Lompa

Noen som vet om det finnes skikkelig store vanntette pakkesekker i lett og tynt stoff? Jeg kunne tenke meg en som jeg kunne putte hele sekken oppi pluss klær og sko når jeg skal krysse elver på fjellet sommerstid.

De må ha lange dager i Villmarksliv.. Har en 35 liter Berghaus som er midt i blinken for meg. Om sommeren klarer jeg meg med mindre, men små sekker som blir for fulle har som regel veldig dårlig bærekomfort..

Du må til legen først, men ortopeden kan svare deg på om beina dine er sånn at du kvalifiserer til stønad. Hvis de er det, kan de holde bestillingen til du har vært hos fastlegen og fått rekvisisjon. Det fins et spesielt skjema på Nav. Jeg har selv sånne fotsenger, og det er utolig bra. Det aller beste er at jeg ikke lenger fryser på beina, for sirkulasjonen blir ikke stoppet.

Ulvang Colibri er bra. Tynn ull kombinert med syntet svettepartier på rygg og under armer. Så en fukttransporterende tynn fleece over, før avsluttende lag. På ekstra kalde dager blir det et ullag over fleecen. Enig med de som har nevnt at man gjerne kler seg for mye. På turer i marka bruker jeg ei Swix skijakke. Den sender fukt ut, og er samtidig vindtett nok i fronten. For mange går med skalltøy på dager man slett ikke trenger det. Man skal heller ikke være redd for å fryse litt når man starter turen. I stedet for å gå seg svett etter noen minutter, kan man heller gå seg varm.

Og at det er storfisk der.. Enig med Knutis over. Variasjon. Både rundt og under vannet. Fins det myrpartier noen steder, lyng og knauser andre steder. Mitt inntrykk er at det bør ikke være for bratt i terrenget rundt. Dess flatere, dess større potensiale for insektliv.

Lengde er en variabel. Bredde en annen. Det er vel strengt tatt volum du bør se på. Ackapulca sine er bredere, og trenger dermed ikke være så lange. Hvis du vurderer type "brett" så er Fjellpulken sitt veldig fint. Litt større enn Paris, og med feste for drag (men en del dyrere). Så slipper man så mye mikkmakk for å lage dragfeste.

Ingen bukser tåler alt.. Har ei Trollveggen av ny modell. Suveren passform for vinterbruk. De nye glidelåsene er bedre enn alt annet. Har bestemt meg for at denne skal vare lenge, og vil derfor bruke den til skikkelige turer. Har billigere bukser som brukes til småturer og oppgaver som jeg vet kan ødelegge klær.

Tokomponent epoxy er etter min mening suverent. Blandes med litt mindre herder enn normalt, så får man en seigere blanding. Husk å herde ganske lenge i romtemp.

Produksjonen av GoreTex er dårlig for miljøet (gjennom utslipp av giftstoffer). Sånn sett er det positivt at jakka repareres. Er forøvrig enig med deg i at dette bruket bør den tåle.

Hvis man har folk hjemme som er bekymret så kan en sånn Spot gjøre at alle kan slappe litt mer av. De kan følge med, og du kan vite at ikke de sitter der og er redde. Noe av poenget med tur er jo å slippe bekymringer.

http://www.forskning.no/artikler/2012/januar/310527

Pulk med snor er håpløst i utforbakker. Langt bedre med drag. Parispulken er fin på hard og kald snø. Glir suverent når det er skikkelig kaldt. Fjellpulken går mye bedre i løs og våt snø. Jeg har alltid med meg en liten sekk, så jeg kan ta avstikkere fra leiren. Stort sett ellers ligger den på toppen av pulken for å få tak i alle småting. Men på en helgetur (hytte til hytte) blir det såpass lite vekt at jeg heller foretrekker sekk.

Se på DNTs nettsider. Der finner du info om kvisting. Ikke engang i påska er man sikret et spor å gå i. Langrennski er farlig.

