Lompa

Hm. Eneste gang jeg har savnet termometer har vært for å måle vanntemperatur på fisketurer..

Hvis du er ute på telttur så har det vel svært lite å si om du vet temperaturen eller ikke? Man tar på seg de klærne man trenger for å holde seg varm, og hopper i soveposen når man skal sove. Man skal ha sikret seg tilstrekkelig sikkerhetsmargin før man drar hjemmefra til å takle den temperaturen som kommer. Hva bruker man temperaturinformasjonen til?

Man lever utmerket uten å spise norsk sau, eller noen sau for den sakens skyld. Norsk natur er tvers gjennom regulert, fra skogshogst til artsforvaltning av mange slag. Å tro at man skal kunne sette naturen tilbake til en eller annen opprinnelig tilstand har jeg ingen tro på. Om du plages av "vassing i saueskit" eller våkner av sjenerende bjellelyd forteller det kanskje mer om hvor du går enn om norsk natur generelt? Jeg opplever stillhet, blikkstille vann og ville dyr (også rovdyr) i vår natur. Og hører jeg ei sauebjelle en gang i ny og ne, så lar jeg det ikke koke inni meg, Da tenker jeg på at her går det dyr ute i den frie naturen, som slipper å stå på en bås. Jeg tenker at vi her i Norge viderefører en mange tusen år lang tradisjon med produksjon i utmarka. Dette har høyere verdi for meg enn det å øke antall rovdyr med tro på at det skal lage en ny "liksombalanse" i naturen. For om vi lar rovdyrstammene vokse, så kommer det bare til et nytt nivå hvor vi må begynne med målrettede uttak.. For meg handler dette både om matsikkerhet og om sikring av en viss egen produksjonsstørrelse i landet. Det er svært få steder det er mulig å produsere så rein mat som i den norske utmarka. Det er kjipt å måtte drive med hiuttak av jerv, men er det like kjipt om man tenker på at alternativet er å spise Belgisk blå som er produsert på kjøttfabrikker hvor antibiotikabruken er skyhøy og dyrevelferd er et fremmedord? Et annet alternativ er å sende maten jorda rundt med fly. Bør ikke det også med i regnskapet? Jeg legger også merke til at det ikke kommer svar på dette med at vi har felles stammer av ulv og bjørn med Sverige..

Jeg stikker nesetippen ut av soveposen og kjenner om snørra begynner å renne. Hvorfor skal man ha med temperaturmåler på tur?

Rovdyrdebatter blir jo gjerne følelsesladde, noe som gjør gode diskusjoner vanskeligere. Skal prøve å formulere mitt standpunkt bedre: Jeg mener at vi som nasjon er nødt til å ha matproduksjon av en viss størrelse. Dette ikke minst et sikkerhetsspørsmål, men det handler også om miljøet. Vi kan ikke belage oss på kjøttproduksjon i Argentina og Botzwana, og norsk storfeproduksjon på bås med dyr foret på kraftfor er heller ikke særlig bærekraftig. 2/3 av alt kornet vi produserer her til lands ender som kraftfor som skal puttes i dyr... Den lille dyrkbare jorda vi har her i landet (3%) burde i større grad vært brukt til grønnsaker og andre næringsrike ting vi trenger, så kan vi ta mer av kjøttproduksjonen i utmarka. I stedet så bygger vi dette ned. Vi er i ferd med å gjøre utmarka til et rekreasjonslandskap i stedet for et produksjonslandskap. Vi trenger faktisk denne produksjonen, men den står i et motsetningsforhold til det å øke rovdyrstammene. Hadde vi stått i fare for å utrydde den skandinaviske ulvestammen så ville det veid langt tyngre for meg enn det gjør i dag, men det gjør vi ikke. De norske ulvene er en del av en norsk-svensk stamme, som har betydelig størrelse. Vi har i dag et rovdyrforlik (som ikke er spesielt godt, men det er det vi har). TV-serien som var utgangspunkt for denne diskusjonen viser disse dilemmaene godt.

Som vanlig, rikelig i vest.. http://www.senorge.no/

@Svandal, du har visst en oppfatning av at det er mulig å passe hvert enkelt dyr (om det er rein eller sau) 100% av tiden. Det er ikke mulig. Ikke engang en hundeeier klarer det. Hos samene i gammel tid, da familiene flyttet med flokken hele tiden, hendte det innimellom at ulven kom inn og kuttet av halve flokken og tok for seg i den halvdelen som sprang i panikk.. I år gikk så godt som alle kalver med i Svakjen Sijte og Idre sameby (reinbeiteområdene rundt Røros, både på norsk og svensk side). Dette er IKKE et av de områdene som har vært overbeitet, og de har store og sunne dyr. På andre siden av Femunden, ved Sålekinna, tok ei jervemor 165 sauer på ei uke i høst. -Hun var vel litt sulten da? For meg handler dette om vilkårene for matproduksjon i dette landet. På svensk side (hvor de har avviklet det meste av bygdene) har de massevis med ulv og bjørn, så det er i beste fall en halvsannhet når det sies at ulven er utryddingstruet i Norge. Om man ser den norsksvenske ulvestammen som ett, så er bildet helt annerledes. (PS: FF låste seg da jeg skulle poste denne, så jeg kopierte teksten og poster den igjen her. Sorry om den kommer to ganger!)

