Thrusthamster

Selv om noen har gjort det før hadde det vært litt spennende å forsøke når det tydeligvis ikke finnes noen topo eller beskrivelser av rutene. Kanskje bedre å gjøre det i en litt kald årstid så risikoen for steinras blir mindre

Det må sikkert ha vært noen der før, men med tanke på tilstanden til resten av Rondane og de store mengdene ur som ligger ved foten av veggen kan det nok være litt russisk rullett. Men jeg lurer mer for å se om det er noen veier som førstebestigerne fant var trygge opp der.

Lurte på om det er noen klatrefører for Rondane? Skulle likt å se hva graden på nordveggen av Rondslottet ville vært. Eller er det for mye løst fjell til at noen har orket å gjøre det?

Når det gjelder ski over breen bør man vel ha breutstyr? Da blir det litt mye ekstra greier bare for en topp synes jeg, foretrekker rappell i såfall.

Er det gode muligheter til rappellankere nær hammeren? Kan godt hende jeg tar med meg tau og slynger i såfall. Har ikke mye erfaring med å sette kiler så står heller over hvis det kreves, før jeg tar kurs i det. Ryggen videre til Skagsnebb virker også grei hvis man ikke fortsetter østover.

Ja hvis det er så bart som du sier så trenger man ikke tenke like mye på å finne terreng som passer for fjellski

Hei, Jeg og klatrepartneren har satt av 3 dager for å gi på ski over noen 2000-metere i Jotunheimen. Vi tenkte da på å parkere ved Jotunheimen Fjellstue og gå over Loftet og til Storbreatinden. Er litt usikker på hvor veien er stengt for tiden, er det fra innkjøringen til Leirvassbu eller et stykke forbi Jotunheimen Fjellstue? Annet spørsmål: Hvis det er mulighet for det med tanke på tid osv. ser jeg at det går noen rygger til Bakarste Skagsnebb og Storbreahøe. Bør disse helst gås med sikringsmidler eller går det uten tau? Vanskelig å se finne bilder av disse. Skagsnebb går ikke uten tau i fra det jeg har lest. Vi har beregnet konservativt med tid og har satt av 3 dager. Overnatter på fjellet i telt. Hvis vi bruker kortere tid enn beregnet er det noe annet i nærheten som egner seg for vinter/påskebestigninger?

Ja det har jeg skjønt når jeg har researchet ruter. Det er litt derfor de jeg så meg ut som utgangspunkt var ruter som virket mye lettere enn det jeg vanligvis kunne ha klatret. Forresten, tror ikke det er noen vits i å lage en ny tråd om dette, men lurte på mest for underholdningen/dagdrømmingens skyld, er det noen fører som har ruter i nordveggen til Rondslottet?

Tusen takk for gode og spennende forslag! Mot Sola er vel på rundt grad 6, så tror det vil ta en liten stund før jeg kommer meg dit. Kanskje vi prøver oss på Agent Orange.

Tenkte jeg skulle spørre her siden dere kanskje har kjennskap til rutene. I sommer kommer jeg og min klatrepartner til å ta et kurs i høyfjellsklatring med fokus på klatring på egne sikringer (ikke fokus på bre eller liknende). Kurset går i Hurrungane så kan hende vi går Store Austanbotntind/Storen eller andre turer på samme nivå, som en del av kurset. Etter dette vil vi gjerne prøve oss på noe teknisk i Jotunheimen, iallfall på sikt. Fra før av har vi hatt isklatrekurs og klatret en del is over vintersesongen. Planen er at vi først gjør en del tørrtrening på crag, deretter en tur til Nissedal for å ticke Via Lara og kanskje noen andre ruter der. Vi har lyst til å prøve oss på nordveggen av Glittertind. Kurset er i juli så kan hende vi ikke rekker det før toppskavlen vokser seg for stor ut på høsten? Tenkte den var safe som første valg av teknisk klatring over flere taulengder på egen hånd siden den for det meste er klatring på grad 3 og 4. Er det noen andre eller bedre forslag? Nordvesteggen til Galdhøpiggen ser jo også grei ut? Jeg har føreren for Jotunheimen.

En gjeng har tenkt oss til Rondane neste helg. Var på Valdresflya denne helgen og det var veldig lite snø og slitsomt å navigere mellom steiner etc. Hvordan ser det ut på toppene i Rondane rundt Rondvassbu? Vi skal kanskje gå inn fredag kveld, overnatte i telt og prøve noen topper. Veslesmeden og Storronden er kandidater. Hvis det er lite snø vil kanskje Storronden-Vinjeronden-Rondslottet med stegjern og øks gå an?

Jeg har tenkt til å ta kurs for å lære meg å klatre på egne sikringer i sommer, og har funnet diverse kurs i tradklatring. Men med tanke på at jeg vil begynne med alpin klatring, så virker det mer spennende å ta et fjellklatrekurs i høyfjellet, men disse virker veldig dyre (billigste jeg har sett er 6800 kr per pers fra breoppleving.no). Er det noen som vet om noen billigere enn dette, eller kan jeg bare ta et tradkurs og kombinere dette med fjellerfaringen jeg allerede har også er det nok? Har brekurs fra før av.

