Lompa

Sterk strøm er jo et relativt begrep. Noen steder er det for sterkt til å fiske, men jeg har fått en del fin fisk i strøm som andre lar være å prøve. Farten på vannet er ikke nødvendigvis den samme i øvre vannlag som nede ved bunnen. Steiner og groper på bunnen gjør at vannet kan lage rolige lommer for fisken. Se etter steder hvor strømmen «bøyer av» eller lager hvirvler. Det kan bety at det er en stein under vannet som kan lage en rolig lomme hvor fisken kan stå. Når jeg vil fiske dypt i strømmende vann kaster jeg gjerne skrått oppstrøms og sveiver ganske raskt. Det kan være effektivt, og sluken kommer dypere enn når man kaster nedstrøms. Tar man først fisk på denne måten er det ofte ganske ville hogg, for de må reagere raskt når sluken/agnet feier forbi. Når man fisker i stille vann driver man effektivt fiske i de fleste av de 30-50 meterne man har kastet. I elv med sterk strøm er det kanskje bare 2-5 meter som er effektivt fiske. Da gjelder det å lese strømmen for å finne fiskens mulige standplasser, og beregne kastet slik at sluken har kommet ned når den passerer det viktigste strekket. Vi har jo ikke så mange elver her til lands som har grumsete vann permanent, men i tider med flom blir det ofte lite sikt. Jeg bruker gjerne spinnere under sånne forhold. Har ikke vitenskapelig belegg for det, men jeg innbiller meg at lyden/vibrasjonen gjør at fisken oppdager spinneren lettere enn en vanlig sluk.

De betjente har jo strøm, men om det blir for dyrt å ligge på dem så går det an å spørre om å få ladet selv om du ikke bor der. Det vil de tillate om du kjøper en middag eller i alle fall legger igjen litt kroner på et eller annet der. Som nevnt over kan du betale litt for telting nær hytta, og da er det i alle fall greit å lade. Går du med telefonen i flymodus så kan man strekke batteriet lenge. Vidda har snillere terreng på øst- enn på vestsiden, så det er kanskje lurt å starte der? Siden du ikke er alt for erfaren kan det være greit å holde seg til stinettet som er merket. Da vil det før eller siden komme folk om du skulle ha behov for litt hjelp. Støtter tanken om å bruke naturen til å finne balanse og koble ut strev. God tur!

På denne turen har du gode muligheter til å bryte av. Du merker på veien fra Finse til Geiteryggen om det blir for tøft. I så fall får du kose deg i fjellet et par dager og busse/haike ned riksveien. Sånn sett en bra tur å starte med.

Når du sier det, så hadde jeg jo fått det med meg. Litt bedre på fossilstigen… 😉

Enig med forrige taler! Et anlegg for å trekke flere turister til øya vil være helt feil, men et lite tilbud til locals i et område som allerede har mye inngrep blir å sidestille med små lokalanlegg rundt i norske bygder og tettsteder. Nå får ikke jeg lest innlegget i Friflyt, men ankepunktet må vel være at dette krever strøm, som på Svalbard vil si kullkraft..

Mitt fiske foregår i elver og vann her i Norge. Ikke på YouTube. Når jeg kjøper en ny spole fortom i butikken står det mm på den, slik det har gjort i hele mitt fiskeliv. Jeg kan også av og til bruke samme sene som på haspelsnella, og den er aldri i x-er.. Andre må bruke hva de vil, og jeg sier ikke et vondt ord om x-er (selv om jeg har et par x-er som nok har sagt et og annet vondt ord om meg…😉).