Det der er så alt for forenklet. Jeg har selv sett dyr som er tatt av både sau og bjørn, hvor enkeltrovdyr har tatt 10 sauer og mer på ei natt. Det er ikke trivelig å gå på dyr med jurene hengende i bakken og mulen gnaget halvveis av. Det handler ikke bare om mat og at rovdyrene på beste National Geographic-vis bare høster av de svakeste individene. Enkelte dyr, som regel unge hanner, går i blodrus og dreper alt de ser. Sånn er det bare, ikke noe vits i å skjønnmale. Og ja, katten er et rovdyr som burde var begrenset stort!

Hva sier du til all reinen som også blir tatt? Har vi en for dårlig reinstamme også?

Jeg har hatt mange par langrennstøvler gjennom årene, men har aldri hatt noen som er så gode som de vanntette Alpinaskoene. Er på andre sesongen nå, og skal ha samme igjen når de er utslitte! De er helt suverene! Holder varmen godt, og blir ikke våte. Nå er ikke jeg plaget av utpreget fotsvette, men jeg har enda til gode å bli våt innenfra i de skoene. Jeg har de såpass trange at jeg bare bruker en tynn ullsokk inni. Hvis det er veldig kaldt bruker jeg heller et skoovertrekk utenpå. På den måten unngår jeg å svette på beina.

Rovdyr er rovdyr, og de forholder seg ikke til regler vi setter. Jeg har selv gått på flere titalls sauer som var revet av en eneste ulv på ei natt, milevis fra det som skal være ulvesone. Det ble tatt en haug med sauer i Østfold sist sommer, innenfor såkalte rovdyrsikre gjerder.. Det er bare ikke så enkelt som du fremstiller det, at bonden bare kan "passe på dyra sine". Dette handler om en balansering av matproduksjon i utmark med en levedyktig bestand av rovdyr. I Norge er 3% av arealet dyrket mark. Resten er utmark. Det er her svært mye av vår matproduksjon må ligge. Når man ser denne helheten kan man gå til slike dramatiske skritt som hiuttak. Det er ikke å gå på akkord med seg selv.

Jeg har en fjellpulken 144 og plages innimellom av samme problem. Borrelås vil jeg ikke ha, for det vil bare bli kaos med alle andre greier jeg har med borrelåser på, som skal opp og ned av pulken. Glidelås, -njææ, ser for med ising og trøbbel med å åpne den.. Min løsning har vært et par digre vanntette pakksekker. Den ene tar sikkert 120 liter, den andre kanskje 70. Søppelsekker kan også funke, om man er litt forsiktig med dem. Da gjør det ingen ting om det føyker nedi litt snø.

Mekking av sykkel er jo ikke akkurat rakettvitenskap, så man kan gjøre det aller meste selv. Poenget er vedlikehold. Jeg er av den oppfatning at dersom man med vedlikeholdsfri egentlig mener "unnskyldning for å la være å gjøre noe", så vil ingen sykkel holde lenge. Selv ikke de "vedlikeholdsfrie". Navgir har jo ingen bevegelige deler utenpå og er på den måten grei, men den dagen noe går galt med navgiret, så er det veldig mye vanskeligere å fikse det selv. Vanlig utenpåliggende girsystemer krever litt mer stell, men til gjengjeld er de mye lettere å fikse. Alle klarer å bytte en kassett og et kjede, om man gidder å bruke noen minutter på å sette seg inn i det.

Har samme erfaring som deg med oljen, men jeg synes bare det er en liten ulempe å putte på olje litt oftere for å unngå deler som fungerer tregt. Jeg oljer kanskje en gang hver uke eller noe sånt, og da er det ikke mange dråpene. Visst er det piggdekkforhold ganske lenge etter et snøfall, men i løpet av vinteren får vi milde perioder, og perioder med opphold i lengre tider, som gjør at veiene tørker opp. Da synes jeg det er deilig å ha dekk som ruller skikkelig. Jeg kommer heller ikke i dilemmaene omkring når jeg skal legge om. Det tar ikke mer enn en halvtime å bytte dekk, men man gidder ikke å bytte når man står der om morgenen og skal på jobb.. Min konklusjon på alt dette har vært å bruke en gammel "utrangert" sykkel til piggdekksyklinga. Da holder jeg salt, slaps og drit i større grad borte fra den andre, som jeg har lagt en del kroner i.

