REs

Et lite tips til de som ikke fiker tennstålet. Kjøp en eske tamponger. Disse består stort sett av bomuld og er paket i plast. Riv opp tampongen slik at bomulden kommer ut og fyr opp. Bomuld tenner ved den minste gnist. Bjørkenever og tyri trenger ofte mye mer temperatur enn det gnistene fra tennstålet klarer å gi. Alternativ to er å gjøre det på galemåten. http://www.nrk.no/kanal/nrk_sapmi/1.8264599 De friluftsmenneskene som levde i Norge for 6 - 8000 år siden brukte flint og knusk eller to pinner og noe tørt gress eller neve. Knusk er en svart kjuke, knuskkjuke, som vokser på gamle døde bjørketrær. Kutt kjuken opp i tynne skiver og tørk den. Mal opp de tørre kjukebitene til et fint pulver og du har den typen knusk som våre forfedre brukte. Dette stoffet brener ikke, men det gløder slik at du kan bruke tørt gress eller tyn never og blåse fyr. Jeg sverger til tamponger. Funker hver gang.

Karakter: 2 Positivt: Fint design Negativt: Fungerer generelt dårlig, bruker mye gass. Pris: 300 Fikk en Primus stormlighter til jul i fjord, og har testet den litt i løpet av våren og sommeren. Nå ligger den bare og hviler seg i boksen den ble levert i. Lighteren var en stor skuffelse. Tenner dårlig i vind og ruskevær. Vanskelig å tenne når den er kald. Bruker mye gass og tåler lite vind. Fungerer best hjemme i stua, men der har jeg ikke behov for en stormlighter.

For noen år siden fikk jeg en trekopp, som takk for hjelpen, av en speidergruppe hvor jeg hadde vert med litt som leder. Her i sommer sprakk den og fikk en stor revne i siden. Siste gang jeg brukte den så lappet jeg den midlertidig med litt bjørkenever som ble tryket inn i sprekken. Nå er koppen reparert med tokomponent epoxylim. En lys fin kile som er pusset jevn på innsiden og utsiden. Nå gjenstår bare å se om denne holder eller om treet lever så mye at den løsner.

Hvert år når nyttårsfyrverkeriet kommer i butikkene så fyller jeg opp lageret av stormstikker. Disse blir vakuumpakket og brukt utover i året som kommer. Det er oftr mye billigere å kjøpe slike fyrstikker som tilbehør til fyrverkeri enn i en sportsforetning.

"Det snør det snør tidelibom". En titt ut stuevinduet i går bekreftet ryktene. De bakerste fjellene i øst hadde et jevnt og fint "melisdryss", ja kanskje nesten hvit glasur. Skisenteret i Sauda melder om utsikter til historiens tidligste åpning og det er lange køer både på motorveien og utenfor de fleste dekkforhandlere. To av våre mest brukte sykler har fått piggdekk og skjerf og luer er hentet ned fra øverste hylle i garderoben. Jo, nå er det nok kong vinter som er på vei. Jeg håper det kan bli noen flere skiturer i år enn i fjor.

Da var det sikkert deg vi så da vi var på vei opp. Etter oppstigningen like etter Dalevatn gikk vi opp til høyre og over toppen på Søra-fjellet. Planen var å gå langs nordsida av fjellet, inn Øksendalen og opp til Lifjell, men det var så glatt på berget at vi gikk ned til stien igjen. Jeg trodde disse andre folkene som vi møtte på toppen hadde kommet opp fra Li, og siden de gikk videre samme vei som oss og vi ikke så dem mer på turen tilbake til Dale så regnet jeg med at de hadde gått ned igjen til LI. Men de kan jo ha kommet etter oss opp fra Dale uten at vi har lagt meke til det. Men hvem som går hvor betyr nå ingen ting for meg så lenge de klarer å komme seg hjem på egne bein. Det var i hvert fall en fin tur selv om været var noe vekslende.

Bare et lite tips til de som ikke allerede er abonenter. Aboner på nyhetsbrev fra XXL. I dag kom et nytt med opp til 25% rabatt på diverse varer 6. og 7. november. Jeg fikk 25% på nye fjellsko tidligere i år på grunn av en slik mail.