St.Matthews er vel et mer relevant eksempel enn sør-Georgia og Svalbard med tanke på størrelsen og vanskelige klimatiske forhold. Reinen på Sør-Georgia og Svalbard har mulighet til å trekke til alle tilgjengelige beiter og er ikke sperret av mennesker. Flere av våre fragmenterte villreinbestander står i mindre områder enn St. Matthews. Det er vinterbeitet som er den begrensende faktoren for villreinen her, og med mildere og våtere vintre går vi i tillegg nå mot mer nedisete beiter. Dyrene er i stadig større grad avskåret fra å trekke ned i skogen i randområdene for å finne alternativt beite, og det er derfor lav som er eneste alternativ. I tillegg kommer all menneskelig aktivitet som øker innenfor hvert villreinområde. På 1960-tallet var bestandene blitt dramatisk store både i Snøhetta og på Hardangervidda, og de var langt over bæreevnen til beitene. Dyrene var små og svake. Etter reduksjon av bestandene tok beitet seg gradvis opp fra 1980-tallet. Hadde noen av stammene klart seg uten bestandsregulering? Sikkert de store, som Rondane, Snøhetta, Reinheimen og Hardangervidda, men ikke uten massedød og lengre perioder med få overlevende dyr, før det kunne bli gjenvunnet en balanse mellom antall rein og tilgjengelig vinterbeite. Men det vil trolig kreve at vi aksepterer mer begrensning i menneskelig ferdsel.

Som fluefisker gjennom 40 år har jeg aldri vent meg til disse 3x, 5x osv. Da jeg startet fantes ikke x-ene.. I tillegg binder jeg ny spiss på taperte fortommer når de er klippet et par ganger ved fluebytte. Da må jeg vite dimensjonen i mm. I vesten har jeg også nok dimensjoner til å kunne lage en helt ny fortom om det blir nødvendig.

Helt siden 1960-tallet, da den utsatte villreinstammen på st.Matthews Island eksploderte i antall og så døde ut i løpet av et par år, har man visst at reinen ikke klarer seg uten beskatning av predatorer eller jakt. Våre 23 (eller 24) villreinpopulasjoner er fanget på samme måte som om de var på isolerte øyer. Vi har hatt gode overvåkningsprogrammer for lavbeite og bestander siden 1980-tallet, og sammenhengene er klare. Hvor har du det fra at forskere og fagpersoner er samstemte i at stammene ikke trenger å reguleres? Jeg er veldig interessert i å lese om et annet syn på dette. Ingen av de villreinforskerne jeg har snakket med hevder et sånt syn. Har heller ikke sett det nevnt i publikasjoner. (Når det gjelder det andre hjorteviltet er situasjonen en annen.)

Ja man kan overlate villreinen til seg selv, men forskere og forvaltere er samstemte i at det ville blitt katastrofe uten at man samtidig øker rovdyrbestanden voldsomt. (Prøv å få det gjennom politisk) Først overproduksjon av dyr, så overbeite på vinterbeitene, dernest sultedød for de fleste. Dyrene vil være ekstra avmagret på vinteren, og det vil være nødvendig med enda mer begrensende tiltak for folk i den perioden. Det tar 30 år for et nedbeitet område å regenereres. Norge har også forpliktet seg internasjonalt for vern av denne arten. Og ja, det handler om matauk og tradisjon også, men i det øyeblikket arten er truet må dette vike. I dag er det et flott sammenfall mellom bestandsregulering og jakt, men det kan selvsagt løses via avskyting av SNO også, slik det gjøres for moskusen.

På hytta samler jeg regnvann fra taket i tønne til «bruksvann», ikke for mat. Et par ganger har det luktet kjipt, og jeg har da tømt og skylt tønna ved avreise. Har allikevel brukt vannet til oppvask/kroppsvask. Man kan jo koke det om man er i tvil.

Du tenker at naturforvaltningen bare kan bestemme å legge RV7 i tunnel? Og hvis de kunne det ville byggingen likevel ta så lang tid at tiltak for reinen uansett ville være nødvendig. Du har rett i at reinen mangler steder å løpe og at det er den samlede arealpolitikken som er hovedårsaken, men tenker du at det er en enklere løsning å fjerne hus, veier, regulerte vannmagasiner, høyspentledninger, jernbane osv, enn å legge noen begrensninger på turisttrafikken i nasjonalparkene, som er opprettet nettopp for å verne natur og dyreliv? Og hvordan tenker du at reinen i Rondane eller på Hardangervidda skal finne ut at det er ledig plass i Nordfjella?

