Lompa
-
Innlegg
6 563 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Dager vunnet
60
Innholdstype
Profiler
Forum
Artikler
Intervju
Støttemedlem?
Community Map
Alt skrevet av Lompa
-
Nuvel, det er vel noe mer sammensatt enn som så. Hvis dette bare var noe som skogeiere med salg av jaktkort sto bak, så hadde det ikke vært så mange stemmer å høre.. Dette er langt mer sammensatt enn som så. Det handler om beitenæringer, om hva slags matproduksjon vi skall ha i Norge, om bosetting i distriktene, og om frykt (reell eller ikke). Jeg opplever dette som en bevegelse fra grasrota og opp, ikke fra kapitalen og ned. Men jeg er helt enig i at dette med den korte høringsfristen er et stort demokratisk problem.
- 75 svar
-
- 1
-
-
Ja det er det. Canadarøye kalte vi den på Sørlandet da jeg vokste opp. De tålte den sure nedbøren mye bedre enn ørreten, så den ble satt ut i stort antall der ørreten ble gitt opp. Etter at den sure nedbøren forsvant og det ble kalket i en del vassdrag, så ble canadarøya en pest og en plage. Jeg er veldig begeistret for Canada, men de to importene vi har derfra, Canadagåsa og -røya, har ikke gjort noe godt i vår natur.
-
Jeg har Down mat, men vil bare kommentere på dette med luftmengde. Dess kaldere det er, dess mer luft har jeg i underlaget, for ikke å danne kuldebroer ned mot snøen. Har opplevd å bli kald, og har så pumpet opp underlaget litt til, og det har blitt behagelig igjen.
-
Brook Trout = røye.. Ett av klippene jeg så var av Monsen som holdt opp ei fin røye og sa sjekk den ørreten..
-
Har ikke fått sett mer enn noen få brudstykker enda, men jeg reagerte mer på at Monsen kaller fisken på bildet ditt for ørret! Det er "lake trout", en type røye..
-
Dette er prøvd av sjølveste Thomas Alsgaard http://www.dagbladet.no/tema/smoslashrer-med-mose-og-lyng/65013402 Jeg mekka selv et sånt par en gang, og det funka greit. Problemet er at man gjerne bør ha litt ekstra spenn i felleski, fordi fellene subber litt mer enn vanlig smurning. Fellene satt veldig godt
-
Min biltematralle er sikkert 10 år, og har vært brukt "en god del".. Den der støtta må man bare fjerne med en gang, da den smeller nedi steiner osv, men ellers funker den greit for moderat bruk. Min har vært gjennom Nordmarka 5-6 ganger i alle fall. De med litt større hjul er helt klart bedre, ikke minst fordi de kan slås sammen.. Problemet med dem er at de har så tynne hjul at de skjærer mye mer nedi vått terreng.
-
Jeg hører til de som bruker skum underst, og downmat oppå. Grunnen er at om man gjør det motsatt blir liggekomforten lavere. Greia med de luftfylte underlagene er at de støtter kroppen over alt, og det teller veldig når man når en sånn alder som jeg (og ikke minst om man har en sånn rygg som jeg har).. Legger man et relativt stivt underlag oppå (som Bamse), vil ikke korsryggen få samme støtte. Det er isolasjon både i skumunderlaget og i det oppblåsbare, så det er kanskje vilkårlig hvilken som gir mest samlet R-verdi? Er ikke sikker. Eneste fordelen som jeg ser med å ha luftmadrassen underst, er beskyttelse mot hundeklør eller andre skarpe ting.
- 54 svar
-
- 1
-
-
Jeg har en 15, og den er ikke akkurat stor. Når man sier 10 cm i lengde og 10 i bredde så høres det lite ut, men det blir faktisk en økning i bredden på 10 cm i flere meters lengde.. Det er mye volum. Det kan for eksempel bety forskjellen på å ha en sekk liggende på tvers eller på langs. 15,5 er flattvannsmodellen. Den er bedre å padle enn den andre om man ikke skal i elver, men har nok noe lavere fribord. Når det er sagt, er det helgeturer sommerstid så kan man begrense oppakningen ganske mye. Med oppfinnsom pakking så går det, men det ville vært bedre i en større modell. Når barna har lagt på seg 20-40 cm hver, så begynner det å bli trangt..
-
Hvis dette er ski kun for dyp snø, så trenger du ikke være så bekymret for grep med feller. Det er vanskelig å holde så brede ski på kant i traverseringer, men det er jo ikke så farlig om snøen er dyp. Da har hele sålen kontakt med snøen, uansett. Mine "vanlige" toppturski er 89 under midten, og jeg valgte derfor 118 for de dype dagene (Åsnes Bratt). Nå har denne vinteren vært elendig så langt, så de har ikke blitt brukt enda.
-
Simmer ring, simmer plate, simmer-hjelpe-ting?