Det ble en fin tur rundt Lifjell. Unormalt mye vann i beker og myrer, og sleipt og glatt på steiner, trerøtter og svaberg. Min danske venn hadde kjøpt seg nye fjellsko og de var litt glatte på dette føret. Været var vekslende og det blåste ganske kraftig på toppen av Lifjell. Det blåste faktisk ganske kraftig, på tre sider av huset ved antennemasten, men det var levelig på enden av huset, på nordvestsida, så vi satt oss på trappa og spiste litt niste mens vi nøt utsikten. Det var ganske god sikt og vi kunne se helt nord til Bokn og Skudesneshavn. Ved Dalevatn, da vi var på vei opp, møtte vi en god jeng med folk som var på tur. Det var en av Turistforeningens blåturer. De hadde gått fra Dale, norover langs sjøen, opp "kortløypa" og over til Dalevatn. Planen deres var å følge løypa opp på Jødestadfjelet, langs kanten over til Resasteinen og tilbake ner til Dale. På Lifjell møte vi en familie på fire. De hadde gått stien opp fra Li og de gikk tilbake samme veien.

Da antar jeg at det er ullsokkene du vasker i Caustic. Da har jeg et forslag. Kjøp nye sokker med en gang så slipper du arbeidet med å vaske dem. Du får gjøre som gutten som kom hjem fra sjøen og spurte bestemoren om hun kunne strikke noen nye sokker til ham. "Hvorfor det, du fikk jo flere par sist du var hjemme?" "Det var hull på dem." "Ja men stopper dere ikke sokker ombord da?" "Jo, vi stopper dem ut ventilen." P.S. Nå er det klart for en tur rundt Lifjell og med dagens vær så kan det lett bli en frisk opplevelse. Vi får se når jeg kommer hjem.

Jeg har en Hilleberg Akto og den fungerer helt fint. God plass inne til meg, og det går sikkert to også hvis de er godt kjent. Forteltet har plass både til sekken og primusen, men jeg har ikke fyrt primus uten at teltet var åpent. Jeg har ikke brukt teltet i snøen, men på en skitur for en tid siden så traff jeg noen som lå i telt og en av dem hadde en Akto. Han kunne bekrefte at teltet fungerte bra også i snø. http://www.fjellforum.no/topic/25582-sm%C3%A5turer-s%C3%B8rvestlandet/ Jeg har ingen erfaring med Ringstind, men det var med i vurderingen da jeg kjøpte min Akto. Utslaget for valget var at jeg fant en nesten ubrukt Akto på eBay uk og den ble min for kr. 1700,-

Kanskje lurt å sjekke med andre som har slik hund. http://www.norskterrierklub.no/nb-NO/Bedlingtonterrier.aspx Det er jo en engelsk rase som i sin tid ble avlet frem for å bekjempe skadedyr og for å brukes på jakt etter rev og grevling. Sannsynligvis ingen utpreget vinterhund for norske forhold. Hva er Jægerens super dekken laget av? Den ser litt blank og syntetisk ut. Hva med heldekkende ullgenser under de klærne du har kjøpt? Du kjenner kanskje noen som strikker hvis du ikke gjør dette selv.

Mitt råd er helt klart. Hold all fyring ute eller i forteltet. Som ung og fremadstormende hjelpekorpsmedlem opplevde jeg en vinter at det stod en campingvogn, sammen med mange andre campingvogner, på en plass som var laget til for dette formålet. I den ene vogna bodde det en mann, en dame og deres hund. Da de ikke kom ut en morgen ble det slått alarm og da vogna ble åpnet lå paret i senga og hunden på gulvet og så ut som de sov. Co forgiftning på alle tre. Årsaken var rett og slett den lille gassflammen på kjøleskapet og at alle ventiler var tettet igjen for å holde på varmen. Ta ingen sjanser, Det eneste du merker er at du blir litt trett og så får du noe mer rødfarge i huden.

Ja da vil vi nok se noe av det samme som vi ser på Jæren i dag og i en del områder langs de store elvene på Østlandet. Naturen blir tuklet med og da er det ikke godt å si hva som skjer. På Jæren er store deler av de naturlige våtmarksområdene dyrket opp og nå er f.eks. vadefuglene på sterk tilbakegang. Langs de store elvene på Østlandet er myr og skog fjernet til fordel for landbruket og resultatet blir store årvisse flomkatastrofer. Noen har foreslott å forsøke å tilbakeføre en del myrområder, men dette er nesten som å forsøke å ta maten fra en sulten bjørn.

