Må si det var ett slit å komme seg opp til Kjukkelen! Vi trodde nok det var mulig å padle mer en det som ble realistisk. Fra veien og opp til Austre Tipling er det bare å bære helt opp til vannet starter. Ikke noe vits å sette kanoen på elva før. Det blir bare mye slit.
Mellom tiplingene er det et veldig lite stykke som er fint å padle. Men det blir fort dårlige padleforhold, og da er det bare å bære opp til vannet starter igjen.
Ved enden av Vestre Tipling må det bæres et lite stykke, men etter en kort bæring her komme det stykket som kanskje er det fineste å padle.! Men også her er gleden nok så kortvarig. Det er ikke vits å slite å dra kanoen gjennom så mange stryk, før det lureste er å bare pakke den ned og gå helt opp til Kjukkelen! Dette er den klart lengste og tyngste bæringen på turen, men når du først er kommet opp til Store Kjukkelen, så er det verdt alt slitet. Generelt er elvene i området, og langs hele den ruta vi valgte, veldig dårlige å padle. Og alt i alt, så ble det for mye bæring til at vi kommer til å gjøre det igjen.. Men det var en skikkelig fin tur.! Og kanoen kommer nok til å være med på tur i Børgefjell igjen. Men da blir det heller å ta den opp fra Namsvatn til Jengelvatnet, og evt. lille kjukkelen, og ned igjen samme veien. Det er en tur med mye mindre sliting og bæring:)