Gå til innhold
  • Bli medlem

Lompa

Aktiv medlem
  • Innlegg

    6 563
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    60

Alt skrevet av Lompa

  1. Et viktig poeng! Det er ikke vanskelig å finne eksempler på ukultur blant samer, på samme måte som hos etniske nordmenn. Hvem har ikke gått i Jotunheimen og forbanna reingjeterne som flyr rundt i helikopter. Etnisk norsk reindrift..
  2. Hos Ottar (fra 800-tallet) står det at han hadde 600 usolgte dyr. Det står verken om tam- eller villrein. På hans tid var det mye villreinfangst. Det sier imidlertid ingen ting om hvorvidt samene hadde tamrein. Ottar var jo en norrøn høvding. Mye av inntekten hans besto av handel med samene. Samene har hatt små flokker melke- og trekkdyr i alle fall like langt tilbake i tid. Sannsynligvis mye lenger. Den fullnomadiske intensive tamreindrifta ble ikke fullt utviklet før på 1500-tallet. Når det gjelder genetikken har vel ikke det noe med saken å gjøre, men det er grovt forenklet tre typer rein i norge. Det meste av villreinen i Norge er oppblandet med tamrein (unntatt Rondane, Snøhetta, Dovrefjell). Samene kunne ikke velge om de ville ha nasjonalstatens fordeler og ulemper. De ble innlemmet i en norsk stat. Det er nettopp det som er poenget med ILO-konvensjon 169. Jeg er helt enig i at sametinget og andre samiske organer er for sterkt dominert av reindrifttsamer, særlig fra Finnmark. Både sjøsamer og sørsamer føler seg som minoriteter i minoriteten. Sjøsamene har i stor grad blitt assimilert inn i den norske befolkningen.
  3. BC kan kantes mye mer enn 75mm før de skraper nedi, så jeg ser heller ikke det store poenget..
  4. Lulesamene gikk fra en mobil bosettingsform, til å bli fastboende. Selvsagt kom de fra et sted... Dette argumentet er det som har blitt brukt for å fjerne tamreindriften/samene en rekke steder. Røros, Trollheimen, Selbu osv.. Noen steder ble de fjernet. Det etnisk norske samfunnet er et skriftsamfunn som har belagt sin historie. Skriftløse samer har ikke det. Forvaltningen og lovverket har opprinnelig vært laget med tanke på at samene skal fornorskes. Denne holdningen har heldigvis snudd, og de nye lovene og konvensjonene er laget for å endre dette. Den forrige ILO-konvensjonen hadde som formål å integrere urfolk. Innenfor den nye gis de rett til å beholde sin egenart innenfor et statssystem som ikke tok hensyn til dem i det hele tatt. Det er etter min mening det gamle fornorskningssystemet som var rasistisk. Ikke dagens system. Her i Norge er vi nordmenn, samer, kvener, finner og tatere. Alle er statsrettslig nordmenn, men det er viktig å gjøre noe for å beholde disse kulturenes egenart.
  5. Her var det mye synsing.. Denne ILO-konvensjonen er laget for at etniske minoriteter som var der før staten ble opprettet skal sikres å ikke bli spist av storsamfunnet. Innen gammelt samisk "rettssystem" hadde ikke samene landeiendom (bortsett fra sjøsamene, som hadde noen små jordlapper). Nasjonalstaten har anerkjent privat eiendomsrett i stadig større grad gjennom tidene, og samenes tradisjonelle terrengbruk ble innskrenket. Det har vært en rekke rettsaker de senere årene, helt opp til høyesterett (selbusaken, Aursundsaken, Trollheimen osv), hvor samene stadig har mistet beiterettigheter. ILO-konvensjonen har i høyeste grad sin berettigelse her i landet! Jeg er stolt av at Norge var det første landet til å ratifisere den. Samene var i Norge før den norske staten ble dannet. Diskusjonen om "hvem som var først" er fullstendig irrelevant. Verken "norsk" eller "samisk" kultur ble dannet før tidligst i bronsealderen. Da hadde det vært folk her i 6-7000 år allerede. Både norsk og samisk kultur springer ut fra grupper som har vært her siden steinalderen. All seriøs forskning støtter dette. Gjennom tidene har så kulturelle (og genetiske) impulser flytt inn i begge kulturer. Sørfra til norsk kultur, østfra til samisk. Samisk kultur er gradvis blitt spist av den norske. For eksempel er det sørsamiske språket nesten utdødd. Det samiske området strakte seg tidligere langt sør for dagens bosettinger. Samene i de områdene ble fortrengt av norske bønder. Det er nettopp dette ILO-konvensjonen skal hindre. Jeg er for mangfold i norsk natur, på samme måte som jeg er for kulturelt mangfold. Norge vil bli et fattigere land dersom samene ikke gis et særlig apparat for å kunne beskytte sin tradisjonelle kultur. Og med det mener jeg ikke at samisk kultur må stå stille. Den er dynamisk, som alle andre kulturer. Når alt dette er sagt: Jeg støtter selvsagt ikke ødeleggende og unyttig kjøring i utmark. Samisk reinbeitepolitikk er også under enhver kritikk, og bør endres snarest. Det er selvsagt skurker blant samer, som det er blant etniske nordmenn og muslimer. At noen samer mener de bør få drive toppjakt er ikke noe argument for å avratifisere ILO-konvensjonen.
  6. Som bla Knutis og SRX skriver: Alt til sin tid. Men du glemte garn. Det er mest effektivt..
  7. Et noe underlig bilde.. På bedehuset er det et uttalt mål å overgi seg til troen, å la tvilen fare. I forskningen er det motsatt. Også blant kliaforskere.
  8. Lompa