Har brukt sånne bindinger i godt over 30 år, og det har aldri vært noe problem. Når man legger litt press på skoen over piggene i bindingen, går det stort sett av seg selv. Du kan jo ha en tynn spiker e.l. i lomma hvis du trenger noe å pirke med. Pass bare på at du ikke utvider hullene.

Inn- og utløp på disse vannene har mye strøm og kan være skumle hele vinteren.

Over 90 % av osloborgerne kommer fra Oslo eller andre steder i Norge, så akkurat det skjønner jeg ikke. Dette med eiendomsrett til fjellene er noe av kjernen i hele debatten. Innenfor samenes tradisjonelle kultur fantes det ikke eiendomsrett til land. Da nordmennene kom så kom mer og mer på private hender, og den samiske kulturen ble presset gradvis ut. I Nord-Troms og Finnmark er en forholdsvis større del statsgrunn. Derfor har samene kunnet holde sin kulturelle egenart lenger der. Det er dette Finnmarksloven bidrar til. Det er ikke snakk om å overføre eiendomsretten fra staten til samiske organer, men samene har fått større råderett. Reinen er en viktig kulturbærer i samisk kultur. Den har en stor symbolsk verdi, og bidrar til å opprettholde den samiske kulturelle egenarten, selv om bare et fåtall samer driver med rein. Men alle er vel enige i dag om at det er alt for mye dyr i de nordsamiske områdene, og at flokkene må reduseres dramatisk. Her har de samiske organene som skulle regulere dette, spilt fullstendig falitt. Og hvorfor skal bare fire norske reinkompanier få lov til å drive tamreindrift i Jotunheimen, og ingen andre?

Sameflagget er ikke et nasjonsflagg. Samenes dag er ikke en nasjonaldag. Det er mange eksempler på folkegrupper rundt i verden som har egne flagg, innenfor nasjonalstater. Du som bor i Nordland har større innvirkning på statspolitikken enn jeg som osloborger har, siden din stemme veier mer enn min.

Nei det har du helt rett i, men her var det en hel etnisk gruppe som ble innlemmet i fire ulike nasjonalstater med ulikt regelverk. Samene fikk ikke påvirke dette. I Sverige var det verre enn i Norge. Der ble samene tvangsflyttet til samebyer hvis de ville beholde retten til å drive reindrift. Regelrett etnisk rensing. For ikke å snakke om i Russland/Sovjet..

Et viktig poeng! Det er ikke vanskelig å finne eksempler på ukultur blant samer, på samme måte som hos etniske nordmenn. Hvem har ikke gått i Jotunheimen og forbanna reingjeterne som flyr rundt i helikopter. Etnisk norsk reindrift..

Hos Ottar (fra 800-tallet) står det at han hadde 600 usolgte dyr. Det står verken om tam- eller villrein. På hans tid var det mye villreinfangst. Det sier imidlertid ingen ting om hvorvidt samene hadde tamrein. Ottar var jo en norrøn høvding. Mye av inntekten hans besto av handel med samene. Samene har hatt små flokker melke- og trekkdyr i alle fall like langt tilbake i tid. Sannsynligvis mye lenger. Den fullnomadiske intensive tamreindrifta ble ikke fullt utviklet før på 1500-tallet. Når det gjelder genetikken har vel ikke det noe med saken å gjøre, men det er grovt forenklet tre typer rein i norge. Det meste av villreinen i Norge er oppblandet med tamrein (unntatt Rondane, Snøhetta, Dovrefjell). Samene kunne ikke velge om de ville ha nasjonalstatens fordeler og ulemper. De ble innlemmet i en norsk stat. Det er nettopp det som er poenget med ILO-konvensjon 169. Jeg er helt enig i at sametinget og andre samiske organer er for sterkt dominert av reindrifttsamer, særlig fra Finnmark. Både sjøsamer og sørsamer føler seg som minoriteter i minoriteten. Sjøsamene har i stor grad blitt assimilert inn i den norske befolkningen.

