Lompa

Kanskje fordi Petter Nordthug går i trikkeskinner av noen spor? Han hadde nok valgt noe med større bæreflate dersom han skulle gått femmila utenfor løype.. Det er liksom det som er greia med pulk, at vekta fordeles på en stor bæreflate for at det derfor skal bli lettere å trekke i løs snø. Hvis du snakker om å dra pulken i spor forstår jeg at du kunne ønske et sånt oppsett med ski, men hvorfor skal man da bruke en parispulk?

Jeg synes det er misforstått å si at dette er noe nytt som har kommet til etter Monsen. For oss som vokste opp på seksti og søttitallet var ikke fuskepels et ord engang. Alle hadde anorakker med ulveskinnkant på hetta. Ikke minst naturvernerne og antikonsumentene..

Hvis du vil se utover byen er Mellomkollen et bra sted. Gå veien fra Movatn og opp til Tømte, og så utover. Evt Gaupekollen. Da går du av ved Damputten og følger sti. Lenge siden jeg har gått der nå, så jeg er ikke sikker på hvordan stien er.. http://manepe.no/blog/2011/nordmarkas-fineste/

Du har jo allerede et drag, så et brett er jo en veldig grei mulighet som ikke koster så mye. At du ikke kan putte så mye inni foran er bare greit. Vekta skal uansett være lengre bak. Jeg ville kjøpt et par store vanntette poser og lagt tingene i dem. Så gjør det ikke noe om det føyker nedi pulken. Evt et par søppelsekker..

Du blir i tilfelle ikke førstemann som har brent pløsene..

Vi har alt for mye rødrev i dette landet, så det er bare å dra på jakt.. Ellers vil jeg si at det er bedre å bruke et knappesystem enn borrelås i hetta. Så utrolig irriterende når lua setter seg fast.. Fjällräven har en grei fuskepels også.

Er forholdene klissblaute ute, så er det vanskelig å få støvler tørre over natta i et telt. Det er bare å ta de på våte om morgenen. Jeg har brukt den metoden du skisserer om morgenen, så blir det litt varmere å putte beina i de våte skoene. Vannet har ikke vært kokende da, men kanskje 50 grader..

Jeg synes det er en god ide å flytte denne hytta, men dersom den gamle blir stående for annet bruk så faller jo poenget bort.

Det var kjipt det der, at polyamid plutselig ikke var bra lenger.. Skal man på tur i skogen kan man spikke noe redskap til å bruke i panna. Ellers bruker jeg gjerne "sporken".

De såkalte tech-bindingene, hvor forbindingen består av to "pigger" som går inn i hakk i støvelen, er lettere å gå med. Ellers er det ofte ting av fjorårets modeller som kan være rimeligere. Særlig nå før sesongen har begynt skikkelig. Hvis du bor i Oslo vil jeg anbefale en tur opp til Fast Bikes på Bjerke. Der kan du leie randoski, og se på de ulike typene. Han har ikke så veldig stort utvalg av ulike merker, men han har ski i alle klasser, fra rene kjøreski, til lette gåski. Man kan leie utstyr, og man kan kjøpe utleieski. (Han kan være litt påståelig på at hans greier er best, men bortsett fra det er han veldig hyggelig..) En runde der eller på Sportslageret, så har du i alle fall bedre forutsetninger for å handle brukt om du vil det. http://www.fast-bikes.no/

Heretter må alle dine svar her på Fjellforum begynne med sitat av meg.. Sorry!

Det var fullt forståelig for meg.. Grunnen til at jeg skrev det er at alt for mange fyrer alt for store bål til matlaging. Et lite bål mellom et par steiner gir varmen man trenger. Da er det ikke varmere enn at man orker å ha hendene i nærheten mens man kokkelerer også.. Blir panna for varm blir ikke maten noe god heller. Alt brenner seg. Så får man heller lage større bål når man skal varme seg. Skarpe redskap er fyfy i alle gryter og panner med belegg.

Jeg har både paris- og fjellpulken, og jeg vet hvor mye parispulken kan suge i snøen. Fjellpulken sitt skrog slipper mye lettere også i klissvåt vårsnø, i tillegg til at den er mye bedre utformet i den delen av skroget som er i kontakt med snøen. Fjellpulken har plastmeier. Disse kan man kjøre rillejernet på..

