Gå til innhold
  • Bli medlem

Lompa

Aktiv medlem
  • Innlegg

    6 632
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    60

Alt skrevet av Lompa

  1. Gåstaver er en rar ting. Det anbefales å bruke staver på gåtur for å øke forbrenning og gi bedre treningseffekt, og samtidig anbefales de på tur for å minske belastning og gjøre turen lettere. Jeg ser absolutt poenget med å kunne avlaste knær i bratt terreng, men det å gå med staver på hele turen vil etter min mening gjøre turen tyngre. Så jeg vil slå et slag for den gamle vandrestaven, eller kjeppen. En kjepp til skulderhøyde er veldig effektiv i bratt nedstigning, fordi man kan sette den langt under seg, og legge mye vekt på den. Den er også uovertruffen til vading. Og så ser det mye kulere ut..!
  2. Dette gjelder jo alt utstyr, ikke bare lyskilder. Den soveposen som er varm nok for andre, er ikke det for meg. Det underlaget andre ikke liker, sover jeg komfortabelt på. Den powerbanken som holder ei uke for meg, er oppbrukt på en dag for en annen osv..
  3. Skal jeg ha med levende lys, så foretrekker jeg gravlykter. De er rimelige, lette og brenner utrolig lenge.
  4. Sannsynligvis det samme jeg kaller dobbe og andre kaller duvl..
  5. Når skal du på tur? Det har jo en del å si for hva du pakker.. Er det før snøen kommer, så kan du vel kutte tisseflaska? Når det gjelder lykt til teltet, så bruker jeg en matt, hvit pakkpose, og legger hodelykta inni. Da får jeg lys som spres godt. Enig med Borgern om sol og mygg. Hvis det er fremover nå, så må du ikke bli overrasket om det blir frost enkelte netter, og da vil nok et varmeplagg (jakke/vest) gjøre seg bra. Edit: Du skriver leselys, men har ikke med noe å lese i..? Eller er det bivirkninslista i Ibux-pakka du skal studere? Den rekker til en ukestur..
  6. Big Agnes Fly Creek ble nevnt i innledningen, og forkastet pga for stor avstand mellom duk og bakke. Siden andre telt modifiseres, hvorfor ikke dette? Det er den enkleste måten å modifisere som fins. Bare å kutte stengene litt, så senkes duken. Men når det er sagt, med de luftemulighetene dette teltet har, så er det vel ikke et vintertelt heller..
  7. For å spore tråden helt av.. Berghaus har helt fantastiske sekker. Jeg har en 45 liter som har fått juling i 30 år og lokket begynner å gå i oppløsning, men jeg har fremdeles ikke funnet noe som kommer i nærheten av denne i bærekomfort.
  8. Jeg har til gode å se en produsent som lager akkurat de samme skoene med og uten membran. Jeg har hatt mange par gtx-sko hvor membranen har røket, og hvor jeg da har forsøkt å tette læret gjennom å impregnere/pusse. Det funker ikke. Disse er ikke sydd på en slik måte at de blir like tette. Kjenner mange jegerkompiser som har prøvd å impregnere jaktstøvler med ødelagt membran for å fortsette å bruke dem etter at membranen har røket, og de har samme erfaring. Jeg mener derfor det ikke er så enkelt som å si at membranen er en ekstra barriere mot vannet. Disse støvlene er laget for at membranen skal holde føttene tørre. Det første stedet mine ulike membransko begynner å lekke, er i bretten som oppstår i tåleddet. Det er altså mekanisk slitasje som gjør at de ryker. Desto stivere såle dess mindre brett, og dermed mindre sjanse for lekkasje. Det er min uvitenskapelige teori
  9. Støtter deg hundre prosent. Ikke fordi man ikke kan varme med både pasta, rødsprit, never, lighter og fandens oldemor, men fordi det handler om å tilegne seg kunnskap om produktet sitt gjennom egen prøving, og få denne gleden over mestring. Gratulerer med ny brenner! Oops, så nå at den delen av tråden var gammel..
  10. Kan man velge været selv? I så fall er det jo greit å alltid pakke for godvær. Sagt på en litt annen måte: Man må ha plass til marginer. Dess våtere og kjøligere, dess større marginer. Alt blir større med en gang det blir kjøligere. Genser, sovepose, underlag osv blir tykkere og krever mer volum, og man må gjerne ha flere plagg. Mer kokeutstyr også. Noen klarer seg fint med 60 liter, andre har det akkurat passe med 75, og for andre blir en 90 kg sekk for liten..
