Lompa

Er jo enig i mye av det du skriver, men jeg tror du overvurderer arkitekten om du tror det er gjort gode modelleringer av lokale vindforhold mellom disse husene på den aktuelle tomta. Å få dette eksakt er ikke akkurat enkel matematikk.. (Sier jeg uten å kjenne til hva denne arkitekten har gjort..) Skal bli artig å høre hvordan erfaringene er etter en snøvinter.

Jeg har tynne jakker i både primaloft og dun. Skal jeg i vått miljø så blir det primaloftjakka. Den beholder spensten og isolasjonsegenskapene selv om den blir våt. Det er ikke så stor forskjell på vekt og pakkvolum, selv om primaloften ligger litt bak dunen der. Jeg bruker varmejakka som mellomlagsjakke under pauser og hvis det blir kaldt. Da kan man fort risikere at den blir våt innenfra, selv om den har vanntett stoff.

Nå må vi vel regne med at økonomien var en langt større begrensende faktor før i tiden enn i dag.. Og det var mange måter å bygge hus på, men man bygget seterhus som skulle ligge langt til fjells på en måte, og bryggerhuset nede på tunet på en annen.. Byggene på fjellet var tuftet på tradisjon og kunnskap om hvordan snøen oppfører seg i akkurat det området, kontra i dalføret ved siden av. Matematiske modeller og kunnskap om aerodynamikk er nyttige hjelpemidler, men kan aldri erstatte erfart kunnskap. Når en viss type stølshus har blitt rådende i et område, og de alle er orientert samme vei i forhold til vindretningen, så er ikke det et motefenomen. Men det er selvsagt slik at disse DNT-hyttene skal ha andre funksjoner enn tradisjonsbyggene i fjellet. Det gir selvsagt andre utfordringer. Derfor kan man selvsagt ikke si at et gammelt stølshus er bedre, fordi man må samtidig si hva det skal være bedre til.. Poenget mitt er bare at man bør se til den erfarte kunnskapen, fordi den har noen nedarvede kvaliteter som lett blir oversett. Da Krækkjahytta ble ombygd for mange år siden skulle den få en ny og funksjonell fløy (en av de utallige ombyggingene). Problemet var bare at det dannet seg en så diger skavl ved døra at man knapt kunne komme hverken ut eller inn. Men fløyen var sikkert funksjonel inni..

Akkurat det er jeg ikke enig i. Tradisjonell byggeskikk er gjerne blitt til nettopp gjennom generasjoners prøving og feiling.. De kunne riktignok ikke simulere i en datamaskin, men de hadde tradisjonskunnskap.

Jeg blir ikke helt enig med meg selv. Arkitekturen i seg selv ser fin ut med store vinduer helt ned til golvet, slik at naturen "kommer inn" i rommene. Det jeg ikke liker er at man i stedet for én hytte, har bygd ikke mindre enn syv! Samlet så blir dette et veldig stort og dominerende inngrep i landskapet. Småhyttene er lagt litt hver vei. Her har ikke rådende vindretning fått bestemme. Skal lure på hvordan dette kommer til å fungere på vinteren? Vil dørene på en del av hyttene føyke igjen? Blir det vindtunnel mellom husene? Skjønner det der gulvbelegget er praktisk, men jeg ville foretrukket tre ute i naturen...

Det er ei helt fantastisk bok. Du kan kanskje være heldig på et antikvariat?

Hvis dere skal i Marka, altså i skogen, må dere ikke kjøpe telt i det hele tatt. En stor tarp (presenning) er alt man trenger nede i skogen. Så gjelder det å finne god teltplass som er skjermet for vind. Da kan dere bruke budsjettet på god sovepose og godt underlag. Husk at selv den beste soveposen blir iskald hvis underlaget er dårlig. Det største varmetapet skjer mot bakken. Du spør også om multifuel er det eneste? Det er helt klart det beste, men en rødspritbrenner funker også. Den bruker en del mer tid på å koke opp vann, men er mye billigere (og bråker mye mindre). Gass er dårlig i kulda. I skogen er bål er fin ting. Særlig når man ligger under tarp. Mitt poeng er altså: Bruk penger på god sovepose og godt underlag. Kjøp en rimelig spritbrenner og en tarp, så kan du ta de andre investeringene senere.

Jeg drar ofte med tremannstelt på fjelltur alene. Kan lage mat, tørke tøy og turne ute i det store forteltet. Selv i dårlig vær!

