Lompa

Du kan nok få padla en del strekk, men det blir nok titalls turer på land og en god del labbing, avhengig av vannføring. Men det er jo fint å padle på vannene der oppe også, så det kan sikkert bli en fin tur.

Dette skulle jo være mulig å teste med et termometer mellom madrassen og køya, og mellom madrassen om bakken om man har et som ikke knuser.. Har selv sovet godt i kaldere temp enn -12 med Amok og Downmat 9 DLX (som alltid lagres liggende for å beholde dunspredningen og spensten). Det er plass til et bamseunderlag under downmaten om ønskelig. Det bør øke isolasjonen bra.

Hm, skal skifte nå, så det har jeg neppe tid til. Får bruke det gamle trikset med en del runder elektrikertape rundt boret på den dybden jeg skal ha. Evt lage en avstandskloss med hull som chucken butter i når jeg er dypt nok.

Har en nerveskade i beinet som gradvis forverres, og holder derfor på med å bytte ut fottøy til noe som støtter bedre enn det jeg har. Jeg ble glad da jeg oppdaget Fischer Transnordic BCX. Foreløpig har det bare vært dagsturer, men har prøvd de i variert terreng og er veldig fornøyd. Sidestabiliteten er veldig god, og det er god flex i skaftet forover. Jeg var bekymret for gnagsår i en såpass stiv støvel, men gikk 5-6 timer første gang jeg prøvde dem uten å få noen problemer. Skoen er brukbart varm også. Holdbarhet har jeg selvsagt ingen formening om enda, men den gir et solid inntrykk. Anbefaler, og med den prisen som er på Brukås nå så vil jeg si det er bortimot et røverkjøp.

Hvor fikk du tak i dette boret? Har mistet stopperen på drillen, så de var interessante.

Etter å ha jobbet mange år med innmark/utmarkproblematikk i gammel tid, så var nok min bruk av begrepene den tradisjonelle i innleggene over. Jeg ser imidlertid at vi nok har noe forskjellig oppfatning også av hva friluftsloven sier. Et område kan ligge brakk noen år uten fôrhøsting, og allikevel regnes som innmark. En setervoll som ikke har fått oppskyting av småvegetasjon har blitt slått eller beitet for så kort tid siden at den må regnes som innmark, også etter friluftsloven. I tillegg er reglene strengere for om man raster et sted, kontra å bevege seg gjennom (jf postene lenger opp om merking av rute til ei seter som turmål). Men greit nok. Prinsippet i loven er å opptre hensynsfullt og varsomt der man ferdes. Om alle gjorde det, så var nok problemene få

Tregrensa har vært på vei oppover i mange tiår, og kommer til å fortsette videre. Hardangervidda hadde skog sånn for 7-8000 år siden. Vi kan komme dit igjen..

Vis meg den setra som ikke ligger på innmark.

Marka innenfor gjerdet rundt ei seter er innmark, og der gjelder ikke retten om fri ferdsel i utmark. Det er ikke bare bygningene som er private. Hvis ei seter merkes som turmål så er det jo for å stoppe der. Da bør man etter min mening ha eiernes klare samtykke. Noe annet er det om man merker en vei forbi setra.

Må kjøpe noe annet enn Åsnes da..

Alle skianlegg krever at man har enten skistoppere eller leash for å hindre ulykker med "førerløse" ski. En tech-binding løser jo ut som en vanlig alpinbinding, så det er ikke noen ekstra risiko. Min erfaring er vel kanskje at i alle fall lette tech-bindingene løser ut med mindre slag og vridning enn alpinbindinger gjør..

Som andre skriver her så funker det i all kulde vi kan oppholde oss i. Røsdprit er mye mindre effektiv enn en multifuelbrenner, men når utgangspunktet var å bruke gass så lenge det går, så kan man altså ha med seg den lille spritbrenneren og ei flaske rødsprit som en sikkerhet. På vintertur er det uansett bra å ha en backupløsning..

Det kan man godt si, men det er mye større utvalg i ski med stålkanter, og dermed større sjanse for å finne en som passer ditt bruk bra. I tillegg vil en ski med stålkant være mye bedre mot slitasje etter en del bruk. Hvis det blir hakk i kanten på en ski uten stålkant, så er det mye vanskeligere å få det jevnt igjen uten at det står skarpe fliser av glassfiber eller plast. Det er lettere å file en stålkant slik at den blir jevn igjen. Poenget mitt er vel mest at man ikke trenger å begrense søket til bare det smale utvalget hundeski.

Det enkleste er ofte det beste heter det i Remareklamen. Trangiaen har jo rødspritbrenner. Hvorfor ikke bruke den når det er kaldt? Mye enklere og bedre enn gass i kulda.