  11. Helt enig i omtalen av Valle. Han har en vitenskapelig tilnærming til tingene, og man kan stole på hans tester og vurderinger. Står på min liste også!
  12. Her tror jeg du tar feil. For en produsent av klær og utstyr til friluftsliv er det av største betydning å oppleves som et firma som tar vare på naturen, ikke det motsatte. Bevisstheten øker stadig blant folk om miljøvern, og det kan være døden for et merkevare å være kjent som de som gir blaffen. Dette vet de godt, også i styrerommene. Der inne gir nok mange blaffen i miljøet, men ikke i bunnlinjen.. Mange kunder gir selvsagt blaffen, men de blir gradvis færre. Det er selvsagt veldig bra med reguleringer også. Nå kommer forbudet mot flere fluorforbindelser fra 2020. Det blir da forbud mot å importere membraner hvor den mest skadelige produksjonen skjer. Det blir derfor det samme om de er produsert i Latvia, Kina eller Afrika. Importforbudet vil gjelde okke som.
  13. Du vil nok treffe en og annen fuglejeger i de åpne koiene på den tiden og det er jo bare hyggelig. Trivsel uten redsel er viktig, så om du føler du sover bedre med spray, så ta den med. Det er ikke noe poeng å bruke sånn voldtektsspray. De er laget for at du har angriper helt inntil deg og kan sprøyte i øynene. Bjørnespray er en jævel som spruter flere meter. Jeg møtte en kar i trysil som gikk med et sånt gassdrevet signalhorn i beltet når han lette etter sauer som var slått av bjørn. Han mente de ble vettskremte av lyden. Kan jo evt være noe å tenke på? Men altså, du vil ikke møte bjørn. Ingen kan selvsagt garantere det 100%, men om du hadde spurt her inne blant alle som har vært i Femundsmarka, så vil du knapt finne folk som har sett den..
  14. Vanlige vanntette pakkposer gjør vel samme nytten? Jeg bruker ganske tynne pakkposer og stapper dem ikke fulle. Da kan man forme posen nedi sekken. Jeg lukker ikke åpningen før jeg har stappet den ferdig nedi sekken, så den får ut all luft.
  15. Helt enig i dette. Folk flest er lite opptatt av sporløs ferdsel. Det betyr at de som merker må være ekstra obs på hva man formidler og hvilke valg man tar. Det kommer an på hva du mener med å gro igjen. Går stien i skog, så vokser trær, kvist og kvas opp og gjør det ufremkommelig. På den måten kan man få opplevelsen av at stier gror igjen, men sporene i bakken fins. Og det er ikke alle steder det er trær heller. Der gror det enda dårligere.. Min jobb er å tolke fortidens menneskers spor i landskapet, og har vel derigjennom noe innsikt i hvor raskt ting gror igjen. De mest slitte stiene vil kunne gjenfinnes om 10 000 år, selv om man slutter å bruke dem i dag. Dette er ikke noen fanesak, bare en mening som datt ut i en tråd om merking i naturen. Visst må man tåle bruk og noe slitasje av naturen, men det man ser i dag er at det skal lages hotspots som markedsføres lokalt, nasjonalt eller til og med internasjonalt. Jeg ønsker også folk ut i naturen, men ikke alle på rekke og rad på samme sted. Det er dette merkingen bidrar til, og det er dette alle som tilrettelegger må være bevisst.
  16. Joda, noen få populære turmål har nok bedre av merking, og hvis trafikkene er så stor at det blir slitasje i 20-30-40 meters bredde så er det sikkert fornuftig å lede folk, men hva er det disse folkene lærer om fjellet? Ikke sporløs ferdsel, i alle fall... Denne tilrettelegingen har pågått lenge i nasjonalparker og i de fleste fjellområder. Skal vi først lære folk å gå i fjellet etter merkede og vardede ruter hvor man får lov til å bygge om og sivilisere naturen, og så komme med pekefingeren etterpå? Jeg tviler ikke på at folkehelsa blir bedre av at det blir merket, men hva er effektene for naturen? På den enorme Hardangervidda er det ett område hvor det ikke er T-merkede stier eller annen tilrettelegging for allmenheten. Dit kommer det få folk, og der står sikkert mer enn 70% av reinen. Kanaliseringen av turistene gjør at vi endrer naturen på så mange måter.
