Lompa

Det er ikke så vanskelig. Enkelte av bestandene har blitt for store, som for eksempel på Hardangervidda, og da ønsker man en større avskyting. Problemet der er at dyrene de senere årene har stått øst på vidda i jakta, slik at bare noen få av kortinnehaverne har hatt mulighet til å jakte på dyrene. Det har blitt noe enklere å gå over i andre terreng utover i jakta, når de på østsiden har fått sine dyr, men det er klart at folk som har kort i Eidfjord har en drøy kjøretur rundt for å få jakte.. For 30 år siden sto dyrene lenger vest i jakktiden. Dette går i sykler ettersom visse områder blir beitet ned og andre har fått tid til å regenerere. Kvotene blir satt hver vår, etter at tellingene på vinteren er unnagjort.

Det funker sikkert. Jeg har klart det med et par briller, styrke 3.. Men da må man ha sterk sol og tørt materiale. For et par år siden hadde vi brann på kontoret på grunn av at en hadde satt et sånn lite forstørrelsesglass oppå noen papirer på pulten.

Fast bikes har mye bra greier, men eieren er veldig sær. Han importerer selv, og snakker opp sine ting og ned andres. Du vil aldri få han til å innrømme at det kan være varer hos andre som er bedre eller like gode.. Hvis du vet hva du skal ha, så er det helt fint å handle der... Han selger forresten en del utleieutstyr brukt.

Min kommentar var vel til de som hadde anbefalt staver med stive trinser lenger opp.. Er enig i at Leki sine håndtak virker gode, men de lages så korte at jeg aldri har fått prøvd dem... Grunnen til at stive/faste trinser ikke fungerer like bra, er at den stive "bremmen" gjør at piggen ikke får skikkelig feste i snøen i bratt terreng på hardt føre. Piggen "glipper" ut av skaren. Problemet øker med størrelsen på trinsa. Piggen får bedre tak med mindre trinser, men da blir staven dårligere i dyp snø. Så derfor: For å få store nok trinser må man ha en type hvor trinsa er bevegelig. Det er nå min mening..

Jeg skjønner ikke hvorfor noen vil ha staver til skibruk med stive trinser. I alpinbakken, ja, men ikke til fjellbruk. Mens du er inne på Sportslageret bør du ta en titt på Gipron sine. Veldig gode staver.

I det området (hvor der for øvrig ikke fins villrein..) falt det noen kraftige regnbyger etter Tsjernobyl. Det har gjort at det hoper seg opp radioaktivitet i kjøttet, særlig i år det er mye sopp. Det samme skjer med sau, geit og storf i de områdene, men de kan bare settes på et spesielt fôr i et par uker, så er det ute igjen. Reinen kan ikke fôres ned. Se heller her: http://forskning.no/mat-og-helse/2008/08/reinsdyrkjott-det-sunneste-kjottet

Jeg har lenket til rapporten Villrein og samfunn lenger opp. Der er disse sammenhengene veldig godt redegjort for. Om du vil gjøre noen litt mer balanserte refleksjoner omkring vern og begrensning av aktiviteter, så er det et særdeles bra sted å begynne. Rapporten ble laget på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning nettopp for å belyse spørsmål knyttet til sammenhengen mellom denne arten og den økende bruken av fjellområdene. Veldig kort: De sør-norske fjellene er i dag det eneste stedet den europeiske villreinen fremdeles lever (bortsett fra noen ganske få skogsrein i Finland). Norge har et særskilt internasjonalt ansvar for denne arten. Reinen er arealkrevende, og trenger å bevege seg mellom ulike områder for å finne føde på sommer og vinter. Vi har nektet den det gjennom å bygge hytter, veier, vannmagasiner osv i og mellom dens sesongbeiter. Vi gjennomkontrollerer hele naturen og det å kutte jakta for å la reinstammene regulere seg selv virker ikke, siden vi har lagt hindre i veien. Nå står dyrene på 23 adskilte områder, hvor de før kunne bevege seg fritt. Om vi kuttet jakten ville vi fått skrantne og syke dyr, og til slutt massedød som resultat etter utpining av vinterbeitene. Det at vi kan høste av denne ressursen bidrar faktisk til at stammene holder seg sunne og friske. (I tillegg kan vi spise verdens sunneste kjøtt, i stedet for dyr fra båsen.)

Etter min mening er det to viktige ting som kjennetegner en god teleskopstav. 1: Låsemekanisme som holder (ikke skrulås). 2: Store trinser

Er helt enig med deg i at dette er et feil spor. Det var Gjellestad som selv dro det inn (sitat:"Men nå kan dere ikke bruke argumentet om slitasje, så da er vel alle kanoner ladet med villrein fremover da") . Det er en klar agenda her, bare å lese litt lenger opp i denne tråden ang flytting av turisthytte pga villrein. Det er litt pussig å skulle legitimere en ny bruk av naturen med å gå til angrep på en dyreart som er under stort press.

