Gå til innhold
  • Bli medlem

Lompa

Aktiv medlem
  • Innlegg

    6 563
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    60

Alt skrevet av Lompa

  1. En grei sjekk på temperaturen er å se om pisseflaska har frosset i løpet av natta..
  2. Haha, dette handler ikke om siste ordet. Du har sagt flere ganger nå at du ikke skal skrive mer, men så kommer du tilbake når andre har svart på dine meninger. Betyr det at vi andre ikke heller må skrive mer, slik at du selv er sikret siste ordet? Ingen tror vel at noe som helst blir bestemt utfra hva som skrives på et nettforum. Poenget med ViSa-rapporten er at vi må ta store grep for denne arten som vi i Norge har et særskilt internasjonalt ansvar for. Da er det på sin plass med svært dramatiske tiltak. Jeg ser at det kanskje var litt på siden, men det var for å understreke mitt poeng med at rovdyrene slett ikke er truet på samme måte om vi løfter blikket litt. Hadde de hatt samme trusselbilde som reinen så kunne det vært riktig å avvikle sauenæringa og legge skikkelig til rette for artene, men slik er det bare ikke om man ser utover landegrensene.
  3. Jo, det ser jeg bort fra. Les denne, som ble utarbeidet på oppdrag fra direktoratet for naturforvaltning, så skjønner du hva jeg mener..: http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/temahefte/27.pdf
  4. Som JJFF-medlem så har jeg Jakt og Fiske. For de som er interessert i denne type tema, så er det etter min mening det beste bladet.
  5. Friluftsliv har seriøs testing av utstyr (eller hadde i alle fall mens Randulf Valle var redaktør. Mulig det forsvant med ham?).
  6. Er helt enig med deg i at dette er en felles stamme, men jeg trekker noen andre konklusjoner. Vi har ulike forutsetninger for vern av ulike arter i disse landene, og når Sverige har så godt som nedlagt sine utmarksnæringer (bortsett fra skogsdriften), så vokser både bjørne- og ulvebestanden der. Her i Norge har vi påtatt oss et særlig ansvar for villreinen, fordi vi har den siste rest av denne stammen. Derfor lar vi disse dyrene få stenge veien over Hardangervidda og vi verner store områder for å bevare reinens leveområder. På den samme måten må vi se forvaltningen av disse rovdyrene. Bestandene er samlet sett ikke truet i den grad man kan få inntrykk av når man bare ser de norske tallene.
  7. Hm. Eneste gang jeg har savnet termometer har vært for å måle vanntemperatur på fisketurer..
  8. Hvis du er ute på telttur så har det vel svært lite å si om du vet temperaturen eller ikke? Man tar på seg de klærne man trenger for å holde seg varm, og hopper i soveposen når man skal sove. Man skal ha sikret seg tilstrekkelig sikkerhetsmargin før man drar hjemmefra til å takle den temperaturen som kommer. Hva bruker man temperaturinformasjonen til?
  9. Man lever utmerket uten å spise norsk sau, eller noen sau for den sakens skyld. Norsk natur er tvers gjennom regulert, fra skogshogst til artsforvaltning av mange slag. Å tro at man skal kunne sette naturen tilbake til en eller annen opprinnelig tilstand har jeg ingen tro på. Om du plages av "vassing i saueskit" eller våkner av sjenerende bjellelyd forteller det kanskje mer om hvor du går enn om norsk natur generelt? Jeg opplever stillhet, blikkstille vann og ville dyr (også rovdyr) i vår natur. Og hører jeg ei sauebjelle en gang i ny og ne, så lar jeg det ikke koke inni meg, Da tenker jeg på at her går det dyr ute i den frie naturen, som slipper å stå på en bås. Jeg tenker at vi her i Norge viderefører en mange tusen år lang tradisjon med produksjon i utmarka. Dette har høyere verdi for meg enn det å øke antall rovdyr med tro på at det skal lage en ny "liksombalanse" i naturen. For om vi lar rovdyrstammene vokse, så kommer det bare til et nytt nivå hvor vi må begynne med målrettede uttak.. For meg handler dette både om matsikkerhet og om sikring av en viss egen produksjonsstørrelse i landet. Det er svært få steder det er mulig å produsere så rein mat som i den norske utmarka. Det er kjipt å måtte drive med hiuttak av jerv, men er det like kjipt om man tenker på at alternativet er å spise Belgisk blå som er produsert på kjøttfabrikker hvor antibiotikabruken er skyhøy og dyrevelferd er et fremmedord? Et annet alternativ er å sende maten jorda rundt med fly. Bør ikke det også med i regnskapet? Jeg legger også merke til at det ikke kommer svar på dette med at vi har felles stammer av ulv og bjørn med Sverige..
  10. Jeg stikker nesetippen ut av soveposen og kjenner om snørra begynner å renne. Hvorfor skal man ha med temperaturmåler på tur?
