Lompa

Nå er ikke jeg så overvettes begeistret for Sportsnett, men de har Dagens Røver, et tilbud hver dag på nettsiden. I løpet av året pleier det å komme tilbud på Hillebergtelt ganske mange ganger.

Næmmen. For en gjeng..

Jeg har også en følelse av at det følger en spesiell form for tur sammen med "lettpakkeridientiteten". Det er kanskje derfor jeg (og andre?) ikke føler meg helt komfortabel med å være "lettpakker", selv om jeg også kan tilstrebe å gjøre sekken så lett som mulig.

Jeg skjønner ikke hvorfor man skal legge dem oppå skiene bak. Bare å avslutte noen få cm før bakre ende. Husk på å ikke stikke skiene nedi snøen når du setter dem fra deg med feller på.

Det holder fint uten stropp bak, men du bør skjære fellene runde bak. Skarpe hjørner løsner lettere.

Det er jo så populært i psykologien å konfrontere fobiene, og bli i det ubehagelige til uroen gir seg. Så legg ferien til Finnmarksvidda i juli. Da kurerer man myggfobien en gang for alle..

NVE har meldt at det er 120% av et normalår i områdene som drenerer til Bygdin/Vinstervatn.

Eksempel på syntetisk jakke: http://www.oslosportslager.no/produkt/haglöfs-barrier-pro-ii-jacket-isolasjonsjakke-herre-31501.aspx De har stort sett samme egenskaper som dunjakker, men blir litt tyngre for å få samme isolasjon. Til gjengjeld tåler de altså mer fukt. Jeg har begge typer, men dunjakka blir liggende hjemme hvis det ikke er skikkelig vintertur.

Ikke enig i dette. For meg handler det om slitestyrke i membranen, at den skal være vanntett i år etter år. En tolags ryker lettere i bretter og på slitasjesteder (skuldre ol).

Mer enn nok snø, men det har blåst noe inni helvete hele vinteren, så det kan vær bart på ryggger og topper hvor det vanligvis ligger snø. Nordsiden av Jotunheimen (mot Lom) har noe mindre snø enn normalt har jeg fått høre av lokale.

Når det gjelder Haglöfs vs Bergans, så er i alle fall ikke jeg sikker på hvem som vinner.. Det er begge kvalitetsprodusenter, sammen med Norrøna. Det fins flere typer membraner, og i flere lag. Jeg ville gått for en trelagsmembran. De jakkene blir litt stivere, men er mye mer holdbare enn tynne packlite-jakker. Det gjelder alle produsenter. Hvis du skal ut på Outleten i Vestby, så har både Norrøna, Bergans og Haglöfs butikker der med varierende tilbud. Kan absolutt være verd en tur. Det fins til og med litt Arcteryx også. Jeg ville ikke valgt dunjakke, siden du ikke skal bruke den vinterstid. Det fins mye bra i Primaloft, som beholder isolasjonsegenskapene også når det blir vått.

Nå har ikke jeg samboer, men kjæreste som bor annet sted. Men selv om vi hadde bodd sammen så ville jeg måttet gå flere runder med meg selv enn med henne for å legitimere nye kjøp. Det ene er pengene, en annen ting er dette forbruket som ikke er bærekraftig. Derfor prøver jeg å selge ting før jeg kjøper noe nytt.

Jovisst kan det gå hardt utover klisteret, men det er bare å fornye utover dagen. Legger man på om kvelden så sitter det bedre.

Det er alt for mange som har den holdningen. Skareføre er det desidert beste føret for klister. Man får spikerfeste og har samtidig god glid. Hvis man bruker feller på skaren slites de i tillegg ekstra fort.

Jeg bruker Voile 3-pin cable (med 10 mm oppbygging og hælløftere) til mine Ingstad/T4. De kan monteres i skruehullene til Rottefella sine bindinger.

Ikke noe problem å kjøre fort med pulk. Jeg synes den er lettere å styre når jeg gir gass enn når jeg bremser..

Tror ikke de pleier å ha åpent, annet enn i kafeen. Veien kan stenge på kort varsel, og de kan risikere å sitte fast med gjestene sine i noen dager.. Prøv Bygdin eller Gjendesheim.

Har du prøvd smøring? Jeg forundres stadig av folk som går med fellene på hele tiden. Man går jo glipp av moroa med å gå på ski! Er enig med afe i at fellene nok begynner å bli slitne etter 30 mil.

Hva er ett års bruk? Har du fellene på hele tiden? Går du mye på skare/hardt underlag?

Dette mener jeg er direkte feil! Vi trenger alt det viltkjøttet vi kan få tak i. Viltet har levd gode liv ute i naturen. De har tatt opp næring fra planter som vokser fritt. Kjøttet vi kan kjøpe i butikken kommer fra dyr som er foret opp på kraftfor. Det puttes 10 kg korn i en metanfisende okse for å få en kilo biff. Det skytes årlig 30-40000 elg i Norge. Det er 3-4 tonn med rent kjøtt av prima kvalitet. Helt uten utslipp. I tillegg kommer nærmere 10000 rein og noen tusen hjort og rådyr. De hundre gjessene som var på et bilde over her, er 100 fantastiske middager. Jeg mener derfor at jakt ikke må reduseres til bare underholdning. Jeg mener også at selv om vi bare kan gå i butikken og kjøpe kjøtt, så er ikke det nødvendigvis det etisk beste valget. Ja, det er store og gode opplevelser for jegeren, men det er faktisk også en viktig høsting av utmarksressurser.

Downmat 9 DLX. Jo større jo bedre! Veldig god å ligge på, og romslig bredde. Ja det veier litt, men det er det verd. Jeg våkner uthvilt og orker dermed å bære de ekstra grammene..

Djises, det var pretensiøse greier, den Harvestartikkelen. Det fins mange måter å snobbe på. Han kunne stoppet etter den første setningen. Resten av teksten har vel egentlig ikke noe annet formål enn å vise at han er ferdig med masterstudier og at han har lest en masse intellektuell litteratur...

Nja, du har rett i at det ikke ble gjenplantet, men pollenanalyser fra områder hvor det har vært mye jernvinne viser at ved avskogingen for å brenne kull til jernvinna, så tok grana over. Når det blir flatehugd, og det ble det i store deler av Østerdalen, Gudbrandsdalen, Valdres, Hallingdal og øvre Telemark, så kvalte den lyskrevende grana annen vegetasjon. Hele den østnorske floraen ble endret. Grana kom inn for 1500-2000 år siden fra øst, og bredte om seg veldig raskt. Den raske spredningen har med avskogningen å gjøre. Vi ser at man produserte trekull av bjørk i et område, og 50-100 år senere er det kun gran.

Jeg har også en ombygd Mauser. Lett å få gode, moderne stokker til dem. ulempen er at de går varme når man trener på skytebanen. De første 5-10 skuddene sitter samlet og fint, så begynner den å vingle. Det spiller ingen rolle på jakt fordi man aldri skyter mer enn ett eller to skudd, men under øvelse og innskyting blir det verre..

Det stemmer ikke. Slik skogsdrift var svært vanlig i middelalderen. Da var høydepunktet i den norske utvinningen av jern av myrmalm. Det var fullstendig flatehugd i svært mange områder. Det sammen skjedde fra 16-1800-tallet, da det ble levert kull til jernverk, glassverk og kobbergruver. Å tro at hard skogsdrift er en ny oppfinnelse, er historieløst.