REs

Mine Hasle kanoer er av den gamle typen uten tette rom foran og bak, men når det gjelder holdbarhet så er jeg veldig fornøyd med dem. De er nå mellom 20 og 30 år gamle og er fremdeles helt uten alvorlige skader. Litt oppskrapt under bunnen, men det tåler de helt fint. Mine kanoer har bare to seter og da er det ingen problemer med å pakke til en helgetur med en eller to små barn, men med et tredje sete i midten så må du nok tenke både vekt og kanskje mest volum. Når mine barn var små så satt de bare på bagasjen når vi skulle på tur. Kanoene mine er for tunge til at en person legger dem på biltaket, men med to voksne personer så går dette uten problemer. De veier i overkant av 30 kilo, den nye modeller på 5.3 meter veier vel 38 kilo, men problemet med å løfte dem er ikke vekta, men formen, vanskelig å få et godt og stabilt grep. Til en barnefamilie ville jeg ikke nøle med å anbefale denne kanoen. Når barna blir større og tar seg ut på vannet alene så trenger du ikke være redd for at de skal skade kanoen på steiner og berg. Dette tåler den uten problemer. Den verste fienden er nok kulde. I streng kulde blir plasten sprø og da tåler de mye mindre før de sprekker. Men vinteren er vel ikke akkurat høysesong for kanoturer. Ved velt vil det nok være like vanskelig å entre denne typen kano som en hvilken som helst annen kanotype. Dette handler om teknikk og det bør du trene på, enten i et basseng eller om sommeren med behagelig badetemperatur.

I går, søndag, ble det årets første kanotur. I et strålende vår vær ble det god sving på Lutsivannet med både bål, kaffe og pølser, men dessverre ingen andre bilder enn de som sitter igjen inne i hodet og den gode følelsen av endelig å komme seg ut for å nyte våren. Jeg får prøve å få tatt noen bilder neste gang, og det blir det nok ikke lenge til.

Både fisk og kjøtt kan stekes ved bruk av strålevarmen fra bålet. Maten trenger ikke nødvendigvis stekes over bålet, men på siden. Fisk eller kjøtt kan festes på en trefjøl, plankebit, en delt vedkubbe eller en Y formet kvist. Så settes den vertikalt på siden av bålet og da vil strålevarmen fra bålet steke maten. Det fine med denne metoden er at du kan fyre bål med høye flammer uten at maten blir brent.

Rettelse, ny feil følger: Teltet fra Fjellreven heter ikke Børgefjell, men Everest III. Hvorfor jeg har gått rundt og trodd at dette gamle teltet heter Børgefjell vet jeg ikke, kanskje på grunn av utseende.

I 1972 hadde jeg min første sommerjobb og første lønnsutbetalingen gikk med til å kjøpe fjelltelt. Mitt første ønske var et telt jeg bare hadde hørt om og det hette Børgefjell. Butikken var utsolgt for dette teltet og en ivrig selger klarte å selge meg et annet telt som jeg ikke husker navnet på, men poenget er at allerede så tidlig som tidlig på 1970 tallet eksisterte det et telt som hette Børgefjell. Hvis jeg ikke tar alt for mye feil så har jeg et gammelt Fjellreven telt på loftet som også heter Børgefjell. Jeg får ta en tur på loftet og sjekke i morgen.

Selvfølgelig forstod jeg at det var ironisk ment, det var derfor jeg skrev at det ikke var din mening, men det er ikke tvil om at noen ser på nødvendig nyttekjøring som villmannskjøring og da ofte fordi de misliker all motorisert ferdsel i utmark og karakteriserer all kjøring på samme måte.

Nå har jeg noen års erfaring med barn i pulk og det har aldri vert noe problem, men nå var det stort sett vanlige turløyper som ble benyttet og der var det alltid kjøtt opp mer enn et spor. Disse sporene ble ikke kjøtt opp hver dag så etter noen dager så var de sterkt preg av at de ble brukt av alle typer skiløpere. Jeg har også mer enn 20 års erfaring fra Råde Kors Hjelpekorps og jeg har hørt at folk ytrer sin vrede på mange vis når Hjelpekorpsets scootere fyker gjennom terrenget, men dette har jeg aldri opplevd selv. Min erfaring er at folk flytter seg og vinker når vi kommer, men det kan kanskje skylles at hyttefolkene der vi hadde vår aktivitet har vert med og finansiert våre snøscooter og så kommer det sikkert også litt an på hvordan hjelpekorpsene oppfører seg når de er ute og kjøret. Vi øvelseskjørte aldri i nærheten av hytter og turløyper og når vi kjøpte i disse områdene så var det som regel utrykning eller andre nødvendige ærender. De fleste normale mennesker ser sikkert verdien av å ha denne tjenesten i området hvor de har hytte eller går på tur og da er det bare opp til Hjelpekorpset å vise at de er seriøse og at de tar hensyn til sine omgivelser når de er ute og kjøret. PS. Jeg velger å forstå uttrykket "råskinn fra Råde kors" som et uttrykk for hvordan andre enn KimH oppfatter disse kjøretøyene.

