Lompa

Måkelyd på fjellet er en del av naturen det også. Den fantes der allerede i steinalderen, og har vært en del av lydbildet siden. Selv lærte jeg virkelig å sette pris på stillheten i naturen for mange år siden, etter at det ble slutt med en kjæreste fra Bergen...

Den kan bite, men det er sjeldent jeg blir bitt, selv om det kravler en haug av dem på kroppen. På en jakttur i Østmarka i fjor plukket jeg sikkert av meg 100 stk uten et bitt. Så man trenger ikke tenke at man blir bitt selv om man får noen av dem på seg. De er mest irriterende. Jeg synes klær innsatt med permitrin (insect shield) kan virke noe hemmende.

Da er det bare å sende inn en begrunnet klage på vedtaket. Da har man krav på å få søknaden behandlet i neste forvaltningsinstans.

For en del år siden møtte jeg en kar på Løvenskioldbanen som hadde blitt blind på høyre øye, som var hans dominante øye før. Han hadde fått til en veldig kostbar løsning som fungerte enormt bra for ham. Han hadde fått bygget nytt skjefte på hagla med en sånn vinkel at han kunne legge den an i høyre skulder som før, med sikte på venstre øye. Etter en del øving skjøt han utrolig bra, også på skeetbanen hvor duene kommer i alle retninger. Nå skal det legges til at han hadde en hagle i hundretusenkronersklassen, og det nylagde skjeftet sikkert kostet det samme. (Rangeroveren på parkeringen antydet at penger spilte mindre rolle for ham enn for oss dødelige..) Hagla så utrolig spesiell ut, med bortimot 30 graders vinkel på kolben.

NRK, TV Norge, TV2 osv er offentlige kringkastere som formidler til hundretusenvis. De forstyrrer dyr og mennesker like mye, -og sannsynligvis også mer mens opptakene pågår, men det store antallet seere gjør at det kan forsvares innenfor de rammene som blir gitt i det konkrete prosjektet. Det at disse er gitt status som offentlige kringkastere ansvarliggjør dem og legitimerer at de gis noen fordeler. I følge norsk dronebarometer er det rundt 565 000 droner i Norge i 2024. Jeg forstår veldig godt at det vil være umulig å behandle og administrere søknader og følge opp kontroll med alle privatpersoner som ønsker å fly i nasjonalparker og verneområder, og at man derfor har satt grensen ved de offentlige kringkasterne (i tillegg til foskning, naturforvaltning, redningstjeneste osv). Jeg går ut fra at for eksempel større offentlig støttede filmproduksjoner også vil kunne få dispensasjon. Det vil sikkert være grensetilfeller hvor en seriøs og stor youtube-formidler kunne argumentere på samme måte. Det vil man i tilfelle kunne prøve ved å anke det automatiske avslaget (ref @ingen87 sitt innlegg lenger opp) til neste forvaltningsinstans, som vel er Statens Naturoppsyn eller Direktoratet for Naturforvaltning. Jeg synes praksis som er valgt av nasjonalparkstyrene i Nordland med å automatisk avslå private som søker om droneflyging er fornuftig.

Min slekt kommer fra gård, og vi er oppvokst med et nært forhold til skogen og naturen generelt. Både min far og bestefar kunne være forarget over folk som teltet ved et skogsvann på eiendommen og laget seg bålplasser. Men om man går rundt på gården og ser nøye etter så står det vrak etter biler og annet skrot etter dem som nå er ganske skjult og gjennomgrodd av trær, og det er flere søppelfyllinger hvor alskens greier har vært kastet og brent. -Og havet var sett på som den aller største søppelplassen.. Går man over Hardangervidda på de store slepene, ser man at det har vært kjørt traktor over hele vidda, noe som gjorde det mulig å frakte med seg mye. Hermetikkbokser og søppel ble brent så godt det lot seg gjøre, og restene ble liggende. Alle de tidlige DNT-hyttene hadde lokale søppeldynger. Let i skårer og mellom steiner i nærheten, så finner man restene etter søppelet, om det da ikke ble gravet ned.. I dag begynner det å nå inn til oss at naturen slett ikke kan håndtere alt vi gjør, og vi blir kanskje ekstra oppmerksomme på forsøpling. Jeg tror rett og slett vi ser det bedre i dag enn man gjorde før. -Men når det er sagt, det er også mange flere enn tidligere som lokkes ut i naturen og som trenger å bli påmint om hvordan man ferdes ute. Vi får bare fortsette å la oss forarge, og formidle denne forargelsen i alle fora vi kan.

Imponerende! Siden du savner syklingen litt går det an å kombinere disse. Jeg har så vidt begynt med noen turer bikerafting i Nordmarka, og det er veldig moro.

Du må sjekke om det er tillatt å sykle i denne delen av nasjonalparken. Jeg har en mistanke om at det ikke er det.

Sekken skal passe både kroppen og turen. Til småturer som du beskriver, hvor det gjerne er med litt av hvert av småtteri som skal ut og inn i pauser og stopp, ville ikke jeg valgt en minimalistisk sekk uten lommer utenpå og med rulletopp. Nå aner jo ikke jeg hvordan din mor ser ut, men de fleste blir jo gjerne littegrann rundere med årene. Særlig rundt hoftene. (Håper jeg kan si det uten å fornærme noen..) Jeg ville derfor ikke bare sett på kroppshøyde når du velger størrelse. Å gjøre en for liten sekk komfortabel er så og si umulig. Da er det lettere å stramme inn og justere en litt for stor en. Så hvis hun har en høyde mellom to størrelser, ville jeg tatt den største.

