Lompa

Fiskeutstyr er sesongvarer som tas inn og ut av butikk etter sesongene og kommer derfor alltid på salg. Jeg kjøper sjeldent noe som ikke er på halv pris i norske butikker, bortsett fra snøre og makk, for det er ferskvare.

Du skal ikke heller bytte til en ski som er bedre for nedturen da? Jeg har Ingstad med 3-pin og plater, og Scarpa T4. Ingstadskien har etter min mening for mye innsving kombinert med for stivt midtparti. Dette gjør at skien ikke kan lage en jevn bue når den settes på kant. De går greit å slædde en "old school" telemarksving med, men om man skal prøve å bruke innsvingen til å "carve" med, så funker det dårlig. -Og da forsvinner liksom poenget med å bytte bindinger. Vurderer å kvitte meg med dem, for de blir stort sett bare stående i kjelleren.

Vet ikke om de aktuelle buksene, men generelt er Norrøna korte i beina (er selv 199). Det er bare de modellene som har betegnelsen "long" som er mulige med våre lengder. Fjällräven og Bergans har etter min mening bedre passform for lange folk. Har prøvd utallige Norrønabukser, og skal jeg ha dem lange nok, så er det plass til dama også oppi..

Jeg har sånn. Det er en liten, tynn plate i aluminium som sitter mellom bindingen og skien, og hvor det stikker ut et "øye" litt skrått foran. Den lå i pakka da jeg kjøpte bindingene. Vet ikke om dette er uvanlig, for det er det eneste paret BC-bindinger jeg har montert selv.. Når det er sagt, det skal mye til å miste en ski ved fall, så jeg har aldri engang vurdert å bruke dem..

Man trenger ikke gå over Hardangerjøkulen. Det er en veldig fin tur rundt.

En måte å redusere vekten vinterstid, er å kutte teltet og belage seg på snøhule (i områder hvor det er mulig). Da kan man ta med en vindsekk til nødly, og greie seg med relativt moderat sovepose. Om man graver kantgrop, så trenger man ikke bli så svett og fuktig i prosessen. Det er nødvendig med ei snøsag (alternativt vanlig sag)..

Ah, gode minner. Nå føler jeg meg sjukt gammal!

Kult! Mitt største ønske var Splitkein-ski med plastsåle. Sånne som Johan Sætre hadde. Min far var gnien så jeg fikk ikke nye ski, i stedet ble det kjøpt inn plaststoff til å legge under de gamle Kongsberg-skia. Disse ble så glidet med bilvoks og polert etter alle kunstens regler. Det ble faktisk ikke så verst.

Har tatt den noen ganger, og kan ikke huske at det var spesielt mye lyd. Det blir nok litt skramling og slamring inn og ut av "boksene" i endene. Jeg googlet Krossobanen og klikket på videos. Det ligger en del. Det går an å sjekke disse. Se denne for eksempel:

Artikkelen (gratisversjonen) viser bilde av "Wind packed snowy waves". Det er vel heller det motsatte. Dette er sastrugi (som vi faktisk ikke har noe norsk ord for). Det er vinderodert snø. Vinden har fjernet bølgedalene, mens toppene er den opprinnelige overflaten. Dette er ikke bare flisespikking, det er viktige observasjoner å gjøre seg, fordi akkurat under slike forhold kan det være stor skredfare. Den vindtransporterte snøen akkumuleres i lesidene, og kaldt vær kan først ha skapt forhold som fungerer som kulelager for lagene over.

Jeg har ei venninne som var blant de første som meldte seg inn i Norsk Tindeklubb da de åpnet for kvinnelig medlemskap i 1978, etter mye kamp. Den første kvinnelige lederen kom først i 2008.. Min inspirasjon til fjellivet kommer heller fra naturfolkene rundt på kloden som har tilpasset sine liv og sin kultur til fjellene. Der har kvinnene en helt annen rolle..

Jeg er såpass gammel at jeg har konkurrert på treski, og har derfor preppet både hopp- og langrennski med tresåle. Ironisk nok så fikk jeg premie første renn jeg gikk på glassfiberski, og den som delte ut premien var selveste Magne Myrmo, siste verdensmester på treski

Gjennomtrukket av vann blir de en kg tyngre, så man får god trening også..

Det er så kvikt å ta av og på kabelen, at jeg ville tatt den helt av. Jeg ville også montert en 10 mm kloss/plate med hælløfter når du først er i gang.

Helt unødvendig å kjøpe dedikert tjære til skibruk. Gå på hvilken som helst velassorterte fargehandel (eller Biltema for den saks skyld). Hvis sålen varmes med gassbrenner etter at tjæra er påsmurt, så trekker tjæra lenger inn i skien, og skien holder lenger uten å begynne å trekke vann. Bør gjentas noen ganger for å få det skikkelig inn.

Ja, med stigende temperaturer kryper den innover, men disse områdene hvor beitenæringen nå avvikles, er de områdene som har ingen eller svært få tilfeller.

Er det sanningen, eller er det bare gjentatt mange ganger? Ta en tur på samvirkelaget i Rendalen eller biblioteket i Elverum og snakk med folk som verken er sauebønder eller jegere.. Dette handler om mye mer enn bare særinteresser fra små grupper. At det er håndtert så klossete fra politikerne handler etter min mening om at de vil bli gjenvalgt fra fylket sitt..

I østerdalsområdet, hvor beitenæringen er ofret for ulven, er det for vinterkaldt for flåtten.

Vel, nå dør flere sau av flåtten enn av ulven, og flåtten blir man aldri kvitt på Vestlandet..

Tykk ullgenser er deilig om kvelden, men det blir en del ekstra volum og vekt i sekken. En tynn ullgenser kombinert med andre lag, som fleece dun/fiberjakke, og man har en mye mer fleksibel garderobe. Noen ganger trengs alle lagene, andre ganger bare det ene, eller to av dem..

Nei, du må ut å fiske..

Noen få flis av tyri er fint å ha sammen med fyrtøy og litt never. Ikke bare brenner de litt lenger slik at man får fyr på annen ved, men det lukter også himmelsk oppi posen.

Jeg tror det har vel så mye med redsel for å miste stemmer i Hedmark, som redsel for å miste noen kroner på elgjakta. Det var mitt poeng. Disse høyrefolkene skal prøve å berge sine plasser i et fylke hvor ulvemotstanden er stor..

Nå skrev jeg vel heller ikke de beste utmarksbeitene, men de som hadde vært best for utmarksbeite (for sauen, altså). Du har nok rett i at selve beitene er bedre vestpå. :) Litt utydelig formulert ser jeg, men det jeg mente var at produksjonen fra utmarka kan økes veldig i disse områdene, uten at man vil være plaget med flåtten..

Disse bøndene i Østerdalen har stort sett funnet seg noe annet å gjøre. Det er derfor tapstallene har gått ned. Det er omtrent ikke sauenæring i Østerdalsområdet lenger. Det er det imidlertid på Vestlandet, men det ironiske er at det er der vi har høyest dødelighet blant lammene. Årsaken er flåtten. Hvert år smittes 300 000 lam av sjodogg, som blir overført av flått. Det dør flere sauer av flåtten enn av ulven i Norge.. Så hva gjør vi? Vi gir de områdene som hadde vært best for utmarksbeite til ulven, og så lar vi sauen få de områdene det er størst sjanse for at de blir syke.. Hurra for god symbolpolitikk!