Lompa

I dag har jeg gått en bra lang tur i Nordmarka her i Oslo. Det er morsomt å se alle mulige varianter av påkledning. Nær byen ser man olabukser, gamle nikkers, kondomdresser og Gore-tex om hverandre, men dess lenger inn man kommer, dess mer dedikert skitøy ser man. Alle hadde det like moro 😊 Hvis du har ei god vindtett treningsjakke er det en grei start. Ei relativt smal bukse med dobbelt/vindtett stoff i front er også bra. Jeg bruker samme prinsipp på langrenn som andre friluftsaktiviteter: Flere tynne lag i stedet for få og tykke. Da er det lettere å justere. I dag, i et par minus, hadde jeg en longs under skibuksa, og to tynne lag superundertøy under jakka (som har dobbel front). Det var tur med litt tempo.

Begge disse er jo regnet som veldig gode produsenter, men det jeg vel mener er at det er vanskelig for meg å ta deres beskrivelse av produktet for god fisk når de smører sånn på om egen fortreffelighet. Det er mange meninger om glidelås, og noen er jo veldig fornøyd med det. En smakssak.

Alpacka vinner alle konkurranser i å fortelle at de er best. Jeg blir alltid skeptisk av uhemmet selvskryt.. Alpackaen er bredere, noe som har betydning for åretaket, men det er vanskelig å vurdere hvor mye det har å si uten å ha prøvd begge. Det står ikke i annonsen om Alpackaen har finne, så da har den vel neppe det. MRSen har også et litt smalere skrog, så jeg vil tro at det er lettere å holde retning og god fremdrift på flatt vann med denne. Glidelås har for meg vært mer plunder enn nytte, men noen liker det jo. Alpacka selger samme båt uten glidelås 2500 kr billigere, ser jeg. Det er mindre hensyn å ta med sammenbretting når det ikke er glidelås.

Fuktig klut og bare vann er mer enn nok. Så på med fett/voks etterpå. Har selv et par Hestrahansker, og de blir jo bare finere når de får litt patina..

Fischer BCX har veldig god støtte, og har blitt min favoritt. Den er litt smal i passformen, men det gjelder med skisko som alle sko, de må passe foten din.

Helt enig. Det geniale med denne er at den holder seg lenge i fryseren, og det er bare å ta opp så mange ringer man vil ha til turen. Funker rett fra frossen tilstand også, som er bra på vintertur. Den gangen jeg var ung og sprek og gikk Birken, hadde jeg alltid et par ringer kransekake i lomma. Mye sukker og derfor rask energi, men pga mandler og nøtter varer den en stund i kroppen også.

Helt enig! Når jeg ser på par med gamle (utgåtte reserve-)ski uten stålkant i boden, så har de alle hakk og fliser mellom såle og sidekant.

Smart! Kom gjerne med oppdatering når du har fått tester på ulikt snøføre.

Jeg har alltid multi (for kastelengde og bruddstyrke), og knytter på et par meter med egnet fortom i mono. Jeg har helt sluttet å bruke fluor av miljøhensyn, selv om jeg vet det er en del egenskaper som er bedre. I strømmende vann har jeg gjerne fluene på 10-15 cm fortomsbiter med en meters mellomrom, knyttet til "hovedfortommen". Fisker gjerne med to fluer de gangene jeg gjør dette. Jeg synes det er effektivt ved nymfefiske, og duppfiske gir ofte mulighet for mye lenger "dead drift" enn jeg får til med fluestanga. Hovedfortommen kan da være 0,20-0,25, og de små fortomsbitene 0,18 eller så.. Jeg bruker nok ikke så tung dupp som 20 gram.

Vanskeligere å brette sammen en båt med zip. Jeg har hatt lekk i min, og plundret med å få den tett igjen. Ville kjøpt uten om jeg skulle kjøpt igjen.

Da kjenner du neppe noen samer fra rørostraktene. Det ble tatt veldig ille opp, og ble en stor og vond greie. Denne typen utsagn er det mye av i dette distriktet. For eksempel klaget skogeierforeningen til Kartverket på at det skulle være samiske stedsnavn på kartet i «vårt område».. Det har vært samisk bosetting og reindrift i denne regionen langt tilbake, men her som over alt ellers har deres beiteområder blitt innskrenket. At de vil beskytte seg mot at det spises gradvis innover i det som er igjen er ganske selvfølgelig. Monsen bør heller søke dialog med dem om hvordan ting kan løses, i stedet for å komme med antydninger om at sørsamene er annenrangs. Og det partiet han har meldt seg inn i er et protestparti med målsetting om å redusere reindriftas vilkår. Om man følger litt med på hvordan de uttaler seg i ulike fora så forstår man virkelig hvor effektiv fornorskningspolitikken har vært..

