Lompa

Hvor mange av de som fikk beskjeden "gå og skam deg" var det som faktisk følte skam, og hvor mange var det som følte på sinne eller andre følelser? Det eksempelet med mobbing av barn av oljearbeidere er drittsekkmentalitet av verste sort, men det handler om annet enn skam.

Ja! Man kan oppføre seg jævlig overfor andre og påvirke dem negativt, men skam er en følelse og følelser kommer kun fra seg selv. En uttalelse fra meg til to personer kan få den ene til å føle seg skamfull, mens den andre er helt upåvirket. Skammen oppstår i vårt indre. Så er jeg selvsagt fullstendig enig i at jeg ikke skal oppføre meg som en drittsekk og si ting som kan såre andre. Om et menneske er sårbart for skam så er det dårlig gjort av meg å oppføre meg på en slik måte at vedkommende lettere får sånne følelser. Jeg har aldri sagt eller ment at jeg ikke kan frembringe skam i andre. Når det gjelder flyskam så har jeg avstått fra konferanser og andre jobbreiser fordi at jeg ikke vil belaste miljøet. Hadde jeg reist ville jeg følt på flyskammen. Dette er helt reelt for meg, men for de som ikke føler på denne skammen så er det jo ikke det.

Jeg blir stadig forundret over at folk som ikke kjenner på skam føler en sånn trang til å formidle at det er et problem at andre gjør det. Skam er en følelse som kommer innenfra, og er ikke noe man kan påføre andre.

Med "de høye herrer" mener jeg de som tillater hvilke kjemiklaier er tillatt og hvilke som ikke er det. Det kom et forbud mot PFOA i Norge i 2013, og i EU i 2016, men de fleste produsentene endret til en noe annen sammensetning, såkalte PFAS, som også er giftige. Holdningen hos produsentene er at de kun ser på hva som er best for jakka, ikke hva som er best for miljøet. Man kjører på med gift inntil akkurat lovlig grense, og sender miljøregningen til Kina.. I 2016 uttalte bla Norrøna at de hadde som mål å fase ut alle fluorkarboner i 2020. Skal bli artig å se om de klarer det, eller om de igjen kommer med unnskyldningen at andre stoffer ikke er bra nok enda.. Jeg tror at forbud er en riktig vei å gå, men imens må vi bruke forbrukermakten, som @langdistanse sier, og velge produsenter som har et noe annet syn på miljøet.

Grundig feil! Det er vi, ikke de høye herrer, som bestemmer. Det mest forurensende med ei goretexjakke er produksjonen, og den er det forbrukeren som er skyld i. Det havner ikke-nedbrytbare kjemiske forbindelser i naturen, som er kreftfremkallende og skader våre reproduktiv evner. Disse hopes opp og det er ingen som vet hva slags effekt dette gir på lang sikt. Å kaste jakka er på langt nær så forurensende som å produsere den. Som forbrukere må vi derfor bruke opp de klærne vi har, og sørge for å kjøpe giftfritt neste gang. Skismøring med fluor er enda verre. Den sender ut gift både når den produseres og når den brukes. Dette er også forbrukerens valg å bruke, ikke de høye herrer. (Eliteløperne tjener ett minutt på mila på å bruke fluor.) Og ja, det er bare å stemme MDG hvis man vil ha politikere som har baller nok til å ta valgene som er til beste for naturen vår. (Og -det- var ikke ironi!)

Holder med Borgern om å bruke kaldere glidere for ikke å dra til seg for mye dritt. Man må nok jobbe litt mer med dem for å få dem godt inn i sålen. Jeg varmer gjerne to-tre ganger og venter på kjøling mellom før jeg sikler av. Da sitter det godt og lenge. Det er viktig å bruke børsten etterpå for å få frem igjen strukturen i sålen. Særlig på vått føre med sug i snøen. Jeg har sluttet med all fluor, selv om det er helt klart at det glir bedre på visse fører. Dette med at sålene tørker ut hvis de står uten glider er det ikke alle som er enige i. Jeg har selv pleid å gjøre det, men hører flere og flere si at det ikke spiller noen rolle. Skiene blir like gode igjen selv om de er lagret tørre. Jeg har et par langrensski som jeg ikke har glidet på mange år. Kun siklet på tørr såle (kuzmin-metoden). Dette funker dog ikke på en fjellski med stålkanter. Den aller enkleste løsningen for glider er jo disse flytende, med svamp til å stryke på. Det hjelper godt på en tørr ski, men det sitter ikke lenge.

Har ikke kjent på vesten, men skulle ikke bli forundret om det er samme stoffet. Det er jo ikke så tykt lag med "vatt", men du verden så mye det hjelper.

Jeg har en vattert bukse som er 3/4 lengde og full glidelås. Jeg bruker den ved pauser, i leir og under skallbuksa i slalåmbakken. Helt suveren. Finner den ikke hos Mountain Hardwear nå, men den ligner denne: https://www.nansensport.no/products/heilo-vattert-34-bukse?gclid=EAIaIQobChMIivTHp8Tn5QIVQaoYCh3Tvgo0EAQYAyABEgKsfvD_BwE

Har du et par gode fjellski med stålkant fra før som du liker å gå med, så kan du sløve ned stålkanten litt på dem. Da blir de ikke farligere for hundepoter enn "hundeskiene".

Er det snakk om panner og kokeutstyr med belegg, så anbefales det jo ikke på bål. Antistickbelegg som løsner er ikke bra å få i seg. Jeg ville heller ikke hatt kvaler med å bruke titan, men man bør kanskje være forberedt på at tynne kjeler kan deformeres noe ved steking.