Jeg ville prøvd å myke læret først. Du får kjøpt lærbalsam i gode skobutikker og møbelbutikker, og seletøyfett på Felleskjøpet ol. Det er omtrent samme greia. Gni det skikkelig inn på alt lær og vent noen timer til det har trukket inn. Gjenta prosessen minst en gang til. Du vil kjenne at skinnet blir mykere. Du kan prøve å gå dem inn etter dette, eller bruke vann i tillegg.

Hvis det er gamle Lundhags kan det bli vanskelig å vide dem ut igjen, da de har svinelær i fotboksen. Det krymper litt med tiden. Vanlig kuskinn kan man myke opp og gå inn igjen. Jeg ville gnidd dem godt inn med lærbalsam/seletøyfett et par ganger for å mykne skinnet.

Enig med de over. Verdien i denne stanga ligger i de gode minnene, og det er ikke lite. Kanskje du må gjøre som meg og henge stanga etter far på veggen. I dag får man en mye bedre fiskestang selv i de rimelige settene.

Jeg glir inni alle sånne sko når de er våte, så for sikkert grep følger jeg Espen Øruds eksempel i bildet over og bruker sokker inni.

Enig! Crocs er vel omtrent det styggeste noe menneske noen gang har skapt, men de har bemerkelsesverdig godt grep på steinbunn pga den veldig myke sålen. Birkenstocks plastsandaler funker også veldig fint, og tar litt mindre plass i sekken.

Vadere blir jo stort og tungt å dra på, men selvsagt det beste. Selv har jeg hoftevadere i nylon uten påmontert støvel. De veier ikke mange grammene, og kan brukes med crocs e.l. til å krysse bekker/småelver. Mange bruker jo en helt tett regnbukse eller lårings som man taper godt rundt støvlene. Det pipler inn litt vann, men ikke så mye om man ikke blir stående for lenge i vannet. Går du med en god og tett gamasj på støvelen og taper regnbuksa utenpå denne igjen, så kommer man over uten å bli veldig våt. Ekstra bra blir det om man taper ned gamasjen rundt støvelen. Redigert: Mine hoftevadere ser ut omtrent som disse, men mine går inni skoene. Har ikke sett sånne i salg i Norge.

Leit! Bildører er vel det stedet flest stenger ender sine liv.. Hvis du poster bilde av den delen du har, så kan det være noen kjenner den igjen, og kan dirigere deg videre. Rart om det ikke skulle være noen hint trykket på klingen mellom snellefeste og første stangring.

Enig i alt som er skrevet over her, men vil legge til mark. Jeg bruke veldig små kroker og et splitthagl 30 cm over. Dette kaster ikke langt, men er effektivt. Sveiv sakte inn og vær fintfølende. Kommer det et ørlite napp så slår jeg bøylen over og lar fisken få god tid til å ta. Om man har med en dupp (gjerne bomber) i tillegg, så kan stanga fiske mens du drikker kaffe.. Da får man også mye større rekkevidde.

Og da har Jølster også meldt seg på i gondolkappløpet. Låner årets nyord fra aksjonsgruppa mot utbyggingen: Gondolerer! https://www.aftenposten.no/norge/i/JbOJEX/her-vil-de-bygge-norges-lengste-gondolbane

Nå måtte jeg inn på Bruslettos side og se på knivblader. Mange fine blad til mindre kniver på tilbud. Røyk på 3 stk, da jeg har et par rikuler av bjørk liggende som skaftemne. Ellers er det jo ikke bare blad og skaft på en kniv. En god slire koster jo også litt å lage.

For min del handler det om at jeg har hatt to stykker i 20-30 år, og de har vært veldig gode. Godt, seigt stål som holder eggen lenge, samt at de har tålt mye bruk.

Til filetering og utbeining av rypebryst foretrekker jeg et blad som ikke har så skarp bue mot spissen. Å få til alt det andre også med den samme kniven blir jo en kunst.. Du kunne se på Brusletto Rondane. Jeg har ikke denne selv, men en jaktkompis går bestandig med den. Har sett at den har smurt brød, gjort opp fisk og småvilt og kløyvd småkubber. redigert: Jeg måtte google Mora wit som var nevnt over her. Nå ble jeg fristet til å skaffe meg ny kniv. Den bladformen liker jeg.

J-tak padles med flat åre, ja. Jeg har en ganske lang en med stort, litt krummet blad, og synes ikke det går stort saktere enn med å bytte side. Og så slipper man å dryppe så mye vann inn i kanoen.. Litt utenom tema dette, sorry. 😉

Nå har jeg solgt allyen for noen år siden, men min erfaring dengang var at den er for bred til å padle solo på midten om man skal sitte på sete. Åretaket blir ikke rett nok ned i vannet uten at man må vri seg mer enn i alle fall min rygg har godt av. Da er det bedre å flytte baksetet litt fremover, og kompensere med tyngde i baugen. Om man lærer seg J-tak funker dette helt fint.

Ei flue til en tier er så billig at man kan lure på om de som lager dem får betalt i det hele tatt.. Jeg lette opp og ned på siden, og finner typisk nok ikke ett eneste ord om at de tar ansvar for hverken miljø eller arbeidsforhold hos underleverandører. -I motsetning til for eksempel Skittfiske. Jeg ville i alle fall ha tatt en henvendelse til deres kundeservice om dette hvis jeg skulle bestilt derfra. Det skulle vært interessant å se svaret.

Det er ikke en Devon-spinner du tenker på?