Lompa

Jeg har også med meg GPS-en, men bruker den nesten ikke. Går med kart og kompass, så har jeg "maskinen" i reserve hvis det blir tåke, eller jeg kommer i tvil. Det største problemet med GPS-en er at man ikke går med et fast utsnitt/målestokk. Man zoomer inn og ut, og får ikke like god "føling" med terreng og avstand.

Det billigste alternativet er Mr Lee i en sånn kopp.. Jeg bruker dem til og med på fjellet av og til.. Så er det bare å rigge den opp med hva du vil. F.eks litt skinke, noen biter skårede grønnsaker, et rått egg, og du har et måltid..

Feil. Jegerne gikk ofte meget høyt til fjells. Det vitner både reinsgraver og andre funn om.

Jeg ville lagt turen om Stabbursdalen i Porsanger. Det er så utrolig vakkert der. Det er ei god lakseelv nederst, men veldig fin ørretelv lenger inne. Det er lenge siden jeg var der og husker jeg ikke hvor langt inn man må før laksen stopper, men jeg mener det ikke var så veldig langt...

To ganger har jeg fått ørret med mus i magen! Har bundet museflue, men har enda til gode å få fisk med den (og den er et helvete å kaste med...)

Jeg har funnet løsningen for lett fiskeutstyr til tur. Siden jeg fisker både med flue, spinner og mark har det gjerne blitt til å bære to stenger. Det er det slutt på nå etter at jeg bygde min egen stang. Jeg kjøpte et emne til en sekser fluestang (Vangen) og monterte den med litt større ringer enn vanlig for flue. Snellefestet har jeg laget glidende, slik at fluesnella kan settes bakerst, og skiftes med ei haspelsnelle som monteres foran. Det er utrolig moro å fiske med lett spinner med ei ni fots tynn fluestang...! Stanga er firedelt, og tar derfor liten plass. Det er faktisk ikke vanskelig å bygge ei stang. Det er gjort på en kveld.. Det blir litt kompromisser, men den er perfekt til tur!

Godt tips! jeg har selv kjøpt mye på Felleskjøpet. Ingen hippe merker, men utstyr som er velprøvd av folk som er mye ute..

Bekymring for elgen er et større problem enn selve elgen. Jeg kjenner flere som dessverre ikke liker å være i skogen fordi de synes elgen er skummel. Det er, som sagt over her, svært sjeldent at noe skjer. Jeg har vært borti en aggressiv elg en gang, og det man skal huske på er at elgen alltid gjør utfall rett fremover. Står du med et solid tre mellom deg og elgen er du trygg. Den hopper frem og slår med forbeina. De som kan være litt spesielle i oppførselen er gjerne halvannetåringer som er jaget fra mora når hun skal ha ny kalv. Brunstige okser er som regel mer opptatte av hverandre, men man kan jo være så uheldig å komme mellom ku og kalv. Når kua bare får kontroll på kalven stikker hun. Om du er litt nervøs, så er det greit å lage litt lyd. Selv kjenner jeg av og til på urasjonell angst når jeg er alene i terreng med bjørn. Det jeg gjør da er gjerne å henge kjelen utenpå sekken sammen med en karabinkrok eller et eller annet av metall, slik at det skranger litt når jeg går. Da er sjansen for at du skal komme uforvarende på dyr mye mindre... Og angående elg i høyden: I fjor (eller var det forfjor?) gikk en elg ned i en bresprekk og døde da den krysset Hardangerjøkulen! Det hender de streifer i fjellet, gjerne for å krysse til en ny dal.

Nå holdt jegerne til i dalen og ikke på toppene, så den holder i alle fall ikke.. Selv tror jeg det henger mer sammen med (svært generalisert) at en del menn vil bestige ting, overvinne dem, mens kvinner i større grad er ute etter selve opplevelsen ute i naturen. Opplevelsen er ikke å overvinne en topp, men det å være der. Tror nå jeg da.... Selv går jeg sjeldent på topper. Det er mye mer interessant langs elver og vann, hvor naturen og dyrelivet er så mye rikere..

