Lompa

I de store hulene i Frankrike, som f.eks. den berømte Lascaux, er det avbildet massevis av flotte dyr på veggene. Hester, okser, hjort, mammut, løve og mange andre. Men når beinene fra gulvet i hulen ble analysert fikk forskerne seg en overraskelse. 95% var rein! En norsk forsker sa det treffende: Man avbilder ikke kneippbrødet.. Nordsjøkontinentet blir nok gradvis tillagt mindre og mindre vekt i forhold til den tidlige innvandringen. Dette området var oversvømt da norskekysten ble beboelig. Innvandringen til Norge har skjedd via Båhuslen og opp mot iskanten, som da lå ved Oslotraktene. Der har de krysset fjorden og fortsatt langs kysten. Hele Norges kystlinje har blitt befolket i løpet av noen få hundre år, helt opp til Finnmark.

Boka til Fossum er vel anerkjent, men bortsett fra teoriene om kvinner som deltok i jakta, så har den ikke fremskaffet noe nytt. Barth, Mølmen (og Vorren i Nord-Norge) gjorde store pionerarbeid, og det var de som i hovedsak satte fangstgropene på kartet.

Berghaus Arete 45 Volum 45 liter Vekt 1,13 kg Indre ramme kan tas ut for lettvektturer. Ikke oppgitt vekt på ramma som kan fjernes. Hoftebeltet designet for å kunne brukes sammen med klatresele (og kan dermed også brukes ved kiting) Masse hemper utenpå for feste av isøks osv. Lomme i topplokk 100 Euro, veldig bra pris! http://int.berghaus.com/arete-45-rucksack/420959.html

Ja jeg vet det, og ville selvfølgelig ikke gjøre det, men om det smeller mens dronen er oppe, vil eieren kanskje bli en smule nervøs.. Vi bruker drone masse på jobb, men her er "pilotene" sertifiserte.

Jeg gleder meg til den dagen jeg ser en sånn under jakta...

Har hatt noen Mitchellsneller oppigjennom, og det har vært skikkelige greier. 50 gram er ikke all verden, og det er viktigere at snelle og stang balanserer. Det vet du ikke før du har prøvd. (Ulempen med å handle i nettbutikker..) Har man for lett snelle i forhold til stanga, kan den faktisk bli tyngre å holde i for stanghånda, for da må man løfte tuppen hele tiden..

Det er ei utrolig velskrevet og fin bok! Jeg har vært med forfatteren på Hardangervidda i flere sesonger, og det han ikke vet om vidda er det knapt verd å vite.. Når det gjelder fangstanleggene han omtaler, så er det stort sett de store massefangstanleggene på Nordvidda, fra Ørteren og Krækkja, og over til Finsbergvatn og Langavatn.

Klassikere mange av de du nevner! Vil legge til at flere NINA-prosjekter har kartlagt fangstanlegg i de områdene, for å rekonstruere tidligere tiders reintrekk. Særlig Per Jordhøy har gjort en enorm jobb. Han har gått gjennom absolutt alt av Mølmen og Barths arkivmateriale og registreringer, og gjort store tillegsregistreringer utfra dem i Rondane, Knutshø, Snøhetta/Dovrefjell, Reinheimen, Trollheimen.... http://www.nina.no/Publikasjoner/Publikasjonsliste-ansatt/ansattid/12004

Den nyeste boka fra Vidda som omhandler (blant annet) disse tingene er Johan Vaa og Kjell Bitustøyls "Reinen på Hardangervidda". Den er lesverdig og fin. https://www.ark.no/ark/boker/Bitustoyl-Kjell-Vaa-Johan-Reinen-pa-Hardangervidda-natur-og-kultur-9788230321959?gclid=CIDLktPOk80CFQv4cgodk_YFbg#.V1WJDf5f2mQ

Som nevnt ovenfor så er det mye kunnskap om enkelte fjellområder, mindre om andre. Det er kommet store publikasjoner om fangstanleggene i Rondane, Reinheimen og Dovrefjell, men lite på Hardangervidda. De eldste daterte fangstgropene her til lands går tilbake til nøstvedttiden i eldre steinalder, ca 6000 f.Kr. Det fins ikke dateringer fra like gamle anlegg for rein, men det er jo samme teknologien.. Jeg har en mistanke om at du går mest på Hardangervidda, Tom42? Det er ikke datert så mange groper på Vidda. Et par oppe ved Krækkja/Finsbergvatn, og et par ved Dyregravshalli, ovenfor Solheimstulen. Disse har gitt dateringer fra yngre jernalder og middelalder. I Ryfylke og Setsdalsheiene er det dateringer tilbake til eldre bronsealder, sånn rundt 1500 f.Kr. Størstedelen av fangsten har foregått i vikingtid og middelalderen, da det ble utviklet en byøkonomi, med stadig større overskuddsproduksjon. Huder og gevir (i form av kammer) var ettertraktede salgsvarer som har blitt eksportert langt utover Europa. Den avbildede dyregrava øverst i tråden er mest sannsynlig 800-1000 år gammel. Stell pent med den

Du tar ikke feil

Berghaus' Expedition lite og Arete kan kvalifisere til lista. Kvaliteten er veldig bra!