Hvis man lurer på noe om friluftsutstyr så er sjansen stor for at Randulf Valle allerede har testet det.. https://randulfvalle.no/primus-winter-gas/

For å være sikker på at den løser ut rett, så bør du justere både for- og bakbinding. Dette gjøres enkelt med en stor skrutrekker. Her er en enkel DIN-kalkulator. Putt inn mål og ferdighetsnivå så får du en binding som løser ut når den skal.

Poenget med hundeski er at de ikke skal ha en så skarp stålkant at den skjærer poten på hunden. Dette oppnår man like greit ved å runde stålkanten litt med ei fin fil på en vanlig fjellski. Da blir utvalget langt større.

Hvis det er oppgitt persomlengde 2 m, så er det nok for en på 2 meter. Dette med 10-15 cm lenger enn egen lengde er vel om man legger den på gulvet og måler utenpå? Jeg pleier å ta på posen i butikken og stå inni den. Da oppdager man lett om den er for kort. Det skal da gå an å løfte hetta minst 5 cm over hodet. Er 199 og synes poser for 200 er rikelig lange nok. Har til og med en for 195 som funker greit, men den vil jeg ikke bruke ned mot minimumstemperatur..

Et skuterspor står ikke lenge på Vidda før det blåser igjen, uansett.

En sannhet med modifikasjoner. Jeg vil våge påstanden at en full 0,5-liters thermos holder lenger på varmen enn en halvfull litersthermos om de er av samme kvalitet. Samme mengde væske skal avgi temperatur til en større masse/overflate. Av den grunn er det lurt å tømme en thermos av gangen om man går flere sammen på tur. Men jeg er enig i at en full litersthermos holder lenger på varmen enn en full halvliters.

Jeg er helt enig i at man skal se til forskningen og ikke anekdotiske data, det var derfor jeg skrev at det bare var mine personlige observasjoner (selv om de er fra flere fjellområder hvert år). Det var interessant lesning. Vi skulle vel alle ønske bedre data. For meg hadde det vært ekstra interessant å se om det er forskjell i nedgangen på fjellet og i skogen, men det tar de ikke opp her så vidt jeg så med rask lesning. Det antydes jo sterkt at predasjon har mye med dette å gjøre, og det blir jo litt misvisende å se på statistiske sammenligninger mellom 1990 og 2014 med tanke på reveskabben fra 80-tallet. Hadde man brukt 1980 som utgangspunkt ville nedgangen sett mindre dramatisk ut. Mer kunnskap, ja takk!

Haren lever på høyfjell og i skog, og jeg har som mange småviltjegere skutt en del hare som bifangst i fuglejakta. Det jeg har merket meg er at det nå er veldig sjeldent å møte hare i høyfjellet, men jeg ser den like ofte i skogen som før. Det samme bildet ser jeg også på sporene om vinteren. -Men det er bare mine personlige observasjoner.. Harejakt har jo i alle fall i mine år som jeger alltid vært gubbejakt. De satt som regel på en klappstol i veikanten på en skogsbilvei med termosen og ventet på at losen skulle drive haren forbi. Jeg møter noen få dedikerte, unge harejegere med støvere eller drevere, men de er langt færre enn før.

Hehe, jeg skrev vel at det meste av svettingen er på overkroppen, ikke alt.. Jeg opplever det som et lite problem, selv for meg som svetter mye. Å bli våt på underkroppen er et langt større problem, derfor har jeg valgt denne løsningen. Det var bare et innspill til alternativer i en buksediskusjon. Det fins forøvrig regnbukser som har et felt med mesh øverst mot linningen, slik at det kan luftes derfra. Friluftsklær med membran er både dyrt og et stort miljøproblem, og det å stadig kjøpe nye bukser som går lekk er for min del ikke en alternativ løsning lenger.

Til skikkelig og langvarig regnvær er det bare regntøy som holder. Stoffet i ei bukse trenger ikke puste, da det meste av svettiing foregår på overkroppen, uansett (jeg svetter ganske mye..). Min løsning har vært å bruke de buksene som begynner å lekke så lenge de er brukbare, og ha med ei regnbukse i sekken.

Det skal bli gøy å få se den i butikken. Jeg har kjøpt to typer flex til mine BC-bindinger for å få litt mer kontroll på telemarksvingene. Med de hardeste (røde) flexklossene får jeg noen j§%&la gnagsår på hælene på vei opp, da de ikke lar hælen løfte like mye. Har en mistanke om at det samme vil skje her også. Litt for mye fomling å skifte klosser underveis på turen med BC. Får håpe det er enklere her.. Spent på å høre vurderinger av de som kjøper!