Er man bare uinteressert nok så kan man gå hvorsomhelst i naturen uten å se menneskelige spor. (Jeg har sittet på et pledd i Frognerparken og hørt folk si at det er så deilig å komme seg ut i naturen...) Når det skrives ovenfor her at det ikke er merket i Gravdalen, så er det sikker riktig. Men hvorfor heter det gravdalen? Fordi det er dyregraver der, selvsagt. Til dels store menneskelige inngrep i landskapet, men siden ikke DNT har merket sti der kan det kanskje regnes som uberørt? Naturen er ikke særlig uberørt, men innen denne formen for turisme liker man gjerne å tro det. Da kan man bli indignert over noen varder, men ser ikke de mye større inngrepene som ligger der. Mitt poeng er at alles syn på, og forståelse av, naturen er relativ. Fotturismen i fjellet er et moderne fenomen, og kan ikke påberope seg å være en "riktig" måte å ferdes i fjellet på. Merkingen av stier fører kanskje til at folk går i flokk, men kanskje det er riktigere enn at alle som vil på fjellet spres vilkårlig over vidda? Ved at DNT merker stier kan man f.eks styre størstedelen av folket utenom kalvings- og yngleområder.

Hvem er du som skal sile ut hvem som skal til fjells og hvem som ikke skal det? Visst er det mye å gjøre, men å skyte på Turistforeningen for det er forfeilet! Det bør lages flere nasjonalparker og det bør innføres mer statlig styring. Kommuner og fylkeskommuner har gjennom lang tid nå vist at de ikke klarer å stoppe raseringen av fjellet. Fjellkommunene ser i stedet fjellets randområder som sitt store inntekstpotensiale med hyttebyer og leilighetskomplekser. Men posteringen min var mer en kommentar til denne moderne troen på at man skal ut i en uberørt natur. For uberørt er den ikke, og har ikke vært det siden istiden.

En trussel for deg, kanskje! Fjellet har vært brukt til alle tider og på mange måter. Våre forestillinger om en "ren og ubesudlet natur" er en moderne konstruksjon, laget av byfolk. For noen generasjoner siden dro man til fjells med et haugetall kyr. Man hadde båt liggende på hvert et vann for å fiske. Man satte opp buer for å ha det komfortabelt. Man dro ikke til fjells for å søke roen. Man dro for å høste av ressursene. Går man lenger tilbake og ser på villreinfangsten var det rene massakrer ved de store fangstanleggene for villrein i Rondane, Jotunheimen og i Dovrefjell/Snøhetta. På Hardangervidda gikk det så langt at de omtrent utryddet reinen i middelalderen. På Hjerkinn og ved andre fjelloverganger var det regelrette "hoteller" i middelalderen som tok inn folk. Nordmannsslepene over vidda er meterdype flere steder, noe som vitner om en trafikk langt større enn noen turiststi. Det fins ikke uberørt natur i dette landet. Alt er preget av mennesker, om man bare ser godt nok etter. Hver tid har sin bruk av fjellet. At noen rocker ei helg i august ved ei turisthytte bør da ikke provosere noen? Det er bare å legge turen et annet sted hvis man vil ha stillhet. Det er historieløst å skulle si at ens trang til å oppleve fjellet er den eneste riktige måten å gjøre det på.. Jeg har sansen for DNT, selv om jeg ikke er glad for alt de gjør. Hvem har ikke hatt glede av å gå over ei hengebro i stedet for å risikere livet ved dypvading i iskaldt vann? Hvem har ikke brukt dusjen eller nytt en øl i solveggen på ei betjent hytte? Hvem har ikke blitt sittende i peisestua på hytta utover kvelden lenger enn de hadde tenkt, for det var "interessante" mennesker av det andre kjønn der...? Selv legger jeg ofte turen innom selvbetjente hytter og kjøper mat, for å slippe å dra på så mye. Ses i fjellet! -Og i skogen!

I begynnelsen av juni vil det være mye godt fiske på Hardangervidda. De aller fleste vannene vil være åpne, men det er riktig at dere vil møte på en del snø, så det vil bli vanskelig å gå.. Det er svært sjeldent at isen ligger så lenge. Snømengden påvirker istykkelsen i svært liten grad, og når det først brekker opp på de store vannene på vidda så går det veldig fort.

Jeg var på Hardangervidda i over ei uke sammen med en muslim (araber) for et par år siden. Han er fjellvandt over norsk gjennomsnitt, og vi hadde en riktig fin tur. Bortsett fra på et par DNT-hytter vi var innom. "Neger på Ål stasjon" var vel følelsen vi hadde. Det var til og med en gammel kæll som ikke ville at vi skulle sitte på samme middagsbord som dem, og hele familien hvisket og kikket på oss gjennom hele måltidet. Hvis Julius får sitt etnisk rensede fjell, så trekker jeg ned under tregrensa! Pføy!!