Det er kanskje en selvfølgelig kommentar, men allikevel.. På samme måte som visse skotyper passe visse føtter, så passer visse sekker til visse rygger. Man må selv prøve en sekk med vekt oppi. Særlig en det skal bæres tungt med.

Jeg har ligget i den i ca minus 12. Sovepose med komforttemp minus 15, tror jeg. Sov godt, men må innrømme at jeg hadde et ekstra ulleteppe som jeg hadde over meg og som jeg stakk delvis ned på sidene langs posen. Det føltes ikke veldig kaldt nedenfra. Dette var også utenfor ei hytte, så jeg hadde retrettmulighet. En fordel i køye fremfor å ligge på bakken er at underlaget ikke ligger flatt, men følger kroppen litt oppover på sidene. Vet ikke om kuldegjennomgang er annerledes for et underlag i ei køye enn mot bakken? -Eller sagt på en annen måte, er R-verdi en objektiv størrelse, uavhengig av om det er bakke eller luft under? Det er jo logisk det fjellrypa skriver, men jeg hadde i alle fall ei god natt..

Jeg er også veldig glad i mitt chair kit til down mat 9 dlx. Ikke noen lettvektskombo akkurat, men solid, og kan herjes med. Dette oppsettet har vært brukt i teltet og rett på bakken ved bålet i mange år.

Jeg forvarmer ikke med den brenneren jeg har nå, men har fra gammelt av innarbeidet vanen å fyre opp utenfor. Den flyttes så inn i teltet. Min tanke med dette er at om det blir noe problem med flammer, så kommer dette i det man tenner opp. Da oppdager jeg det uten å brenne ned boligen. Feil oppstår sjeldent ved bruk, heller ved transport eller lagring. Bruker kun tunnelltelt på vinteren, så det blir fyring i yttertelt.

Jeg bruker ei pussesnor for å rengjøre løpene på hagla. Hvis fukt i kanalen oppleves som et problem så bør det være mulig å gjøre det samme på stangkanalene. Bind ei lita fille i enden av stanga, og når man trekker den gjennom kanalen vil den tørke opp fuktighet.

Enig i det Heriks skriver. I Sverige har dere en lov som sier at staten må kjøpe grunnen dersom det skal bli en nasjonalpark. Det har vi ikke her. Derfor har vi også langt flere. Mange av nasjonalparkene (både i Norge og Sverige) er opprettet i tradisjonelle samiske bruksområder, og siden samene ikke har hatt privat eiendom til beiteområdene så er dette statsgrunn. Derfor ble det mye enklere å lage slike parker der.

For oss som synes omgang med det andre kjønn kan være artig innimellom, så kan det anbefales å gå over til hamsterbleiene. Løssnus er det tredje mest effektive prevensjonsmidlet som fins, etter spiral og Crocs.

Jeg har litt lang og smal fot, og jeg opplever den som romslig. Jeg kjøpte den brukt her på forumet, og siden den ble sendt i posten kunne jeg derfor ikke prøve den først. Den funker fint til lengre turer, men den er litt for dvask i skaftet til kjøring. Den forsvarer sånn sett navnet Svalbard for den passer nok for turer der. Varm og god.

Å stroppe fast en unge i en bilstol vil fort føre til at du bruker fortenna til bakerstemann som bremse i utforbakkene. Håper du skal du ha hjelm på ungen i den bakerste.. Bilstol i varepulk vil garantert gi velt, særlig om du bare skal ha tau mellom pulkene. Når jeg har hatt barn i varepulk har jeg lagt et reinskinn i bunnen av pulken, og så må barnet ligge oppå der for å få vekta lavest mulig.

Sømhuset på Hosle i Bærum reparerer alt mulig. Det går an å prøve dem.

Hvis hovedbruket er Marka, så ville jeg ikke gått for en så bred ski som de tradisjonelle fjellskiene. Det skraper mye i kantene i sporet, og de har heller ikke et skikkelig spenn for å få det til å flyte om man skal gå litt på. Mountain race er ikke et dårlig alternativ. Du kan også se på Fischers E89 easyskin extralite. Selv har jeg Fischer E99, og siden det hender jeg bruker dem i spor på vei opp og ned fra fjellet, så har jeg sløvet ned stålkanten litt i bøyen mot tuppen. Det gjør at skien ikke tar så mye tak i kanten av sporet.

Altså, det med stort varmetap fra hodet har jo med at man ikke kler på hodet like mye som andre kroppsdeler. Derfor blir det større varmetap. Hadde man gått med en like stor del av rumpa ute, som ansiktet, så hadde varmetapet derfra også vært stort.. Ellers, til trådstarter, jeg tror heller ikke en sånn batterivest er noe for lengre turer. Man får mer varmeeffekt over tid av andre plagg. En stor, tykk ullgenser, for eksempel.

Det er veldig deilig å ha varme tær når det er skikkelig kaldt ute. Jeg mener allikevel at en gamasj ala de bla a_aa nevner lenger opp her er helt nødvendig å ha. Det blir alltid litt basing og baksing, og da hindrer de snø i skoa veldig effektivt.

Får du de til å funke på BC? Før hadde Yoko en fin og varm en. Jeg har denne, men tror ikke de selges lenger. Tror denne fra Lillsport kan brukes også på BC.

Selv om superlim er sterkt nok er det ikke sikkert man klarer å få fjernet absolutt alt gammelt lim og gjort helt rent mens man er på tur. Limer man utenpå gammelt lim fra sålen, blir det ikke heft nok mellom de to flatene. Ståltråd er bra å ha! Skulle du gjort noe annerledes for å hindre at ståltråden til slutt spiste seg gjennom gummien, så måtte det kanskje være å legge ei skive/plate av noe slag under?