Største fordelen med å ha en sykkel med og uten pigg, er at man kan sykle med den piggfrie når det er tørr vei, og det er det ganske mange dager i løpet av en vinter her hvor jeg bor (Oslo) og der trådstarter bor (Moss). Jobbsykling foregår stort sett alltid etter samme ruta, så man vet om det vil være is eller ikke. Det er såpass mye kjipere å sykle med pigg, at det er fint å ha muligheten til å sykle på dekk som ruller skikkelig. Er uenig i bruk av tykk olje. Særlig i skikkelig kulde har jeg noen ganger hatt problemer med å få skiftet fra lettere mot tyngre gir. Etter å ha byttet olje (ikke spray, men tynnere olje), så er dette eliminert.

Ja han vet det vel han, som bodde på Vivelid, langt inne i vakre Veigdalen. Har gått forbi der flere ganger. -Alene..

Jeg sykler hele året her i Oslo, og har omtrent samme oppsett som deg: En god hybrid uten pigg, og en billigere, enkel sykkel til vinterveier. Jeg bruker nå en hybrid også til dette. Smale dekk med pigg er etter min mening best. Brede offroaddekk "flyter" mer når det er slapseføre, og oppleves mer vinglete. Velg lange skjermer som går helt ned mot hjulet, så slipper du så mye dritt på sko og rygg.. Skivebremser er en klar fordel på en sånn sykkel. Det er mer slitasje på vintersykkelen. Kjede og kranser får mer juling, men jeg får to sesonger på et sett. Bruk tynnere olje om vinteren. Sykkelen må oljes oftere, men tykk olje blir treig i kulda, og det blir vanskeligere å gire. Som REs sier så bør sykkelen spyles/vaskes innimellom, men jeg gjør det slett ikke så ofte som han. Vanskelig å vaske sykkelen når det er masse minus, og jeg må parkere ute. Da fryser alt..

Haha, uenighet er da bare bra, @pahatlem Er helt enig i at det er et annet inneklima i dem, men de krever veldig mye mer av impregnering, stell, tørking, oppbevaring og oppsett. Bæring trenger vi ikke snakke om engang. Dette var jo mai og fremover, da går det an å lufte konstant. Inneklimaet i en lavvo med innertelt er også noe helt annet enn med bare enkel duk.

Jeg kjenner flere oppsynsfolk i SNO, og tør våge påstanden at det ikke er noen som synes hiuttak er noe de liker å gjøre. Om de ikke hadde effektuert (de demokratisk bestemte) vedtakene, så hadde de hatt enda mer å gjøre med den utrivelige jobben det er å dokumentere sauer med avrevne jur, rein med vomma hengende ute osv.. Jeg liker denne serien fordi den viser noen av de dilemmaene som oppstår ute i en gjennomregulert natur.

Jeg ville likevel gått for enstangslavvo. De er enkle å sette opp også for senere bruk, og det krever ikke at du har med en haug med bjørkerajer. Ikke noe problem å fyre med ovn i disse heller. Helsport Varanger med forhøyet inngang og innertelt er en fin modell. Som jenspetter sier er det viktig å lufte godt for å unngå CO. Jeg ville kjøpt en co-alarm. Ser ut som en vanlig røykvarsler og koster ikke stort mer. Når man skal bo lenge på samme plass er en sånn fin å ha. http://www.helsport.no/varanger-camp

Det er enklere å bygge vegg med ulik høyde, enn å lage hull.. De gangene jeg lager levegg og forventer mye vind, så pleier jeg å lage en liten del litt høyere enn resten. Dette er for å lage ekstra turbulens der, og dermed styre hvor fokksnøen legger seg. En buet vegg som er høyest i begge endene har jeg best erfaring med. Da legger det seg ei renne av snø ut fra endene av leveggen. Når det er sagt: Jeg er ingen ekspedisjonsmann. Har mange vinternetter i telt på Hardangervidda og i fjellheimen ellers, men min erfaring er ikke fra Svalbard eller andre ekstreme strøk. Redigert: Jeg bruker mer tid på å finne optimal teltplass enn å bygge levegg.

Slutt på å dra på tur i møtet mellom fire kartblad.. Den største nytten av dette blir vel neppe for Jotunheimen, Hardangervidda, Rondane og andre mye besøkte turområder med gode kart. Det viktigste blir alle de småområdene man besøker, hvor 711-serien har vært eneste alternativ. Der blir dette strålende!

Kjipe greier det der. Har også hatt det på et par sko for lenge siden. Tror ikke det er en størrelsesgreie. Du ville sannsynligvis få samme problem med en annen størrelse i samme modell. Jeg løste det med å bløte skoen flere timer, så læret var fullstendig gjennomtrukket. La så inn en kloss i tåa der hvor den klemte. Så bøyde jeg skoen med ei skrutvinge og lot den stå i bøy til den var tørr. Da var den borte. Du må sørge for at "klossen" ligger der det gjør vondt på tåa når den bøyes, så utvides støvelen der.

Denne er fin: http://www.birksport.no/index.php?main_page=product_info&cPath=870_3_428&products_id=2604 Ligner på ei langrennsbukse, men er vanntett foran.

Du har jo aeropress. Det blir litt mye mikkmakk, men den gir veldig god kaffe.