Tullball! Dette er spørsmål som blitt diskutert i det vide og brede. Les for eksempel den store rapporten Villrein og samfunn fra 2004. http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/temahefte/27.pdf Nasjonalparkene er der for å sikre naturen, ikke for verken å sikre jakt eller friluftsliv. I dag har vi 23 adskilte villreinstammer i Norge, der reinen før kunne vandre fritt mellom fjellområdene. Det drives en aktiv forvaltning av villreinen, der jakt er en av de viktigste regulatorene. En annen er predatorene. Siden dyrene nå ikke kan bevege seg fritt mellom gode sommer- og vinterbeiter så er det viktigere enn noen gang å forvalte dette riktig. Jeg forstår ikke hva du vil oppnå med å sette villreinen opp mot sykkelen i fjellet. Er du en naturverner, som du påberoper deg å være, så bør første spørsmål være om naturen tåler en ny type bruk. Slitasje er en side. Påvirkning på dyreliv en annen.

Det der er så dumt at du bidrar til å ødelegge den diskusjonen du selv legger opp til. Du skriver noen innlegg lenger opp at du er en innbitt naturverner. Da fremstår dette ganske rart.. Det er flott at NINA har forsket på slitasjen fra sykler, slik at diskusjonen nå kan løftes til et nivå hvor ikke alt baseres på følelser. Hvis du støtter deg på NINA-rapporten i denne sammenhengen, så vil du kanskje også støtte deg på de svært tallrike rapportene fra NINA om villreinen? Eller skal man bare ta hensyn til de forskningsresultater som støtter egen sak?

Hvis du går inn på http://www.seeiendom.no/ og zoomer inn i kartet, så kan du klikke på området og få opp informasjon om eiendommene. Det er mange eiere der oppe, kan jeg se.

Jeg knytter opp strikken som er inni stengene og tar av den ytterste stangdelen. Så er det bare å kappe med baufil eller lignende i enden. Ikke bruk makt slik at stanga blir flat eller bøyd. Surr en halvmeter sytråd rundt enden av strikken og tre i ei litt stor nål. Da er det lett å få dratt strikken gjennom stengene igjen og knyte på enden. For øvrig er det mulig å gå ut av teltet og slakke litt på pluggfestene på lesiden og dra dem ekstra ned på vindsiden. Da kommer man helt ned til bakken.

Hvis du synes det ikke tetter godt nok mot bakken, så kan du kappe stengene litt. Da går den litt lavere. Har ikke erfaring med Allak, men på andre Hillebergtelt er det litt for stor glipe nederst.

Ikke kommersielt. Det er veldig mange legger der ute, og veldig få som syr skaller... (eller lager skifeller for den saks skyld)

Ta kontakt med samiske reindrivere. De fins fra Trollheimen/Engerdal til russergrensa. Evt kan du ta kontakt med et av tamreinlagene i Vågå eller Lom. Skinn fra skalle og legg er kanskje mulig å få tak i. De sitter som regel ikke på de skinnene som selges.

Setter man en tom aluminiumskjele i bålet er det ikke lenge før det er hull i den pga varmen, men så lenge det er vann i så tåler den det godt. Man kan jo til og med koke vann i en papirpose..

Ser fler reagerer på øl, og anbefaler sprit i stedet. Jeg vil anbefale rødvin som et kompromiss! Kan drikkes som den er, eller kan varmes som deilig toddy når det er kaldt.

Norrøna sine er gode. Bomull, solid stoff og går langt opp. Enkle å stramme med vottene på. De har litt mer solid stoff inni håndflatene.

Ingen klær varmer. De isolerer, slik at man kan beholde kroppsvarmen. Så det er egentlig isolasjonsevne vi snakker om..

Jeg bruker fotposer utenpå skoene. Børster av snø før jeg putter beina i. Viktig at de når godt opp på låret. Da kan man base på kne og surre rundt i dypsnøen uten å tenke på at det kommer snø inni noe sted. De avklipte sålene av sitteunderlag er bare en ekstra isolasjon om man står/sitter lenge ute. Et par biuakksko eller duntøfler er jo også fine å ta inni, uten skiskoen på. Dunbrallor er sikkert bra det. Jeg foretrekker primaloft, da trenger jeg ikke bekymre meg for om de blir litt våte. Jeg bruker dem også i slalåmbakken, under bib-en. Så trenger jeg ikke kjøpe egen foret slalåmbukse. Greit til så mye. Også i leiren om kvelden. Mine lag på fjelltur er en netting innerst. Ull om det er liten eller medium intensitet, syntet om det skal gåes med fullt trøkk og det blir mye svetting. Lag to er middels tynn ulltrøye. Så har jeg ekstra ullgenser og fleece med meg, og bruker alt etter temperaturen. Er det skikkelig vinter så går jeg med bomull fjellanorakk og softshell (vindtett) bukse. Hvis det er snakk om mulighet for fuktig snø eller regn, så kommer skallklærne med.

Til fordamping trengs mye energi. I mye mindre grad i forflyttingen av fukt utover fra kroppen..

Fleece i ytterlag/mellomlag kan bidra til å trekke fuktighet utover, og vekk fra kroppen.

Ankertau fra Biltema. De fins i mange tykkelser og utførelser. Det er døde tau, og de i polyestersilke er glatte og gode å knyte med. http://www.biltema.no/no/Bat/Tau/Fortoyning/Fortoynings--og-ankerline-2000020440/

Jeg hadde ikke nølt!