Gå til innhold
  • Bli medlem

MH

Aktiv medlem
  • Innlegg

    601
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    1

Alt skrevet av MH

  1. Hei, har ikke Allak men har både Nammatj og Unna og må si meg fornøyd med begge to. Angående det med tørkeloft så har jeg løst dette på Unna ved å henge to snorer i kryss i taket. Innerteltet er ikke fryktelig stramt men helt greit. Ser at Hilleberg skriver at Allak er en lett utgave av Staika. Har en natt i et Staika-telt og synes å huske at innerteltet da var litt vel slapt men det kan også hende at det var noe vi kunne gjort annerledes ved oppsett. Som sagt bare en natt i det.
  2. Sånn generelt sett: Om en sekk har litt mer vekt men et bæresystem som er laget for å takle vekten er det nok fremdeles bedre å velge den fremfor en sekk som ikke er laget for den. Det vil fort resultere i vonde skuldre etc. Når det angår knebelastning så burde det ikke være store forskjellen å gå opp en kilo. Om det er et problem ville jeg heller ha tenkt over rutevalget. En sekk som er tilpasset lasten vil nok også være generelt sett snillere på kroppen på sin måte også da vekten blir mer riktig fordelt(hofte/skuldre)
  3. Har også et Nordmarka 2 telt som jeg tidligere brukte sommerstid på fjellet. Ingen problemer med det.
  4. Ja, Pulse gikk desverre ut av produksjon for noen år siden. Blast ligner ganske mye med unntak av sagen.
  5. Ingen dårlig erfaring med Leatherman. Har en Pulse modell som jeg har hatt siden jeg var 14 og den er i grunn alltid med på tur. Nå har jeg også kjøpt en Wave for bruk på jobb(guider, stort sett med sledehunder) da Pulse har fått for mye affeksjonsverdi til den bruken.
  6. VIKTIG: Dette lokket er også ment å slukke med(da bare steng det helt igjen og legg over). Det vanlige lokket er for transport og om denne brukes til å slukke med mener jeg nå dette kan skade pakningsringen som er på innsiden. (Tips: Husk å tøm den for rødsprit etter tur og la den tørke litt.)
  7. Litt interessant at det virker som at folk mener at selgere automatisk ikke har peiling om de jobber i en av de større kjedebutikkene. Eller har jeg misforstått? Bakgrunnen til folk vet man ikke før man har snakket med dem. Jeg jobbet selv i en av de større kjedene ved siden av skole og vil jo påstå at det kom noen fornøyde kunder ut av butikken også. Han som fikk fikset primusen sin i butikken for eksempel... Nuvel, nok om det. For å kjøpe ryggsekk på best mulig måte vil jeg også anbefale å gjøre en research på både hvordan den brukes(tilpassing) og hva som kan passe til eget bruk. Særlig sistnevnte. Årsaken er at dette også hjelper selgeren til å veilede deg da du har en anelse om hva som i hvert fall er bruksområdet. En annen ting er at du må være delaktig i prossesen hele veien. Med det mener jeg at du må tenke nøye igjennom selv om sekken egentlig sitter godt. Det eneste selgeren egentlig kan hjelpe med er å tilpasse den best mulig, han kan ikke vite om det er noe som gnager et eller annet sted. Det er som å kjøpe sko... Husk å prøv sekken med vekt i. Sleng oppi noen soveposer, gassbokser eller annet som måtte befinne seg tilgjengelig i butikken. Der jeg jobbet en gang i tiden pleide vi å slenge oppi en sekk el to med hundefor. Angående det med at selgere har en del av utstyret i butikken er i grunn ganske vanlig ettersom rabattordninger gjør at ansatte helst kjøper der de jobber. Om en ansatt "har" hele sekkeutvalget er det naturligvis noe mistenkelig men om selgeren har noe av det som er kan det også gi et hint om at de faktisk bruker det selv på fritiden og har litt erfaring. Eneste måten å finne ut dette på er å snakke med selgeren. Spør for eksempel om selgeren kan gi noen tips ut av egen erfaring på hva som er en god sekkestørrelse til aktiviteten du skal utføre med den. Om selgeren bare kan si "hva"(som er bra) er det litt tynt men om selger kan gi et godt og utfyllende "hvorfor" i tillegg er du på rett spor. Blir litt som på en eksamen... Vær obs på at du ikke nødvendigvis får et bastant svar ettersom det gjerne ikke finnes noe. Mange faktorer spiller ofte inn
