Lompa

Men seriøst: Rago skal da ha smørelomme? Sikker å at du ikke har et for mykt par? Utgangspunktet for tråden var om det var noe poeng i å oppgi vekt for kjøpere av fjellski, og jeg mener altså ja. Det er viktig å få riktige ski.

På "skitoget" fra Oslo til Stryken/Grua i helgene, er konduktørene lite konsekvente. Enkelte sier ikke noe på at folk legger dem på hattehylla, mens andre mener at der skal de i alle fall ikke ligge, fordi passasjerer kan få klister på frakken sin neste gang de bruker hylla. Det er jo et argument man kan ha forståelse for. Det går stort sett greit ved dørene eller bak siste sete.

Da er konklusjonen klar: Du må slanke deg, @Mareng

Handler en god del på Biltema, jeg. Må bare vite hva man skal se etter. De har for eksempel skikkelige skruer i A-4 og C-5, men også en billige esker med dritt. Oljen er sikkert også god. Det jeg tenkte på var disse kopigreiene. Hele friluftsavdelingen deres er full av dem. Hodelykter som har så sprø plast at de går i stykker første gang man skal bytte batteri, spinnere som knapt spinner, kroker som knekker, kikkerter med optikk i så dårlig plast at det ser ut som det er tåke bestandig osv..

Vikafjell har jeg ikke prøvd. Nansen blir paddeflate, men Rago (nå Amundsen) burde man kunne bevege arket under når man står på begge ski.

Jeg kjøpte Fischer E99 på Sportlageret for ikke lenge siden, og vi prøvde tre par før vi fant det rette. Det var ikke spennmåling med apparat, men på gamlemåten med ark under skia. Veldig fornøyd med det, og det var virkelig stor forskjell.

Har et par Biltema spinnere liggende. De har vært prøvd et par ganger, men det er så stor friksjon at man må ha den i sterk strøm for å få den til å spinne.. Jeg kjøper så godt som aldri fiskeutstyr på full pris. Dette er sesongvare som butikkene rydder inn og ut, og derfor kommer det alltid på halv pris på høsten. Da fyller jeg opp slukboksen.

Som mye annet på Biltema er det kopier av andres varer, men i dårligere utførelse.

Men får du max utslag i gåfunksjon med den på? Jeg gjør ikke det. Den er så unødvendig stor og tung. Jeg har ei bukse med snølås og da kan den ligge inni der, men jeg bruker også softshellbukse som ikke har snølås.

På de forrige støvlene kunne jeg slakke stroppen veldig, slik at jeg fikk full åpning. På disse er borrelåsen laget slik at de bare kan slakkes minimalt. Å ha ting hengende og slenge rundt beina synes jeg ikke noe om. Jo, jeg må vel frem med skrutrekkeren. Har aldri brukt stroppa for å feste spennene. Har ikke vært noe problem å få dem på, så stroppen har alltid blitt festet sist.

Har kjøpt meg nye randostøvler (Scarpa Maestrale). Dette er en relativt stiv støvel med fokus på kjøring. Jeg er litt lei av å ha den stroppen øverst. Synes den hindrer max utslag ved gåfunksjon. Mitt spørsmål er: Taper jeg mye på å ta den av på en firespenners støvel som dette? Beholder folk flest den på?

På min gamle Brynje var det ikke lapper med annet stoff på skuldrene. Med mye tung sekkebæring så ble jeg helt vaffel over kragebeinet. Dette kan være ubehagelig, og var grunnen til at jeg kjøpte Aclima i sin tid. Aclima blir mer "sekkete" i passformen etter litt bruk. Særlig buksene. Nå som Brynje har fått "skulderlapper" så ville jeg gått for den.

Man får litt frisk luft og bevegelse med elsykkelen, men særlig god trening er det ikke. Jeg har 16 km til jobben, og har hatt en god hybridsykkel som har gjort unna turen på 40 minutter. Jeg bygde om denne til elsykkel, og bruker nå 5 minutter lenger tid. Det er fordi motorhjelpen stopper på 25 km/t, og da gidder jeg ikke ligge over dette. Før lå jeg godt over på visse deler av strekningen. Forskjellen fra tidligere er at jeg nå kommer til jobben uten å trenge å dusje før jeg menger meg med folk..

