Gå til innhold
  • Bli medlem

Lompa

Aktiv medlem
  • Innlegg

    6 563
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    60

Alt skrevet av Lompa

  1. Lompa

    Klær og farge...

    Det er veldig effektivt å gå i par eller på linje på skogsfuglen, siden den ofte trykker like mye som rypa. Man gir hverandre skuddsjanser og får opp flere fugl på vingene. For min del liker jeg ikke å gå mer enn to. Er fuglen lett går vi med større avstand, trykker den veldig går vi tettere. Med litt farge på lua er det mye lettere å ha kontroll på den andre, og vi kan dermed tillate å ikke gå så mekanisk rett på, men "slingre litt" frem og tilbake. Vår jakt har uten tvil blitt bedre med litt farge. Når det gjelder påbud skjønner jeg ikke hvem du argumenterer mot. Er det noensinne fremmet noe sånt forslag av noen?
  2. Lompa

    Klær og farge...

    Helt enig i at man alltid skal vite at man gir sikkert skudd. Man skal også vite hvilken art man skyter på og så vidt jeg vet er det ikke jakttid på folk i grønne klær, så det pleier jeg som oftest å la være. Særlig på skogsfugljakt er det ofte slik at man må forsere tette og kuperte partier hvor jaktkameraten kan komme ut av syne. Da er det veldig nyttig med signalfarge slik at man har koll på hvor den andre er. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har holdt igjen skudd etter skogsfugl fordi jeg ikke har vært 100% sikker på hvor kameraten min er. Jeg kan bruke mer tid med øynene på terrenget og mindre tid på å lete etter jaktpartner. Dette har blitt mye enklere etter at vi begynte å bruke signalfarger. Det trengs ikke mer enn noen små felt på lua for at man kan skimtes gjennom en granbuske.
  3. Lompa

    Klær og farge...