Jeg ser at denne tegningen viser at alle sidene i kassen er like brede. Ved å montere kassen som vist på tegningen vil bunnen bli rektangulær og ikke kvadratisk, men hvis du monterer sidene slik som vist på denne skissen så får du en kvadratisk bunn. Bunnen må uansett tilpasses den ferdige kassen. Jeg er tilhenger av å lage kassene med frontplate som kan vippes ut, ref. opprinnelig tegning. Dette krever at to av veggplatene, front- og bakplate, lages noe smalere enn de andre (Bredde - 2 x materialtykkelsen) hvis bunnen skal være kvadratisk. En slik løsning gjør det mye enklere å rengjøre kassene, spesielt de små kassene som er beregnet på blåmeis, svartmeis, løvmeis etc.

Fargen er mest for at kassen skal gå så mye som mulig i ett med omgivelsene, og så prøver jeg alltid å henge kassene slik at solen ikke skinner direkte på dem når den er på det sterkeste. På nord og østsiden av hus eller tykke tre eller inne mellom grenene slik at løvet skjuler for direkte sollys. Men ellers så betyr det ingen ting hvilken farge fuglekassen har. På husvegg så kan den godt ha samme farge som veggen eller hvilken som helst farge. Hvis kassen henger på sørsiden av en husvegg så kan det bli veldig varmt inne i kassen når solen er på det sterkeste, uansett hvilken farge den har, men da vil selvfølgelig mørk farge gjøre vont verre.

Det er ikke generelt forbud mot hund på kirkegårder, men det er båndtvang og mange steder også skilt med oppfordring om å bruke pose. Nå er det lenge siden jeg hadde barn i barnehage, men der det er sandkasser, enten i barnehagen eller på offentlige lekeplasser så er katt et større problem. Kattene graver etterlatenskapene ned i sanden og små barn skal, i følge diverse litteratur, spise i gjennomsnitt ca. 2 kg sand og jord per år. Her er det nok kanskje bendelorm som smitter mest, men med katter kan man aldri vite. Jeg leste et sted at frykten for at katt kan smitte gravide med toksoplasmose er sterkt overdrevet. I Norge skal smitterisikoen fra sau være mye større.

Dette temaet har sikkert vert diskutert i flere tiår og flertallet av hundeeierne har etter hvert blitt så dresserte at de vet hvordan man forholder seg til denne problematikken, men det er fremdeles en oppfatning i hundemiljøene at når hunden legger igjen en ladning, på snøen, utenfor stien, så vil denne forsvinne når snøen smelter. DETTE ER IKKE RIKTIG. Når snøen smelter så ligger det massevis av dritt både på og langs stier og veier. Der jeg bor er vi ikke plaget, eller velsignet, med for mye snø, (velg det som passer), og flertallet av de som lufter hunden sin i turområdene nær bebyggelsen oppfører seg stort sett bra. Selv om det av og til begås noen overtramp så vil jeg ikke si at det er noe stort problem. Men for et par dager siden, på en av mine turer langs Store Stokkavann for å rengjøre fuglekasser, så passerte jeg et stort skilt som tydelig informerer om at ridning og kjøring med hest er forbudt. Et par småjenter var like vel ute og luftet kjæledyrene sine, noe som ikke plager meg i det hele tatt, men hvorfor kan ikke disse jentene, som er så flinke til å skuffe møkk i stallen, også fjerne hestemøkk som disse dyrene legger igjen på veien? Det skal ikke mer til enn at de stopper og sparker svineriet ut i vei grøfta. De er vanligvis iført høye ridestøvler av gummi så dette burde ikke være noe problem. Før i tiden da bonden kom til byen med hest og kjerre så hadde han vanligvis en bøtte hengen bak på kjerra til å samle opp hestemøkka i, men i dag ser det ut til at det bare er hundeeierne som har forstått at "Vi kondisjonerte fra Egenes ikke lige å tråkke i disse greiene når vi er ude og spasere rundt Stokkevannet eller hvor vi nå måtte velge å ta vår daglie promenade. Det er nok at vi må akseptere at også vanlige arbeidere nå har så mye fritid at de kan oppholde seg i disse områdene og at vi derfor må omgås slike mennesker på en helt vanli formiddag".