Lompa svarte på Terka sitt emne i Primus og kokesystem
Om dette skal gjøres inni telt, så pass bare på økt fare for CO når det fyres med lav flamme eller varmeveksler. Ute spiller det ingen rolle.. -
Man mister mer fisk med stiv stang. Når man har kroket ørreten så gjelder det å holde snøret stramt og stanga spent. På den måten er det vanskeligere for fisken å rise av seg sluk/flue. Med ei tynn stang (jeg bruker 10' 3-15g) så kan man holde konstant press mot fisken med tynt snøre. Hold stanga høyt og med godt buet rygg. Med ei tykk stang er ikke dette mulig. Ei lang og tynn stang gjør det også mulig å fiske med tynnere snøre.
- 14 svar
-
- 2
-
-
Bruk smørefjerner til å få bort glideren i smøresonen. Deretter kan du gni det området litt med sandpapir. Da sitter festesmøringen mye bedre. Våt og kram snø er jo noe av det treigeste som fins. Det føles som skien suger seg fast i snøen. Det blir aldri helt bra på dette føret, men en måte er å lage struktur i sålen med rillejern. Da er man på virkelig høyt nivå i smurningen. Desto blankere glideren ligger på skien, dess mer suger den. Det er derfor viktig å skrape den av med siklingen, og så børste skien godt med en stiv børste i fartsretningen. Få bort alt ekstra, og få frem sålens struktur. Da "slipper" skien lettere fra den våte snøen.
- 27 svar
-
- 1
-
-
Kan ikke hjelpe med skivalg, men voksent av Movement! Det høres jo ut som en velassortert butikk, så det bør være folk der som kan gi råd om skiene.
-
Veldig enig! Og det gjelder mer enn bare bensinen. Man må ha gode marginer på fjellet vinterstid.
- 22 svar
-
- 2
-
-
Hehe, du har selvfølgelig rett. Jeg beskrev det meitefiske jeg selv driver på fjellet. Da kan jeg bruke den ene stanga jeg har med meg, som også funker til spinner- og slukfiske. Jeg har også flere dupper av ulike slag til annet fiske. Det derre dedikerte meiteutstyret er mye å dra med seg på fjelltur..
- 14 svar
-
- 1
-
-
Det kan skje ved monteringsfeil eller materialfeil i skia. Ta dem med til butikken der du kjøpte dem.
-
I mindre elver og bekker foretrekker jeg å fiske uten hverken dupp eller søkke. Man kaster ikke langt, men ofte er det mest effektivt. Kast litt oppstrøms, og la makken flyte med strømmen nedover. Hold kontakt med agnet, slik at det ikke setter seg fast. Er det litt strøm eller stor elv, kan man sette et splitthagl ca 20 cm over kroken. Det står ofte stor fisk nær land, men de er vare, så det er viktig å smyge seg inntil. Bruk lett utstyr og tynn sene. Denne formen for fiske er best med små kroker. Kast i høler og bak store steiner. Dupp er greit om man skal slenge uti noe, og så sitte å slappe av på bredden..
- 14 svar
-
- 1
-
-
Mekanisk slitasje er noe av det verste for membraner. Har hanskene blitt mye brukt med skistaver så er det lett at sømmene har blitt strukket, eller det har oppstått noen punkter hvor membranen har gnisset mot noe, og dermed sprukket.
-
Hørt om landpostbud?
- 10 svar
-
- 1
-
-
- postforsendelse
- posten
- (og 1 andre)
-
Dette er jo en fantastisk ide for lettpakking. Bare sende telt og pose med posten, og så gå med superlett sekk selv..
- 10 svar
-
- 1
-
-
- postforsendelse
- posten
- (og 1 andre)
-
Er Mogen åpen? Med vintervannstand er det uansett mange kilometer derfra til vannkanten. Prøv Harald Hovden, som bor på Møsstrond, ei øy i Møsvatn. De har også luftputebåt som brukes når isen går opp på vår og forvinter. Normalt er isen sikker på denne tiden, men det er alltid bra å være sikker. Det er også mulig å ringe SNO eller Villreinsenteret som ligger på Skinnarbu. De ser innover Møsvatn fra kontorvinduene.
- 14 svar
-
- 1
-
-
- møsvatn
- hardangervidda
- (og 1 andre)
-
Joda, sikkert, men det har jeg egentlig ikke opplevd. Har skrapt is av dem noen ganger.. På våren, når det er mest våt snø, så er det som regel ikke behov for like mye plugger.
-
Fordelen med dedikerte brøytestikker er at da får man plast som er beregnet på å holde i kulde uten å bli sprøtt.. Ellers liker jeg å lage dem i uhøvlet tre. På alle byggevarehandlere har de masse sånne små "lekter" som de bruker til å legge mellom lagene i plankestablene. Disse får man gratis. Når de er uhøvlede fryser de ekstra lett fast i snøen. De er også veldig lette.
- 36 svar
-
- 1
-
-
- brøytepinne
- brøytestikke
- (og 4 andre)
-
Vil man egentlig så nær en godt brukt sovepose?
- 143 svar
-
- 5
-