    vinternetter

    Den største forskjellen på vintertelt og 3-sesongers er luftingen og eventuelle stommatter. Fjällräven bruker ikke stormmatter, noe som er synd i mine øyne. Dette er i utgangspunktet ikke et vintertelt. Den viktigste grunnen er at luftingen sitter for lavt. Hvis du camper i skogen hvor vind og drev ikke spiller så stor rolle, går dette fint. På høyfjellet tror jeg imidlertid jeg ville vært litt mer reservert. Selv bruker jeg Fjällrävens Akka 3 på vinteren. Det har heller ikke stormmatter, men det funker fint hvis jeg skuffer snø lags kanten. Luftingen sitter også mye høyere enn på Abisko.
  9. Ojoj... Det er mange som mener mye i klimadebatten. Konspirasjonsteoriene florerer. Jeg vil komme med en liten utfordring: Finn en eneste norsk klimaforsker (dvs en som faktisk forsker på klima, ikke bare en som synser mye) som bestrider at vi i dag har menneskesakpte klimaendringer. En bare..? Det burde vel ikke være vanskelig?
  10. Disse to posene bør greit gå i minus 30, mener nå jeg da. Men bare hvis underlaget er bra. Med dårlig isolering mot bakken/snøen vil verdens varmeste pose bli kald..
  11. Jeg forstår dette med å ha litt ekstra buffer. Men husk at dere kan risikere at veien er stengt (men da er været så dårlig at det ikke er hyggelig å legge ut på tur, uansett..) Jeg ville allikevel ha snakket med det hyggelige vertskapet på Haugastøl. De har kanskje en løsning.
  12. Må ha tillatelse fra grunneier. (SNO/fjellstyre i statsallmenninger)
  13. Småproff. Ca 15 vil jeg tro. (10 av dem på jobb. Da var jeg helproff..)
  14. Jeg vil foreslå å kontakte Haugastøl. Det er fullt av kitere som kjører opp på vidda med hotellet som base. Da kan dere sitte på et stykke i alle fall. Evt gi to-tre hundrelapper til en fattig kiter for å kjøre dere til Dyranut. http://www.rallarvegen.com/index.php?m=home〈=no Men hvorfor ikke starte turen på Haugastøl? Det er jo det enkleste..
  15. Det er slett ikke sikkert. For mange er dette et reelt problem. Og om han troller, så kan andre plukke opp noe hvis spørsmålet behandles skikkelig. Mitt råd er å bruke ørepropper. En spurv som hopper rundt i krattet kan lage lyder som virker store når men ligger alene i mørket. Med ørepropper hører man mindre, og blir ikke så var. Bruker det selv når jeg ligger i bjørneterreng, for da kan jeg begynne å tro at alle lyder der ute er bjørn...
  16. Den har jeg også, og den dekker skuldrene godt i forhold til stroppene. Knallgod på kalde dager! Problemet med denne er at fukttransporten er litt liten, så på turer med mye svetting er den litt for våt. Ville derfor hatt syntetblanding i nettingen (selv om det lukter gammel gymgarderobe etter kort tid)..
  17. Du får et helt annet fraspark med randosko enn med BC/75mm. Hvis du vil utnytte smørelomma på skiene må du nesten ha en sko som flekser litt i ankel og tåledd, ellers blir det ikke noe fraspark i siste del av skyvet. Det er sikkert mulig å lage oppsettet du ønsker, men jeg tviler sterkt på at det vil bli særlig bra.. Da ville jeg heller gått med en randoski. Hvis du har problemer med gnagsår anbefaler jeg å prøve Rossignols BC-støvel. Nå er det vel X-9 som er modellen. Jeg har en eldre type, og den er veldig snill mot foten.
