Lompa

Hvem var det som ledet arbeidet med anbudsutlysning og jurykomite for Tungastølen? Assisterende generalsekretær i DNT, Anne Mari Aamelfot Hjelle..

Når jeg skriver "flere og flere hoteller" så er det det jeg mener. Ta mye omtalte Krækkja som eksempel. DNTs nest eldste hytte. Da den åpnet hadde den fire senger. Neppe et hotell.. Siden er den ombygd 5-6 ganger. I løpet av den perioden har den blitt en mastodont. Det mest provoserende er at om man kommer til denne hytta utenom sesongen, så er den stengt. Man har ikke prioritert å ha et åpent nødly for vandrere engang. Her er det bare hotelldrift som gjelder, ikke "det enkle friluftslivet". Få hytter har startet slik de fremstår i dag. De fleste har blitt bygd om igjen og igjen, og stadig utvidet med flere annekser. Noen blir bygd opp igjen etter brann eller katastrofer, som Tungestølen, men da benytter man anledningen til å bygge veldig mye større.

DNT sentralt legger føringer for hvordan foreningen skal utvikle seg og hva slags profil man skal ha. Dersom man ønsket at DNT Oslo ikke skulle bygge ut kraftanlegg på Krækkja, så kunne man selvsagt det. La meg overdrive for å få frem poenget: Tenk om DNT Oslo plutselig fant ut at man vil bygge et femetasjers betongbygg på Litlos, og male det rosa. Tror du ikke DNT sentralt hadde grepet inn og sagt at den slags ønsker vi ikke i den norske fjellheimen? Eg har ingen problem med å sjå motstanden. Eg gjer turleiararbeid for den lokale foreninga innimellom, men det vil ikkje seie at eg er "gift" med Dnt eller er samd i alt som skjer. Derimot finn eg det besynderleg at det ser ut som ein tenkjer at det berre er Dnt som rår ved til dømes bygging av hytter og vasskraftutbyggig osv. Dei, til liks med andre må forhalde seg til eit hav av andre instansar som regulerar det meste mellom himmel og jord kva gjeld arealforvaltning (misforstå meg rett, eg likar ei godt regulert arealforvaltning, den skulle vore strengare regulert spør du meg). Det spørs om ikkje den rosa bygningen hadde møtt motstand på fleire hald Eg er samd i at det kan verte too much. Ikkje fordi at eg dauar av å trakke meg frampå ein varde med ein raud T. Nei eg tenkjer meir på dei andre inngrepa som vert gjort, nokre vanskelege og reversere. Ikkje fordi eg absolutt skal ha fjellet for meg sjølv, eller gjere det "utilgjengeleg", men fordi eg av heile mitt hjarte unner mine born, og komande generasjonar, opplevinga av å bevege seg i områder med få/ingen inngrep. Verdien av det er enorm. Sjølv om borna mine kosar seg på Dnt hytter, det er sosialt, ofte andre born der, hyggeleg betjening osv, kan eg ikkje sei noko anna enn at "veksten" eg såg hjå dei på langtur utanfor alt som heiter alfarveg og sti i sommar, var enorm. For å bruke ein klisje, er turen noko som vert med dei langt inn i voksenlivet, og til dels har gitt dei form. At det endra noko inni dei er det ingen tvil om. Når det er sagt meinar eg at ein absolutt skal sette i verk tiltak for å senke terskelen for nybyrjarar og andre til å kome seg på tur. Eg berre tenkjer at det er forskjel på og barbere seg og på å skjere av seg hovudet. Eg er engasjert i folkehelsespørsmålet, og arbeidar med både førebygging og rehabilitering gjennom trening og livsstilsrettleiing. Og folkehelsekortet synes eg ikkje har relevans i forhold til overdreven utbygging. Det finnast så mange andre måtar å arbeide med folkehelse på enn å bygge ut for ytterlegare straumforbruk i fjellet.

DNTs eksistensberettigelse har ligget i den enkle tilretteleggingen for friluftslivet. DNT kan ikke nekte Nordmenn å endre reisevaner, men de trenger ikke hoppe på trender som er skadelige for miljøet på flere måter..

