Lompa

Marius Engelsen skrev (4 timer siden):

Transportbag til bruk på kajakktur (pakkes lett ned i lasterommet).

Fungerer også fint som pulkbag.

 

IKEA Frakta

Artikkelnummer 172.283.40

 

Helt topp til alt mulig. Særlig på kajakkturer brukes disse til å frakte bagasjen når man tømmer skottene.

 

https://www.ikea.com/no/no/p/frakta-bag-stor-bla-17228340/

Jeg bruker også den nikronersbagen på kajakktur. Helt genial. Har mange mindre kolli i kajakken, og når jeg skal flytte alle disse til rasteplass eller til og fra bilen, er det lett å stappe alt i en bag med stor åpning. 

Er enig i at Amundsen høres ut som et bra valg. Selv har jeg noen eldre Atomic bc som også har det samme spennet med lang smørelomme. Disse tror jeg kanskje ikke selges lenger. 
Når det gjelder sko/bindinger så passer jo bc godt til skiene, men hvis dette er for mye fart på flatene så kan kanskje en vanlig nnn med en kombistøvel være vel så bra. Litt mindre stabil i nedkjøring, men en god del friere å gå med. Kombistøvlene gir mye sidestøtte, slik at man får brukt stålkantene når det trengs på hardt føre. 

Vossarhomas skrev (På 17.2.2024 den 19.15):

Hei

Jeg lurte på hvordan det er med skredfare utenfor løypene i ski senter.  Er det samme skredfare der som det er opplyst om på Varsom? 
 

dette er jo områder som blir oppkjørt og pakket nesten daglig.  Gjør det det mer stabilt? 
 

mvh Thomas 

Ja, når de har pakket snøen med preppemaskiner bindes den sammen, og man får ikke lag som kan gli ut. Rett utenfor det preparerte kan det være skredfare. 
Om du vil kjøre i terreng nær et skianlegg kan det være lurt å spørre de som jobber der. 
Brattkart som viser skredfarlige hellinger funker også rundt skianleggene. 

Nå er jeg jeger, så skal jeg skaffe meg hund blir det en breton eller en kleiner münsterländer. Velger man tispe er de ganske mye mindre enn hannene. 
Hvis du vil ned i de enda mindre kan for eksempel en liten ruhåret foxterrier være morsom på tur og i familien. 

Dette er jo strålende nyheter!
Det er forbudt å gi den til ikke-medlemmer. Det står ikke noe om å selge til dem. 
Så hvis det er noen som ikke er medlemmer selger jeg min. Skal vi si halv pris? 

Jeg tror jeg ville valgt poser i tekstil fremfor plast. -Og om jeg hadde gått for plast ville jeg i alle fall laget mange hull i dem for at evt restfukt kan slippe ut. Det er ikke tilfeldig at oppbevaringsnettene som leveres med de fleste dunposer er netting.. 

Lars Erik Moen skrev (På 27.3.2023 den 22.54):

Forøvrig,  når det gjelder Rottefella så føler jeg at jeg ikke er helt ferdige med dem. Produktmedarbeideren argumenterte hardt på at de har lav feilrate og viste til strekktesten sin. Jeg på den andre siden stod med den løse bøylen i hånda. Kanskje et bevis på at laboratorietesten ikke kan sammenlignes med 200 mil over fjell og vidde under varierende forhold.

Det er vanskelig å forbedre seg hvis man ikke vil innrømme at man kan ta feil.

Det er noe spesielt å argumentere med lav feilrate og gode laboratorietester når man står foran en kunde som har kjøpt en vare som ikke holdt mål. Jeg tror jeg hadde blitt såpass vrang at jeg hadde insistert på nye sko fra produsenten. Så får de ta det med Rottefella som underleverandør av såler.

Mammutton skrev (5 timer siden):

Har et lite oppfølgingsspørsmål. Hvor mye fluer trenger man egentlig? Ryker de ofte eller blir de fort slitt? Skal jeg skaffe meg 6 mygg eller 26?

