Lompa

Gausdal Vestfjell.

Har du prøvd å få blokket ut de du allerede har kjøpt?

For min del er et lite gjennomsiktig platekompass det greieste, fordi jeg har det oftest liggende inni kartmappa. Da kan jeg enkelt orientere kartet mot nord mens jeg kikker på det.

Se på Gittiamos kompass lenger opp. Det er inndelt til 400. Kalles gjerne nygrader eller Gon.

Biltemakompasset er sikkert helt topp det, men du sammenligner det med et kompass fra Silva som har en feil. Blir ikke det en litt underlig sammenligning? Dette er jo en reklamasjonssak, og her fikk hverken produsent eller butikk mulighet til å vise om de har bra service og kundebehandling. Vi har haugevis av de Silvakompassene på jobben og de får mye juling på feltarbeid. Jeg vet de tåler bra bruk. Men for all del, Biltemakompassene kunne kanskje vært like bra..

Med skrittelleren på fremdeles! Jeg mistet min skitteller for 40 år siden, men har fremdeles kompasset et eller annet sted.

Jeg synes Geoviewer er bra. Gratis nedlastbare kart fra statens kartverk. Har brukt den i noen år på iphone. Fins for Android også. Det er sikkert mer funksjonalitet i en del betalingsapper, men jeg synes det er så herlig å få kvalitetskart gratis i mobilen.

Det er en grunn til at visse områder blir naturreservater, landskapsvernområder, nasjonalparker osv, og når de først har denne statusen så bør det vel ringe en bjelle hos alle om at man ikke kan gjøre som man vil der. Joda, fjellstyrer kan sikkert informere bedre, "noen" kan sikkert sette opp noen fine og lettleste skilt, men handler det i bunn og grunn ikke om at man selv har ansvar for å sette seg inn i ting?

Ikke farlig å dra til Finse under jakta. Det er jegernes ansvar å holde deg trygg og ikke være til sjenanse. Her er bilde fra i går, ikke så lang fra Jøkulen. Da hadde det løyet fra 25 til 15 sekundmeter, og det var mulig å få jakta litt.

Har en lavvo som har stått oppslått i godt over et halvt år til sammen, og den ser ganske bra ut enda.

Det er krøkkete å kjøre motor med Suvien for det er så langt bak fra setet til motoren at man nesten må snu seg for å styre. Det går an å ha to unger på hekken, men skal dere være fire i båten så taler mer for Vinstrabåten. Den er ganske spiss i vannlinja, men det er mulig dette endrer seg med mye last. Jeg har bare rodd den med to personer (og liten motor bakpå) under otring.

Jeg går med jaktsekk med tynne skulderstropper som bygger lite. Denne har jeg også med på lerduebanen. Det hender noen ganger hvis jeg er på jakt med lang innmarsj at jeg støkkjakter på veien med Reconpacken på, men det går veldig dårlig å skyte med den. Kommer ikke skikkelig nerpå med kinnet, og fluktskudd er egentlig bortkastet ammunisjon..

Hvordan synes du det er å skyte med såpass stor og tung sekk? Jeg pakker til årets rypejakt nå, og det er meldt et helvetes vær. 15 sekundmeter og snø/sludd. Sekken blir nok tyngre enn vanlig. Det kan bli noen tøffe dager. Heldigvis har vi hytte å sove i..

Jeg har rodd oter med både Suvi og Vinstrabåten. De er begge gode robåter. Tror Suvi er smalere, og den føles raskere å ro. Vinstrabåten er utviklet for tyipsk innsjøbruk hvor det kan bli krappe bølger. Den er nok enklere å bruke med motor. Tror jeg ville konkludert med at om man kun skal ro, så ville jeg valgt Suvi, men hvis det skal brukes litt motor så ville jeg gått for Vinstrabåten.

Har det stått mye som "trommeskinn", dvs strammet opp i regnvær, og så blitt som et trommeskinn når det tørker i sola? Det er tøft på sømmene. Jeg vet ikke om det er verre for superlightduken. Jeg har fått sømlekkasjer på flere telt jeg har hatt, men har stort sett fått det fikset med "seam sealer".

Du har Kaitum 3 allerede. Et supert vintertelt som huser også lange avkom. Når de er blitt 1,90 kan de jo bære masse også, så da kan dere fordele vekten på gruppen også om dere bruker Kaitum sommerstid.. Var det meg ville jeg da heller sett etter et lett tresesongstelt for deg når du skal bære alene. Da kan du trygt komme godt ned i vekt, og det åpner for flere muligheter.