BC kan kantes mye mer enn 75mm før de skraper nedi, så jeg ser heller ikke det store poenget..

Lulesamene gikk fra en mobil bosettingsform, til å bli fastboende. Selvsagt kom de fra et sted... Dette argumentet er det som har blitt brukt for å fjerne tamreindriften/samene en rekke steder. Røros, Trollheimen, Selbu osv.. Noen steder ble de fjernet. Det etnisk norske samfunnet er et skriftsamfunn som har belagt sin historie. Skriftløse samer har ikke det. Forvaltningen og lovverket har opprinnelig vært laget med tanke på at samene skal fornorskes. Denne holdningen har heldigvis snudd, og de nye lovene og konvensjonene er laget for å endre dette. Den forrige ILO-konvensjonen hadde som formål å integrere urfolk. Innenfor den nye gis de rett til å beholde sin egenart innenfor et statssystem som ikke tok hensyn til dem i det hele tatt. Det er etter min mening det gamle fornorskningssystemet som var rasistisk. Ikke dagens system. Her i Norge er vi nordmenn, samer, kvener, finner og tatere. Alle er statsrettslig nordmenn, men det er viktig å gjøre noe for å beholde disse kulturenes egenart.

Her var det mye synsing.. Denne ILO-konvensjonen er laget for at etniske minoriteter som var der før staten ble opprettet skal sikres å ikke bli spist av storsamfunnet. Innen gammelt samisk "rettssystem" hadde ikke samene landeiendom (bortsett fra sjøsamene, som hadde noen små jordlapper). Nasjonalstaten har anerkjent privat eiendomsrett i stadig større grad gjennom tidene, og samenes tradisjonelle terrengbruk ble innskrenket. Det har vært en rekke rettsaker de senere årene, helt opp til høyesterett (selbusaken, Aursundsaken, Trollheimen osv), hvor samene stadig har mistet beiterettigheter. ILO-konvensjonen har i høyeste grad sin berettigelse her i landet! Jeg er stolt av at Norge var det første landet til å ratifisere den. Samene var i Norge før den norske staten ble dannet. Diskusjonen om "hvem som var først" er fullstendig irrelevant. Verken "norsk" eller "samisk" kultur ble dannet før tidligst i bronsealderen. Da hadde det vært folk her i 6-7000 år allerede. Både norsk og samisk kultur springer ut fra grupper som har vært her siden steinalderen. All seriøs forskning støtter dette. Gjennom tidene har så kulturelle (og genetiske) impulser flytt inn i begge kulturer. Sørfra til norsk kultur, østfra til samisk. Samisk kultur er gradvis blitt spist av den norske. For eksempel er det sørsamiske språket nesten utdødd. Det samiske området strakte seg tidligere langt sør for dagens bosettinger. Samene i de områdene ble fortrengt av norske bønder. Det er nettopp dette ILO-konvensjonen skal hindre. Jeg er for mangfold i norsk natur, på samme måte som jeg er for kulturelt mangfold. Norge vil bli et fattigere land dersom samene ikke gis et særlig apparat for å kunne beskytte sin tradisjonelle kultur. Og med det mener jeg ikke at samisk kultur må stå stille. Den er dynamisk, som alle andre kulturer. Når alt dette er sagt: Jeg støtter selvsagt ikke ødeleggende og unyttig kjøring i utmark. Samisk reinbeitepolitikk er også under enhver kritikk, og bør endres snarest. Det er selvsagt skurker blant samer, som det er blant etniske nordmenn og muslimer. At noen samer mener de bør få drive toppjakt er ikke noe argument for å avratifisere ILO-konvensjonen.

Som bla Knutis og SRX skriver: Alt til sin tid. Men du glemte garn. Det er mest effektivt..

Et noe underlig bilde.. På bedehuset er det et uttalt mål å overgi seg til troen, å la tvilen fare. I forskningen er det motsatt. Også blant kliaforskere.