Lompa

Har ikke prøvd disse selv, men Fritchi Tecton ser fristende ut. Jeg har forøvrig enkle Dynafit st på mine brede ski som er 118 under foten. Ikke optimalt, men det går..

Til dette med ski uten stålkant for hund. Det er ingen problem å sløve stålkanten ned med ei fil, slik at den ikke skjærer mer enn en ski uten stålkant vil gjøre. Dermed kan du bruke hvilken som helst fjellski, og ikke de få som fins uten stålkant. Det gjør utvalget mye bedre. Husk at sånne smørefrie ski med mønster under bråker noe veldig på hardt føre. Bzzzzz sier det når man kjører utfor...

Jeg har en enkeltduk Flysurfer peak 3 på 9 kvm, som drar mye bedre i lite vind enn skiseilet gjorde, og den har en veldig god depower. Kan seile den ned i 3 m/s på godt føre, og den kan trimmes til mer og mindre kraft, sånn at det går greit i 10 m/s også. Den har et godt sikkerhetssystem (femte line), som gjør at den kollapser kontrollert når jeg løser ut baren. Kan enkelt "relaunches" igjen. Jeg ser det har kommet en Peak 4 også. Vet ikke hva som er videreutviklingen med den.. Det er mye tryggere å seile kite nå enn for få år siden, men det er klart at brukerterskelen fremdeles er litt høyere enn for skiseil.

Har hatt 5 s og 10 UL. 3 kvm er veldig lite, og for å få nytte av den må det blåse så grønnjævlig at man helst ikke vil være ute.. S/SC står litt mer stabilt siden kamrene er gjennomgående. Det er en del vektforskjell på UL og S (og sikkert enda mer til SC). Det betyr at når man nærmer seg grensen for hvor lite vind man kan seile i, så er det lettere å få UL-seilet opp i lufta enn de tyngre. På den annen side vil S og SC stå mer stabilt i lufta når de først har kommet opp, fordi de har gjennomgående kamre. UL kan blafre noe mer. Beringerseilene krysser klart bedre enn de Multiseilene jeg har sett (og prøvd). I dag har jeg én kite som har erstattet mine 5 og 10 kvm skiseil.. Den veier mindre enn noen av skiseilene jeg hadde (bortsett fra et NASA stormseil, som fremdeles ligger på loftet et sted..)

Siden du er uerfaren med sånne turer, så vil jeg si at det å skaffe seg erfaring før dere drar er viktigere enn hva slags telt du kjøper. Det hjelper ikke med det beste teltet om det står på den dårligste plassen. Hvordan lese kart og terreng på makro- og mikronivå, så det er greiest å se hvor den beste pause-/teltplassen er. Det som virker som beskyttet nå, vil bli svært vindutsatt med en endring i vindretning, osv.. Når bør man sette grensen for hvor sliten man skal bli før man søker nødly? Kan dere grave nødgrop/kantgrop/snøhule? Kan dere sette opp telt i skikkelig vind? To telt er smart, så har dere reserve om det ene skulle kollapse. Jeg ville også gått for tunneltelt. Mye bra som er nevnt over her. Vurder gjerne Fjellreven også. Jeg liker å ha så stort fortelt at jeg kan grave arbeidsgrop i forteltet. Fint å kunne stå og jobbe, og større sikkerhet mht avstand mellom flamme og teltduk når man fyrer opp brenneren. Når det er sagt: Det blir sikkert en flott tur! Dere kan jo til og med få finvær.. God tur!

Jeg holder også på tshansens hypotese, men ville bare kommentere på dette med transportert materiale fra Danmark. Man kan finne litt dansk flint i Norge, og da er det steiner som har frosset fast i isflak i Danmark og blitt fraktet over Nordsjøen av vinden. Om man går på en strand på Lista eller Jæren, så skal en ikke gå så lenge før man finner sånt. Siden denne er funnet på Askøy er nok dette for langt nord og for mye innaskjærs til at man kan få istransporterte steiner.

Deler av den er i bevegelse, og andre deler ligger stille. Utløpet har hatt bra bevegelse, selv om det nå ligger relativt stille siden breen er på vei tilbake. Den lille "armen" som går ut i nordøst, mot Slettmarkhøe, ligger stille. Så hvis den er funnet der, så kan den være av høy alder. Er det nedenfor utløpet, så er det nok tamrein du har funnet.. Grunnen til at det er så mye funn av rein og jaktutstyr på disse fonnene og breene, er at reinen søker inn på snøen på varme dager for å kjøle seg og rømme fra innsekter.