Du vil få mye ut av et kurs. Ikke nødvendigvis nok til å kunne fastslå at en såpass krevende tur er trygg, men du vil i alle fall lære mye om hvordan du kan vurdere ulike farer og utfordringer. Det vil være et godt sted å begynne, og en investering for hele livet.

Neida, jeg synes bare dette er en unødvendig tungvint måte å gjøre det på, som plutselig er blitt populært. Det handler om å få laget tynne nok fliser for at ilden skal fatte lett. Det kan man gjøre ved å splitte eller å flise på denne måten.

Mørke av Sigri Sandberg er ei veldig fin bok. Hun skriver om egen redsel for mørket, og hvordan vi som samfunn forurenser naturen med lys. verd å lese, og kanskje noe å hente for en annen med mørkeredsel.

Har en packraft med tizip. Den er nesten ikke brukt til annet enn å tømme raften raskere for luft, og gjør det vanskeligere å brette båten. Til mitt bruk er det bedre uten. Har også slitt litt med lekkasje i den.

Hvis det er furu tilgjengelig, så pleier jeg å legge av et par tyristikker og putte i sekken til neste bål. Gjerne sammen med et lite flak never eller to. Tyristikk er et gammelt ord min bestefar også brukte om slike. Det er ikke nødvendig å spikke hipsterkrøller om man har gode stikker som er splittet tynne nok.

Enig i at det trengs et fylkesnivå, men dette ligger til Statsforvalteren (tidligere fylkesmannen), ikke fylkeskommunen. Om dagen kommer da naturvernet legges under fylkeskommunens politiske styring, er naturen ille ute.

Nå husker jeg ikke i farten om de settes inn med åpen eller lukket binding. Prøv begge deler og se hva som funker. De må presses litt sammen sideveis når de dyttes inn.

Nei det der ingen automatikk i at alle dyrene oppfører seg sånn, men det er mye empiri på Vidda om dette generelle trekkmønsteret. Det er dermed ikke sagt at det ikke står igjen dyr på sentralvidda og vestpå for den saks skyld. Vinterbeitet er jo den kritiske faktoren for dyrene og det blir nedbeitet visse steder, noe som fører til forflytninger og endringer i mønstre. Det er jo ikke skiturer som er reinens største trussel. Det er hva vi gjør resten av året. Om man på valgdagen legger sin stemme på et parti som vil tillate stadig mer inngrep i villreinområdene, så gjør det større skade enn om man som enkeltperson tar en skitur og skremmer en flokk til å flytte seg.. Siden vi har gjort villreinens (og andre arters) livsvilkår stadig vanskeligere, blir også våre skiturer mer kritiske.

Snøsag er kanon til snøhule, og helt nødvendig om man lager kantgrop. Det er også det beste hjelpemiddelet om man vil lage snøprofiler for å sjekke skredfare. Ei vanlig sag gjør jobben like godt, om man allikevel går med stor pulk.

Det er egentlig verst for reinen ettervinter/vår, når simlene er drektige og kalvene nyfødte. Da tåler de lite stress. Vinterstid står dyrene i større grad på østsiden av Vidda, siden det er mindre og tørrere snø, og dermed lettere å grave frem lav. Skulle jeg tatt tur på Vidda i januar ville jeg i alle fall satset på å gå på vestsiden.

Nå er det også ei simle der. Det er forøvrig akkurat der Norsk Villreinsenter og Hardangervidda nasjonalparksenter ligger, så dette er nok klaver som er samlet inn..

De var regnet som flotte stenger, men det har skjedd så mye med stangteknologien siden den gang at den nok vil føles gammeldags nå. Det er jo entusiaster som samler utstyr, så mulig du kan få litt hos dem..

Det går an å ta kontakt med Villreinsenter Sør på Skinnarbu. De kan fortelle hvor dyrene står, og hvor det er minst fare for konflikt.

Synsealarm. Jeg henger ikke med på regningen her, så jeg kommer bare med litt ukvalifisert synsing. Min første tanke til problemstillingen var som følger: Sett fingeren i bunnen av en tom kjele av hver av de tre typene og fyr opp brenneren under. Tipper man brenner seg i løpet av et par-tre sekunder med alle sammen. I praksis vil det være likt med tynt gods, som det jo er i turkjeler.