Jeg reagerer overhode ikke på arkitekturen, men på volumet og innholdet. Her hadde DNT faktisk muligheten til å redusere inngrepet i naturen, men det sto neppe på agendaen.. Det er denne voldsomme manien til å lage større og større inngrep og bygg. DNT har fått mye større spillerom enn alle andre som ønsker å gjøre noe i fjellheimen. Denne posisjonen har de misbrukt.

DNT snakker hele tiden om "det enkle friluftslivet", men de viser det ikke i handling. Det virker som de har endret innholdet i begrepet "enkelt" fra "lavstandard" til "lettvint". Om man ser på besøkstallene på "hotellene" så er det en økning av besøkende som ligger der i flere dager, og går på små dagsturer. Det var ikke det DNT la i begrepet "det enkle friluftslivet" før... Nei, DNT har aldri hatt hytte på Galdhøpiggen. Mitt poeng er at man ikke kan bruke popularitet som rettesnor for hotellbyggingen. Det er hensynet til naturen som må være verdimåleren.

Visst kan det se flott ut. Hvor mye flottere ville det ikke være å få Snøhetta arkitektkontor til å tegne et hotell på Galdhøpiggen? Folk ville strømme til der også. Er flest mulig folk på disse hotellene målet til DNT? Det er her min motstand mot DNT ligger. Man har skiftet fokus i retning av å drive kommersiell hotelldrift. Målsettingen skal være å få folk ut i fjellet, ikke inn på hotellet.

I say no more: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/her-er-fremtidens-turisthytte/a/23508984/

Har jeg sagt at de er nye? Var akkurat innom Krækkja. Der holder de på med en ombygging på nærmere 20 millioner, i tillegg til at de har fått konsesjon på å regulere fossen i nærheten for å få mer strøm. Gjendesheim har hatt en minst like stor utbygging. Snøheim er jo nærmest helt ombygd. I Snøheimsaken har DNT hatt en svært lite sympatisk rolle i forhold til den planlagte saneringen av Snøheimvegen etter at Forsvaret flyttet ut. Nybygging på Sandhaug for et par år siden, med dusj og toalettfasiliteter. Prekestolhytta til 30 millioner.. Det er de jeg kommer på bare sånn i farten. Det er denne utviklingen jeg snakker om. Hyttene blir større og større, og det blir mer og mer luksus på dem.

Grunnen til at jeg har meldt meg ut av DNT er ikke foreningens målsetting om å få flere på tur, det er deres jobbing for å bygge flere og flere hoteller i fjellheimen. Hadde man holdt seg til enkle selvbetjente og ubetjente hytter, så kunne jeg meldt meg inn igjen. Nå har jeg ikke samvittighet til det.

Ja, dette er min gjetning også. På blankt stoff blir det store dråper.

Hm, jeg var inne i området øst for Hardangerjøkulen sist helg. Det er ganske hvitt på det bildet, men jeg tenker snødekket i terrenget lå på max 5%. Det virker som de hvite fargene på bildet "smitter" ut, slik at snødekket ser større ut enn det er? Kult bilde, forresten. Det gir jo en god oversikt over hvor man kan vente seg snøflekker.

Jeg er ikke enig i dette. Den viktigste faktoren er etter min mening hvorvidt det er en blank innside, eller om det er en form for "mesh" eller lignende (løst eller fast). Det dannes mye lettere dråper på det blanke stoffet. Men jeg refererer bare til min erfaring. Har ingen vitenskapelig belegg..

Jeg ender oftere med "våtdraktmodellen" når jeg bruker tynne regnjakker/packlitemembraner, enn når jeg bruker litt tykkere og stivere tøy. Dette har med at vann kondenserer og slipper ikke gjennom membran når lagene ligger helt kliss inntil hverandre. Med en tykkere jakke så blir det noe mer luft, hvor vann kan finnes i lufta som damp. Skal man gå for en sånn våtdraktmodell, så foretrekker jeg to tynne lag. Et tynt lag ullnetting innerst, og et lag fleece utenpå. Det er også viktig å ha et tørt sett til pauser, og så ta på seg det våre når man skal begynne å bevege seg igjen.