  8. Det er fint med turisthytter(særlig eventuelt fremfor private hyttefelt) men alt med måte. Det er viktig å la noen områder forbli urørte. Vi har allerede et godt utbygd nettverk av hytter men områder uten tilrettelegging skrumper inn.
  9. Har du et (lite) oppblåsbart kan du jo ha det nedi for å beskytte det litt men skal du ha et skumunderlag nedi sekken kan fort Recon Pack bli liten Skumplast tas utenpå, det er det mest vanlige. Underlaget har ikke så høy egenvekt så dette merker du ikke(i motsetnng til sovepose el utenpå. Det merker du.) Festes det i fronten av sekken vil du fort også finne ut at det gjerne støtter opp sekken når du setter den fra deg. Praktisk detalj
  10. Hvordan bidrar membranen til dette?
  11. Hei, jeg sitter for tiden med omtrent samme oppgave som dere har. Tar et fag på høyskolen som heter Næringsutvikling i utmark og har nylig innlevert en forretningsplan som oppgave i faget. Ikke dumt å prøve seg på verdibasert prising men som andre har påpekt før meg så er det umulig å for andre å prissette produktet it ifra de opplysninger dere kommer med. Om dere trenger en pekepinn på hva dere kan ta for pris så sjekk opp lignende bedrifter og se på hva prisen ligger på i markedet. Dette sier også noe om hva folk er villig til å betale. I tillegg kan dere jo gjøre et overslag på omtrentlig hva dere trenger å ta for å få et akseptabelt utbytte. (Om oppgaven innebærer detaljert budsjett så må dere jo uansett tenke over kostnadene dere trenger for opplegget.) Ellers finnes det jo flere forskjellige prissettingsmetoder dere kan bruke men det regner jeg dere har i pensum? Evt. står det litt oppsummerende om det i: Mehmetoglu (2007) Naturbasert turisme. Fagbokforlaget Angående tips om å se på turistforeningen: Dropp dette. Turistforeningen er en non-profit organisasjon og kravene til avanse i prisingen vil være en helt annen enn om dere som (kommersiell) bedrift skal leve av dette. (DNTs turledere lever som kjent ikke av dette.) Sett fra et kommersielt synspunkt driver DNT med dumping av priser. (Jeg starter ikke enda en debatt her om frivillig dugnad versus næringsinteresser i fjellføring så de som måtte føle for å gi tilsvar på dette får ikke svar her jeg poengterer dette kun ut ifra at det er en forretningsplan som er bakgrunnen for prissjekkingen.) En mulig ulempe jeg vil nevne angående å spørre direkte om pris på dette forumet er at folk antagelig i stor grad ikke kan gi et godt svar på hva de faktisk ville betalt da de gjerne vil ha en lavest mulig pris og dette påvirker nok svaret. Hva folk som er interessert i et slikt opplegg faktisk er villig til å betale avviker nok litt fra hva de ønsker å betale. En annen faktor er at mange folk her inne driver såpass aktivt at det ikke vil være aktuelt for dem å betale noe særlig for et opplegg de kan gjennomføre selv. Kundegruppen deres finnes nok i stor grad utenfor dette forumet. For at deres produkt skal være aktuelt for folk som går mye i naturen privat så må dere kunne tilføre noe ekstra. Kulturelle innslag f.eks... men når dere ikke kan oppgi dette(ingen feil i det, jeg holde også mine kort tett til brystet på produktet jeg jobbet med ) så vil det være vanskelig å få et reelt svar. Håper dette var til noen nytte!
