Lompa

Som Martin Gjellestad skriver lenger opp, så er det en sertifiseringsordning. GoreTex godkjenner produktet, og sørger for at det har tilstrekkelig pusteevne. Altså skal alle produkter i "pro"-serien puste like godt. (Selvsagt unntatt dette med plassering av lommer etc.)

Det er en fordel i finvær, men også en ulempe i dårlig vær. Man må sette opp innerteltet først, og så legge ytterteltet over. I plaskregn rekker det å bli vått i innerteltet før alt er på plass..

Jeg har en endre modell av dette teltet som er litt tyngre, men det ligner veldig (Twin Arch). Det er knøttlite fortelt, men det har fin innvendig høyde. Litt dårlig bardunert for mye vind. Jeg har kappet stengene 2-3 cm for å få ytterteltet litt lenger ned mot bakken. Hvis teltet primært skal brukes på høyfjellet så ville jeg gått for litt mer plass i forteltet enn dette og type Ringstind osv. I skogen kan man bruke en tarp i tillegg, men over tregrensen må alt foregå inni teltet på en uværsdag. Dette er det jo selvsagt delte meninger om, men når man skal ha inn sekken og bikkja, i tillegg til å ha plass til å lage mat uten å svi pelsen av dyret, så setter i alle fall jeg pris på litt ekstra plass..

Skal jeg på tur har jeg ikke noe valg i forhold til svetting. Når man har passert en viss alder så svetter man.. Det er ikke til å unngå at undertøy blir vått. Jeg pleier å tørke det på kroppen ved å ta på en tørr netting innerst og det våte utenpå der igjen. Jeg prøver å la være å ta på dunjakke eller tette klær ytterst, for da er det vanskeligere å bli kvitt vanndamp fra klærne. Heller flere lag med ull og fleece som trekker fukt utover og bort fra kroppen. Er undertøyet helt klissvått så kan det hjelpe å rulle det i tørr snø før man rister det og tar det på seg igjen. Det trekker ut fuktighet.

Ja det er forskjell på goretex, og derfor blir det også feil å sammenligne en packlite jakke fra North Face med ei Arxteryxjakke med proshellmembran. Skal man sammenligne må man ta en proshelljakke (eller pack lite) fra hver produsent..

Pusteegenskaper handler jo om evne til å slippe gjennom luft. Ingen undertøy, om de er syntetiske eller av ull, er vindtette. Syntetiske plagg har mye bedre egenskaper for fukttransport bort fra kroppen enn ull, mens ullen på den andre siden har bedre evne til å bevare isolasjonsegenskapene selv om det blir vått. Puster gjør de begge..

Fukttransport er noe helt annet enn pusteegenskaper.

Enig med deg. Å si at en Arcteryx puster bedre enn en annen er bare tull. De ulike skallvariantene fra Goretex puster likt om de kommer fra Hagløfs, Norrøna, Berghaus eller Arcteryx. Det kan være forskjeller i tråd, sømkvalitet og stoff man laminerer med som gjør at jakkene har ulik holdbarhet, men pusteevnen til stoffet er den samme.

Plagg av 100% ull er lite slitesterke. Jeg foretrekker 10-20% syntet. Da blir veven sterkere, og plaggene tåler mer. Har hatt flere trøyer fra Woolpower som er skitgode, men de går i stykker veldig fort. Et lite hull blir plutselig kjempestort, og de blir tynnslitte og mister isolasjonen der de får litt slitasje. Man kan ikke snakke om pusteegenskaper for undertøy/mellomlag. Det gjelder skallet man har ytterst.

Husk tillatelse!

Gausdal vestfjell treffer kriteriene ganske godt. Mye fine turmuligheter innover Langsua nasjonalpark. Lite folk innover. Her kan du ha med pilkestikka også..

Jeg lurer også litt på dette. Hvor skal disse testene plasseres i forumet? Under Utstyrserfaringer? Blir de liksom en litt mer "offisiell" utstyrserfaring? Hva tror dere i tilfelle dette vil gjøre med andres lyst til å poste utstyrserfaringer? Jeg forstår at man ikke vil bli kompensert for "testing" og skriving, men det må oppgis hvorvidt testeren har fått utstyret til låns for en periode, eller om han eller hun har fått det.

Vet ikke med de nye eierne, men det var sånn med de forrige i alle fall..

Må betale på Fagerheim også.

Det er bra med parkering der, men jeg mener å huske at man må betale. Med såpass mange biler er det neppe andre alternativer i området.

Det var sinnssykt pen fisk! Misunnelig!

Smart å lage seg en sånn referanse! Ellers kan det være greit å lære seg å måle. En god video her: http://www.varsom.no/Snoskred/Skredskolen/For-deg-som-vil-lare-mer/Hva-er-skredterreng/Male-bratthet/

Kreativt av deg å mene at jeg sier de har for dårlig effekt. Jeg skrev at den har dårlig effekt. Kunne sikkert ha valgt adjektivet "lav" i stedet for "dårlig". Det var for å illustrere at ikke varmen blir så høy. Jeg har akkurat samme brenneren, og har brukt den ganske mye, både i stormkjøkkenet og løs. Mulig at enkelte bruker tiden på å telle sekunder på oppkok. Du bruker den visstnok til å undre deg over at folk teller sekunder. Det er vel ikke mindre rart?

