Lompa

Bastant påstand (eller dvs man kan jo ha kniv, tang, skutrekker osv hver for seg, og da er jeg enig..). Multiverktøyet hører til det utstyret som skaper sikkerhetsmargin i forhold til uhell og uforutsette hendelser. Så får man spørre seg hvor stor margin man trenger alt etter hva slags tur man skal ha.

Hehe, mente 95% Det de sier er at 95% overlever selve fallet. De sier ikke noe om total dødelighet i lasta. At 5 % dør av fallet er etter min mening ikke helt greit. Det er vel omtrent de samme tapstallene vi har for lam som sendes på utmarksbeite, og det er det masse bråk rundt.. "Alle dyr er like, men noen dyr er likere enn andre" -Kamerat Napolen

Ikke prøvd så ekstremt, men har brukt den i godt under 10 minus i alle fall. Veldig grei på jaktturer osv når man har samlet brenne og never til bål, så trenger man ikke ta av vottene for å få tent opp. Jeg har colemanbrenner som ikke trenger å forvarmes, men en kompis har en brenner som trenger forvarming av rørene, og da bruker han bare denne en liten stund. Flammen er veldig spiss, og man kan kontrollere veldig godt hvor den skal treffe.

Jeg har en Primus stormlighter, og den har vært veldig bra de gangene jeg har brukt den. Virker solid, og kan operers med hansker.

Trenger man kniv eller multiverktøy? Vel, trenger man å vite at man kan fikse det som måtte oppstå på de ulike turene man tar? Den tryggheten er behagelig å ha. Jeg prøver å kjøpe utstyr som lar seg fikse, og så har jeg et lite repsett som kan ta hånd om det.

5 % som overlever fallet er sikkert riktig det. Men det er som de sier, bare fallet. Alle metoder har sikkert noe tap, men dette må vel være eneste metode hvor man mister 5% bare på å slippe dem ut av containeren.. Jeg har selv vært med på å bære fisk i bøtter og poser til avsides vann, og det er hardt arbeid uten garantier for at alle overlever. Forøvrig et underlig regime de har. Man setter ut steril fisk, og må gjenta dette hvert år fordi de fiskes opp.. Vi skal kontrollere naturen. -Sign of the times...

Enig i at teltet kan kuttes, men ville beholdt soveposen. Man kan også erstatte teltet med en bivvy bag/soveposetrekk, evt ligge uten trekk og bare bryte om det blir dårlig vær. Bærekomforten til en sekk på 104 gram er ikke rare greiene, og det blir fort 6 kg når det regnes inn litt mat, drikke og en del klær i sekken om det blir varmt. Jeg ville testet den med minst 6 kg over litt distanse før en sånn tur.. Det blir vel hipp som happ hvilken vei, men en ting du må tenke på ved å gå motsatt vei er at det er blir vanskeligere å bryte av på siste etappe dersom det skulle bli for tungt.

Fisk kan tåle mye, men de kan også tåle lite. Det er for eksempel fanget fisk nedenfor Vøringsfossen som ble merket på oversiden.. Her vet man selvsagt ikke hvor mange fisk som overlever, men man opererer vel med kalkulerte tap. Så spørs det hvor store tap man synes er akseptabelt. Det var dette jeg ville adressere da jeg mente at ikke det var dyrevelferden som har fått bestemme utsettingsmetode.

Strengt tatt så har du vel da ikke tatt samme turen, men forsøkt deg på samme tur... Med de erfaringene du har i forhold til lite søvn og næring, så ville jeg vel heller gått for en noe kortere første etappe, og heller økt lengden dag 2. Du må da bære med deg mat for en dag (kun den første delen av turen), men det gjør at du kan porsjonere kreftene litt bedre før siste etappe. Jeg vil tippe at det verste stykket ditt blir kilometrene opp igjen mot Flya langs vegen, på veldig slitne bein...

Når på året? Og når kjører du egentlig fra jobb i Oslo? Er du ferdig kl 14, kan du klare å være på Flya kl 18 om du er heldig. Venter du til kl 16 for å kjøre kommer du i alle fall ikke frem før kl 21 pga kø ut av byen.. Og du skal da gå til Gjendebu? Det er sikkert mulig å gjennomføre denne turen på ei helg for en med god kondis, men det blir ikke tid til kos, for å si det sånn..

Djises, synes ikke denne type utsetting var noe å kopiere. Dyrevelferd gjelder kanskje ikke fisk?

Litt eldre X-trail er pengesluk av en annen verden. Se litt bak på bakskjerm og hjulbue, så er sjansen stor for at det er rustet gjennom. Særlig i skjøten mellom to karroseriplater rett bak bakdøra. Hjuloppheng og bærearmer begynner å gi seg veldig tidlig, og det koster mye å skifte sånne deler. Jeg trodde jeg var spesielt uheldig med min, men har i ettertid møtt så mange som har nøyaktig de samme problemene som jeg hadde. Det er ikke tilfeldig at det er av de billigste bruktbilene i denne klassen, men at de ikke var av de billigste nybilene..

Hvordan skal en god bil være? Eller en god ski? Det kommer da an på bruken. Skal det barn i den? Skal du på langtur? Skal den være til kiting/stor fart? Skal du på isfiske?