Jeg har også en fiskestang hvor det bare er stålet som står igjen på et par av ringene. Det hadde vert fint med et tips om hvor de selger slike ringer i løsvekt.

Som jeg skrev i første innlegg så skulle fuglekassene mine ha vert rengjort sist høst eller i vinter når det var frost, men dette ble altså ikke gjort og nå kom straffen for somlingen min. Eldste sønn begynte å klage på at det var noe som spiste på ham når han sov og dette ga seg utslag i klynger og striper med røde stikk, hovedsaklig på beina. Mine tanker gikk da til fuglelopper. Stikkene så akkurat ut som fuglelopper, noe jeg ikke er ukjent med. Dvs. jeg blir ikke bitt av disse små krypene, men min kone har virkelig fått erfare hva disse krypene kan utrette. Inngangen til min sønns soverom er like ved inngangen til min "Fix it shop", snekkerboden, og etter første tur med rengjøring av fuglekassene så hengte jeg opp klærne i den lille gangen utenfor snekkerboden, der fryseboksen og diverse arbeidstøy, grillutstyr og yngstemanns HV-GRU har sin plass. Min eldste sønn er også bestevenn med en av husets to katter som ofte ligger og drar seg i sengen hans, og nå var altså denne sengen infisert av fuglelopper. Jeg kan jo forsøke å skylde på katten, men sjansen er nok større for at loppene kommer fra fuglekassene mine, via arbeidstøyet og til sengen hans, så i går ble det full skift på sengen med etterfølgende grundig støvsuging og vask av både klær og sengetøy. Nå får vi bare håpe at problemet er løst, og de resterende fuglekassene som ikke er rengjort blir ikke rørt før jeg har fått kjøpt inn egnet insektgift slik at kassene kan bli desinfisert og klar for årets hekkesesong uten at huset blir fullt av kravlende, hoppende og bitende småkryp. Slike småkryp som finnes ute i naturen kan ofte være ganske kule, men helst når de befinner seg i sitt rette miljø. https://tv.nrk.no/program/koif25002816/kule-kryp

Min morfar sa alltid at man kunne begynne å fiske når bjørka hadde fått "museører", men for to dager siden så jeg noen som fisket og isen har bare smeltet en ca. 3 - 4 meter bred stripe langs land. Jeg har alltid ment at man kunne fiske der det var åpent vann, uansett årstid, og nå tidlig på våren så er det vel nymfer og andre imitasjoner av insekter som lever nede i vannet som er best å bruke. Jeg pleier å bruke små nymfer med litt vekt og synkende snøre slik at nymfene beveger seg dypt i vannet og gjerne langs bunnen.

Jeg har flere par fjellsko som er i bruk. Et par er av "joggesko typen", Viking anaconda, en lett, lav og kraftig sko som ble kjøpt etter at den ble brukt i en 71 grader nord serie. Så har jeg er par lave fjellsko fra Salomon. Disse ble kjøpt en gang da jeg skulle være turleder for en gruppe og opplevde å komme fram til oppmøtestedet for turen, busstasjonen, på joggesko og oppdage at fjellskoene stod igjen hjemme. Så har jeg et par Alfa Hjerkin pro. Kjøpt et nummer for store på grunn av et godt tilbud i en tid da jeg var på utkikk etter nye fjellsko. Og til slutt så har jeg et par Lundhags synkro som er akkurat passe og som sitter som støpt på foten. Jeg har selv funnet ut av hvilke sko som passer til forskjellige typer tur og det har i noen tilfeller vert en smertefull prosess. Viking Anaconda hadde jeg store forhåpninger til, men de er alt for smale til min fot og har etter hvert endt opp med å bli brukt som arbeidssko både ute og hjemme. Skoene fra Salomon hadde kun vert ute på et par helgeturer da jeg brukte dem på en ukestur fra Haukeliseter til Lysebotn. Disse er også i smaleste laget over tærne, og etter ca. halvgått tur endte jeg opp med gnagsår / trykkskade rundt anklene, på toppen av skoene, på begge beina. Etter dette så blir disse skoene bare brukt på småturer i nærområdet. Alfa Hjerkin pro ble kjøpt et nummer for store. Hvorfor vet jeg ikke, men nå brukes de stort sett bare høst og vinter når det er snø og is eller bare ekstra kaldt. Jeg har fått laget formstøpte soler og de brukes utelukkende med tykke ullsokker. De er varme, men litt tunge og passer bra til den kalde årstiden. Favorittskoene er Lundhags Synkro. De passer meg 100%, har en stiv såle, noe som er ideelt i våre fjell som ofte er preget av enormt mye stein, og så tåler se mye myr og vått underlag. Jeg vet ar mange er misfornøyd med disse skoene og synes at kvaliteten er for lav i forhold til prisen, men jeg har bare positiv erfaring med dem. Poenget mitt er at det ikke alltid er så lett å finne ut av hvilke sko man skal bruke uten å kjøpe flere par, og det er det vel de ferreste som har anledning til. Det kan derfor være verdifullt å få tips og råd fra andre, men siden ingen har helt like føtter så bør man vite litt om sine egne forutsetninger og ikke bare kjøpe sko som andre mener er bra. Det er litt trist å kjøpe dyre fjellsko og oppdage etter noen få turer at de ikke passer, gir uendelig mye gnagsår eller klemmer tærne sammen slik at man ender opp med blå negler.