    Litt om temaet her: http://www.klikk.no/produkthjemmesider/villmarksliv/viltogvariert/article250416.ece Selv insisterer jeg på at jaktkamerater har noe i signalfarge når vi jakter i skogen. Jeg driter i om jeg mister en skuddsjanse eller to. Sikkerheten er viktigere.
  4. Forsøkte meg opp mot Rasletind på søndag, men snøen hadde blåst av for mange steder. Stygge hakk i skia..
  5. Det er OK gåkomfort i Scarpa T4. Til det bruket som skisseres vil de passe fint etter min mening. Jeg ville valgt 3-pin cable og 10mm plater med hælløftere. Det blir vel mest labbing opp med feller og nedkjøring uten, så det går an å vurdere en ski uten smørespenn?
  6. Jeg har selv Dynafit Mustagh for toppturer med lange marsjer, og den fungerer godt. Ville nok valgt Manaslu neste gang, siden den løfter seg bedre ut av snøen. Disse skiene er jo kompromiss (som jo alle ski er), men de fungerer fint for formålet. Skal jeg banke skikkelig på så er de lette og urolige, som Johan2000 sier, men til "normal" kjøring så er dette godt utstyr.
  7. Siden vi snakker om insekter.. Tuneflua, den er ille!
  8. Klær med permetrin (insect Shield) skal visstnok ha noe effekt.. Magasinet har dette på en del av sine plagg. https://www.magasinet.no/search.aspx?searchstring=insect shield
  9. Ski og bindinger virker hensiktsmessige for bruken du skisserer, men jeg ville ikke kjøpt sko på nett. Randosko kan påføre så mye vondt i beina, at jeg ville kjøpt dem i butikk. Det er topp utvalg i Tromsø.
  10. Jovisst kan man det! Jeg koste meg stort på jakt i Sørmarka i september, selv om jeg plukket av haugevis med hjortelusflue. Man kan la den og flåtten ødelegge skogsturen om man vil, eller man kan slappe av og plukke av seg de som kommer. Skal man unngå litt ubehag er det nok greiest å bli sittende foran TVn..
  11. Stålsikling (Kuzminmetoden) funker ikke så bra på ski med stålkanter.
  12. Man kan vel kose seg selv om det er hjortelusflue?
  13. Var på jakt i Sørmarka i september og fikk på meg haugevis. Knipset sikkert av meg 20-30 stk i løpet av en dag..
  14. Samme gjenger på kompaktkameraer som på Gopro. Kan fås på sportsforretninger, foto og elektronikkbutikker. Spør etter fester til gopro. Jeg bruker et sånt som jeg feste på altmuligrart..
  15. Varm inn litt glider i skia og skrap det av igjen med en plastsikling. Gjenta et par ganger for å få voksen skikkelig inn i sålen. Så børstes resten av med en hard børste. Du trenger ikke sette inn sålen der du skal ha festesmurning. Der kan du heller rubbe opp fibrene litt med sandpapir, så sitter smøringen bedre.
  16. Hehe, mange som gleder oss. Jeg skal i gang til helgen, og etter værmeldingen ser det ut til at varmebuksa må med..
  17. For pauser underveis, ja. Da kan man vel sikkert slenge dem utenpå, men hvem tar på varmebukse for pauser? Det er vel for leiren? Jeg har gått på vintertur med Norrønas Trollveggen i sikkert 20 år, og de har da i høyeste grad vært hensiktsmessige for fremdriften.. Der har jeg god plass til varmebukser under. Buksa har "drop seat", og med litt øvelse så får man på seg varmebukser gjennom den åpningen.. Når man kommer til leir skal man base i snø og ordne masse greier. Det er da veldig greit å ha skallbuksa ytterst. Trange klær er ikke for overnattingsturer om vinteren i mine øyne..
  18. Bare å ta kontakt med dem direkte. Denne er så lett at den kan sendes med brevporto. https://www.forsvarsbrukt.no/news.aspx?showarticle=31
  19. Bukser til vintertur bør ikke være trange. Det må være plass til såpass under brallorna.. Dun er varmere, helt klart, men dette er snakk om en rimelig løsning som funker "godt nok".
  20. Er du sykyndig så er det sikkert ikke dumt å bytte ut knappingen med glidelås. Så kan man samtidig fikse på Forsvarets elegante snitt for å få den til å passe kroppen..
  21. Ytterstoffet på "anna" er svært lite vindtett, så den fungerer best inni skallbuksa, ikke utenpå. Det er bare å droppe buksa ned på knærne og ta på "anna" og så heise buksa utenpå der igjen.
  22. Ja, jeg bruker ull, men jeg bruker fleece og poly-stoffer også. Hadde du tatt deg bryet med å se litt lenger opp i tråden så hadde du sett det. Mitt svar var til oppfølgingsspørsmålet til trådstarter. Jeg skulle selv ønske det var mer grov ull på markedet, men det fins knapt til under- og mellomlag. Fint med fokus på kjemikalieutslipp, så kan sånt reduseres. Det som imidlertid ikke kan reduseres er mikroplastutslippene fra bruken av klærne. Dess mer de brukes, dess mer slipper de ut. Da hjelper det lite å si at vi må kjøpe færre slike klær, fordi selve bruken forurenser om man har mange eller få. I motsetning til for eksempel ull. Syntetiske stoffer krever også mye mer vask enn ulla (lukter gamp etter den minste anstrengelse), og da avgis mikroplasten akkurat der den gjør mest skade, nemlig i vannet. -Og til innigranskauen: Å si at klær bare forurenser x antall prosent av hva bildekk gjør, er etter min mening en avsporing. Man kan alltid finne andre som forurenser mer, slik at man kan legitimere egen adferd.. Veldig flott om man kan få ned utslippene gjennom filtrering og bedre produksjon! Nå finner jeg ikke den artikkelen i farten, men jeg leste for en tid siden om at fleecen avgir desidert mest av de syntetiske tekstilene, siden den er veldig løs i stoffet. Den er ikke vevd.
  23. Jeg er også tverrplattfot, og har hatt problemer med at skoene ikke var brede nok. Etter at jeg fikk fotsenger som har en ganske stor forhøyning under forfoten, ligger foten i bue og er ikke like bred inni skoen. Problemet mitt forsvant altså med rette såler. Men nå skal det sies at jeg ikke har sånn veldig utstikkende kuler som noen har.
  24. Jeg vil vel heller si at fleece er et stoff som bør fases ut. Hver gang et fleeceplagg vaskes, så skylles det ut mikroplast i naturen. Mikroplast er en av de større miljøutfordringene vi står overfor.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.