Lompa

Du ligger an til et par overraskelser hvis du tror Jora er flat som en pannekake hele det strekket..

Skal du under 3 kg med de spesifikasjonene, er det ikke sikkert du får det til for den prisen. En sideligger er alltid lettere, så det er mulig du kan finne en der.. Jeg synes mange legger for mye vekt på hvor mye hagla veier. Enig med knutis, å finne ei som passer er det aller viktigste. Lavere vekt betyr også mer rekyl.

Jeg våger meg innpå med en generell kommentar, siden jeg bare har padlet seabirden. Når man skal skaffe seg sin første kajakk blir det gjerne til at man fokuserer litt vel mye på stabilitet. Det er ikke mer enn noen timer på vannet før man opplever at man er helt sikker i båten. Kjæresten min hadde aldri sittet i en kajakk, og ble helt trygg i Seabird expedition (LV) i løpet av ei helg. Sånn i ettertid har vi kommet til at vi nok kunne gått for en smalere kajakk til henne (selv om hun er godt fornøyd med den). Det jeg ville si er altså at dersom du har normal balanse, så trenger du ikke se så nøye på hvilken kajakk som er mest stabil. De er mer enn stødige nok begge disse.

Jeg har padlet både i Jotunheimen (Bygdin og Gjende) og på Hardangervidda (Kallhovd, Mår mfl). Det går helt fint. Er enig med deg i at bølger på innlandsvann er annerledes enn i havet. De er kortere og brattere. Jeg skjønner du kan få problemer med en rundbunnet smal kajakk og ei skjør åre, men den Expeditionmodellen det er snakk om her er relativt flat i bunnen. I tillegg er den i hardplast, noe som gjør at den tåler masse juling.

Det avhenger vel av hva slags teknikk man bruker når man entrer? Selv padler jeg alltid med grønlandsåre, og kan derfor sette meg på den med full vekt. Da har jeg aldri problemer med å komme meg ut og inn (og min kajakk er trang).

Nå har stødigheten hovedsakelig med skrogform å gjøre. Forskjellen på HV og LV er litt på lengde og volum, men de har samme skrogform. Det blir nyanser. (Lastekapasiteten er uansett mer enn nok på begge modellene. Man får i alle fall med det dobbelte av en stor ryggsekk.) Dette er en kajakk som er bygget for padling med ror, og er derfor relativt tung å svinge. Kajakkene er lette å entre, siden mannhullet er så stort (langt). At det skal være noe sikkerhetsmessig fordel med HV-modellen kan ikke jeg begripe. Det er heller motsatt, siden tyngdepunktet vil være en tanke høyere pga større oppdrift, samt noe mer vindfang. Helt enig med Bugten lenger opp.

Jeg har ei tohånds fluestang til laksefiske, og når jeg speykaster en stund med den, vrir den seg av og blir med i kastet. Den må jeg tape over skjøtene. Det er relativt vanlig for speykasting, siden de får en veldig vri når stanga er spent opp. Siden den er blitt såpass slakk, må det være enten at "hanndelen" er blitt slitt, eller at "hunndelen" har sprukket litt. Om det siste er tilfelle, kan man legge på en ny surring og så lakke. I det første tilfellet kan man legge et nytt lag stanglakk. Hvis slakken er liten, kan man nappe ut et par-tre hårstrå og legge mellom før delene monteres sammen. Det hjelper.

Om du med fast hæl mener at hælen skal sitte helt fast i skien (ala en slalåmbinding), så er nok dette vanskelig. Et alternativ er å bytte til en binding med hælwire. Da sitter foten bedre, men det krever andre støvler.. Sjekk ut f.eks Voile 3-pin cable.

Innløpsosen er bankers tidlig i sesongen. Det kommer næring drivende med strømmen, og det samler seg som regel fisk der for å beite på det som kommer drivende.

Tøffe folk som legger ut på tur med unger i såpass vindvarsler Når det gjelder melding av vind, er Yr utrolig mye bedre enn Storm.

Det blir hytte i Valdres med toppturer når vinden har gitt seg. Regner med å legge meg i telt eller snøhule et par netter oppe på Raslet for å ha et utgangspunkt for turer på Kalvehøgdene og Munken.