Jeg tenker å dra på flere helgeturer fra Oslo til Jotunheimen fra rundt februar og utover, og vil gjerne ha mer erfaring fra mer krevende turer. I vinter tar jeg toppturkurs og isklatrekurs, og skal på en lengre skitur i Breheimen i februar-tiden. Men jeg har problemer med å finne krevende turer som kan involvere litt bruk av stegjern og isøkser i området. Har også fjellski. Så jeg lurte på om noen visste om turer av dette kaliberet i området og som ville brainstorme litt. Gjerne foreslå alt, eller gi en pekepinn på hvor jeg kan lese om det, så kan man se hva som passer best til erfaringsnivået. For øvrig, hvis noen har lyst til å lage en liten helgeturgjeng, dele bensinkostnader og slikt og kjøre opp så er det også en mulighet. Jeg har ikke så mye erfaring med uteklatring med egne sikringer, men har veldig lyst til å stille opp som turkamerat hvis noen mer erfarne vil ut på tur og synes det er greit å være på led og være mentor i en stund. Tenker jeg skal ut på tur en helg i måneden.

Det er sant dette, men såvidt jeg har skjønt er vel sesongen på vei ut. Har lyst til å lære meg litt mer om å bevege meg opp en vegg og alt med tau og slikt innendørs og avslappet og heller begynne ute neste sesong. Kanskje prøve meg på Storen med noen som har gått den før eller liknende, etter et tradkurs. Tenker at å følge noen som allerede har peiling kan være en bra måte å lære på, se hvor de setter kilene når jeg rydder opp osv. Er klar over at det ikke er noen snarveier, derfor ville jeg spørre noen her så jeg fant en grei måte å ikke bite over for mye. Har en klatreklubb også faktisk som har treninger en gang i uken med mange ildsjeler, og fått tak i en annen fjellinteressert fyr som vil være med å lære. Når tiden er inne for det, har dere en tur i tankene som man kunne bruke som testprosjekt for å se om man er klar for større ting i Europa? Eller bør man bare dra og få guide og jobbe seg opp fra Peu Difficile. For eksempel først sørryggen på Eiger, så Matterhorn fra normalveien, Mont Blanc-traversen, så Mitteligiryggen på Eiger etc.

I lengre tid har jeg gått mye i fjellet og likt å være ute, og har engasjert meg i organisasjoner som driver med dette. For det meste hittil har jeg likt å gå på 2000-metere (Urdadalsryggen, Kyrkja, Store Smørstabbtind). Har generelt mye erfaring med å være ute fra forsvaret, Heimevernet, og en del turer sivilt i både krevende og enkle forhold, samt brekurs. Men nå føler jeg det er på tide å lære meg teknisk klatring med sikte på alpine ruter. De store målene er selvsagt slike ting som de mer tekniske 2000-meterne, Trakta, Matterhorn (Schmid-ruten), Eiger (Heckmair-ruten), Grandes Jorasses (Walker Spur), de andre klassiske nordveggene, 7 summits osv. Men før jeg kommer dit trenger jeg nok minst et halvt tiår med erfaring ut i fra det jeg har lest, så jeg lurer på om erfarne fjellfolk har noen forslag til konkrete ting jeg kan gjøre. Min plan hittil: Denne høsten: - Nybegynnerkurs i inneklatring, brattkort, tilbringe tid i veggen minst en gang i uka inne. - En topptur opp enkle 2000-metere med fjellski (+ lære seg å gå på fjellski såklart). Neste halvår: - En lengre tur på ski om vinteren for mer erfaring med vinter-turer., fra Bismo/Skjåk-siden over Storivilen, Moldulhøe, Hesthøe, Hestbrepiggane, muligens opp Tverrådalskyrkja også tilbake igjen. Har ikke researchet i detalj denne turen veldig mye hittil, men vil gjerne gå den i januar/februar. - Fjellklatrekurs: Sett meg ut ett fra fjellklatring.no i Hurrungane. Hvor foreslår dere at jeg fortsetter derfra? Jeg vil gjerne ha mer erfaring med tradklatring i fjellet, isklatring, mix-klatring etterhvert, og multipitch-ruter (kan ikke det norske ordet for det) som gjerne kombinerer alle disse.

Lomseggen er besteget (fra Lom), og det var artig for det har vært drømmefjellet mitt siden jeg var liten gutt og så ut kjøkkenvinduet til hytta i Lom. Kom meg opp på toppen med en sekk på 10-12 kilo (for treningens skyld) på 2,5 time, det er jeg rimelig fornøyd med. Rakk ikke Storihvilen da. Kan nok se meg på Dyrhaugsryggen en gang i uka etter neste uke.

Har tenkt på Dyrhaugsryggen, men den så litt luftig ut på noen bilder jeg så. Går den greit uten sikring og klatrepartnere?