Nå gjentas dette med "test" flere ganger, så det er vanskelig å misforstå. Dette er en profesjonell redaksjon som sender ut medlemsblad og lager internettside for flere hundre tusen mennesker, så man bør kunne forvente språklig presisjon. Denne setningen er et godt eksempel på hvor forvirrende denne "testen" er: "Hovedvekten i bedømmelsen er lagt på barmarksbruk i norske fjell, men teltene er prøvd under ulike forhold i fjellet, skogen og ved kysten." Betyr det at alle teltene er brukt på fjellet, i tillegg til at de er prøvd i skogen og ved kysten? Eller betyr det at noen er prøvd på fjellet, andre i skogen og andre igjen ved sjøen? Vi kan bare gjette.. Dette har ikke med spesialisthatter å gjøre. Det handler om anstendighet.

Et mobilkamera har èn brennvidde. En vidvinkel, tilsvarende omtrent "gammel" 24mm. Dette er utmerket for visse typer bilder, men et kompaktkamera har så godt som alltid zoom. Man kan altså bruke tele på visse bilder. Ikke bare for å trekke motivet nærmere, men også for å endre perspektivet. Gode kompaktkameraer har også muligheten til å manipulere eksponeringen. En annen ting med mobilkameraet er at den ofte ligger i lomma. Det ørlille objektivet er ofte fullt av rusk og rask.. Man blir så alt for lett opptatt av megapixler. Det er mye mer enn det bak et godt bilde.

Jeg forstår at de har valgt bort en type telt, og det er jo helt greit. Man kan være enig eller uenig i det. Men når jeg snakker om kriterier så dreier det seg om hvordan de har kommet frem til hva som skiller gode og dårlige materialer, for eksempel. Det er denne typen kriterier jeg snakker om. Når et telt til 9500 er "litt dyrt", mens et annet til 5000 er "dyrt". Da kan man jo lure hva kriteriene for pris er..? Jeg tviler ikke et sekund på at denne Nils både er en kjernekar og veldig kunnskapsrik, men han har fremdeles ikke vist hvordan han har kommet frem til resultatene.. De kaller det en test, ikke bedømmelse. Bare les overskriften: https://www.dnt.no/test-tomannstelt/

Jeg har "bare" str 48, men finner det litt vanskelig å få gamasjene til å gå utenpå jaktstøvlene. Du bør nesten ta med deg fjellstøvlene i butikken. De som jeg synes er best, er slike med åpning i front med kraftig borrelås. ala disse her: https://www.oslosportslager.no/produkt/outdoor-research-crocodiles-gaiter-gamasj-herre-25797.aspx

Når du sier slugs, mener du da Brenneke, eller skyter du med runde slugs?

Tråden er da på ingen måter meningsløs! Enig i at dette er mer en vurdering enn en test, og aller mest er det vel en oversikt over en del av det som fins. Problemet er at de sier noen er gode og andre er dårlige, uten at det blir klart hva som gjør dem gode og dårlige. DNT er en alt for seriøs aktør til å levere noe så dårlig som dette! Litt frisk tone må man tåle på et forum Jeg er uenig i DNTs forhåndsbestemte oppfatning at teltene av "amerikansk type", hvor man setter opp innerteltet først, per definisjon er dårligere. Jeg har selv telt av begge typer, og de har forskjellige styrker til forskjellig bruk. Siden de bare har tatt med lettvektsteltene, retter "testen" seg uansett ikke inn på den tøffeste bruken.

Man bruker hagl på rådyrjakt. Jeg har i alle fall aldri sett noe annet. Jeg bruker toer.

Hehe, poenget mitt var at om man skal på vinterjakt bør man etter min mening ikke velge halvauto. Kondensproblemer og ising forekommer også her på fastlandet.. Grunnen til at Forsvaret og Sysselmannen anbefaler at disse ikke brukes, er mindre funksjonssikkerhet.

Kan du da, ut fra "testen" si hvor mange dager de enkelte teltene er brukt? Kan du i det hele tatt finne ut om alle teltene er brukt, annet enn slått opp? Kan du utfra testen si hva som er kriteriene for gode og dårlige materialvalg? Man skal ikke måtte ringe inn og spørre for å finne ut slike ting som dette om man forventes å tas seriøst. Synes du ikke at de som skal bruke denne "testen" for å skaffe seg telt bør få vite hva disse "testpersonene" faktisk har gjort, og på hvilke kriterier?