Veldig riktig det josteink skriver. Helårlige snøfonner (eller egentlig isfonner) er det som bevarer best og hvis dette er funnet ved en sånn, så kan den være alt fra ett til 7000 år gammel.. På facebookgruppa Secrets of the ice ligger mye informasjon, også kontaktinfo for funn fra Jotunheimen. Et lite tillegg til forrige post: Det hender likevel at noe overlever i breer også, selv om mye blir malt i stykker mellom is og berg. Ötzi er funnet i en stillestående lomme av is i en bre. I alpene finner man nå levninger etter fjellklatrere som omkom for hundre år siden, og som har blitt fraktet flere kilometer i isen. Det kan lønne seg å bruke øynene i kanten av disse fonnene. Her en pilspiss fra vikingtiden. Resten av skaftet fant jeg året etter.. Det fins arkeologer i alle fylkeskommuner. De er rette vedkommende å kontakte dersom man gjør funn. Redigert: Hvis man er i Lom så bør man stikke innom Norsk fjellsenter. Der har de en del av tingene fra snøfonnene utstilt. Gjennom dem kan man også bli med på tur inn i isen, i en utgravd tunnel i Juvfonne.

Herlig! Denne skal jeg vise til samboer, som også føler på en del av det samme i forhold til nedkjøringene.

En trykknapp der, altså.. Vi kan i alle fall være enige i det siste.

Lufta innenfor jakka blir varmere og mer fuktig enn utenfor. For å utligne denne forskjellen vandrer fuktig luft ut gjennom porene i membranen. Blir dampen da presset ut fra innsiden eller trukket gjennom membranen fra utsiden? Er det trykk eller kapillareffekt?

Dette er stikk motsatt av hvordan jeg har forstått det. Porene i membranen er så små at vanndråper ikke slipper gjennom, mens vann i form av damp kan passere. Det trengs ikke noe form for trykk.

Det er en av grunnene til at det kan testes andre veien. En annen er at det er lettere å lokalisere akkurat hvor hullet er.

Jeg tror jeg ville gått motsatt vei. Ta på deg ensfargede bomullssokker og stikk beina i skoa. Fyll badekar eller ei balje så vannet rekker nesten opp til vanntett kant, og still deg oppi der noen minutter. Veldig lett å se på sånne sokker om det er punkter hvor det lekker.

Greia med souse vide er jo å få kjøttet saftig, men tørkingen du skal gjøre etterpå er jo nøyaktig det motsatte.. Mulig det går an å få mer smak inn i kjøttet ved å bruke souse vide, men jeg hadde stekt normalt i steikeovnen til steiketermometeret viser 75. Så ville jeg skåret i strimler/skiver for tørking.

Har hørt rykter om at de skal ha de nederste 1000 metrene i bind 1 og de øverste i bind 2.

Siden denne tråden allerede er grundig avsporet, fortsetter jeg. Klarte å rive et lite hull i padletørrdrakta. Denne har en form for tynn mesh som ligger helt inntil (og sitter nesten fast i) membranen på innsiden. Hvordan gjør dere med lapping av sånt? Er det bare å sause på aquasure og slenge på en lapp?

Ville i alle fall ikke stolt på omslaget når man skal velge hvilket bind man skal gå for. Noen ganger kan det være en ulempe med flere bind...

Lurt å byttelåne litt, så får du kjenne litt på forskjellene og på hva du eventuelt kan forvente av annet utstyr. Skitt fiske!

Har aldri hørt om restriksjoner. I så fall er jeg alvorlig serielovbryter..

Jeg er helt enig i de som sier at det vil være en veldig stor fordel med lettere utstyr, men hvis du først skal ut med dette så ville jeg kostet på meg et par sluker opp mot kastevekten til stanga. Da vil du få kastet lenger. Møresilda, for eksempel.

@Freerider, kunne det være en idé å holde en litt hyggeligere tone? Du argumenterer mot stråmenn og kommer med karakteristikker av andre forumbrukere. Du vil at andre skal argumentere på en spesiell måte for at du skal ta dem seriøst. Jeg kan selvsagt bare snakke for meg selv, men vil si det samme til deg: Flere vil ta deg og dine meninger seriøst dersom du klarer å komme med innlegg uten å rakke ned på andre.

Jeg har av og til hengt tarpen på skrå, uten møne. Litt som en gapahuk. Da får man utsyn, og det blir fremdeles betydelig mye mindre kondens.

Har Peltor og de funker veldig greit på bane. Har prøvd på støkkjakt, og det er helt håpløst. Hørselen vår er konstruert sånn at vi med en gang gjenkjenner hvor en lyd kommer fra. Med sånne headset så kan du høre at tiuren flakser opp, men du aner ikke fra hvilken retning. På støkkjakt er man avhengig av å reagere lynraskt, og dette forsinker så mye at man ikke ser fuglen før den er utenfor skuddhold.

Denne her er smart som ytterpose. Romslig nok til at det ikke blir trangt selv med litt tykk pose inni.