Kanskje ikke alt de selger på Biltema er topp kvalitet, men svært ofte så er det en sammenheng mellom pris og kvalitet. Det er jo en grense for hvor billig det går å produsere en vare uten at det går ut over kvaliteten. Men jeg kjøpte nettopp en brannsafe på Biltema. Du vet en sånn til å oppbevare "blodige diamanter og svarte penger" i. Har lite med friluftsliv å gjøre, men det er plass til fjellskoene mine i den. Denne var ikke lagervare på butikken i Sandnes og når den endelig kom så ombestemte jeg meg og ville heller ha en annen. Det ble da en del frem og tilbake, men en ting er helt sikkert. Servicen var det ingen ting å si på. Bare et stort smil hver gang jeg var i kontakt med dem, varen ble fraktet til og fra bilen min hver gang uten at jeg løftet en finger, og ny vare som normalt skulle ha ca. 2 ukers leveringstid ble levert i løpet av noen timer og hentet av meg neste dag. Så "heia Biltema", selv om ikke alle varer kan sammenlignes med tilsvarende med tidobbel pris.

Kystlynghei strakte seg en gang helt fra Frankriket og hele veien opp til oss. Nå er det visst bare litt igjen i Danmark og her i Norge. Røsslyngen er en viktig plante for blant annet honningproduksjon, men ble også i tidligere tider brukt til dyrefór. Hvis ikke røsslyngen slås eller brennes vil den bli stor og ligne et lite tre og være lite nyttig både for bier og andre dyr. Selv om kystlyngheien tilhører det menneskeskapte kulturlandskapet så ville det være trist om den forsvant. Navnet har røsslyngen fott fra vikingenes bruk av denne planten. De brukte den til hestefór og på gamalnorsk og også på islandsk heter hest "hross". (Hvalross, rosseland, rossavik, røssdalen, røsslyng etc.) http://www.ruv.is/frett/hross-en-ekki-naut-i-bresku-lasanja

Vanlige gammeldagse kandahar bindinger kan justeres til ønsket bredde. Kanskje dette er et greit alternativ.

Typisk for litt yngre sitkagranskog, og særlig hvis den er satt opp som leplanting, er at den blir utrolig tett og nålene er så kvasse at alt levende med litt sunn fornuft vil holde seg borte. Granskog generelt er også mange steder et problem. Etter bannen i Melsheia i mei 1970, en av våre største skogbranner i nyere tid, ble skoleungdom kjørt ut i busser for å plante ny skog, og selvfølgelig ble det plantet ny granskog. I dag er store deler av dette området dekket av tett granskog. Noen småfugler holder til i tretoppene, men ellers er området helt ufremkommelig måde for folk og dyr. Dette er et veldig populært turområde og nå er det satt i verk tiltak for å få fjernet denne skogen til fordel for en naturlig blanding av lauv og furuskog. http://blogg.naturvernforbundet.no/levendekyst/tag/sitkagran/

Sitkagran er blitt brukt som leplanting langs store deler av vestlandskysten og på Jæren er den godt kjent som dette. Problemet er bare at den nesten ikke er brukenes til noe annet. Den er tett og full av kvist. Ubrukelig til bygnings og hobbyarbeider og skal man bruke den til ved så varmer den ganske godt allerede før den kommer til ovnen. Kapping og kvisting medfører nesten en helserisiko hvis man ikke er iført fullt verneutstyr.