Det er et godt poeng dette med at glassfiberkajakker kan repareres relativt enkelt selv. Plastkajakker tåler veldig mye, men ryker de først, er det vanskelig å reparere dem.

Grunnen til at jeg uttalte meg "litt skråsikkert" var at Dag oppga lengde og vekt. Det er overhode ingen problem å komme ut av den kajakken ved velt. Åpningen er så stor at til og med en tometers mann som jeg kan løfte knærne ut av kokpitåpningen mens jeg sitter i setet. At selvredning skal være vanskeligere med Dags kroppsvekt kan jeg ikke forstå. Jeg har også litt problem med å se at det er stort vanskeligere å entre LV enn HV-utgaven. I tilfelle bør man kanskje se på teknikken man bruker for å komme ut i kajakken..

Expedition LV helt klart. Har padlet litt i den. Den er grei. Selv foretrekker jeg skeg, ikke ror. Med sidevind pakker jeg mer vekt bak i kajakken, så går det helt fint.

Men hvis du vil ha litt moro kan du gå for denne: http://www.kajakk.net/nor/shop/pakketilbud.p/black-pearl-hv-diolen-fiberglass-core-pakke

Dama har en i LV-utgaven (low volume), og den kommer jeg nedi (som er 2 meter lang). HV er noe større. Det er greie kajakker. Finishen er nok ikke all verden i forhold til dyrere kajakker, men det er ingen tvil om at det er mye for pengene. Hardplasten er litt tung, men tåler masse juling. Hvis den blir oppskrapet er det bare å gå over med fint sandpapir.

Disse har jeg også. Kjøpt på den butikken som lå i Møllergata i Oslo (Prima villmark eller noe sånt). Den gikk konk, men de selger Slate fiskestenger enda på nett: http://slate.as/

Veldig enig! Utrolig god å ligge på. Jeg har selv en litt kranglete rygg, og denne er den beste turinvesteringen jeg noen gang har gjort. Isolasjonen fra dunen inni gjør at man holder seg varm og god. Det er sikkert også en fordel i forhold til hun med fibromyalgi

I 1837 hadde vi 392 kommuner her til lands. 100 år senere var dette splittet til 747. Senere er mange slått sammen igjen. 428 kommuner, som i dag, er uansett bare et tall som har eksistert en veldig kort periode. Jeg synes vi skulle redusere til bare én kommune. Vi kunne kalle den Kjell.

Det som er spesielt med Hardangervidda i forhold til de aller fleste andre nasjonalparker, er at mye av området er privat eid. Det kan gjøre det juridiske her litt annerledes enn i andre nasjonalparker

Driften er hjemlet i fylkesdelplaner og regionalplaner: http://www.fylkesdelplan-hardangervidda.no/uploads/Documents/PLANPROGRAM%20Hardangervidda%20-%2028.01.09.pdf http://www.fylkesdelplan-hardangervidda.no/uploads/Hardangervidda%20rapport%20-%20trykket%20versjon%20-%20mars%202012.pdf Se også forskriften for nasjonalparken: http://lovdata.no/dokument/MV/forskrift/1981-04-10-4830

Det må gis tillatelser fra mange hold. Fremgangsmåten er som alltid gjennom kommunen. De er førstelinje i alle byggesaker. Så vil de rettlede i videre søknadsprosess. Om du går med tanke om å åpne turisthytte i en nasjonalpark så tror jeg bestemt du kan spare deg arbeidet. Det vil du ikke få.. Redigert: De hyttene som du nevner inne på Hardangervidda, var overnattingssteder før det ble nasjonalpark..

De aller tynneste tåler lite, men er fine for å holde klær tørre i sekken. De litt tykkere er bedre for ting som absolutt ikke må bli vått (kamera osv). Det er en fordel å kunne se nedi, så jeg liker de av lyse farger best. Av de tykkere, liker jeg de som er hvite inni.

Er det opp fra Demmevasshytta?

Det er jo blitt den nye hippe sporten å gå opp alpinanlegg på randoutstyr..