Men nå var vel dette i forbindelse med tur under forhold som er noe mer ekstreme enn det som disse skoene er beregnet på. Det finnes veldig mange alternativer til M77 som er langt bedre. M77 holder for soldater som kan bytte dem når det måtte passe uten at det koster dem noe og for forsvaret så er sikkert pris en like avgjørende som kvaliteten når de velger leverandør av sko. Men så lenge du betaler for et par sko som du forventer skal tåle normal bruk i skog og fjell gjennom flere år så ville jeg valgt andre sko enn M77 og heller betalt litt mer. Det er ikke sikkert at M77 er billigst hvis du deler prisen på antallet timer de blir brukt før de er ferdige og klare for utskiftning.

Du trenegr ikke så veldig avanserte greier for å fiske på isen, i hvert fall ikke her vest hvor det sjelden er is og hvor STOR fisk er over 250 gr. Men selvfølgelig er det viktig at kroker og snøre er tilpasset det fiske man bedriver. Hos oss er det hovedsaklig mindre røye og en og annen ørret som fiskes på isen. Her er en del av det jeg rasket sammen fra isfiskesekken min. To av pilkestikkene er kjøpt og resten er laget i løpet av min tid som leder i speideren. Ved siden av den første ligger en ekstra hjemmelaget tupp med ekstra følsomt toppøye som er laget for å passe i den ene kjøpte stikka. Nr. tre fra venstre, den sorte, er laget av håndtaket til et eller annet kjøkkenredskap som jeg kjøpte på Europris for en neve "parkometerpenger". Vi laget et dusin stykker av denne typen i forbindelse med en isfiskedag i speideren, og de funket faktisk ganske bra. Nr. 4 0g 5 er spikket / laget av tre, en gammel tom senspole og tuppen av en gammel fiskestang, og så til slutt et par ispigger som er laget av to ødelagte skrujern. "Nød lærer naken kvinne å spinne", men her hos oss kan man vel kanskje si at "Is lærer sulten mann å fiske" eller noe sånn. . .

Du skyter vel ikke med oljet løp? Nå er det lenge siden jeg har skutt med rifle, men både i militæret og da jeg hadde egen rifle så ble alltid løpet rengjort ved å trekke en ren pusselapp gjennom, en eller to ganger, like før skyting eller jakt. Jeg vet ikke om olje i løpet vil påvirke kulebanen, men jeg er tilbøyelig til å arkivere skuddet du beskriver under "brukerfeil", altså mener jeg at det er større muligheter for at årsaken ligger hos skytteren enn hos rifle eller ammunisjon. Jeg har bommet på sittende rype med hagle, og da lå årsaken i at kolben på våpenet var for lang for meg. Men dette gjorde seg gjeldende hver gang jeg skjøt, ikke bare en gang. Kolben ble senere justert med godt resultat for meg, ikke for rypene.