Synes allikevel det er rart om underlaget må fylle hele lomma for at ikke en sånn knekk skal oppstå. Hadde du like mye "slakk i begge endene da du la inn madrassen, eller la du den helt til bunns i lomma? Som @Heriks skriver så er det viktig å ikke havne for langt mot fotenden. Det er også et godt råd å bruke ridgeline når man skal endre stilling. Jeg ville også hengt opp køya på nytt og eksperimentert med ulike vinkler på opphenget og kjent etter om det gjør noen forskjell. Jeg innbiller meg at dette kan oppstå lettere om den er hengt veldig stramt.

Jeg skjønner hva du mener. Har kjent på det samme noen ganger, særlig hvis jeg ligger for langt "ned" i køya. Når jeg har kommet ordentlig i vater så er det et mindre problem. Det handler også litt om teknikk. I senga hjemme så legger jeg vekt på skulderbladene og hælene og vrir kroppen rundt når jeg skal snu meg. Dette funker ikke så bra når man "går Amok". Har du sjekket at du har riktig vinkel (30 grader) i opphenget inn mot trærne? Jeg lurer på om strammingen den veien kan påvirke denne "hengslingen" noe. Jeg har vel 6-7 netter i Amok siden jeg fikk den i våres, men om det er nok til å karakteriseres som erfaren vet jeg ikke.

Whataboutism. -Det er andre arealinngrep som er større, så derfor tar vi bort det som argument....? Jeg skjønner du synes det er vanskelig å føre debatt når du ser på argumenter om arealinngrep som avsporinger.

Dermizax er nok heller ikke fri for fluorcarbon.

Noen av oss er så gamle at vi husker den gangen strømmen hadde to priser. Det var en grunnsats som hadde lav pris, og hvis man gikk over et visst nivå så ble prisen høyere. Folk som bygget for luksus måtte forvente å betale mye, mens det normale forbruket for en husholdning skulle være innenfor grunnsatsen. Dette kunne godt innføres igjen. Enkelte bruker for mye av fellesskapets ressurser. Jeg mener at for eksempel hytter skulle betale en høyere sats. Det bygges digre palasser med varmekabler i oppkjørselen noen steder.

https://e24.no/boers-og-finans/i/Vbpmj3/norske-privataksjonaerer-roemmer-fra-xxl-aksjen

Visst fins det mange svar og utredninger om dette. Min kommentar var vel et svar på at du mente det verste med vindmøllene var at de var visuelt sjenerende for oss. Jeg er selvsagt enig i at vi trenger ren energi og at fossil kraft skal fases ut, men jeg er uenig i premisset om at vi skal basere oss på vekst. Hvis vi setter vekst som første premiss i diskusjonene, så vil alltid kostnaden ved å gjøre nye innhogg i naturen oppleves som helt rimelig.

Hvis det var sånn at vindturbinene bare var litt sjenerende så var det vel ikke så farlig, men er det så bagatellmessig? Jeg vil foreksempel anbefale lesning av rapporten Villrein og samfunn, som på en veldig bra måte viser hvordan naturinngrep gjør at reinen forsvinner fra områdene, og med den borte så forrykkes en balanse som setter i gang endringer i hele økosystemet. Nå er det ikke villrein i de fleste områdene det er aktuelt med slike vindmølleparker, men det er ett eksempel på at dette slett ikke bare er litt visuell støy i landskapet. Det har faktisk store ringvirkninger i naturen.

Jeg synes det er strålende at du kommer med din kunnskap og korrigerer der det presenteres faktafeil, mine inkludert! Hovedproblemet er jo overforbruket. Forbruket av elektrisitet må ned, og den enkleste måten å regulere dette er pris. Strøm er alt for billig i Norge! Det vil likevel være behov for økt kapasitet, og jeg mener at vi som samfunn må ta ut den effektiviseringsgevinsten vi kan før vi bygger ned mer natur. Man sitter passivt og venter på at regulanter finner det lønnsomt å ta investeringen med å bytte gamle turbiner mens andre miljøer vurderer utbygging av vindkraft. Er det sånn at vi må øke kapasiteten så mye nå med en gang at det er nødvendig å ta så mye natur?