Du har sikkert rett i det du skriver, det høres fornuftig ut. Dog en ting man bør huske på i akkurat denne sammenhengen som trådstarter tar opp spørsmålet sitt i er at dette er en ganske lang tur! Et lite anslag om tider og avstander for Norge på langs, og her tar jeg absolutt ikke i: Ca 2 mil pr. dag, 7-8 timers marsj pr. dag - Nesten hver dag i +-5 måneder. Det VIL oppstå situasjoner hvor man tråkker over i løpet av denne tiden, nesten garantert!
Se for deg at du er sju og en halv time ut i marsjen, det er en uke siden forrige hviledag, myggskya ligger tett rundt hodet ditt og den tilsynelatende uendelige steinrøysa ligger klissvåt etter forrige regnskur, du er sulten og trøtt, og det eneste du vil er å finne en egna teltplass... De 28 kiloene du drasser på i sekken gjør også sitt for å redusere balansen - Alt ligger til rette for at konsentrasjonen skal svikte et kritisk sekund.
Kan hende man får flere nestenulykker med støvler på beina, men de vil som oftest forbli nestenulykker, fordi en god støvel stopper bevegelsen. Uten støvelen blir det ankelen alene, mot kanskje 100 kilo vekt i en unaturlig vinkel.
Det du sier om demping, Mindviruz, skal jeg ikke kverrulere på, men det er som du sier helt sikkert vanskelig å tilvenne seg en god (nok?) teknikk til at kroppen gleder seg over at du velger barføtt fremfor med sko/støvel.
Å løpe opp et fjell barføtt, eller barføttskodd synes jeg ikke blir så veldig relevant, da det foregår over så veldig mye kortere tid. Det er stor forskjell på å konsentrere seg og prestere i kanskje to timer,kontra over et så stort tidsrom som skissert over.