Det er bare å begynne med et fluesett som kan kjøpes ferdig i en boks, og så bygge den ut etter hvert. Ville hatt en del assorterte tørrfluer, våtfluer og nymfer. I begynnelsen opplever alle å "drukne" tørrfluene raskt, så jeg ville tatt med noen som tåler en del juling og allikevel flyter. Streaking caddis er en sånn (imiterer vårflue, men kan også fungere om det er større døgnfluer på vannet). CDC-fluer er også supergode flytere. Et kjapt blindkast og de er like tørre og fine igjen. En liten flaske impregnering er et must (nei, fluefiske er ikke billig..).

Etter veldig mange år med fluefiske bruker jeg nå mye færre fluer enn jeg gjorde før, men jeg fisker dem på flere ulike måter. Det er lett å bli lurt til å tro at du må ha akkurat den ene, spesielle for å få ørreten til å bite. Det kan for eksempel hjelpe å skifte standplass og kaste oppover mot fisken. Eller å stripe den i vannet. 

Selv om det er aller morsomst å få ørreten på tørrflue, er det viktig å huske på at den spiser det aller meste av føden sin under vann. 

Noen greie forslag her. 

ingen87 skrev (På 27.1.2024 den 8.49):

Det blir nok ingen transportetappe i alle fall. Turen kommer til å starte rett ut fra fjøset. Jeg tenker at geita må stå med grime og et solid tau om natta, som en hest. Folk får jo til å ta med hester, som har kronisk hjemlengsel, med på fjellturer 😅

Men tror du har et poeng i at jeg må tenke på leir og "oppstalling", slk at den ikke går løs på resten av utstyret! 

Hvis du har Nofence så setter du veldig raskt opp et «gjerde». Men kan man ta med ei geit hvor som helst uten beiterett? 

Jeg erstattet stroppen på en gammel sele til en barnepulk jeg hadde for lenge siden. Da fikk jeg tak i et gammelt bilbelte som jeg brettet dobbelt og sydde fast for hånd. Bilbelter er utrolig solid stoff, men ville nok ikke stolt på håndsømmen til ekspedisjon..

Min sele er også litt slitt på samme sted, men på langt nær så mye. D-ringen drar øverst i hempa. Dess tyngre man drar, dess mer ligger man frempå. Kraften blir derfor samlet på ett punkt. Ideelt sett burde denne hempa være sydd litt skrått på beltet, slik at kraften hadde blitt jevnt fordelt langs den rette delen av D-ringen.

Larix skrev (1 time siden):

Selv om det neppe er snakk om en hel kilo, så har du jo definitivt rett i det, men det var ikke noe tema i diskusjonen her, så vidt jeg klarte å oppfatte. 

Neida, bare en morsomhet. Skal man bare drikke 0,4 liter, som i ditt regnestykke, så bærer man 1 kg for mye. Nå er jeg sikker på at Kjell Iver har termoser i små størrelser også, så han hadde nok tatt en liten en om han skulle drikke så lite.

En full termos holder bedre på varmen enn en halvfull en (hvis egenskapene ellers er like). Det handler ikke bare om magasinert energi i en viss mengde væske, men også størrelsen på overflaten hvor varmetapet skjer. Det viktigste blir vel å bruke en termos som er omtrent den størrelsen man har behov for på en tur. 

Larix skrev (1 time siden):

Det er jeg ganske sikker på at du har rett i,

Men, hvis man har 1,4 liter til rådighet, så vil man vel, for det meste fylle den opp. Hvis man da har drikker 0,4 liter, så har man fortsatt 1 liter, og varmeenergien til denne igjen. Drikker man 0,4 liter av 1 liter, har man 0,6 liter igjen. Og dårligere fyllingsgrad, i termosen...

Og har båret en kg ekstra hele dagen.. 