Dette må vel være et par gode tilbud? http://komplettfritid.no/product/deuter-aircontact-pro-5510-arctic-black?utm_source=Communicator&utm_medium=Email&utm_content=deuter_aircontact_pro_50_15&utm_campaign=Farsdagstipsene+får+du+hos+KF&utm_emailname=Farsdag http://komplettfritid.no/product/helsport-fjellduk-x-trem-gronn?utm_source=Communicator&utm_medium=Email&utm_content=helsport_fjellduk_x_treme&utm_campaign=Farsdagstipsene+f%c3%a5r+du+hos+KF&utm_emailname=Farsdag

Dagen etter ville jeg ut på tur igjen. Noen anbefalte et sted hvor det var noen kilder som alltid hadde vann, uansett hvor tørt det var. Jeg har vert på Island og sett kilder som gir både varmt og kaldt vann, men jeg forventet selvfølgelig ikke noe tilsvarende. Men vann er jo kjekt, særlig når det er så tørt som det var her. Jeg fikk forklart veien og så la jeg av sted. "Gå Aukalyptus street til ende, kryss over The main road og fortsett til du ser skiltet." Dette hørtes jo greit ut. Etter en og en halv time med asfalt begynte jeg å lure på om jeg skulle forsøke å stoppe en buss, en bil eller et annet kjøretøy som fraktet turister, men da jeg er ganske tålmodig av natur så holdt jeg ut en stund til. Veien gikk langs en bred elv, uten vann, men det var likevel en elv hvor noen påstod at det vanligvis var mye vann. På den andre siden var det noen små hus, høner, en og annen gris, mange oliventrær og bakenfor tilsynelatende tett barskog omkranset av tett bambuskratt. Jeg begynte å se etter et skilt som kunne fortelle meg hvor jeg skulle ta av fra veien, og plutselig, rundt en sving, så jeg et skilt. Ca. 3 x 4 meter stort og langs veien stod det kø av turistbusser og biler. I retning av "The seven springs" var det ko, akureat som et middels syttende mai tog hjemme i Norge. Ut fra populariteten å dømme så burde dette være verd over to timer på asfalt. Stien var steinsatt og gikk langs en lite bekk hvor det enda var noe vann, og etter ca. 5 minutter i kø så åpenbarte stedet seg. En restaurant med parasoller og stor parkeringsplass like ved. Man kunne altså kjøre bil helt frem. Stedet var omkranset av høye løvtrær og langs bekken gikk folk og tok bilder, drakk litt vann og noen tittet på noen tamme gjess som padlet rundt i en liten kulp. Her hjemme drikker jeg alltid vann fra bekken, men her ble det en iskald halvliter øl, sikkert mye tryggere enn vannet fra bekken. Kildene var bare noen steinete hull i bakken hvor det kom ut litt vann. Ikke noe spesielt på noen måte, men det var jo vann, og i følge oppsalag ved vannhullene så var dette vannet helt rent og kunne drikkes. Litt nedenfor restauranten forsvant mesteparten av vannet inn i en tunnel, og det sies at hvis man går gjennom denne tunnelen så skal man bli 30 år yngre. Jeg har ikke endret alderen i passet mitt enda, men kanskje jeg burde gjøre det. På andre siden av tunnelen kom jeg inn i et område hvor det nesten ikke var folk, og de som var der gikk bare tilbake til utgangspunktet. Jeg bestemte meg for å gå gjennom skogen tilbake for asfalt hadde jeg fått så endelig nok av for en stund. Mesteparten av skogen var bartrær, antagelig pinje. Lukten var ikke til å ta feil av, og der det ikke var så mye trær var bakken dekket av vill timian og andre lave tørre busker som var så tørre at jeg måtte ta på meg langbukser for ikke å bli helt oppklort på leggene. Bakken var dekket av tørre barnåler og siden disse barnålene er ganske lange, noe lenger enn nåler fra furu, så var bakken faktisk ganske glatt å gå på. Det ble en fin tur gjennom skogen, og et sted kom jeg inn i et område hvor det tydeligvis hadde vert skogbrann en gang. Trestammene var brent, men ellers var det ingen tegn på brann. Jeg kan forstå at de er redde for skogbrann her. Ikke bare fordi det er så tørt, men da jeg litt senere passerte stedets brannstasjon så forstod jeg hvordan det kunne gå hvis det ble brann. Turen hjem ble noe lenger enn planlagt, men jeg ville heller gå noen timer gjennom skogen enn langs veien. Naturen her er ganske forskjellig fra den vi har her hjemme, men det var smått med dyreliv. Jeg så bare noen rare insekter og noen firfislelignende krypdyr av forskjellig størrelse og form. Ellers var "alle" enige om at det hadde vert en fin tur. I hvert fall hjemturen.