  11. Rovdyrdebatter blir jo gjerne følelsesladde, noe som gjør gode diskusjoner vanskeligere. Skal prøve å formulere mitt standpunkt bedre: Jeg mener at vi som nasjon er nødt til å ha matproduksjon av en viss størrelse. Dette ikke minst et sikkerhetsspørsmål, men det handler også om miljøet. Vi kan ikke belage oss på kjøttproduksjon i Argentina og Botzwana, og norsk storfeproduksjon på bås med dyr foret på kraftfor er heller ikke særlig bærekraftig. 2/3 av alt kornet vi produserer her til lands ender som kraftfor som skal puttes i dyr... Den lille dyrkbare jorda vi har her i landet (3%) burde i større grad vært brukt til grønnsaker og andre næringsrike ting vi trenger, så kan vi ta mer av kjøttproduksjonen i utmarka. I stedet så bygger vi dette ned. Vi er i ferd med å gjøre utmarka til et rekreasjonslandskap i stedet for et produksjonslandskap. Vi trenger faktisk denne produksjonen, men den står i et motsetningsforhold til det å øke rovdyrstammene. Hadde vi stått i fare for å utrydde den skandinaviske ulvestammen så ville det veid langt tyngre for meg enn det gjør i dag, men det gjør vi ikke. De norske ulvene er en del av en norsk-svensk stamme, som har betydelig størrelse. Vi har i dag et rovdyrforlik (som ikke er spesielt godt, men det er det vi har). TV-serien som var utgangspunkt for denne diskusjonen viser disse dilemmaene godt.
  12. Som vanlig, rikelig i vest.. http://www.senorge.no/
  13. @Svandal, du har visst en oppfatning av at det er mulig å passe hvert enkelt dyr (om det er rein eller sau) 100% av tiden. Det er ikke mulig. Ikke engang en hundeeier klarer det. Hos samene i gammel tid, da familiene flyttet med flokken hele tiden, hendte det innimellom at ulven kom inn og kuttet av halve flokken og tok for seg i den halvdelen som sprang i panikk.. I år gikk så godt som alle kalver med i Svakjen Sijte og Idre sameby (reinbeiteområdene rundt Røros, både på norsk og svensk side). Dette er IKKE et av de områdene som har vært overbeitet, og de har store og sunne dyr. På andre siden av Femunden, ved Sålekinna, tok ei jervemor 165 sauer på ei uke i høst. -Hun var vel litt sulten da? For meg handler dette om vilkårene for matproduksjon i dette landet. På svensk side (hvor de har avviklet det meste av bygdene) har de massevis med ulv og bjørn, så det er i beste fall en halvsannhet når det sies at ulven er utryddingstruet i Norge. Om man ser den norsksvenske ulvestammen som ett, så er bildet helt annerledes. (PS: FF låste seg da jeg skulle poste denne, så jeg kopierte teksten og poster den igjen her. Sorry om den kommer to ganger!)
  14. Det der er så alt for forenklet. Jeg har selv sett dyr som er tatt av både sau og bjørn, hvor enkeltrovdyr har tatt 10 sauer og mer på ei natt. Det er ikke trivelig å gå på dyr med jurene hengende i bakken og mulen gnaget halvveis av. Det handler ikke bare om mat og at rovdyrene på beste National Geographic-vis bare høster av de svakeste individene. Enkelte dyr, som regel unge hanner, går i blodrus og dreper alt de ser. Sånn er det bare, ikke noe vits i å skjønnmale. Og ja, katten er et rovdyr som burde var begrenset stort!
  15. Hva sier du til all reinen som også blir tatt? Har vi en for dårlig reinstamme også?
  16. Jeg har hatt mange par langrennstøvler gjennom årene, men har aldri hatt noen som er så gode som de vanntette Alpinaskoene. Er på andre sesongen nå, og skal ha samme igjen når de er utslitte! De er helt suverene! Holder varmen godt, og blir ikke våte. Nå er ikke jeg plaget av utpreget fotsvette, men jeg har enda til gode å bli våt innenfra i de skoene. Jeg har de såpass trange at jeg bare bruker en tynn ullsokk inni. Hvis det er veldig kaldt bruker jeg heller et skoovertrekk utenpå. På den måten unngår jeg å svette på beina.
  17. Rovdyr er rovdyr, og de forholder seg ikke til regler vi setter. Jeg har selv gått på flere titalls sauer som var revet av en eneste ulv på ei natt, milevis fra det som skal være ulvesone. Det ble tatt en haug med sauer i Østfold sist sommer, innenfor såkalte rovdyrsikre gjerder.. Det er bare ikke så enkelt som du fremstiller det, at bonden bare kan "passe på dyra sine". Dette handler om en balansering av matproduksjon i utmark med en levedyktig bestand av rovdyr. I Norge er 3% av arealet dyrket mark. Resten er utmark. Det er her svært mye av vår matproduksjon må ligge. Når man ser denne helheten kan man gå til slike dramatiske skritt som hiuttak. Det er ikke å gå på akkord med seg selv.