Fjellstyrene representerer grunneiere og rettighetshavere i allmenningene og har et forvaltningsansvar. Synes du ikke det er litt annerledes? (Jeg har godt over hundre døgn på fjellstyrehytter til sammen, så de kjenner jeg godt.) Du har helt rett i at de fleste hytter er gamle, og at det i dag er så godt som umulig å bygge noe nytt. (Det gjelder for så vidt også Fjellstyrene) Det vi imidlertid ser er at de eksisterende hyttene bygges ut. Enkelte nærmer seg små landsbyer i størrelse. Særlig om Tungestølen blir realisert på den måten det er planlagt.

Parispulk suger i våt snø. En pulk i glassfiber med glatt overflate glir langt bedre. Jeg vil si dette prosjektet er å kaste bort et par gode skøyteski..

Det hadde ikke vært noe STF om ikke det hadde vært for DNT. STF hadde ikke fått lov til å bygge i fjellheimen hadde de ikke vært en del av DNT.

Ja det er alltid en grei måte å møte kritikk på: -Vi har vel noen viktigere kamper å føre annetsteds.. Det er det samme folk sier som er tatt i radarkontroll: Politiet har da andre ting å prioritere...

Jeg kan forstå at det kan være frustrerende å svare for andre foreninger, og at lokallagene ikke vil stå inne for alt som skjer på hovedkontoret, men slik er det å være medlem i en stor organisasjon. Man kan ikke løsrive seg fra det organisasjonen gjør. Det enkelte medlem der ute er med på å gi legitimitet til hele organisasjonen. Lokallagene har fått bygge ut og drive sine små eller store hytter fordi de er en del av Den Norske Turistforening. De har fått tillatelser til å drive i områder hvor de ellers ikke ville fått det. Derfor må organisasjonen stå til ansvar for det alle gjør. Svært mye av det som gjøres i regi av DNT er helt strålende i mine øyne, og jeg sender gjerne en stor takk til alle som gjør en innsats for det enkle friluftslivet! Men jeg mener man ved å engasjere seg i DNT lokalt også gir legitimitet til utbygginger som Tungestølen, Preikestolhytta, Snøheim, Krækkja osv. Så kan man alltid si at man kan engasjere seg i en organisasjon for å endre den, men når hørte man sist en stemme innenfra i DNT som kritiserer retningen organisasjonen har tatt?

Formålsparagrafen til DNT: Den Norske Turistforening (DNT) skal arbeide for et enkelt, aktivt, allsidig og naturvennlig friluftsliv og for sikring av friluftslivets natur- og kulturgrunnlag. Mitt spørsmål til DNT (herunder de lokale foreningene) er om de følger formålsparagrafen lenger? Ordet "enkelt" må ikke forveksles med "lettvint".. DNT har etter min mening gått mer i retning av å være en aktør i et marked, enn å ha et ideelt mål. De driver dobbelmoral når de på den ene siden engasjerer seg mot motorisert ferdsel, og på den andre siden frakter folk med visel og buss til hotellene sine på Eidsbugarden og Snøheim..

I tillegg monteres bindingene litt annerledes på en randoski. Når beinet løftes, skal tuppen løfte seg ut av snøen. Det er derfor veldig vanskelig (eller nesten umulig) å løfte skien fra snøen bak seg. Prøv å ta et skøytetak på flatmark da..

Hva slags mat skal du spise som tåler mer varme enn ei steikepanne? Varmen regulerer man med avstand og størrelse på bålet.

Behandler man dem rett så holder de lenge. Jeg har brukt panna fra Trangiaen mye i sikkert 10 år. Nonstick-belegg kan slites ut raskere om panna kjøles fort ned. Ei glovarm panne bør ikke legges rett i kaldt vann eller snø.

Støtter RAS i å låne eller leie. Fast Bikes har flyttet til Bjerke. Der har de utleie av rando (og salg av brukt utleieutstyr). http://fast-bikes.no/e-vendo.php?SessionId=&a=catalog&p=1364 Hvis du er i størrelse XL eller deromkring (lange ski og støvler ca str 47), så kan du sikkert låne noe av meg for å prøve. Det er mye lettere å ta en beslutning om du har fått følelsen av utstyret på beina.

Flott å få se rapport. Det er sykt bratt der oppe. Jeg trodde nesten det var mer enn 40 grader..

Jeg er sikkert gammeldags og slett ingen guide, men har stort behov for løfterne. Etter min mening er det en tabbe å ikke montere slike når man setter bindinger på disse skiene, uansett system. Vanskelig å få kortfell som dekker ut til kanten på disse skiene.