Så bra! Skjønner at det har gått mye snø i varmværet i det siste.

Det viktigste for kastelengden er at du har riktig mengde snøre på snella. Har du for lite, blir det mye friksjon når snøret skal rase av spolen. Snella må ha gode kulelagre for å gå jevnt og glatt under innsveiving, og bremsen må være jevn. Det er først når man kommer til de vanskelige situasjonene hvor utstyret blir satt på prøve, at man merker forskjellen på bra og dårlig utstyr. Men det viktigste for at utstyret skal vare lenge, er godt vedlikehold.

Greia med lengre stang er at man kan bruke hele stangas "rygg" til å kjøre fisk med. Det er lettere å holde snøret konstant stramt når man kan aktivisere den lange stanga. Det setter mindre krav til snella, og tillater tynnere snøre, som er det viktigste for lange kast. Dess kortere stang, dess bedre snelle må man ha.. Frontbrems og bakbrems er en vanesak. Det blir ofte litt justering av bremsen mens man kjører fisk på tynt snøre, og da synes jeg det er lettere med brems foran..

Lengre stang tillater tynnere snøre. Jeg har ei firedelt 9,6 fots stang med 3-12g slukvelt. Den er perfekt til det fisket du skisserer. Ville gått for 1000-snelle med god brems.

Jeg er helt enig i dette. Man må forsøke å ha et så åpent sinn som mulig i forhold til nye former for bruk. Man må ikke gå i baklås bare fordi det kommer brukere i glorete klær som ikke går i fjellrevenbukse.. Utgangspunktet for reglementet må være å verne om landskapet og dyrelivet.

Det meste av Hardangervidda er privat eid (i motsetning til de fleste andre nasjonalparker). Visst er det slitt ved de hyttene du nevner, men om man beveger seg i området derfra og ned til Songa, så er man virkelig i villmarken. Det er en interessant sak dette, da DNT vedtok å ikke prøve å få bygget hytter på denne delen av Vidda. Allerede da hadde man en forståelse av at hyttebyggingen kunne ha uheldige effekter (uten at det fikk konsekvenser andre steder..).

Ei slepe (for eksempel tømmerslepe, krøtterslepe) er etter hva jeg har forstått selve faret etter folk og dyr, altså sporene. Det trenger ikke være slept noe.

Normannsslepa og de andre slepene over vidda er først og fremst satt der av krøtter. Det ble drevet bølinger over fjellet for å selges på Vestlandet. På vei tilbake ble det kløvet varer for salg på Østlandet. I enkelte av slepene har det vært kjørt med traktor. Det er vel helst ukultur.. Det er for øvrig påfallende å se Hardangervidda sør for Kvenna, hvor DNT aldri har hatt ei hytte. Der er det ingen nedslitte stier, ingen overdreven vardebygging og ingen hengebruer. Følgelig kommer det heller ikke terrengsyklister hit.. Det ene følger det andre. Så til dere som mener vi bare skal tillate terrengsykler i nasjonalparkene, hva slags aktiviteter åpner det for neste gang, siden terrenget allerede har fått slitasje..?

Bildene fra Preikestolen, Trolltunga og Kjeragsbolten har blitt overbrukt i "Visit Norway" markedsføringen. Vær forberedt på å gå i kø, og at du knapt vil møte noen som snakker norsk på disse rutene..

Prøvde å kjøre inn til Kromviki i forrige uke. Da var ikke veien åpen pga snø. Toppturer blir fort vassing i råtten snø der oppe nå.. Isen har gått sånn ca over 900 meter, så det er bra forhold for fiske ved innosene i vannene..

Der mener jeg du tar grundig feil. Se 50 år tilbake, før nasjonalparkene ble etablert. Da var det en helt annen kultur for å sette spor i fjellet. Jeg har selv snakket med folk som har krysset Hardangervidda på traktor.. Fjellet er fullt av søppel fra den generasjonen. OK, det forsøples i dag også, men langt mindre enn tidligere. Det fins nasjonalparker og fjellstyrer og masse andre som forvalter disse områdene i dag. Før var det bare å ta seg til rette som man ville. I dag er det heldigvis regulert. Derfor får vi diskusjoner som denne, som er en bra ting, for da kan flest mulig danne seg en reflektert mening om sakene.

Poenget med å verne naturen er at den har en egenverdi.

Jeg har et svært reflektert forhold til hvor jeg kiter. For kort tid siden kitet jeg i Jotunheimen nasjonalpark, men der er det ikke villrein, og tamreinen var ikke flyttet til de områdene enda.. Har hatt med skiseil på Hardangervidda i påsken tidligere, men det var før jeg forsto hvilke følger dette kunne få for reinen.. Kiting setter for øvrig få spor i landskapet.