Opplyse, skremme eller lage regler som håndheves av myndighetene? Komplisert og vanskelig diskusjon som vil vare i årevis. Hver enkelt person har sine grenser for hva man aksepterer av risiko. Høy risiko for meg er null risiko for en annen. Kunnskap skal tolkes av skigåere og da er vi ute å kjøre med en gang. I og med at vår tolkning er ulik og enda værre at vår vurdering av risiko er ulik. Vi må nok desverre bare akseptere at noen tar høyere risiko enn andre Samtidig har vi de som tar liten risiko men har uflaks og er på galt sted til gal tid. Men kan vi kreve at vi skal reddes for enhver pris? Ære være alle dem som risikerer liv og helse for å gjøre fjellheimen trygg for alle oss andre. Men kreftene er store og da må kanskje de som tar høyest risiko akseptere at vi finner en fot etter raset og at hauet dukker opp til våren bak en stein. Når trær splintres til pinneved kan man selv tenke seg hva som skjer med en myk kropp som havner i mellom. I jo Nesbø sin bok panserhjerte beskrives det ganske nøye hva som skjer i kroppen og spesielt hjertet, utsatt for trykk og lite oksygen i et ras. Dvs hva som skjer i hel kropp som ikke er revet i filler. Burde være nok til å ta nattesøvnen fra de fleste.
Men som sagt en vanskelig og komplisert diskusjon som fort blir polarisert. Du er enten for eller i mot. Jeg er for skiglede og alle andre gleder man kan ha. Man kan nyte med måtehold i alle situasjoner. Leste i Aftenposten at man har i år produsert 2700 tonn kvikklunsj. Det er ganske mange sjokoladeplater og nesten like mye glede.
Tore