Helt klart. Og dette eksempelet til Terka gjelder jo bare i løs snø. Da får man samtidig en unnskyldning til å gå langer bak "i toget"..

Parispulken bør vel pakkes mer baktung enn den andre. Det kan avhjelpe noe, men hvis de begge er fulle, så har man jo lite spillerom..

Er egentlig ikke så uenig med deg, men synes bare det et viktig å ha sin egen slitasje i bakhodet når man vurderer andres.

Jeg kikket på denne forrige gang jeg var inne på Magasinet. Den har også mer spring enn parispulken.

Har man glassfiberpulk (eller karbon), så er det som regel meiene som får riper, og de er utskiftbare. Mine er forferdelig ripete nå, og da kan jeg dra over med en kniv e.l.

Jeg har selv en elsykkel, og den veier temmelig mye mer enn en standard terrengsykkel. Det er ikke et fremkomstmiddel jeg ville ta med utenfor vei der det må bli en del trilling og bæring. Jeg tror derfor neppe det blir så mye elsykling i naturen, men jeg tipper det vil øke veldig på grusveier i bynære områder, for eksempel i Oslomarka.

Hva er en sti, om ikke slitasje?

Mulig du har rett, men jeg syntes altså det gjorde noe med tankene og valgene mine. Har følt meg mer komfortabel uten. (Men det bør vel legges til at jeg har blitt så gammel nå at turene blir mer og mer begrensede også..). Tankeeksperiment: Du er alene midt på Hardangervidda vinterstid. Ville din adferd vært 100% lik om du hadde Spot i forhold til om du ikke hadde?

Ja, men bør man da ta opp til vurdering om man selv også burde avslutte?

Hehe, jeg er sikkert en holdningsløs mann.. Greia er jo at hvis det å ha en Spot eller lignende i sekken er avgjørende for om jeg skal kunne gå på en tur, så bør jeg ikke gå på den turen. Da har jeg ikke gitt meg selv tilstrekkelige sikkerhetsmarginer. Så da utsetter jeg turen til litt lenger utpå våren, for eksempel. Eller velger en annen rute. Eller tar med en turkamerat. Det gir meg de sikkerhetsmarginene jeg vurderer som akseptable. Det handler om å tenke defensivt. Jeg tror selvsagt ikke at folk gir bånn gass ned en bratt bakke fordi de tenker at de har en Spot i sekken, men jeg tror at hvis man hele tiden har i bakhodet at man er alene og at ingen kan komme til hjelp, så agerer man mer defensivt og gir seg selv større sikkerhetsmarginer.

Dette var et ganske intrikat byggverk. Jeg har gjort det mye enklere. Grav ned metallboks/gryte e.l. et stykke ned i bakken. Form kantene i gropa som en trakt ned mot boksen, slik at tjæra kan renne nedi. Så tar man ei jerngryte og banker full av tyrispik, som på bildet. (Første gang jeg prøvde brukte jeg ei gammel aluminiumsgryte. Den brant det hull i..) Tett kantene rundt gryta, slik at det ikke kan komme til noe luft. Best med leire, men fin sand går også bra. Hvis ikke det blir tett så kan det begynne å brenne inni, og alt er ødelagt. Så er det bare å stable ved oppå og la det brenne et par timer. Voila, egen tjære. Bruk terpentin til å blande ut til rett konsistens. Ved tjærebrenning av ski, og sikkert også pulk, brukes litt tynn tjære først. Denne varmes godt opp med brenner, så den trekker inn i treet. Så kan man legge en tykkere tjære som man også varmer inn. Bør tørke en stund.

Jeg har kvittet meg med Spoten, og har ikke annet enn en mobiltelefon, som jeg knapt anser som et nødhjelpemiddel siden dekningen er variabel på fjellet. Spot kan (på samme måter som for eksempel en skredsekk) gi en falsk trygghet. Man vurderer et område og tenker, ja det der er potensielt farlig, men jeg har jo Spot som kan tilkalle hjelp, så da tar jeg sjansen. Hvis man har tenkt den tanken, så bør man etter min mening ikke ha tatt turen. Finn en å gå sammen med. Det er et langt bedre sikkerhetssystem enn noen elektronisk duppeditt, og øker sikkerhetsmarginene voldsomt.