder den enzymer som hjelper på fordøyelsen, de fleste sporstoffer som kroppen trenger og mineraler. Du finner faktisk alle skjelettets bestandler i honning. Hvis du kjenner en liten kribling i halsen og forstår at en forkjølelse er på vei, så skal du ta et stort krus med varm te, gjerne russisk eller Ceylon te. (Te uten for mye tilsetningsstoffer.) Tilsett en god slump honning en en passe dose brun rom. Drikk dette og gå rett i seng. Du vil da sannsynligvis våkne opp i to til tre tiden om natten, gjennomvåt av svette. Neste morgen er viruset sannsynligvis borte. Virusets verste fiende er høy temperatur. Det er derfor vi får feber.

Da jeg vokste opp så hadde vi noe vi kalte barnesykdommer og som alle måtte gjennom. Det var like vanlig som forkjølelse og skrubbsår på knærne for oss barn. I dag vaksineres det for alt mellom himmel og jord og når produsentene av vaksine har vaksiner mot virus klar allerede før viruset når oss så stiller jeg et stort spørsmålstegn med om det er helsa vår eller pengene våre som er viktigst. Vi har også sett at risikoen ved slik vaksinering ofte er vel så stor som risikoen ved å bli syk. Det har aldri tidligere vert så mye allergi og matintoleranse blant barn som det er nå og årsaken til dette må helt klart finnes i noe vi gjør i dag som vi ikke gjorde før. Mat, medisiner, miljø, ikke vet jeg, men det er jo lov å spekulere. Ja da, noen vaksiner som f.eks. polio, tuberkulose etc. er både viktige og sikre og har vert i bruk i veldig mange år, men noe må vi la kroppen ta seg av selv også. Jeg føler av og til at slik overdreven bruk av vaksine og også i noen tilfeller overdreven bruk av antibiotika kan sammenlignes med å slutte å trene fordi man kan få like store muskler ved å spise diverse piller.

Vi vet at det var varmere her f.eks. da vikingene hadde sin storhetstid. Så har det vert noen kaldere perioder før det nå blir varmere igjen. Årsaken er helt klar. Vikingene hadde dårlig isolerte hus og de brant sikkert også mye bål ute. De brant også ofte sine døde høvdinger ombord i store vikingskip. Så begynte folk å isolere husene sine og varmen ble holdt inne. Nå er andelen av friluftsfolk raskt økende og det er nok effekten av bålbrenning og ekstremt gode primuser vi nå ser resultatet av.

Bare vær obs på at den norske krona er noe svekket for tiden noe det kan være lurt å sjekke opp før man handler i utlandet. http://www.valutakalkulator.net/

Som tidligere birøkter vil jeg slå et slag for honningen. Jeg starter hver dag med en stor kopp te med honning. De aller fleste starter dagen med en kopp kaffe, men er de virkelig klar over hvor farlig kaffen er? F.eks.: Hvor stor andel av bilførerne som ble skadet eller drept i bilulykker var kaffedrikkere? Hvor stor andel av alle skiløpere som skadet seg i skibakken eller i fjellet var kaffedrikkere? Hvor stor andel av alle som blir syke, av virus sommer og høst, er kaffedrikkere? Hvor mange hus som har brent ned hadde kaffetrakter og hvor stor andel av eierne var kaffedrikkere? Osv. osv. Sammenlign så med å drikke en kopp te med honning hver morgen og se på resultatet. Tallenes tale er klar. Det er ingen tvil. Honning er nødt til å være sterkt sykdoms og ulykkesforebyggende.

En lås holder bare ærlige folk ute, men det er rart å se hvordan en del mennesker forholder seg til andres eiendom. Det ser ut som at det de ikke eier selv trenger de ikke å bry seg med å ta vare på. Et gjennomgående fenomen på T-hyttene for noen år tilbake var at bryterne på gasskomfyrene var brukket i stykker. Spesielt på de hvite gasskomfyrene. (Bilde.) Til dette kreves en god del maktbruk. Disse bryterne skulle, i likhet med de som er der i dag, bare trykkes inn og skrus forsiktig rundt, men likevel klarte noen å ødelegge disse.