Det mangler mye på den grunnleggende forståelsen av situasjonen for villreinen, skjønner jeg. Det som truer fjellgorillaen er noe annet enn det som truer reinen. Hvis man ikke regulerte bestandene av rein ville det i løpet av få år bli massedød. Grunnen er det begrensede vinterbeitet. Stammene ville doble seg på 3-4 år, og det ville blitt overbeite. Med påfølgende sultkatastrofe. Og når et område med lav er nedbeitet tar det 30 år å bygge det opp igjen. Flere av bestandene ville trolig dø ut. Det fins bøttevis med forskning på dette, men det er sikkert enklere å finne noen du ikke liker å skylde på.

Jo, jeg har også det inntrykket. Svært sjeldent finvær i hele landet. Selv har jeg noen uker uten planer. Kan kjøre dit det er passe. Drar man til fjells er det som regel greit i varmen.

Villreinen er sterkt truet. Bestanden må reguleres, siden dyrene ikke kan flytte seg mellom de 23 ulike områdene de nå står i. Det er mangel på vinterbeiter siden dyrene skremmes bort fra å flytte seg dit de vil. Jakt er måten man i dag regulerer stammene på. Om dette heller gjøres med andre virkemidler har ikke jeg sterke meninger om. Det kan for eksempel gjøres med avskyting av SNO. Aktivitet som legger ytterligere press på villreinen må begrenses. Turisme osv har dokumentert negativ effekt. Dette er hensyn som går foran allemannsretten. Her lages det en stråmann som man hevder uthuler allemannsretten. Allemannsretten har aldri gitt rettigheter til å ferdes i naturen på en måte som truer dyrelivet. Nå handler det om å finne nivåer for tilgang som er akseptable for både folk og rein.

Da synes jeg du skal lese deg opp på hva allemannsretten faktisk er for noe. Det er ikke, og har aldri vært, en rett for alle til å gjøre hva man vil i naturen.

En rimelig luftmadrass er god å ligge på, og enkel å bli kvitt fukt fra. Ellers handler det vel om å få til god lufting mellom karm og tarp.

Gjør akkurat det samme. Men denne problemstillingen er samtidig veldig relevant fordi friluftslivet i stadig større grad har blitt kanalisert. Da bæsjer mange flere mennesker på et mer konsentrert område. Jeg vil fortsette å legge mine levninger i jorda, men om jeg er på en mye brukt sti så må jeg finne meg i å gå lenger unna. Og for enkelte turer med sykt mye folk, som feks Besseggen (Bæsjeggen) så er hundepose en finfin ting. Man fikser å bære dette til nærmeste søppelkasse.

Er enig i at det er veldig tidlig å fiske så høyt som 1500 meter, men det området som foreslås over her mellom Steinbusjøen og Øyangen er et månelandskap, og lite trivelig å gå i. Ville prøvd meg i Høystakktjern og vannet innenfor. Det er fin ørret å få der om man er heldig med vær og forhold.

Lierelva er gyroelv. Viktig å ikke flytte farkoster videre til andre vassdrag uten desinfisering eller 100% tørking.

Følger denne og venter på gode anbefalinger. Må skifte på to sneller nå. Jeg hadde en grønn Berkeleysene som jeg følte var litt for "grov" i flettingen, og ble fort slitt ganske langt ned bare av kasting. Jeg aner ikke om det var den i lenken. Ellers har jeg stort sett brukt denne. Jeg klipper en drøy meter av tuppen ganske ofte og knyter ny monofortom, nettopp på grunn av slitasje.

Større fluer er det jo vanskeligere å kroke. For disse liker jeg bedre å henge flua en halvmeter bak sluken. Lettere å unngå at sluken setter seg fast da. Ellers bruker jeg glidende knute.

Snakker vi meite, sjøørretfluer eller småfluer til ørret? Det er ikke store rykket som skal til for å sette ei flue i munnviken på en ørret. Det er mye vanskeligere å kroke med en større krok. Så etter min mening er det flere svar på spørsmålet, avhengig av hva man fisker med.

Hm, jeg har mye Devold og aldri merket noe. Mulig min egen kroppslukt på tur overdøver alt annet..

Jeg har ligget på både tiur- og orreleik med tarp. Har stort sett brukt noen kvister granbar til å dekke åpningene. Man kan sikkert få mer komfort i et dedikert fototelt, men for meg har dette vært mer enn bra nok.