Det man fisker mest med får man mest fisk på. Det blir en selvoppfyllende profeti

Hvis det er fiske som er hovedgreia ville jeg kjørt inn til Solheimstulen og gått inn til Geitvassdalen/Skrykken. Fantastisk område å fiske i.

Jeg vil vel ikke kalle det fiske.. Jeg har brukt det for mange år siden i forbindelse med yngeltelling i et vassdrag. Det morsomme er at stor fisk slås lettere i svime enn små. Når man går på småbekker og roter med sonden bak steiner ol, så kommer det plutselig et digert flak av en fisk flytende..

10/89 på rypa... Best å være på den sikre siden

Jeg nevnte kal 10 som motsats til kal 20. Tror heller ikke det er i salg her til lands lenger, men det var dette kaliberet som ble kalt gåsehagle. Jeg hadde flere esker kaliber 10-skudd liggende, men leverte dem til politiet i fjor sammen med annen ukurant ammunisjon..

Fyttigrisen, 52g ladning.. Den skal smelle i skuldra! Har stort sett jaktet gås med 36g.

Etter en litt hard tur er kroppen en til to kg lettere. Om du jobber for å holde den vekten når du kommer hjem, så trenger du ikke redusere sekken med de siste 1,5 kiloene til neste tur. Det er totalbelastningen på knærne som teller, altså kropp pluss sekk...

Det jeg har sett og prøvd av Silma, ligger i sjiktet over tyrkerne og Star. Både bedre fabrikering (tettere og sammenføyninger og mindre friksjon) og bedre treverk i stokken. Skal man bruke hagla til litt forskjellig, fra gås til rype, er det er veldig stor fordel at den har utskiftbare choker. Siden en del av gåsejakta foregår ved vann, må hagla også kunne tåle allslags ammunisjon. Eldre bruktvåpen er etter min mening ikke å anbefale. Særlig gåseammunisjonen er hardt ladet, og bør ikke puttes i et gammelt våpen uten at det er trykktestet.

Kaliber 20 er ikke egnet til gåsejakt (men den Silmaen kommer jo i kal 12 også).. Gåsa krever grovt kaliber. Det sjeldne kaliber 10 kalles jo for gåsehagler. Gåsejakta på land åpner jo tidlig, men det er en forskrift om den frie jakten på hav og fjord, jf viltloven § 32, fra svenskegrensen til og med Vest-Agder fylke som sier at man ikke kan jakte gås før 10. september. Og da er det gjerne for seint på fjorden.. Det er mange steder gåsa beiter på innmark, og da må du ha tillatelse fra grunneier. Bare å begynne å ringe på dører..

De så jo fine ut de posene til Mont Bell, men jeg kikket litt på siden deres for å finne ut noe om dyrevelferd og etikk. Produsenter som kan garantere at det ikke plukkes dun fra levende fugler skriver det gjerne på nettsiden sin. Etter en rask titt på denne siden kan jeg ikke finne noe. Nå håper jeg selvsagt at det bare er meg som ikke har sett godt nok etter, men det kan jo være greit å bruke litt tid på å sjekke før man handler. Man sover bedre i en pose hvor man slipper å ligge og tenke på om duna er nappa av levende gjess...

Dekk med knaster er bra på godt gammeldags snøføre, men sånn som det er i Oslo så er det mye bedre å sykle på smale dekk. Som 7thomas nevner lenger opp her, så får man bedre veigrep med smale dekk på vinteren. Brede dekk fører til at man lettere blir liggende oppå slaps og snø, mens et smalt dekk lettere går gjennom og ned til asfalten. I snøsesongen så brøytes det på sykkelfeltene også, men i løpet av kort tid så ender slaps fra bilene inne i sykkelfeltet, og da blir det gjerne et 5 cm tykt lag med mer eller mindre frossen snø/slaps. Etter å ha gått fra tradisjonelle offroad-dekk med pigg til smale hybrid-dekk med pigg så har jeg fått mye bedre veigrep og mye mindre følelse av å "flyte oppå" snø og slaps.