Lompa

Tja, Hardangervidda, Jotunheimen, Rondane, Trollheimen..

DNTs formålsparagraf har hele tiden vært å fremme det enkle friluftslivet. Det å gå fra hotell til hotell er jo enkelt, men det var kanskje ikke det som var den opprinnelige betydningen…

Det finnes tråder om dette her på forumet fra før om man søker. Jeg har selv samme ønsker om å leve mer miljøvennlig. Det beste for miljøet er at vi alle bruker opp klærne. Utslipp av fluorforbindelser (PFAS) skjer i forbindelse med produksjonen av membranen. Klær som allerede er produsert forurenser derfor ikke. Bruktkjøp av klær med god membran kan derfor være et godt alternativ. Når et plagg er ferdig (membranen lekker på for mange steder) kan dette plagget klippes opp, og brukes til å lappe et annet plagg.

Jeg hadde også MT54 i maange år og var fornøyd med dem da. Etter det Dynastar Montagne (suverene ski den gangen) og flere andre par. Min personlige mening er at dette har med spenn å gjøre. Brudd i kanten bak hælen var sjeldent forekommende før, da skiene hadde smørespenn og var stive på midten (da brakk de heller bak tuppen. Slik endte mange av mine par sine liv tidligere..). Nå bygges skiene for å kjøres på en annen måte, hvor hele skien bøyes opp i sving, og midtpartiet dermed får mer juling. Jeg tror vi hadde vært lite fornøyde med MT54 i dag. Selv er jeg mer fornøyd med Fischer enn Åsnes, men det har med såle og glid å gjøre..

Mye fine vann nordøst for Aursunden. Rien, Hyllingen, Viglsjøen og masse småvann. Jeg var der før jeg fikk packraft, og har tenkt på området siden..

Bruker man pakkpposer som er "akkurat store nok", så må disse nødvendigvis bli harde og uformelige ruller med myue tomrom mellom. Jeg bruker pakkposer som er mye større enn det som skal oppi dem, så kan de lettere formes mot hverandre nedi sekken.

Det tror jeg blir en umulig øvelse å lage en generell regel på. Oppå en stor bre vil du kunne ha samme fart som ellers i terreng, men i sprekkområder kan du risikere å måtte snu og ta lange omveier her og der.

Slettet, dobbeltpost

Hvis du kjøper båt med spruttrekk, har de fleste en fast del foran som ikke kan tas av. sekken må i tilfelle stå rett opp. Det blir alltid litt vann i båten, så et poeng med å ha den oppå er at den holder seg tørr. Når jeg drar på småtur har jeg helt vanntett sekk, slik at jeg kan ha den nedi. Dess lenger frem vekten kommer, dess mindre vinglete blir den. Personlig (til mitt bruk) synes jeg det er nyttig å gå opp 20 cm fra "akkurat lang nok" for å ha litt ekstra plass og fleksibilitet til å pakke litt ulikt alt etter turbehovet.

Ang lengden på båten. Hvis jeg er på kort tur med lite bagasje (feks fisketur), så er det fint å ha alt nedi båten for minst vindfang. Noen cm ekstra foran beina kan derfor være bra. Så får man veie ulike behov mot hverandre. Padling i litt elver med stryk er jo absolutt best med en kort båt. En forskjell på 20 cm er etter min mening ikke så veldig stor.

Knottene må jo tas ut for å montere bindingen på skiene. Siden disse var nye, tipper jeg at de ikke har kommet 100% på plass etter monteringen.

Jeg har to sett. Sorte for myk fleks og røde for hard. Sistnevnte bedre nedover, men litt stramme for tur i flatt terreng.

Støtter dette med knute. Når jeg fisker med bombarda bruker jeg som regel bare vanlig slukknute. Det blir ikke baksleng som med fluestanga, og dermed mindre fare for slitasje/brudd i knuten.

Hvis ikke det kommer påfyll med snø så blir det ikke rare turene fra Valdresflya etter påske. Var på søre Kalvehølotind på søndag, og jeg har aldri opplevd så lite snø.

Etter påske kan det være glimrende føre og greit å gå den etappen, men det kan også være råtten snø og veldig vanskelig å klare det. Det er sen påske i år. Med pulk har du 20 kg mindre å bære på kroppen, og det kan ha litt å si for om skiene bærer deg.