Hørte nettopp et innslag på radioen om en fyr borte på Rauland som har laget en smørefri ski som ingen vil ha. Skien blir kalt for "Fantaski" og prinsippet er at det legges en fellestripe i ytterkanten av skien, litt innfelt slik at den ikke har kontakt med snøen ved vanlig gange, men hvis skien kantes en liten tanke utover så griper fellen tak i snøen. Noen mener at dette er skivebom, mens andre mener at patenten er genial. Min første reaksjon var et spørsmål. Hvorfor ligger fellen på yttersiden? Er det ikke enklere å bikke skien litt innover når man går og da får man også nytte ev fellene hvis man går fiskebein i en motbakke? Er det noen som kjenner til disse skiene eller den litt rare typen som har laget dem? http://www.fantaski.no/

Jeg ble også plaget av smerter etter en operasjon og under en prat med fastlegen min så nevnte jeg at det hjalp litt med alkohol. Da lyste han opp og konkluderte med at de smertene jeg kjente sannsynligvis ikke var reelle smerter men skadde nerver som genererte smertesignaler som hjernen tolket som reelle smerter. Noe i likhet med slike fantomsmerter som noen får etter å ha amputert en eller annen kroppsdel. Hvis du har amputert en hånd så kan du like vel kjenne smerter i fingrene. Det "fine" med slike smerter er at vanlige morfinbaserte smertestillere ikke virker, men siden alkohol har en viss effekt så finnes det medisiner som virker på nervesystemet på tilnærmet samme måte som alkohol. Det er noen typer antidepressiva som kan fjerne slike smerter ganske effektivt, og det fikk jeg erfare. Dette er en bivirkning som kommer i tillegg til den effekten som disse preparatene er laget for, men hvis du ikke er depressiv så har du ingen annen effekt av disse medisinene, bortsett fra at du kan bli litt trett og tørr i munnen i begynnelsen, men dette går over etter hvert. Jeg var innom smerteklinikken på mitt lokale sykehus og fikk noe som heter Saotex. Dette preparatet fjernet de smertene jeg hadde, men hvis jeg slutter å ta medisinen så er det bare et tidsspørsmål før smertene er tilbake. Kanskje noe å nevne for de som forsøker å hjelpe deg?

Nå har jeg mest erfaring fra fjellene på vestlandet, syd for Haukeli, og her ville jeg ikke tenkt på å dra med meg noe som gikk på hjul. Det er en del anleggsveier i dette området, men disse er som oftest av så god standard at du kan bruke hva som helt av kjøredoninger med hjul. Ellers ute i terrenget er bæring det som fungerer best. Siste istid skrapte Østlandet fritt for stein og grus og da isen smeltet så la den dette igjen her hos oss. Her er et bilde av en typisk sti i mitt nærområde. Bildet er fra i vinter, men om sommeren blir isen byttet ut med vann og i tørre perioder så er det bare steinene som vil være problemet. Ikke særlig fremkommelig med noe på hjul her.

Jeg hadde en gang en opplevelse med en slik pose fra Mountain house. Jeg dro på fisketur og dette var den eneste maten jeg hadde med siden forrige fisketur til dette stedet ga så mye fisk at annen mat burde være unødvendig. Jeg hadde med telt og primus og planen var å være ute en eller to netter. Jeg parkerte bilen og syklet innover en anleggsvei, ca en time, og da kom regnet. Vannstanden i elven var veldig mye lavere enn siste jeg var der og det var nok årsaken til at det ikke ble fisk. Ikke et napp, og etter et par timer var det tid for mat. Gjennomvåt av regn som ikke så ut til å ville gi seg, søkte jeg ly i inngangen til en tunnel som hadde vert brukt i forbindelse med kraftutbygging, og her fyrte jeg opp primusen og laget meg en porsjon Mountain house turmat. Etter å ha ventet mer enn to ganger den tiden som var angitt på pakken så var risen fremdeles hard og det som skulle være kjøttbiter smakte som papir. Maten ble da tømt over i en liten gryte og tilsatt litt mer vann. Så ble den kokt en liten stund til, men fremdeles var de harde tørre ting i maten. Ingen fisk, våte klær, dårlig mat og etter hvert også ganske dårlig humør resulterte i at jeg satte meg på sykkelen igjen, tråkket i vei nedover anleggsveien og etter en liten kjøretur i bil så ble det, stikk i strid med alle prinsipper, en solid burger på en bensinstasjon. Sunt eller ikke, den smakte i hvert fall bedre enn en mislykket fisketur.