Nja, det er en grunn til at Sysselmannen ikke anbefaler magasinhagler til isbjørnbeskyttelse. Følgende er sakset fra Sysselmannens bakgrunnsnotat for våpen: "Forsvarets logistikkorganisasjon har i sitt brev av 9. januar 2015 gitt støtte til at magasinhagle med «slugs» er et egnet våpen til isbjørnbeskyttelse ved at det anses å ha tilstrekkelig stoppkraft. Forsvaret påpeker samtidig at de fleste magasinhagler vil være utsatt for ising og kondensproblemer, og krever mer av forbyggende vedlikehold for å fungere under vanskelige forhold. Videre har forsvaret frarådet bruk av halvautomatiske våpen på generelt grunnlag da funksjonssikkerhet under vanskelige forhold vil ikke være tilfredsstillende."

Når det ikke redegjøres for verken metode eller varighet, så kan det knapt kalles en test. Hvis man må kontakte DNT for å få greie på hvordan den er utført og hvilke kriterier som ligger til grunn, så burde den aldri vært publiser som en test, men heller som ren synsing.

Dette er helt utrolig dårlig håntverk. Hele greia er basert på synsing, og på at man liker en telttype fremfor en annen. Kriteriet for konstruksjonen er at teltene skal være lette å slå opp for en øvet 12-åring.. Hva er det for noe vissvass? Er det barnearbeid, eller har de tatt med 12-åringen på overnatting i 29 telt? Eller er det mange forskjellige 12-åringer (for kategorien "øvet 12-åring" er jo en objektiv størrelse..) De har ikke redegjort for hvor mye hvert enkelt telt er brukt. De sier bare at materialene er gode eller dårlige, uten en eneste redegjørelse for hva som er et godt materiale. Et Helsporttelt til 9400 betegnes som "litt dyrt", mens et annet telt til 5000 karakteriseres som "dyrt". Noen burde skamme seg!

Nei klart det ville blitt kjedelig. Fint med Bergans og Fjellreven også.

En grunn til ikke å velge halvauto er driftssikkerhet. Den har mange bevegelige deler, og er derfor mer utsatt for kiling og trøbbel. Særlig på jakt i frost og snø. Ei konvensjonell hagle er mye mer driftssikker. Jeg har selv stått og banna med lånt halvauto, mens rypeflokken fløy videre uten å ha hørt smell..

For et fjols! Alle "kulturer" har sine koder, og hun har åpenbart ikke skjønt bæret. På samme måten som jeg ikke skjønner noe av det som foregår i Bogstadveien. Jeg snur meg heller etter damer i turklær fremfor de med høye hæler, bikkje i veska og digre Gucci-briller.

Et par tanker ekstra på sikkerhetsmarginene er lurt når man går alene. Toppene rundt Leirvassbu er mye besøkt, så selv om du skulle være uheldig er det gode sjanser for at det kommer folk. Dette er jo ei betjent hytte. Pass på å skrive deg inn i boka for hvor du skal gå for dagen, så kan det varsles dersom du ikke kommer tilbake. Du kan også si fra i resepsjonen at du går alene, så legger de ekstra merke til om du er kommet tilbake. God tur!

Alle halvautohagler her selges med magasin for to skudd. At man kan legge ett til i løpet gjør ikke at man trenger å gjøre noe med magasinet. Man har uansett bare lov til å gå med to skudd i våpenet. Jeg ville også hatt et våpen med to løp. Så kan man velge ulik boring på de to. Det mest irriterende når man jakter med halvauto er at den "skyter" ut hylsene. I en situasjon hvor rypa flyr videre, eller er skadeskutt, er det veldig vanskelig å prioritere å lete etter tomhylsene i ura... Jeg tør vedde på at en stor del av de irriterende mange hylsene som ligger ute i terrenget, kommer fra halvautohagler. Bruker man 10 000 får man en god brukshagle. Har selv Lanber Gyttorp O/U. En sliter som tåler mye, men ikke av de letteste. Skal man ned på lettere hagler er det rimeligste å gå på en sideligger, enn å gå etter en lettvekts O/U. Sideliggeren har mindre låskasse, og blir dermed lettere. Mange liker også det mindre og tynnere forskjeftet på sideliggeren. Særlig støkkjegere, som går skuddklar hele dagen.