Jeg er blant dem som liker å ligge godt. Har dårlig rygg og blir stiv og støl av hardt underlag. Har prøvd meg gjennom en rekke av de "selvoppblåsbare" 2-3 cm tykke (eller heller tynne) underlagene. Til slutt kom jeg over et vanvittig bra underlag hos Magasinet! Det er egentlig en slags luftmadrass, og har dårligere varmeisolasjon sammenlignet med andre, men til gjengjeld blir den veldig myk og god å ligge på. Om sommeren er ikke isolasjon så viktig heller...! Den blir utrolig liten når den er rullet sammen, og veier bare 600 g. (måtte sjekke på kjøkkenvekta..) Vidunderet heter Insul-Mat, og det aller beste er prisen: Under 400 kroner!!! Etter at jeg fikk denne har jeg aldri våknet midt på natten med vondt i ribbeina etter den lille ujevnheten i bakken... Jeg har en ganske tynn og billig sommersovepose. Av og til ligger jeg under åpen himmel, bare med et trekk utenpå, og dette trekket øker komforttemperaturen med sikkert 2-3 (veldig lite vitenskapelige) grader. Slike trekk veier nesten ingenting, men det blir litt kondens i dem, så de funker derfor dårlig med dunposer. Luft posen om morgenen..

Bare et lite tips: Mange steder i den norske (og svenske) fjellheimen fins det selvbetjente DNT-hytter som har lagre med mat. For en så lang tur går det jo an å planlegge å legge turen innom en slik? Jeg har kjøpt ris og annet også på betjente hytter når jeg har passert. Det går til og med an å ringe på forhånd og bestille...

Fin tråd og gode poenger.. Selv går jeg med blikket hevet og ser rundt meg, men jeg går sjeldent på toppene. Jeg holder meg lenger nede i terrenget. Der fiskevannene er. Der alle boplassene og sporene etter forfedrene fins. Gå heller i dalen å få innsikt enn på toppen for å få utsikt...

Som eier av både lavvo og tunneltelt vil jeg si at lavvo er fint både sommer og vinter, også for èn. Men den er alt for tung å bære hvis jeg skal på lengre tur alene. Veldig fin hvis du skal tilbringe noen dager på samme sted. Dette med vindstabilitet som forrige innsender skrev om er jeg ikke enig i. Har ligget i storm med min Helsportlavvo. Det røsker i duken, men hvis den er satt opp skikkelig og strammet godt i alle bardunene går det fint. (men litt fomlete å sette opp i vind. Særlig alene...)

Nå opererer jeg i en annen lengdeklasse, men problemstillingen er den samme.. Jeg er 199, og har tidligere kjøpt poser beregnet opp til 195 (større utvalg, bedre pris). Da jeg kjøpte meg ny vinterpose i vinter valgte jeg lengste modell, og jeg opplevde en komfort jeg ALDRI har hatt i en sovepose. Aldri mer kort sovepose!!

Rust er ikke skadelig så lenge det ikke ligger andre ting inni der.. Problemet er at en rusten overflate blir ru, og dermed lagrer rester av gammel fisk, mat osv, og blir en nydelig yngleplass for bakterier.. Det kan være dumt å skjære seg på en rusten (og dermed skitten) kniv, men det er ikke farlig å spise rust i seg selv... En blank kniv er en ren kniv...

Nå vet jeg minimalt om fallskjermer, men er det ikke mykere duk i en fallskjerm? Det er en fordel for et skiseil at materialet er litt stivt. Jeg skal prøve Rena uansett.

Er det noen som vet hvor man kan få tak i slik duk som brukes i skiseil? Jeg kunne tenke meg å prøve å lage et seil etter egne spesifikasjoner. Kanskje et som kan brukes som tarp/telt. Ser på sidene her at det er noen som har prøvd på det før, men lenken dit funker ikke.

Jeg har montert bindingene bittelitt BAK balansepunktet på fjellskiene. Hvis man monterer for langt frem blir den vanskeligere å svinge/ploge. Særlig ski som ikke er innsvingt.

Feil nr 1 for de fleste som fisker ørret er at man skremmer fisken. Det er garantert ikke noe i veien med verken utstyr eller slukboks. Prøv å nærme deg vannet/elva med vegetasjon i ryggen slik at du ikke vises i siluett. Hvis ikke er fisken på andre siden av vannet før du får gjort ditt første kast. Ikke trø på gyngende myrkanter og annet som sender bølger ut i vannet. Hvis du må "bråke litt" for å komme ned til fiskeplassen, vent da helt stille i 5 minutter før du begynner å fiske, slik at fiske kommer tilbake. Skitt fiske! Den første (og andre) er snart på land..