Ja, har tenkt på den, har gått litt i fjellene rundt Lom før, men har aldri karret meg til å prøve meg på den. Er det ikke en runde på rundt 90 km rundt der som blir kalt Hesteskotraversen?

Hei, familien har ei hytte i Lom, og jeg har forholdsvis fri de fleste ukedagene til midten av august, og de har jeg tenkt til å bruke til fjells for det meste. Jeg er fersk innen det meste som har med fjellsport å gjøre, og vil gjerne finne noen turer til 2000-metere som er mulig for meg å gjennomføre. Er i bra form, holder på med Iron Man-triatlon ellers på denne tiden av året. Men siden jeg er ny og ikke har noe sikringsutstyr eller turkamerater vil jeg gjerne begrense meg til topper som er teknisk enkle og uten at jeg må krysse noen breer for å få meg dit, og helst dagsturer. Er det noen som kan gi med noen forslag med det i tankene? 2000-metere eller traverser av 2000-metere som er nærme Lom, som har teknisk enkle ruter som det ikke er nødvendig å krysse breer for å få seg frem til, og som det er mulig å gjøre som en dagstur? Etterhvert på sommeren skal jeg prøve meg på overnattinger, men jeg starter sakte siden jeg ikke vil ødelegge med å prøve på mer enn jeg kan takle.

Jeg synes selvmord er idioti, skal vi bare gi faen i å hjelpe de som overlever et selvmordsforsøk?

Så lenge vi betaler såpass mye skatt som vi gjør burde sånt være gratis spør du meg.

Men det jeg tror kan være tilfellet for Trå, og var tilfellet for folk som Reinhold Messner og Mark Twight, er at de faktisk satte prestasjonen høyere enn å leve videre. Og det er noe de fleste rasjonalistene har store problemer med å skjønne, mens de fleste idealistene skjønner det selv om de ikke alle begir seg ut på halsbrekkende stunt. Men de skjønner tankegangen, fordi de deler den, det gjør ikke rasjonalistene. Trå har såpass mye erfaring i fjellene at all risikoen han tok på seg var han fullstendig klar over, det er jeg sikkert på.

Denne diskusjonen er egentlig dødfødt på grunn av en ting: På mange måter er det to typer mennesker som ferdes høyt oppe i Himalaya og ellers i verden har jeg inntrykk av, idealister og rasjonalister. For idealistene er rasjonalistene kjedelige og uinteressante, fordi de aldri gir 100% fordi de ikke har lyst til å dø/tape/miste ansikt osv. For mange idealister er det forståelig, men ikke måten de gjør ting på. For rasjonalistene er måten idealistene risikerer liv, rykte og lemmer for et mål som kanskje er uviktig i rasjonalistenes store sammenheng uansvarlig, men idealistene mener at et liv som ikke er viet i søken etter noe større er et bortkastet liv. Erling12 og Gangdal er helt klart rasjonalister. Trå, Messner og til en viss grad Aasheim (kan ikke så mye om han at det gjør noe) er idealister. Hverken den ene siden eller den andre siden kommer til å stoppe opp og si "Åh, det er sånn det er, ja det er jeg med på", fordi det er to helt forskjellige grunnleggende måter å se verden på. Det eneste man kan gjøre er å innse at dette faktisk er tilfellet, og ikke dømme den andre siden ut i fra sin egen måte å se verden på, fordi den ikke gjelder for motparten.

Sånn som jeg har forstått det kollapset han på 8300 meter, der to sherpaer fant han ved en tilfeldighet, og hjalp han ned til 7700 meter der han visste at han hadde mat og vann. Men når han kom dit så var alt sammen borte, og som han selv sa så var det da han virkelig begynte å lure på hvordan det hele ville ende. Folk er rimelig tullete og hopper til konklusjoner med sånne saker som dette. Alle antar at han forventet at hvis noe gikk feil ville noen redde han, og maler han med samme fargen som folkene som blir med guidede ekspedisjoner uten noen tidligere erfaring, selv om han aldri har gitt uttrykk for noe i den retningen i hverken intervjuer eller artikler. Han sa selv at han ikke regnet dette som et soloforsøk, det var bare noe han brukte for å få media på kroken (i intervju med mounteverest.net tror jeg det var). Jarle Trå har klatret alle 2000-meterne i Norge i tillegg til Cho Oyu og Shishapangma (uten oksygen eller sherpaer) i tillegg til å bestige Kilimanjaro fra bunn til topp på noe over 7 timer, dette er en mann som ble beundret før dette skjedde, og nå ser folk på han som en bleikfis fordi han ikke kom seg til toppen og var såpass heldig at han overlevde når han fikk problemer. Det er heller en historie om at man må være ydmyk i fjellene, for selv ikke de beste kan slappe av i et sekund oppe i 8000-meters høyde.

Kjenner en av dem faktisk, vi var i Gardens Drilltropp sammen. Han sa at han enten skulle bli pilot eller befal, og som eks-drillgardist er han jo ikke typen til å gjøre ting halvveis.