Ja, og nei! Først, hvis strikken glir fritt, så har det ingen betydning. Dernest kommer det an på hvordan man tar med seg slakken etter hver brett. Hvis man begynner fra enden og bretter før strikken har trukket seg sammen igjen, så vil slakken følge ned i den lengste delen. det samme i neste brett, og neste etter der. Da er det rikelig slakk også til siste brett, og man trenger aldri dra strikken veldig stram. Med dobbel brett er det mindre slakk man kan flytte med seg nedover, og derfor kan man risikere å stramme mer enn man ønsker i siste brett. Nerding er da gøy..

Artig eksperiment! Vet ikke helt om jeg får frem poenget mitt ordentlig, men jeg vet selv at hvis jeg bruker "den late metoden" med å brette dobbelt først og fortsette derfra, så blir det mer strekk på strikken mens jeg demonterer. Det er fordi strikken da bare har halve lengden å ekspandere med når man skal dra fra hverandre hvert enkelt ledd. Tråden kan altså ende på samme sted til slutt, men strikken får mer belastning mens man legger sammen. (Det er tydelig inni hodet mitt, men roter seg ofte til på veien ut..)

Vintertelting er hardere på strikkene, siden de mister elastisitet i kulda. Mine tidligere "brudd" har oppstått i kulda. Som Marius Engelsen nevner lenger opp, så bruker Fjellreven annet strikk. Det er også min erfaring at dette holder godt. Selv pleier jeg å kappe stengene litt på teltene mine for å få duken litt lenger ned mot bakken, og jeg lar det nok bli litt mer slakk i strikkene enn originalt. Enkelte produsenter har veldig stramme strikker, synes jeg. En annen sak er hvordan man legger sammen stengene. Hvis man deler stanga på midten først, og så bretter dobbelt nedover, så vil man få veldig press på strikkene i siste brett. Om man derimot starter i en ende og trekker ytterste ledd et stykke ut før den brettes nedover, så flytter man slakken med seg hele veien, og det blir ingen steder med ekstra stor påkjenning.

Eller sette tarpen et sted der det faktisk er noe å feste i..

Når jeg bruker tarp så er det under tregrensen. Det har aldri vært noe problem å rote litt i snøen og finne noe kvist eller lyng som kan brukes. Er det riktig dypt, så spikker jeg en plugg.

Selv om trådstarter har forlatt tråden regner jeg med hun leser det som måtte komme.. Det er mye og hardt arbeid å drive turisthytte, om den er privat eller i regi av DNT. Man blir heller ikke rik av det, fordi det er korte sesonger. Når man benytter seg av tjenestene til ei slik hytte langt innpå vidda, så bør man ikke gå i matsalen og smøre egen mat. Det vil oppleves ufølsomt overfor de som står opp i otta for å ordne mat til turfolket. Som du sier fins det måter å gjøre dette litt diskret på. Man kan lage niste i skistallen eller på rommet/sovesalen. Det er det mange som gjør.

Har aldri brukt det på fjellski, og aldri savnet det heller. Jeg runder av enden på fellen, så løsner den ikke fra skien. Har fjernet bakfestet på flere feller til rando/telemarkski, fordi de ofte bare blir hengende og slenge bak..

På kurs.. https://www.valdres.no/opplevelser/norrestogo-skigard-lag-dine-egne-ski-i-heltre-4-dagers-kurs-p615453

Tenkte det var på tide med treski, og hva er da bedre enn å lage dem selv? Helved av furu. De er ca 210 lange, bredde 135/95/110. Dette bærer i løssnøen! De er nå satt opp med telemarkbinding. Ei brei planke ble delt i to, den ene formet ferdig, og så tegnet over på den andre delen av planka. Tykkelsen ble teljet ut med øks. Tuppen dampes, og det settes bøy.

Takk! Jeg var redd for at den delen tok litt tid, ja. Har gjort støping flere ganger, men ikke å lage selve formen..

Kult! Jeg har tenkt på å gjøre noe lignende, fordi jeg finner ikke pulk med den skrogformen jeg ønsker. Kan du anslå hvor lang tid du brukte på å pusse til "pluggen"? Jeg skal lage pulk som egner seg til kiting. Ganske bred "trimaran", med god spring i fronten.

Jeg har et par med bredde 92 cm og et par med 118. De brede var planker tiltenkt topptur på dager med skikkelig pudder (dyp, tørr nysnø), men faktum er at jeg bruker de smaleste mer på de beste dagene, fordi de er så mye lettere å gå med. De brede plankene blir helst brukt til hesibasert kjøring, dvs der man går litt fra toppen av en skiheis for å finne fin snø. Jeg ville valgt en ski med moderat rocker, dvs en som er myk i tuppen, og dermed søker opp av snøen. Noen ski har for ekstrem rocker, nesten banaform, og dette gjør dem dårligere til kjøring på fast føre og veldig vanskelig å sette en skjærende sving (carving). Vanskelig å anbefale merke, da det er så mye som er bra. Finn et godt tilbud i en skikkelig butikk. Støvlene bør være tilpasset typen ski. En del av de letteste støvlene er i overkant myke og har for lite forovervinkling i leggen etter min smak.