  18. Jeg har en fjellpulken 144 og plages innimellom av samme problem. Borrelås vil jeg ikke ha, for det vil bare bli kaos med alle andre greier jeg har med borrelåser på, som skal opp og ned av pulken. Glidelås, -njææ, ser for med ising og trøbbel med å åpne den.. Min løsning har vært et par digre vanntette pakksekker. Den ene tar sikkert 120 liter, den andre kanskje 70. Søppelsekker kan også funke, om man er litt forsiktig med dem. Da gjør det ingen ting om det føyker nedi litt snø.
  19. Mekking av sykkel er jo ikke akkurat rakettvitenskap, så man kan gjøre det aller meste selv. Poenget er vedlikehold. Jeg er av den oppfatning at dersom man med vedlikeholdsfri egentlig mener "unnskyldning for å la være å gjøre noe", så vil ingen sykkel holde lenge. Selv ikke de "vedlikeholdsfrie". Navgir har jo ingen bevegelige deler utenpå og er på den måten grei, men den dagen noe går galt med navgiret, så er det veldig mye vanskeligere å fikse det selv. Vanlig utenpåliggende girsystemer krever litt mer stell, men til gjengjeld er de mye lettere å fikse. Alle klarer å bytte en kassett og et kjede, om man gidder å bruke noen minutter på å sette seg inn i det.
  20. Har samme erfaring som deg med oljen, men jeg synes bare det er en liten ulempe å putte på olje litt oftere for å unngå deler som fungerer tregt. Jeg oljer kanskje en gang hver uke eller noe sånt, og da er det ikke mange dråpene. Visst er det piggdekkforhold ganske lenge etter et snøfall, men i løpet av vinteren får vi milde perioder, og perioder med opphold i lengre tider, som gjør at veiene tørker opp. Da synes jeg det er deilig å ha dekk som ruller skikkelig. Jeg kommer heller ikke i dilemmaene omkring når jeg skal legge om. Det tar ikke mer enn en halvtime å bytte dekk, men man gidder ikke å bytte når man står der om morgenen og skal på jobb.. Min konklusjon på alt dette har vært å bruke en gammel "utrangert" sykkel til piggdekksyklinga. Da holder jeg salt, slaps og drit i større grad borte fra den andre, som jeg har lagt en del kroner i.
  21. Største fordelen med å ha en sykkel med og uten pigg, er at man kan sykle med den piggfrie når det er tørr vei, og det er det ganske mange dager i løpet av en vinter her hvor jeg bor (Oslo) og der trådstarter bor (Moss). Jobbsykling foregår stort sett alltid etter samme ruta, så man vet om det vil være is eller ikke. Det er såpass mye kjipere å sykle med pigg, at det er fint å ha muligheten til å sykle på dekk som ruller skikkelig. Er uenig i bruk av tykk olje. Særlig i skikkelig kulde har jeg noen ganger hatt problemer med å få skiftet fra lettere mot tyngre gir. Etter å ha byttet olje (ikke spray, men tynnere olje), så er dette eliminert.
  22. Ja han vet det vel han, som bodde på Vivelid, langt inne i vakre Veigdalen. Har gått forbi der flere ganger. -Alene..
  23. Jeg sykler hele året her i Oslo, og har omtrent samme oppsett som deg: En god hybrid uten pigg, og en billigere, enkel sykkel til vinterveier. Jeg bruker nå en hybrid også til dette. Smale dekk med pigg er etter min mening best. Brede offroaddekk "flyter" mer når det er slapseføre, og oppleves mer vinglete. Velg lange skjermer som går helt ned mot hjulet, så slipper du så mye dritt på sko og rygg.. Skivebremser er en klar fordel på en sånn sykkel. Det er mer slitasje på vintersykkelen. Kjede og kranser får mer juling, men jeg får to sesonger på et sett. Bruk tynnere olje om vinteren. Sykkelen må oljes oftere, men tykk olje blir treig i kulda, og det blir vanskeligere å gire. Som REs sier så bør sykkelen spyles/vaskes innimellom, men jeg gjør det slett ikke så ofte som han. Vanskelig å vaske sykkelen når det er masse minus, og jeg må parkere ute. Da fryser alt..
  24. Haha, uenighet er da bare bra, @pahatlem Er helt enig i at det er et annet inneklima i dem, men de krever veldig mye mer av impregnering, stell, tørking, oppbevaring og oppsett. Bæring trenger vi ikke snakke om engang. Dette var jo mai og fremover, da går det an å lufte konstant. Inneklimaet i en lavvo med innertelt er også noe helt annet enn med bare enkel duk.
  25. Jeg kjenner flere oppsynsfolk i SNO, og tør våge påstanden at det ikke er noen som synes hiuttak er noe de liker å gjøre. Om de ikke hadde effektuert (de demokratisk bestemte) vedtakene, så hadde de hatt enda mer å gjøre med den utrivelige jobben det er å dokumentere sauer med avrevne jur, rein med vomma hengende ute osv.. Jeg liker denne serien fordi den viser noen av de dilemmaene som oppstår ute i en gjennomregulert natur.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.