  18. Enormt av Ulvang og Jølle. De rakk det med en halvtimes margin!
  19. Fint om du gir tilbakemelding på hvordan den funker på skuldrene. Hvis det er tykk netting er det ofte litt ubehagelig på kragebeina når man går med tung sekk (jeg er ganske tynn). Det "hele" stoffet burde gått litt lenger frem over skuldrene etter min smak. Men den ser veldig fin ut, og Brynje leverer jo gode ting.
  20. Og apropos det å være nummer to. Helmer Hansen slapp Amundsen foran: http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.7913960
  21. Jeg feirer med å poste en kritikk mot Jan Gunnar Winther & co, som tok fly inn til sydpolen fordi det var viktigere å drikke vin med Statsministeren enn å komme en dag for sent. Først skal Winther, for Polarinstituttets (og dermed skattebetalernes) penger, få gå på guttetur til Sørpolen. De skal formidle klimaproblematikk og polarhistorie, samtidig som de hedrer Amundsen & co for den store bragden. Der står han, flydd inn til polpunktet, og legger ut om at ekspedisjonen var vellykket fordi de har blogget.. Klimaet har han holdt kjeft om etter at han fløy inn... Kudos til Ulvang og Jølle, som valgte å gå selv om de ikke rekker feiringen. Det gir mye mer heder til Amundsen. Man er prisgitt de ekstreme forholdene der nede, og skal ikke kunne rekvirere fly for å dra på fest.. Lederen for Polarinstituttet sender et utrolig dårlig signal.
  22. Den soveposen du har valgt, Tyin vinter, er helt grei. Muligens i grenseland hvis det blir ekstra kaldt. Da ville jeg investert i en fjellduk i tillegg, som kan trekkes utenpå posen. Den kan du også bruke å sitte i når du er ute og fisker på isen. Flere har nevnt Down mat, som jo er et supert underlag, men jeg ville tatt med et celleplastunderlag i tillegg. Det kan du bruke på isen når du fisker. Ville ikke tatt med et oppblåsbart liggeunderlag der du skal håndtere sylskarpe kroker..
  23. Det er en reinbrems. Veldig vanlig i fjellet. Dette insektet er utrolig plagsomt for reinen, særlig på varme dager. Det er hovedgrunnen til at reinentrekker på snøfonnene når det er varmt. Slik har det vært i alle tider, det er også grunnen til at det i dag smelter fram flere tusen år gamle jaktredskaper fra snøfonner over hele landet. Det sikreste stedet å finne rein på varme sensommerdager er på disse snøfonnene, og det har jegere til alle tider visst.. Det fins to typer brems som går på reinen. En som borer seg inn i huden i nesa og legger egg, og en type som legger eggene under skinnet på ryggen.
  24. Noe som vil gi enda bedre mulighet til å justere er å sette under 10 mm oppbyggingsplater. Det er en fordel til utforkjøring uansett, og det gir større mulighet til å justere bindingen dersom skruehullene er satt litt skjevt.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.