  12. Vann vinterstid skaffes enten ved å komme over åpent vann(overvann, isbor om man skal fiske, åpne bekker...) eller man smelter det på primus eller over bål avhengig av om det er fjell eller skogsterreng. Ja, det er vanlig å ha med nok bensin til dette. 1-2 dl pr døgn er ikke veldig mye vinterstid og særlig ikke om en er alene. (For vannsmelting skulle det ikke være så mye forskjell men om du er en på tur og har med 2 dl har du betraktelig mindre koketid å lage maten på enn om du er to stk med 4 dl. Om du skjønner hva jeg mener?) 2 dl er gjerne anbefalt men det gjør ikke noe å ha litt ekstra. Har selv gjerne med 2-3 dl pr pers. Litt avhengig av tur... Frysetørket posemat(om man skulle ville leve på det) krever gjerne mindre bensin enn mat laget fra "bunn". Ta med deg litt mer enn du tror du trenger første gang og så ser du etter hvert hva ditt normale forbruk er.
  13. Joda, de er mer elastiske, men om elastikken i genseren må benyttes er den egentlig for liten til å tas over en annen. Samtidig er det ikke uvanlig å ta en fiberjakke over en ullgenser(eller skalljakke) og om jakken kan brukes til dette passer den nok også over en annen fiberjakke De er jo tross alt ikke så tykke. Men selvfølgelig den må være stor nok i utgangspunktet.
  14. Vi har jo brukt ullgensere på denne måten i alle år, hvorfor ikke fiberjakke? Fiberjakkene er gjerne ikke så enormt tykke(som dun) og kan ikke se at det skulle være noe problem.
  15. Har ingen problemer med å samle egenerfaring og har godt grunnlag fra kursing ellers men det vil alltid være interessant å prøve å øke kunnskapen med andre også. Det gir gjerne et stort utbytte å kombinere både egen erfaring og andres Men ellers takk for tips til andre skredkurs!
  16. Et veldig godt poeng. Har tenkt en del på det selv og synes det er kjedelig at det ikke er mulig å evt fokusere på kun en fagretning hos nortind. Hvorfor være ekspert på klatring for å drive med skiguiding? Hvorfor være ekspert på ski for å drive føring i blåis? Og så videre... Synes også det er lite med enkeltstående kurs for mer avansert skredkunnskap. Fant en kursstige hos DNT eller Røde Kors(husker ikke hvem av dem i farten) som fokuserte på ferdsel i potensielt skredfarlig terreng men dette fordret at man var god til å kjøre på ski/drev aktivt med skikjøring. Selv er jeg ikke noe særlig fokusert på det men i blant har jeg også behov for å krysse potensielt skredfarlig lende for å komme meg dit jeg vil(f.eks. gå over et bratt pass for å komme til en ny dal) og selv om jeg er relativt godt rustet med kunnskap på feltet sier jeg ikke nei takk til å lære mer. Bare synd at for å få lov til dette virker det som at jeg må være god på en rekke andre ting ved siden av... Men det faget i Sogn og Fjordane hørtes i grunn interessant ut. Vet du om de tar opp elever til å delta på kun enkeltfag?
  17. Merre: Det er nok slik at hva som er fokus(og også kvalitet) på et skredkurs vil variere. At en høgskole forholdt seg til det helt enkle gir ingen indikasjon på at det er normen. Kan vel i grunn være enig i at innholdet på det kurset du beskriver ikke var veldig dekkende til å være en høgskole men i hvilken grad det var slik vil komme an på hva som var formålet med kurset. Det er forskjell på hva en bør vite om skred om en ønsker å drive aktivt med bratt skikjøring og på den måten hyppig vil oppsøke potensielt skredfarlig terreng og hva som bør kunnes sammenlignet med om det er turgåing bortover som er aktiviteten. Da trenger man ikke nødvendigvis å legge løypa i utsatt terreng og man kan klare seg med ganske enkle regler for å unngå nettopp dette. På et grunnleggende kurs bør man heller fokusere på å formidle de vanligste reglene for å unngå skredfarlig terreng slik at det sitter hos deltagerne framfor å overlesse dem med kunnskap som deltagerne kan streve med å sortere riktig. Det er nå i hvert fall min mening.
  18. MH