Fjellrevendager på KF. Har ikke sjekket tilbudene, men kanskje det går å gjøre en god handel. http://komplettfritid.no/kampanje?saleid=535&utm_source=Communicator&utm_medium=Email&utm_content=Fjallraven_weekend&utm_campaign=Fjällräven+weekend+hos+KF&utm_emailname=Fjällräven+weekend+hos+KF

Beklager, men her tar du nok feil. Dtte rådet fikk jeg også i skbutikken. Mange, både skobutikker og matbutikker har opplyst at du skal fryse både det ene og det andre for å drepe bakterier. Til og med fisk til sushi. Frysing dreper kun de en del innsekter og parasitter. Bakterier kan ligge nedfrosset i permfrost, eller for den del hvor som helst, i tusen år, og når de så tiner opp så er de helt i orden og klare for å sette i gang dævelskap eller hva det nå er de er i stand til å gjøre. Bakterier drepes kun med varme, sterk alkohol, klor, antibiotika eller andre mer eller mindre giftige kjemikalier.Faktisk så er også honning bakteriedrepende. De minst hardføre ryker like over 60 grader, men de tøffeste tåler gjerne opp til 80 grader og noen må faktisk kokes før de gir seg. Jeg får prøve vanlig håndvask først og så får jeg se hva som skjer.

Min sønn fikk en par joggesko av den typen med GoreTex membran. Å kjøpe sko til ham er et mareritt. Enten er de feil farge, passer dårlig eller så gidder han ikke være med å prøve sko. Da vi endelig fant et par sko der alt stemte og som passet ved første forsøk, var gleden stor. De kostet noe over tusenlappen og hadde Gore Tex membran og alt så ut til å være i orden. Etter et vellykket kjøp så kjøpte vi like godt et par til av samme type for å være på den sikre siden. Det første paret har vert brukt stort sett over alt, både på skolen og ute i naturen. Etter en tid begynte jeg å kjenne at det luktet litt rart nede i vindfanget hvor ungene henger fra seg klær og setter fra seg skoene. Det luktet mugg. Jeg var redd det var fukt i gulv eller vegger, men etter en tid fant vi ut at det var de nye joggeskoene som luktet mugg. Ikke de nyeste, men de som hadde vert brukt ute i skogen. Skoene ble fjernet, rommet rengjort og lukten forsvant. Hva gjør vi med slike sko? I skobutikken mente de at vi kunne prøve med diverse preparater som de solgte, men dette var stort sett bare parfyme. Jeg foreslo vask i vaskemaskinen, men ekspeditøren i skobutikken mente at dette ville ødelegge membranen i skoene og burde være absolutt siste utvei. Ok, alternativet er uansett å kaste nesten nye sko. Er det noen som har erfaring med å vaske slike sko i vaskemaskinen?

Jeg var en gang på tur i Frankrike på ettersommer / høst. I champagne distriktet. Selv om dette vel strengt tatt ikke er syden så var det ganske tørt og brunsvidd, men i et område hadde de akkurat høstet aprikoser og hele området var dekket av oransje aprikoser som lå ute til tørk i solen. Et ganske fargerikt skue. Ellers så så vi utrolig mange uferdige betongbygg på Rhodos, men i løpet av en uke så vi ikke en eneste byggeplass med byggeaktivitet, og de fleste betongskallene så ut til å ha stått ganske lenge. Når det vokser planter mellom armeringsjern og betong så er det nok en stund siden noen arbeidet her. Min sønn på 13 mente at de kanskje var i ferd med å bygge opp nye ruiner siden de gamle stadig forvitrer og står i fare for å bli ødelagt. Hellas har helt fra siste verdenskrig og opp mot 2000 tallet fyrt med arabisk olje. Denne oljen inneholder mye mer svovel enn vår nordsjøolje. Dette har ført til at sur svovelholdig nedbør, i løpet av noen tiår, har tært mer på deres fortidsminner enn det som naturen hadde klart på et par tusen år. Mange av deres originale fortidsminner er derfor pakket bort og erstattet av nye kopier.

Vitnene i denne saken er vel like seriøse som de kosmetikkindustrien bruker for å selge sine produkter, eller for den del de ekspertene som tobakksindustrien brukte for å motbevise farene ved røyking. Og vi ser vel også kanskje noe av det samme i dagens miljødebatt.