Hva som fungerer med fluestang er heller ikke det samme som fungerer med flue og dupp. Fortommen har faktisk veldig mye å si for presentasjonen av flua når man kaster med lina som kastevekt og ikke en dupp. Prøv å knyte en 0,15 spiss på en fortom som er 0,12 i tuppen, så vil den siste strekken av fortommen bli mye vanskeligere og flua bli presentert dårligere. -Altså mindre fisk.

Mammutton skrev (8 minutter siden):

Tusen takk for svar. Så da kjøper jeg bare en tippet på en rull da? Hvor lang bit skjøter man på fortommer vanligvis?

Det varierer litt alt etter hva du fisker med, og hvor du fisker. Når jeg starter med en ny fortom så fisker jeg gjerne litt uten påknyttet fortomsspiss, for da har spissen riktig dimensjon. Når den så har vært klippet et par ganger blir den for kort og tykk, og det er på tide å skjøte. Hvis jeg fisker tørrflue hvor det er viktig med fin presentasjon, så er den sjeldent mer enn en halvmeter. For nymfer, streamere og tradisjonelle våtfluer er det mindre nøye, og da kan den gjerne være en meter. 

Poenget er at det må være gradvis mindre diameter på snøret for at fortommen skal rulle fint over i slutten av kastet. Har du litt stor forskjell i dimensjon fra enden av den ferdige fortommen til spissen, så faller den siste biten med flua lettere ned i en krøll. I alle fall om spissen er lang. Kaster man i motvind eller har ei stor og bustete tørrflue, så bør heller ikke spissen være for lang. -Og spissen må alltid være tynnere enn den siste delen av den ferdiglagde fortommen. 

Dette går seg fint til. Når du står der med knuter på fortommen og sliter med å få til presentasjonen, så vit at vi alle har vært der og strevd med det samme. Så kommer kasteteknikken gradvis, og du lærer hva som funker for deg. Men ha en ekstra fortom og tuppmateriale i et par dimensjoner i fiskeveska. Du vil få bruk for dem. Det er ikke noe poeng i å kjøpe det dyreste. 

Samme bindinger ble brukt på hopp- og alpinski tidligere, og Jofa lagde hoppski og bindinger lenge. Vanlig at låsen åpnet bakover. Dette er jo egentlig en smart patent. Man kunne gå opp med bindingen i gåmodus, og så feste kabelen på de bakerste hempene når man skulle ned. Bilde 5 i lenken viser sidehempene. Seks skruer i bindingen viser at de er laget for mye krefter, og uten utløser gikk det nok en del ankler og knær på den tiden... 

Nå er det bare å gå i gang og trene på Stein Eriksen-teknikk, med samlede ben.  

ASI skrev (2 timer siden):

Det er en mulighet, men logoer og "Laminated construction" er helt klare på begge ski,  men det er skrudde stålkanter. Bindingen som satt på for mange år siden (det er par som lå på hytta da foreldrene mine kjøpte den i 1986, forrige eier var svensk) var noen ekstremt kraftige kandahar bindinger. 

Skia er for øvrig helt uten spenn (ikke sånn typiske treski som har mistet spennet), så det kan jo fort hende at de egentlig har vært beregnet på slalom. 

Uansett, nå skal de settes i stand og brukes:-)

 

Hadde bindingene hemper for å feste kabelen langs siden av skien, nærmere hælen? De gamle slalåmskiene hadde dette. 

Tok et kjapt søk og fant denne. Samme kronen også. Du hadde nok rett i koblingen til Sverige..

Samme her.
Kom plutselig på den nydelige boka Fiskehuset, av Stein Torleif Bjella. Den handler om videreføring av fisketradisjoner, -og om andre viktige ting i livet.. Anbefales på det sterkeste! 

Lag lyd. Da jeg gikk med bjørnevante folk i Canada, pleide de å henge kaffekjelen utenpå sekken med et eller annet som skranglet inni. På den måten sikret de seg at ikke vi kom uforvarende på dem. 
 

Selv om frykten kanskje ikke er så rasjonell, så er den reell for den som har den. (Jeg har også hatt den) Finn en å løpe sammen med inntil du har blitt trygg i området. Det kan være en god måte å komme over kneika.. 