  17. Neida, stier har vært her siden de første menneskene begynte å tråkke landet, og slike skapes der folk og dyr finner naturlige tråkk. I dag skal det merkes stier på kryss og tvers, og folks ferdsel i naturen blir aktivt ledet inn på smale striper til den lokale nærtoppen eller andre severdigheter. Dette gir veldig mye unødvendig slitasje, ødeleggelse av utgamle kulturminner og det bidrar i tillegg til den smittsomme sykdommen vardebygging. Herlig eksempel på DNT-sti som passerer inntil ei fangstgrop for rein. Siden det etter hvert ble såpass mange som brukte stien ble hullet for farlig, så gropa ble gjenfylt og hella på enden reist for å markere hvor T-6en går.. Vardene i horisonten er fra en DNT-sti. Steinene er tatt fra ledegjerdet til et fangstanlegg som man ser rester av i forgrunnen. Her har et lokalt turlag i Valdres satt en flott varde (med hvit T på andre siden) oppå den store steinen som inngår i et fangstanlegg. Stein fra ledegjerdene er brukt til varden, og det er laget åpninger slik at fotturister kommer lettere frem. Til slutt ender vi i dette helvetet. Når man tilrettelegger på denne måten med maling og ommøblering av naturen, er det mange som tar det som en invitasjon til å gå i gang selv... Dette er selvsagt satt på spissen, men jeg mener at naturen har bedre av at vi beveger oss fritt og at det ikke merkes stier.
  18. Grunnen til at jeg mener det er en uting er at det kanaliserer mange flere mennesker inn på de samme stiene og skaper mye mer slitasje.
  19. Ang jakta. Hold deg på stiene. De er tydelige og greit markerte. Jegerne unngår stiene så sant de kan. Ha gjerne på deg godt synlige klær/sekk.
  20. Padletur for å treffe Maud.
  21. Det er greit å merke garna skikkelig. Ellers kan man risikere å sette dem oppå naboens garn uten å vite det.. Jeg synes også det er grait å bruke et lodd i enden for å få garnet til å stå slik jeg vil. Gode garnplasser kan ofte være utenfor odder, og hvis det er litt strøm i vannet så vil fort garnet legge seg parallelt med land, og dermed fiske dårligere. Det tar tid å bli kjent i et vann, så ikke forvent å finne de beste stedene med en gang. Se gjennom hytteboka hvis det er en. Kanskje det står noe der.. Jeg bruker aldri pinne til garnene lenger. Jeg tar tak øverst og nederst og legger det nedi stampen/bakka. Da ligger det klart til å dras ut av seg selv neste gang.
  22. Folk må være bygd annerledes enn meg, eller ha en helt annen teknikk... Om det er noe parti som avdukes under demontering av anorakk, så er det ryggen. Hvordan klarer dere å blottlegge magen? Jeg har flere anorakker og jakker, og for meg er det ikke noe enten-eller. Hver til sitt bruk. Anorakken gir stor bevegelsesfrihet og føles løs og god på kroppen. Skal man stroppe seg ned med sekk med hoftebelte, skulder- og brystremmer så lenge man er ute, så kan man heller ha jakke for å få luftet i front. Men i leir så er anorakken suveren.
  23. Hvis det er på vinteren, så hender det at jeg lager noen gule merker selv.. Flere steder så fins det lokale turlag, grupper eller til og med privatpersoner som merker stier som ikke har noe med DNT eller skiforeningen å gjøre. I Valdres bruker de hvitt. Jeg har sett andre farger også. Det er en forbanna uting, den der malingen i naturen.
  24. Jeg ville ikke reise på langtur med noen staver med skrulås. Har hatt og sett så mange som går i stykker, at jeg ikke tør stole på dem. Greit nok for en topptur/dagstur hvor man alltids får karret seg hjem, men betydelig verre om man skal over vidda..
  25. Det er mulig. Jeg bruker ikke padlesko.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.