Er det noen grunn til at du ikke laget runde bend i endene? Et bend satt sammen av skråskårne rette stykker vil sannsynligvis ha et svakt punkt i skjøtene, selv om dette er plottet i et stykke. Det har å gjøre med overføring av krefter, noe som kan resultere i utmattingsbrudd ved lengre tids bruk. Et rundt bend fordeler kreftene jevn utover og vil derfor sannsynligvis hold noe lenger. Men for all del, det er ikke sikkert at denne delen som du har laget vil bli utsatt for så store krefter at det betyr noe. Et annet spørsmål er hvorfor du vil ha taudrag? Blir ikke dette et problem i utforkjøringene. Jeg har lang fartstid i Røde Kors Hjelpekorps og der brukte vi taudrag på pasientpulkene, men da var det alltid to personer bak for å holde igjen i utforkjøringene.

Jeg har hatt en del kontakt med et firma som kan kutte ut nesten hva som helst i metall og andre materialer, men jeg vil anta at det blir ganske dyrt hvis de skal lage disse platene til meg i metall. Men det er mulig å kjøpe slike plater og da koster de ikke så veldig mye. https://www.naturogfritid.no/610051/Hobby_og_hage/Rugekasser/Metallplate+til+meisefuglekasse

Min noe til års komne hybrid sykkel, nå snart 20 år gammel, som forresten fremdeles er nesten like god som ny, trengte ny kjede og det ble innkjøpt i fjor høst. Siden siste vinter stort sett har vert uten snø og is og siden jeg da stort sett brukte min cyclocross sykkel uten piggdekk, så ble dette nye kjedet bare liggende på lager i garasjen, men nå, når jeg trenger denne sykkelen til å trekke tilhengeren som brukes når jeg er ute og rensker fuglekassene mine, så tok jeg meg tid til å skifte kjedet. Været var fint og ideelt for en fuglekassetur og da alt utstyret var pakket i tilhengeren så bar det i vei. Men jeg var ikke kommet langt før det ble klart at dette nok ble en kort tur. Kjedet hoppet bare elegant over tennene på tannhjulene bak og den eneste kombinasjonen som virket var det største tannhjulet foran og det største bak. Ganske riktig, det ble en kort tur. Men årsaken var klar, og strengt tatt så burde jeg ha visst at det gamle kjedet var så gammelt og slitt at det høyst sannsynlig ikke ville være nok bare å skifte kjedet. Her måtte jeg nok skifte hele kassetten bak. Noen sier at hvis du bare sykler slik i noen dager så vil delene tilpasse seg hverandre, men den prosessen har jeg ikke særlig tro på, så det får bli ny kassett. Jeg trenger en 8 delt kassett med utveksling 11 - 28 og det burde jeg vel kunne finne i en av områdets velutstyrte sykkelbutikker, men den gang ei. Jeg har vert innom ikke mindre enn 6 av i alt 9 butikker som befinner seg innenfor en rimelig rekkevidde, men ingen hadde det jeg trenger. De har 8 delt kassett med utveksling 11 - 30 og 11 - 32, men ikke 11 - 28. Det var 11 - 28 som stod på sykkelen da jeg kjøpte den og jeg synes dette er en bra kombinasjon på en hybrid sykkel som stort sett bare brukes på vei. Jeg har alltid ment at hvis vi er interessert i å ha sykkelbutikker i området der vi bor, ja ikke bare sykkelbutikker, men alle andre typer butikker, så må vi bruke dem så de ikke forsvinner og da vil sannsynligvis markedet bli overtatt av en eller to store "selvbetjeningsbutikker" av typen XXL. Det er dette som skjer hvis vi bare handler på nettet. Sist jeg var innom en sportsbutikk for å kjøpe et fluesnøre så fikk jeg beskjed om at de hadde sluttet å selge fluefiskeutstyr siden alle kundene handlet slike varer på nettet. Jeg var visst den eneste som handlet dette i en lokal sportsbutikk. Men etter å ha besøkt 6 sykkelbutikker så gikk jeg lei og da ble det netthandel med meg også. Jeg sparte sikkert ikke så mye penger, og i tillegg så må jeg vente noen dager på pakken, men det nærmeste jeg kom å få napp i en sykkelbutikk var i en liten butikk som også selger en del brukte sykler. Ekspeditøren, som alltid har litt olje på fingrene, skulle ut et sted for å hente deler neste mandag og da skulle han se om han kanskje kunne få tak i en kassett til meg. Dette ble dessverre for usikkert for meg som trenger å få min kjære gamle Bross Sonic på veien så snart som mulig, og da ble det dessverre netthandel. Det blir mindre og mindre deler i butikkene og mer og mer bruk og kast blant forbrukerne. Beklager, men jeg kan ikke si at jeg liker dette noe særlig.