    fotposer

    Fotposer kan være så mangt og hva som er å anbefale veldig avhengig av hva du skal ha de til. (Selv har jeg to forskjellige typer.) Anbefaler å spesifisere litt.
  19. Kontakt røde kors. Det er vel det beste rådet du kan få. Men du lærer nok ikke å sy sår Det er det sjelden at menigmann behøver. Strips og sportstape lukker det meste til man kommer seg til lege uansett.
  20. Jeg synes Mountain House er bedre enn REAL på kvaliteten. Mountain House krydrer riktignok mindre enn REAL men synes kvaliteten på råvarene er bedre, dvs. jeg synes at konsistense på REAL ofte er plastaktig(eneste metaforen jeg kan komme på som dekker det nogenlunde ) Vil heller krydre litt på enkelte Mountain House-poser.
  21. Støttes. Synes boka til Landrø er godt laget og gir mye informasjon. Men som sagt det er en bok som gir mye informasjon og ikke bare den korte innføringen som mange har bruk for. For den korte innføringen vil jeg for min del kanskje anbefale å bli med på et kurs. Jeg mener i hvert fall at det gir en sikker basis og mindre mulighet for å misforstå grunnleggende informasjon i starten og dermed øke muligheten for et selvstudie senere.
  22. http://www.mountainhardwear.com/Lamina%E2%84%A2-0-%28Regular%29/OU8448_R,default,pd.html Her. Mountain Hardwear bruker markedsfører posene med fahrenheit i stedet for celsius. Ser ut som de har fått nye sider og at de ikke har ført opp EN-testinga der enda.
  23. Ajungilak er kjent så helt håpløst er det nå ikke og EN-målinger sikrer at temperatursettingen ikke lyver/er helt håpløs. Men den er jo en billigpose. Til å bare være regnet for ned til -10 er den veldig tung. Er vel nesten like tung som Tyin 5-season på -20. Til sammenligning har jeg en Mountain Hardwear Lamina som går ned til -12 etter europeisk måling(-18 etter amerikansk/deres egen) og veier 1,65 kg(mot Svalbard Winters 2,25). Lamina-posen koster vel noe noe sånt som drøye 1200 i Norge om jeg ikke tar helt feil.
  24. Mat må man nesten finne ut selv hva man foretrekker men lite vanninnhold er jo gjerne en forutsetning på turer som går over noen dager om sommeren(ikke bare vekt men holdbarhet spiller inn). Dermed er det ikke sagt at man må til med å knaske ferdiglagd turmat i poser. Ris, pasta og potetmos er jo ferdig til å pakke med uansett og toro har jo tross alt et godt utvalg. Legg til at det ikke er mye jobb å tørke kjøtt så har du plutselig mange ingredienser å ta av til å sette sammen mat som smaker bedre, gir gjerne mer energi(da du kan bestemme porsjonen selv) og som godt kan være billigere enn ferdiglagde poser. (Selve tørkingen av kjøttet tar jo en del tid men man trenger jo ikke sitte og se inn ovnsdøra ) Klær? Se hva du bruker og ikke bruker. En lett stillongs og et mellomtykt mellomplagg til overkroppen(pluss vanter el og en lue) burde holde til ganske mye om sommeren hva angår isolasjonstøy til kvelden/pauser. Litt avhengig av hvor turen går selvsagt.
  25. Ta nå en ting av gangen. Tenk videregående først. Da er nok eneste direkte linken en av de grønne linjene. Opplegget er litt endret siden jeg gikk der men skulle vel være noe fremdeles. Sportsfiskelandslinja er som sagt et alternativ. Om du vil fortsette å studere for å øke kompetansen og muligheten til å få slik jobb(btw. det er ikke nødvendigvis enkelt, og jobben du får er neppe å være konstant på tur-det er faktisk uansett utrolig slitsomt i lengden da det nesten utelukkende betyr guiding- så litt høyskoleutdanning er kjekt å ha) så pass på å få studiekompetanse før du går ut av vgs! (Selv har jeg brukt flere av mulighetene nevnt her inne. Naturbruk/skogbruk med fordypning villmark+allmenn påbygg, Øytun fhs(arktis 1 år, cirkum polar alaska 1/2 år), Arktisk Naturguiding på Høgskolen i Finnmark og for tiden utmarksforvaltning på HIHM.)
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.