Amen! (199cm, 87kg)

Jeg var inne på samme tanke for en stund siden, men endte opp med en bredere ski etter å ha hørt meg litt rundt. Kjøpte Blizzard zero g 84, som for meg er svært lette, og også har kjøreegenskaper. Fornøyd med dette valget til mitt bruk.

Jeg tenkte akkurat det samme. Så har jeg en unnskyldning for å ta frem de gamle parafinbrennerne og leke litt med dem. For en tid tilbake kom det en påminnelse fra direktoratet for beredskap eller hva det nå heter om hva man alltid bør ha hjemme. Da supplerte jeg lageret med turmat for å ha litt ekstra liggende. Har vel ca 15 middager (i en husholdning på 1..) Det er egentlig ganske behagelig å ha en stor bunke, for da kan man plukke hva man vil til turer på sparket. Tror egentlig turfolk er blant de best rustede om det en gang skulle komme en periode med litt problemer med forsyning..

Jeg fisker med allslags utstyr i packraften, og har satt fast flua i tuben under kast i vind. Jeg klippet bare av snøret og lot flua sitte i til jeg uansett skulle på land en halvtime senere. Hullet blir så lite at det tar en evighet før det blir et problem med lite luft. Han som driver DIY packraft har eksperimentert litt med punkteringer, og kjørte en kniv gjennom tuben utpå vannet med vilje. Det var ingen problem å padle i land da heller.

Forvaltningen av Hardangervidda er et virrvarr av aktører. Denne nasjonalparken er så vidt jeg vet den eneste som ikke har et nasjonalparkstyre. Villreinnemdene har myndighet fra Miljødirektoratet i villreinsaker og arealplaner som berører reinen. I tillegg sitter statsforvaltere, fylkeskommuner og kommuner med planmyndighet for ulike geografiske områder og saksområder. DNT har gitt noe her, og det tror jeg har vært tvingende nødvendig for at de ikke på sikt skal få større restriksjoner. De har jo ikke en god track record i saker knyttet til reinen før (f.eks Snøheimsaken), men det kan se ut som mentaliteten i DNTs administrasjon har snudd litt, og det er gledelig.

En ting til.. Siden duken lett blir utsatt for slitasje ved knekkpunktene er det vanlig å legge på en liten list under for- og akterstevn for å beskytte seg ved grunnstøting. Selv om de er små har de nok også en retningsstabiliserende effekt. Jeg har også en Tahe Reval Midi, og den er langt mindre retningsstabil enn grønlandskajakken når jeg padler begge uten skeg. På bildet har den skegen montert.

NINA har gjort målinger på fluktrespons i ulike områder, og det er ikke så stor forskjell på Dovrefjell- og Hardangerviddareinen. I randområdene til Hardangervidda er det jo et veldig hyttepress, særlig i øst hvor reinen har vinterbeite. Ellers er vi vel ikke så uenige:) Det er summen av aktivitet som teller. Jeg synes DNT for en gangs skyld har gjort et godt vedtak her.

Fellen bør kuttes under hælen. Lenger fell gir ikke bedre feste, bare dårligere glid.

Jeg har en selvbygd vestgrønlands skin on frame hvor jeg kan ta av og på en liten skeg. Dette er helt vanlig å ha på slike båter. Jeg må ut av kajakken for å ta den av og på, så jeg ser an dette før jeg legger utpå. Skal jeg padle litt distanse har jeg den stort sett alltid på. Det er slitsomt å padle et stykke i sidevind uten. Disse kajakkene vil jo gjerne opp mot vinden, men man kan forbedre det litt ved å laste mer vekt bakover. Jeg padler bare med grønlandsåre, og kompenserer også litt ved å forskyve åra litt lenger ut på vindsiden. Et annet tips er å vri åra jeg har på fordekket slik at bladet fanger mer vind. Å pakke dekksbag på bakdekket gjør den vanskeligere å holde i vinden. Disse kajakkene er jo lange (min er nesten 6 meter), og er derfor vanskelige å svinge i bølger. Jeg prøver derfor å gjøre retningsforandring og kompensasjon når jeg er oppå bølgen, når ikke baug og hekk sitter fast i vannet.

Reinen trekker ofte ned i bjørkebeltet om våren når beitet der blir bedre enn på fjellet. Hyttebygging i denne sonen er ikke et sidespor, men enda en belastning for reinen.