Jeg har sett noen gamle Bonna fjellski med skrudde stålkanter som lignet på disse. De hadde også en sånn metallforsterkning ved tuppen. Det er jo mulig at logoen foran har ramlet av..? 

Jeg har en Osprey Skarab 22 som har vært sykle-til-jobben-sekk, handlesekk osv i 3-4 år (250-300 bruksdager i året). Den fins også i 30 og 34 liter. Den er like god som ny. Tidligere sekker jeg har hatt til dette bruket har etter hvert gitt seg i sømmer/innfestinger til skulderstropper, og at "strammerne" blir dårligere. Utrolig god kvalitet. Den har også netting og "eggeskallmønster" i ryggen som gir god lufting. 

Har også en litt større Helsport Snota som av og til blir med på butikken. På den går glidelåsene helt rundt på siden, men jeg finner egentlig ikke det så praktisk, for jeg må uansett ha sekken stående når jeg pakker for å få alt det tyngste nederst (og det er gjerne begrenset plass ved kassa..).

Sig Man skrev (34 minutter siden):

jeg har også samme håndtak, og lurer på om testturen til produktutviklerene gikk fra skrivebordet og til kaffemaskina.. den låsen løsner hele tiden og tampen som er igjen er bare irriterende. En super stav, men hadde de bare vært så innovative at de hadde brukt samme patent på stroppen som har vært brukt de siste hundre åra, så hadde det vært innertier.

Da er det ikke bare min som er for slakk i låsen.. Jeg vurderer å slipe bort den ytterste delen som man kommer borti hele tiden, og som åpner låsen. 
Enig i at resten er veldig bra. 

De der nye håndtakene til Åsnes er utrolig irriterende (Jeg har Nansen, men det er samme håndtak som i lenken). Jeg har bare brukt dem noen få turer og vet derfor ingen ting om holdbarhet, men den låsemekanismen øverst er alt for løs og sitter sånn til at "strammeren" vippes opp ved helt vanlig bruk med votter. Dette medfører at stroppen stadig glir nedover. 

Jeg likte patentet så godt i butikken, men det er først med praktisk bruk man finner feilene.. 

Har ikke prøvd, men ville vært veldig skeptisk når det er helt blottet for spesifikasjoner. Tipper de har fått satt navnet sitt på et billig kinamerke.. 

Hvis brenneren skal brukes i telt ville jeg tenkt meg om to ganger før jeg la en varmespreder over flammen for ikke å risikere ufullstendig forbrenning og CO-problematikk. 

ingen87 skrev (På 2.1.2024 den 1.26):

Jeg har lenge vurdert å kjøpe pulk. Har fra før parispulk, men ser for meg at jeg kommer til å irritere meg i hjel om jeg skal dra den opp og ned bakkene her hjemme.

I dag kunne jeg slengt meg på et tilbud på Fjellpulken Xcountry 144 ...

Jeg har 144 og pariserpulk. De rommer omtrent det samme, men effektiv plassutnyttelse er etter min mening langt større på Fjellpulken 144 på grunn av bedre skrog som ikke graver seg så mye ned når det er løs snø. Dess mer vekt, dess større er forskjellen for meg. Den holder bra til alenetur, og siden dere allerede har en pariserpulk så kan jo din bedre halvdel trekke den i taudrag når dere er flere på tur. Pariseren funker bedre når man går i sporene etter en annen pulk. (-Jada, jeg vet at andre har et annet syn på pariserpulken, og at forskjellene er mindre i hard og kald snø..)  Da får dere samlet mye mer plass enn det dere gikk med før, og med mindre slit. 

En 164 gir selvsagt mer frihet i pakkingen, så det handler jo om hvor mye penger en vil putte i det. Det blir som når familien skal kjøpe seg stasjonsvogn. Den som er litt større er jo praktisk når man pakker til ferie, men kan det forsvares å bruke de ekstra pengene? -Og den som er enda større er jo enda mer praktisk...