Jeg vil vel si at du ikke trenger den. Ta med et lokk til et syltetøyglass e.l. som du kan legge nedpå for å slokke flammene. Rødspritbrennere har så dårlig effekt at det ikke er nødvendig å bruke den som regulator.

Elgen slår med forbeina rett fremover mens den angriper (de svært sjeldne gangene den gjør det). Man er ganske sikker hvis man har en trestamme mellom seg og elgen.

Ja, og sånn langt i ettertid en alt for kraftig dose også. Burde nok ha tatt det litt etter litt..

Dette skal handle om min andre natt alene i skogen. Ei lang og ensom natt, men for å fortelle om den må jeg nesten ta med litt om den første. Jeg var vel 12-13 år eller noe sånt, og løp meg vill under et orienteringsløp. Det var treningsløp en ukedag, og dermed tok det ikke så lang tid fra jeg gikk meg vill til det var mørkt. Det ble mange kalde og livredde timer i tynt treningstøy før jeg til slutt ble funnet skjelvende og gråtende en gang langt utpå natta. Det var haugevis av folk ute og lette etter meg. Skrekken satt i kroppen i flere år, og jeg klarte ikke å dra ut i skogen alene. Jeg likte allikevel å fiske og være ute sammen med kamerater, så jeg var desperat etter å komme over denne redselen. Flaut var det også, og jeg hadde nok problemer med å innrømme at jeg var redd. Det er ikke greit for en ungdom på bygda å innrømme at han er redd i skauen. Så da jeg var omtrent 17 var dette blitt så vanskelig at jeg bestemte meg for å komme over det. Dette måtte fikses, og den eneste medisinen jeg kunne tenke meg var å dra på tur alene. Jeg hadde ikke hørt om psykologer eller eksponeringsterapi, men hadde en slags intuitiv forståelse av at ei natt alene i skogen var det som skulle til. Vettskremt pakket jeg sekken en sommerdag, sa hjemme at jeg skulle på fisketur med en kamerat, og syklet i vei. Jeg måtte så langt at det ikke var mulig å gå hjem i mørket. Etter en halvtime på sykkelen var jeg ved en skummel nok skog, og jeg gikk vel en time innover. Det virket i alle fall sånn den gangen. På forhånd hadde jeg bestemt meg for ikke å ligge noe sted det var sjanse for å komme folk, så jeg fant en bekk og fulgte den til et tørt sted å sette opp teltet. Det var enda lys, men jeg var allerede på gråten. Det var ikke utsikt til noe annet enn skog, og det var lyder over alt. Flere ganger var jeg overbevist om at det kom elg tråkkende langs bekken, men det var bare småfugl som hoppet rundt på bakken. Jeg pustet bare med toppen av lungene, og pulsen gikk sikkert i 200, og enda var det ikke blitt mørkt. Sommerkveldene er lyse i Norge, men mørket kom krypende. Jeg visste ikke hva som var verst, sitte ute og se på de stadig større og mørkere skyggene mellom trærne, eller ligge inni teltet og høre på lydene rundt. Ikke så mange år tidligere hadde det vært ulv på disse traktene, og det var nok den jeg var mest redd for. Og elgen. Den hadde jeg møtt før og blitt skikkelig skremt av. De er store. Jeg aner ikke hvor mange ganger og hvor høyt jeg gråt, og en gang måtte jeg til og med stikke hodet ut av åpningen for å spy. I løpet av natta løsnet det likevel litt, og jeg klarte å få ned pulsen ganske mye. Tror kanskje jeg nådde et punkt hvor jeg ga blaffen i om jeg overlevde eller ikke. Lydene var verst. Bare litt tassing et sted i skogen, og jeg lå i fosterstilling. Til slutt puttet jeg bomull i ørene og trakk lua ned over både øyne og ører. Å ikke høre hjalp faktisk mye, og jeg klarte å roe meg gradvis. Jeg tror ikke jeg sov noe den natta. Husker da jeg tok ned teltet på morgenen og gikk tilbake mot og sykkelen. Roen kom gradvis og da jeg nådde sykkelen husker jeg ikke annet enn glede. Jeg skal ikke si at all skogskrekk var kurert, men den natta var et vendepunkt i forhold til å være ute i skogen alene på dagen. Det var ikke så mye å være redd for lenger.

Jeg har en sånn kajakk. (Tipper din også ble til på Vestfossen?) Den er helt fantastisk å padle med, og er slett ikke så ustabil som den ser ut. Håper virkelig for din del at du får tatt den i bruk! Hva med å forsøke på grunt vann om sommeren, mens det er varmt i vannet?

Fin historie! Jeg kjenner meg igjen i behovet for menneskelig kontakt etter en del dager alene.. Har selv lagt turen innom turisthytter på Hardangervidda av samme grunn.

Et solid stykke stråmannsargumentasjon der. Mitt poeng, som jeg skrev først, var at helheten var viktig. Så belyste jeg det med et eksempel. Det er overhode ikke å rakke ned på noens engasjement for andres liv! Jeg synes nemlig at utslipp av slike forbindelser nettopp handler om engasjement for livene til fremtidige generasjoner av både dyr og mennesker. Det handler om samme sak for meg. Dette var heller ikke en diskusjon om å ta liv for vår egen forfengelighet. Det handlet om hvorvidt syntetpels har kvaliteter som kan måle seg med ekte pels på kragen til fjellanorakken..